Posts Tagged With: Utdanning

Vinnerne av Kubenprisen 2020!

Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole – det kan være læretid og studier. Vi skal gjøre mer enn å undervise og løfte elevenes karakterer, vi skal også arbeide for å styrke elevenes holdninger og verdier – vi skal gjøre elevene yrkesforberedt og studieforberedt. Kubens verdier, respekt, ansvar og omsorg danner grunnlaget for dette arbeidet.

Det fremstår som viktig og riktig å sette ekstra pris på elever som gjennom handling og holdning har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til Kubens læringsmiljø og skolemiljø. Ved å løfte frem elever som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og gode ambassadører for Kuben, håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på skolen vår.

Vinnerne 2020 (minus Mette-Marie)

Fra utdelingen i skolens foaje

Her er vinnerne for 2020 med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Markus Orskaug, 3STA
Markus er en elev som utmerker seg med sitt samfunnsblikk, et glimrende og nyansert ordforråd, og ikke minst et genuint engasjement for læring. Hans motivasjon for å lære, og forstå på et dypere nivå, kommer til uttrykk gjennom tekster og velformulerte bidrag i diskusjoner. Skoleresultatene er imponerende. Markus har et oppriktig ønske om å hjelpe andre. Som fadder markerte han seg som ydmyk og omsorgsfull, åpen og imøtekommende, og med humor og glimt i øyet. 

Kubens entreprenørSvea König, 2BYSK
Svea hadde knapt holdt i en hammer, men inspirert av sin bestefar bestemte hun seg for å bli tømrer og valgte dobbelkompetanseløpet BYSK. Faglig leverer hun topp resultater både teoretisk og praktisk. Hos sin lærebedrift, Betonmast, får hun de beste skussmål og omtales av sin sjef som det største tømrertalentet han noen gang har sett! Svea er også ambassadør og forbilde for jenter i yrkesfag i Arbeidslivets skolesekk, og har i flere tilfeller stilt opp for media, sist over to sider i Dagsavisen.

Kubens rakettSultan Mohamed, 2BUB
Sultan har alltid vært blid og positiv, men etter en alvorlig ulykke endte han opp i et helt annet spor enn han hadde planlagt. Han har siden tatt kontroll over eget liv og egne valg. Sultan bestemte seg for hva han ville bli, og skoleutviklingen hans fra HO Vg1 til BU Vg2 har vært en imponerende reise med stadig sterkere faglige prestasjoner. Grorud skole har valgt å satse på Sultan som deres eneste lærling. De får en fantastisk barne- og ungdomsarbeider!

Kubens brobygger: Mette-Marie Lønstad, 2STD
Mette-Marie kom til Kuben i høst og utmerket seg raskt både faglig og sosialt. Hun fant seg raskt til rette på Kubens e-sportlag, med både høyt faglig nivå og sterkt engasjement. I løpet av året har Mette-Marie vært med å arrangere og promotere turneringer for e-sport og Kuben-lan. Under koronatiden tok hun initiativ til å arrangere Fortnite-turnering for medelever. Mette-Marie har vist et helt spesielt bidrag til å lage trygge og aktive sosiale arenaer for Kubens elever.

Vinner brobyggerprisen - Mette-Marie

Mette-Marie fikk prisen hos rektor dagen etter utdelingen

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får innrammet diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, priser, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben med stort bidrag til ny rekordsøkning for yrkesfag i Oslo

For fjerde år på rad øker andel søkere til yrkesfagene i Oslo. Kubens bidrag til disse økende søkertallene er betydelig! De siste årene har jeg presentert søkertallene i Oslo her på bloggen. Her kommer årets presentasjon.

2020-03 Søkertall andel YF

27,3 % av Osloskolens 10-trinns elever har søkt yrkesfag fra høsten 2020. Dette er 72 flere søkere enn i fjor, eller 0,6 prosentpoeng. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2018, så vi er i fin utvikling. Osloskolens mål er hver tredje søker til yrkesfag. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter. Det må sies at det løftet vi har sett innen yrkesfaglig utdannelse i Oslo hadde vært umulig uten det flotte samarbeid vi har med bedrifter for god tilrettelegging for elever og lærlinger.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av søkertallene

Dersom du ser på detaljene i vedleggene vil du se at Kuben er førstevalget til mange elever. Vi synes det er så flott at Kuben har stor tillit blant byens elever og foresatte. Samtidig er vi ydmyke på at vi må leve opp til de forventningene dere har til oss.

Groruddalsskolen Kuben topper listen over Oslos mest søkte videregående skoler

Kubens er har flest søkere totalt, med 1902 primærsøkere* til våre 1359 elevplasser. Vi topper også listen over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er over 1800, men i de tallene ligger nær 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og over 250 voksne elever som vi har på opplæring på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud som inngår i søkertallene.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Siden oppstarten i 2013 har vi på Kuben etablert en organisasjon som virkelig synliggjør yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det er også vårt oppdrag. Kuben er en kombinert skole dimensjonert med 65 % yrkesfaglige elevplasser. Oversikten over andel primærsøkere per elevplass viser at vi likevel topper listen over Oslos mest søkte skoler. Jeg tenker at vi treffer godt med oppdraget!

2020-03 Søkere per elevplasser

Disse 10 skolene har flest søkere i forhold til antall elevplasser

Studiespesialisering på Kuben har i år 208 primærsøkere til ordinært Vg1. Sammenlignet med 151 søkere i 2019 er dette tallet fabelaktivt. Teknologilinja har i tillegg 23 søkere. Til våre yrkesfaglige tilbud har vi over 1100 primærsøkere. Det vil si at god over halvparten av Oslos søkere til yrkesfag setter Kuben som sitt førstevalg til skole. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

Søkertallene til Vg1 yrkesfag

La meg ta en gjennomgang av status søkertall til Vg1 YF.

Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) er et nytt tilbud som kommer med fagfornyelsen. Tilbudet ser ut til å treffe godt og har 165 søkere til 115 planlagte elevplasser i Oslo. Elvebakken leder an med 47% av søkerne, mens Kuben har 35% og F21 18%. Elvebakken og Kuben etablerer begge 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbud innen IM som er meget godt søkte. Elvebakken har 81 søkere til en gruppe og Kuben har 50 til den nye Informtikklinja. Her ligger det an til at en del elever ikke får sitt førstevalg, siden skolene ikke har kapasitet til særlig utvidelse.

Byggfag (BA) er tilbake mot 2018-nivå etter positiv utvikling i Oslo i 2019. Fra 153 til 131 søkere. Kuben faller 14 søkere til 93. Over 70% av søkerne til Vg1 BA har Kuben som førstevalg. Nedgangen innen byggfagene er uheldig siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 25 søkere mot 22 i 2019.

Helse- og oppvekstfag (HO) økte i Oslo i 2019 til med totalt 71 søkere til 588 og vokser til 594 i 2020. Stovner mer enn dobler sine søkertall fra 22 til 49. Kuben har utrolige 201 primærsøkere til ordinært Vg1, opp fra rekordhøye 183 i 2019. Det er 41% av søkerne i Oslo, og hver fjerde søker til Kuben er gutt. Andel gutter går ned fra i fjor, så vi håper mange av gutta får plass. Dobbelkompetanseløpet YSK innen helsefag går ned fra 56 søkere til 38 til våre 18 elevplasser. 4 av søkerne er gutter.

Ordinært Vg1 elektrofag (EL) faller mye i Oslo. Etter to år med over 400 primærsøkere, er det 337 søkere i år. Kubens søkertall faller også, men ikke relativt i Oslo. Vi fikk 180 søkere i år mot 218 og 212 de to siste årene, men andelen i Oslo stiger fra 43% til over 53% av søkerne i 2020. Robotikklinja går ned med 14 til 22 søkere til 16 plasser. Mye tyder på at det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon trekker søkere fra nettopp elektrofag.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) har positiv utvikling. TIP økte med 20 søkere til 118 i 2019, og har 123 søkere i 2020. Søkerne er bedre fordelt i år enn i fjor med flere søkere til Stovner og Etterstad. Kubens andel av primærsøkere går ned fra 79% til 66%. Vi har 81 søkere til våre 51 elevplasser.

Utdanningsprogrammet design og håndverk (DH) utgår med fagfornyelsen og splittes til Vg1 håndverk, design og produktvikling og Vg1 frisør, interiør, blomster og eksponeringsdesign. Søkertallene i Oslo for de to nye programmene er til sammen omtrent som for DH i 2019. Kubens tilbud flyttes til Edvard Munch fra høsten. Vi kommer til å savne våre kreative elever og lærere. 😦

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolen om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

  • Kjøretøy er planlagt med to nye grupper i Oslo fra høsten 2020. Søkertallene faller derimot med 5 søkere til 65 søkere for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.
  • Både byggteknikk (BT), og klima, energi- og miljøteknologi (KEM) har en økning i søkertallene. BT fra 70 til 83 og KEM fra 33 til 49.
  • Data og elektronikk er nær uforandret med 42 søkere i Oslo. Kuben har fortsatt 50% av primærsøkerne, mens Ullern styrker sine søkertall. Bjørnholt er ny tilbyder av dette tilbudet fra høsten.
  • For elenergi øker søkningen fra 198 til 220. Det er gledelig at søkerne i år fordeler seg jevnere på de 5 skolene ved at Bjørnholt og Ullern styrker sine tall.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag øker stadig i Oslo, nå med 21 søkere til 228. Kuben holder på rundt 40% av primærsøkerne mens de andre 3 skolene fordeler søkerne forholdsvis jevnt. Holtet styrker seg og Stovner er ny tilbyder i år og fikk 20 søkere til sin gruppe på 17 elever.
  • Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 131 til 154. Kuben er mest søkte skole også her, med 54 søkere mot 43 i fjor. Holtet styrker sin posisjon for andre år på rad med nær en dobling fra 20 til 35 primærsøkere.

 

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering holder det litt lave nivået fra i fjor med 13 primærsøkere. Med sekundærsøkerne håper vi på full klasse.
  • Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade for denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College fortsetter å skifte mellom sterke og svakere søker-år. 2017 og 2019 var gode, 2018 og 2020 er lave. Det blir uansett en flott elevgruppe som skal få dra til England også til høsten!
  • Bilskade, lakk og karosseri vil fra høsten for første gang på flere år ha nok primærsøkere til en hel gruppe.
  • IKT-servicefag skal inn i sitt siste år som eget programområde. Vi håper derfor på en overkommelig elevstørrelse der vi klarer å løfte alle til læreplass. Det er ikke ønskelig med en Vg3-gruppe som i tilfelle vil begynne på Kuben høsten 2021 og ta fagprøven ved årsskiftet 2022-2023. Søkertallet er likevel opp fra 52 til 70 primærsøkere. har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i pr en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben!

 

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Det er viktig at vi når ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Søkertallene til de ulike spesialtilbudene i Osloskolen tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet vårt er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen vår uavhengig av program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Ta godt vare på hverandre i disse korona-tider; vis hensyn, bidra om du kan og først og fremst, pass på deg selv!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Kuben videregående skole, Oslo, Osloskolen, Skolestart, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

TL-sida

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

577A4497_HR

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Gjesteblogg, innovasjon, Kuben videregående skole, Osloskolen, Skole, teknologi, Teknologilinja | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Velg yrkesfag!

Fra midten av januar er det 14 hektiske dager blant videregående skoler i Oslo. Vi åpner dørene for over 6000 10-klassinger som står foran viktig veivalg av utdanningsprogram og videregående skole. Det er mye å velge mellom.

2019-12 Banner 20 - arrangement

Jeg har tidligere laget oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-åringe studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Denne gangen ønsker jeg å gi en direkte oppfordring til alle som står mellom valget studiespesialisering (ST) eller yrkesfag (YF) – velg yrkesfag! Jeg skal forsøke å begrunne i dette innlegget.

Vi har 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil fra høsten være fordelt på 14 skoler. Vi arbeider hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp. Norge trenger flere fagarbeidere og byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. De siste årene har yrkesfag vært valget til omtrent hver fjerde elev i Oslo. Vi må derfor bli flinkere til å fortelle om fordelene med yrkesfaglig utdanning.

Her lister jeg 10 gode grunner for å velge yrkesfag som jeg håper mange velger å dele videre:

  • Din yrkesfaglige kompetanse vil være etterspurt. Beregninger viser at Oslo, ja hele Norge, vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer. Fagbrev og mesterbrev er de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de siste årene.
  • Dersom du fullfører og består videregående har flere yrkesfaglige utdanningsprogram lærlingegaranti. Mange flotte bedrifter vil til og med gi deg en mulighet som lærling selv om du mangler ett eller flere fag.
  • Du får lønn under utdanning og kommer deg raskt i jobb. Sammenlignet med høyskole- / universitetsutdanning, som gjerne gir 5 års studielån, vil du motta lønn fra du er 18-19 år og dermed kunne klare deg uten studielån.
  • Ved siden av fagutdanning vil du utvikle ferdigheter som etterspørres i alle sektorer: Du blir god til å jobbe selvstendig, løse problemer, se og forstå sammenheng mellom ulike fagområder og samarbeide med kolleger innen eget fag og andre fagområder.
  • Du får en praktisk og variert videregående opplæring og du vil ofte skape noe konkret og synlig både i utdanning og yrke.
  • Du vil ha mange muligheter for etter- og videreutdanning. Fagskoleutdanning gir studiepoeng, styrket kompetanse og ofte lønnsøkning.
  • Oslo bruker mer penger på din videregående utdannelse per år på YF enn på ST. Mesteparten av opplæringen på YF foregår i halve elevgrupper sammenlignet med ST. Det betyr høyere lærertetthet og mulighet for tettere oppfølging.
  • Du vil ha kort vei til å etablere din egen bærekraftige bedrift.
  • Du har over 180 yrker å velge mellom.
  • Dersom videregående skole ikke passer for deg finnes det en rekke alternativer innen yrkesfaglig opplæring som eksempelvis praksisbrev eller lærekandidatordning.
2019-11 Informatikklinja1

Informatikklinja – et 3-årig kombinasjonsløp: programmering, design og utvikling av IT-systemer, med studiespesialisering!

Alternativet til yrkesfag er også yrkesfag!

Det høres kanskje rart ut, men det stemmer. Vi har utviklet flere kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag og en mer praktisk skolegang, men som samtidig ønsker studieforberedende kompetanse etter endt videregående opplæring. Disse tilbudene kaller vi dobbelkompetanseløp og praksisrettede studieforberedende løp. Her er en oversikt:

YSK – dobbelkompetanse med både yrkes- og studiekompetanse

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse innen byggfag og helsefag. Tilbudene kalles YSK – yrkes- og studiekompetanse. Begge er 4-årige løp som gir både fag- og svennebrev og samtidig studiekompetanse med realfagsfordypning, samt lærlingelønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Les mer om de to populære tilbudene:

Les også om eleven Ragni som valgte YSK byggfag

Les også om eleven Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Disse tilbudene gir også langt på vei dobbel kompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Kuben har to kombinasjonstilbud:

Les mer om nyheten Informatikklinja på Kuben

Les mer om den fremtidsrettede Robotikklinja på Kuben

 

Oslo har også en del andre kombinasjonstilbud innen yrkesfag med studiekompetanse:

 

10 råd til deg før du tar ditt endelig valg av tilbud og skole

  • Hold et familieråd der de ulike utdanningsvalgene diskuteres.
  • Gjør deg kjent med yrkesfagenes muligheter før du evt. velger det bort.
  • Velg utdanningsprogram før du velger skole.
  • Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene.
  • Ønsker du en utdanning som tilbys ved flere skoler bør reisevei veie tungt.
  • Velg ut tre-fire tilbud som frister mest og prioriter besøk til disse under Åpen dag i januar.
  • Forbered en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene og ta med denne til Åpen dag.
  • Hold nytt familieråd etter Åpen dag, eller prat med noen du stoler på.
  • La alt synke inn og la valget modne litt.
  • Husk at du kan endre dine prioriteringer i VIGO helt frem til fristen.

 

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Kuben har Åpen dag 28. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Informasjonsteknologi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Å lede digital utvikling i skolen

Rett før sommeren kom Ann Sørum Michaelsen med sin andre utgave av «Det digitale klasserommet – Utnytt mulighetene!» Hun er skoleleder ved Sandvika videregående skole. Som lærer og leder har Ann evnet å ligge langt fremme i arbeid med digitale verktøy i undervisning. Som forfatter deler hun sine erfaringer på en spennende og oversiktlig måte i boken. Gjennom praktiske eksempler viser hun hvordan man med forholdsvis enkle grep kan utnytte mulighetene som ligger i kjente og mindre kjente verktøy. Ann har også en spennende blogg som kan være av interesse å ta en titt på: https://annmichaelsen.com/.

I forbindelse med utgivelsen ble jeg forespurt av Ann om jeg kunne skrive et avsnitt om hvordan jeg tenker ledelse av digital utvikling på min skole – Kuben.

I denne bloggposten ønsker jeg å presentere jeg mitt innlegg i boken, «Å lede digital utvikling». Boken kan bestilles her hos Cappelen Damm

Å lede digital utvikling

Jeg har reflektert en del over rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen. Det er snart 10 år siden jeg selv stod i klasserommet og jeg har for lenge siden innsett at jeg ikke kan vise lærerne hva de skal gjøre. Jeg kan heller ikke forvente at alle lærere henger med på den stadig akselererende teknologiske utviklingen. På den andre siden har jeg ansatte som er helt i forkant innen både teknologisk og digital-didaktisk kompetanse. Som leder er mitt oppdrag å skape en organisasjon hvor alle kan utvikle seg og styrke egen kompetanse uansett ståsted.

Min skole, Kuben, har mange yrkesfaglige studieretninger, og vi har i tillegg satt sammen flere spennende teknologirettede tilbud som løfter hverandre, blant annet teknologilinja – studiespesialisering med forskning, innovasjon og produktutvikling, og robotikklinja – 3-årig praksisrettet studiespesialisering i elektrofag med fordypning i automatisering.

I helsefagene har vi fått på plass egne rom med det siste innen velferdsteknologi. Vi har samlet ansatte med høy teknologisk og digital kompetanse. Skolen vil likevel aldri klare å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, men vi må ha en plan for arbeidet med å ligge så langt fremme som mulig. Jeg støtter meg til følgende fem hovedområder i mitt arbeid med å lede digital utvikling:

  • Digitalisering av undervisning er ikke et mål i seg selv. Dersom teknologi ikke brukes for å effektivisere en operasjon, skal hensikten være teknologisk kompetanseheving. Vi må alltid ha blikk på formål og læringsutbytte.
  • Vi må sikre grunnleggende kompetanse for alle ansatte til å håndtere de plattformer og verktøy vi er forventet å bruke med trygghet og effektivitet.
  • De ansatte må oppleve å ha handlingsrom. Med det mener vi at de opplever oppmuntring og tillit til å prøve, feile og leke med teknologiske løsninger. Med dette følger tid og arenaer til å reflektere over erfaringer og utvikle pedagogiske løsninger i fellesskap. Med handlingsrom kommer også tilgang på ressurser. Ressurser er tilgang på programvare og teknologisk utstyr, men også kompetanseheving, deltakelse på messer og arenaer for synliggjøring av god praksis på ulike nivåer.
  • Vi bruker fellestid planmessig til å dele erfaringer, arbeidsformer, prosjekter og tverrfaglighet. Formålet er å løfte frem gode eksempler fra undervisning, vise muligheter, skape nysgjerrighet og inspirere til økt aktivitet.
  • Intern kompetanseheving gjennomføres som workshops. Vi utarbeider et sett av kurs i samarbeid med de ansatte, med ulike nivåer og ulike temaer som gjennomføres flere ganger i løpet av skoleåret. De ansatte melder seg på etter behov. Vi vektlegger kompetanseheving i fellesskap med kort vei fra workshop til praktisk utprøving i undervisning.

På Kuben foregår elevenes læring på en rekke arenaer utover klasserommet: I verksteder, i laboratorier, på teknologisenteret, under praksis på arbeidsplasser, under gruppearbeid på biblioteket og mer til. Elevene skal oppleve at digitale verktøy er sentrale og relevante på alle arenaer.

_ _ _ _ _

 

Jeg har noen flere betraktninger jeg ønsker å legge til.

Digital transformasjon på Kuben dreier seg først om å styrke kompetansen blant personalet. Dernest skal denne kompetansen føre til elevenes læring og utvikling. Elevene skal også mestre plattformer og digitale verktøy for å sikre helhetlig kvalitet i undervisning. Skolens oppdrag er videre å forberede elevene på studier og arbeidsliv. Innen mangfoldet av utdanninger og studier vil det stilles krav ulike til digital kompetanse som vi må kjenne til, og forberede elevene på.

Digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene. I dette ligger et bredt felt av egenskaper utover evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Digital kompetanse består av både digital dannelse, kildekritikk, navigering og samarbeid, samt gjenbruk og bearbeidelse av nettmateriale. Definisjonen er i løpende utvikling. Programmering og nettsidedesign og -utvikling og er for mange allerede inkludert. Vi må også planlegge for styrket kompetanse innen arbeid med databaser, mediedesign og spill, samt bilder og video som del av opplæringen.

Jeg ser ikke for meg at skolen kan ligge i forkant av utviklingen, men vi må raskt tilpasse oss nye teknologiske løsninger. Hvordan skal vi forholde oss til AR, VR, AI, Big Data, Blockchain og ny teknologi som trolig vil dukke opp? Jeg ser likevel ingen grunn til å være urolig for utviklingen. Jeg velger heller å være nysgjerrig, lyttende og utprøvende.

 

Sees snart 🙂
Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Digitalisering, Kuben videregående skole, Kunnskap, teknologi, Utdanning | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

Vinnerne av Kubenprisen 2019!

Jeg fortsetter tradisjonen med å presentere vinnerne av Kubenprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets brobygger, Årets entreprenør og Årets rakett. Mandag 17. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med stor jubel og applaus til vinnerne.

Det er viktig for oss å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Derfor deler vi ut Kubenprisen hvert år. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Vinner av Kubens fagpris 2019: Cathrine Helmen Svendsen, 3HYSK

Cathrine har utmerket seg med et eksepsjonelt skolefaglig og yrkesfaglig fokus. Hun har en unik tilegnelse av ferdigheter i et komprimert utdannelsesløp. Hun har evnen til å holde helhetlig oversikt, som sammen med hennes trygge, rolige fremtoning, smitter over på medelever og løfter læringsmiljøet i klassen. Cathrine har hatt en sentral rolle i ungdomsbedriftene AidLadies og KubenStrikk, og besitter høy kompetanse innen velferdsteknologi. Hun har vært en aktiv ambassadør for både Kuben og arbeidsgiver, bydel Vestre Aker, sist under Helsedirektoratets konferanse.

Kubens brobygger 2019: Isha Yassir, 3PBA

Isha har vært en inkluderende elevrådsleder som har løftet frem elevstemmen fra yrkesfagperspektivet. På denne måten fremstår Isha som en brobygger etter Kubens hjerte. Hun har representert skolen i en rekke eksterne oppdrag og utmerket seg spesielt i forbindelse med tildelingen av Benjaminprisen. Isha er god til å lytte og har vært dyktig på å gi medlemmene i styret ansvar og innflytelse. Samtidig har hun stått i sine avgjørelser og vist utholdenhet i sitt arbeid for elevaktivitet og elevarrangement.

Kubenprisen 2019

Vinnerne av Kubenprisen 2019: Cathrine, Halvor, Isha og Oliver

Vinner av Kubens entreprenør 2019: Halvor Lunde, 4BYSK.

Halvor vant sølv i betongfaget som Oslos representant under NM for yrkesfag i oktober. Han er en sterk faglig elev som har ledet vei i både praktisk og teoretisk undervisning. Halvor ble ansatt hos entreprenøren Implenia som spesialiserer seg på komplekse infrastrukturprosjekter i Norge. Hos sin arbeidsgiver har han utmerket seg med sin positive personlighet, målrettet innsats og solid faglig kompetanse, noe som har gitt tillit og oppgaver langt utover det som er forventet av en ung lærling

Vinner av Kubens rakett 2019: Oliver Breines, 1HOA

Oliver flyttet til Oslo sommeren 2018 og søkte seg til Kuben med fortrinnsrettighet. Han hadde spesialundervisning i grunnskolen og fritak fra vurdering i flere fag. I løpet av skoleåret på Kuben har Oliver vist en formidabel innsats og faglig utvikling. I klassemiljøet bidrar han med positiv stemning og har stor omsorg for medelever. Han står i alle fag og får topp karakter i YFF. Han har et sitat som han har skrevet til medelevene; «tenk med hjertet!» Det ble godt tatt imot og brukt som klassens motto.

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, Osloskolen, priser, Uncategorized, Yrkesfag | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben leder an i rekordsøkning til yrkesfagene!

De siste årene har det vært en sann glede å presentere søkertallene her på bloggen. For tredje år på rad kan jeg presentere rekordtall til yrkesfagene – og Kuben leder an i disse flotte søkertallene!

26,7 % har søkt yrkesfaglig utdanning i Oslo fra høsten 2019. Dette er opp 1,7 prosentpoeng fra 2018 og et godt steg nærmere målet om 30 %. Vi er altså på rett vei, men ikke i mål, med å fremsnakke yrkesfag – behov og muligheter! Kubens rolle i arbeidet blir en videreføring av det arbeidet vi har lagt ned for å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi skal levere fremtidsrettet kvalitet i veiledning, opplæring og utdanning. Det er på sin plass å takke bransjer og næringsliv med større og mindre bedrifter for flott samarbeid og god tilrettelegging for elever og lærlinger.

I denne artikkelen trekkes politiske virkemidler frem som et forklaringspunkt for de økte søkertallene.

Læreplassgarantien som gis innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er jeg trygg på har gitt effekt. Jeg håper våre politikere fortsetter med målrettede tiltak for å styrke yrkesfaglig utdanning. Det er tverrpolitisk enighet om behovet for flere fagarbeidere i årene som kommer – det er et godt utgangspunkt.

Kuben med knallgode søkertall også i 2019

For Kubens del er årets søkertall fantastiske. Studiespesialisering har styrket seg med 14 flere primærsøkere enn i 2018. Yrkesfagene våre har totalt 85 flere søkere og fortsatt setter ca 40 % av Oslos søkere til yrkesfag Kuben som førstevalg. Dette er en herlig anerkjennelse for det arbeidet skolens ansatte legger ned hver dag for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever. Kuben har i løpet av våre seks år etablert en solid utdanningsarena for studiespesialiserende, studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Vi er trygge på vårt bidrag i å løfte frem yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det vises godt i oversikten over primærsøkere per skoleplass, der Kuben ligger som nummer 2! Og vi er en kombinert skole med 65 % yrkesfaglige elevplasser.

2019-03 - 10 mest søkte skoler

*Kubens elevplasstall teller ikke 240 minoritetsspråklige og 250 voksne som ikke er søkbare elevplasser i VIGO

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. En del elever vil ikke få innfridd sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eventuelt neste ønske.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2019

 Endringer i Kubens søkertall til Vg1 fra 2018 til 2019

Jeg viser her et par grafer som viser endringene i søkertallene til Vg1 på Kuben fra rekordåret 2018 til i år. Det har økt på så å si alle områder. La meg gi en kort gjennomgang innen de ulike programmene.

2019-03 endring søkertall

Grafen viser endring i antall søkere fra 2018 og total antall søkere 2019

Byggfag (BA) er fortsatt i positiv utvikling i Oslo fra 119 til 153 søkere. Kuben øker med 18 søkere til 107. Nær 70% av søkerne i Oslo har Kuben som førstevalg. Andelen er noe ned fra 75 % i 2018 og altså en liten utjevning mellom skolene, der spesielt Hellerud er i gledelig utvikling. Dobbelkompetanseløpet BYSK har i tillegg 22 søkere, så byggfag har totalt 175 søkere i Oslo.

Helse- og oppvekstfag (HO) øker i Oslo med totalt 71 søkere til 588. Ved Kuben har HO vokst seg til å bli det mest søkte tilbudet vårt med 239 primærsøkere. Vi har 48 flere søkere enn i 2018, fordelt på 35 søkere til ordinært Vg1 og 13 flere til HYSK. Dobbelkompetanse innen helsefag er nå så populært at vi har 56 søkere til våre 17 elevplasser. Vi er spesielt glade for at vi stadig trekker flere gutter til helsefagene. Hver tredje søker til HO i år er gutt!

2019-03 endring søkertall spes

Elektrofag (EL) har vært vårt best søkte tilbud så langt. Vi har i år 218 primærsøkere mot 212 i fjor. Ordinært løp har flatet ut med 179 mot 181 i fjor. Robotikklinja vår øker derimot med 8 til 39 søkere til 16 plasser. Dette nye tilbudet har virkelig truffet et ønske blant søkerne. I motsetning til den positive kjønnsfordelingen på HO er jenteandelen dessverre altfor lav til elektrofagene, så også til robotikklinja. Vi har en viktig jobb å gjøre fremover med å rekrutterer flere jenter til elektrofagene.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) opplever en økning på 20 søkere til 118 i Oslo. Ved Kuben har vi nå 79 % av primærsøkerne i Oslo, og søkningen vår øker med 22 til 93. Her må jeg legge til at Kuben tar imot en god andel elever med fortrinnsrettigheter til elevplass.

Design og håndverk (DH) går noe tilbake på Kuben, ned fra 44 til 36 primærsøkere. Det er akkurat nok primærsøkere til våre to klasser. I Oslo er søkertallene i 2018 og 2019 helt jevne. Kubens andel av søkerne til fagområdet faller dermed fra 50 % til 41 %. Det gir en noe jevnere fordeling mellom skolene.

Studiespesialiserende fikk et flott løft i søkertall til Kuben i år. Etter en nedgang i fjor er vi glade for at vårt gode elevmiljø bidrar til at flere er kjent med at Kuben har er flott ST-tilbud. Vi får en økning på 14 til 151 primærsøkere til 138 elevplasser. Teknologilinja vår opplever en liten nedgang. Vi tror vår egen robotikklinje trekker noen av disse søkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolene blant annet om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke karriereveiledning og rådgiving til elevene.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

  • Både byggteknikk, og klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) har så å si samme tall som i 2018, men Hellerud har styrket sine tall noe innen byggteknikk.
  • Frisør går frem fra 16 til 20 primærsøkere.
  • Elenergi faller med 13 søkere til 191 i Oslo. Nedgangen kan være gunstig innen et fagområde hvor vi har en utfordring med praksisplasser og læreplasser. Med 71 søkere til Kuben holder vi posisjonen på 37 % av søkerne i Oslo.
  • Data og elektronikk faller dra 46 til 38 i Oslo. Kuben styrker derimot sin posisjon med 20 søkere, 52 % av søkerne i Oslo. I 2018 hadde Kuben 32 % av søkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag er i vinden og øker fra 154 til 192 søkere i Oslo. Kuben går opp med 14 søkere til 84. Andelen av søkere til Kuben faller likevel fra 45 til 43 % siden både Holtet og Ulsrud går frem med hhv 7 og 16 søkere.
  • Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 94 til 111. Ved Kuben faller søkertallet med 8 til 37. Stovner og Holtet dobler sine søkertall til hhv 17 og 13 søkere.

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering har en liten nedgang i år, fra 22 til 14 primærsøkere. Med sekundærsøkere regner vi likevel med full klasse.
  • Frisørfaget går opp fra 16 til 20 søkere. Det er litt som forventet etter søkertallene til Vg1 i 2018.
  • Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade fro denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er tilbake til tallene fra 2017, 15 søkere, etter er svakt år i fjor.
  • IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i år en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. For to år siden fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Med 10 søkere i 2018 og 7 i år, er tilbudet tilbake. Med sekundærsøkerne får vi en flott elevgruppe. Etterspørsel i bransjen tilsier at vi burde hatt en del flere søkere.

Vi arbeider hardt for å fortelle Oslos ungdomsskoleelever om våre tilbud. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Profilering handler mest om å informere om tilbudene som finnes. Søkertallene til Kubens spesialtilbud, men også de andre skolenes søkertall, tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Uavhengig av hvilket tilbud du kommer inn på hos oss vil vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning være viktigst. Trygg, aktiv læring vil være ryggraden i arbeidet vårt uansett program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Søkertall, Uncategorized, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

2017-11-23 Tidji 01

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

2018-08 praktisk hverdag skolestart

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

 

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, 2019 Utdanning, Dobbelkompetanse, Entreprenørskap, Forskning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket

Tittelen på dette innlegget kan tilsi at det er noe spesielt med ytringsfrihet i skoleverket i forhold til andre arbeidsplasser. Til det er det bare å si at ansatte i skoleverket har stor frihet til å ytre seg, i hovedsak bare begrenset av taushetsplikten. Likevel har byråd Inga Marte Thorkildsen sett behov for å arrangere erfaringsseminar om ytringsfrihet i Osloskolen. Dette er et klokt valg av byråden etter den siste tidens debatt.

Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner og involvering av partene. Jeg ønsker å dele noen av mine tanker rundt temaet. Ytringsplikten, eller varsling, kommer jeg ikke inn på.

Ytringsfrihet henger tett sammen med informasjonsrettighet eller rettighet til innsyn i dokumenter og notater fra blant annet beslutningsprosesser. Totalen i dette utgjør en viktig del av åpenhetskulturen vi må hegne om, selv om det kan oppleves både plagsomt og støyende. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt på innsynsbegjæringer i år, men det er mange. En viktig del av ytringsfriheten er også friheten til å frastå fra å uttale seg – retten til å forholde seg taus. Dette siste skal jeg berøre mot slutten av denne bloggposten.

Det er lov å bruke hodet

Frihet til å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass skal kunne anvendes med forventning om å bli lyttet til uten frykt for etterspill. Samtidig tenker jeg at friheten skal brukes med klokskap. Eksempler på slik klokskap har jeg møtt fra mine elever og ansatte en rekke ganger. Det har vært leserinnlegg, brev til politikere og invitasjoner av politikere. Så langt jeg kjenner til har mine ansatte hver gang gått via sin nærmeste leder, eller meg direkte, med informasjon om hvordan de tenker å anvende sin ytringsfrihet om egen arbeidsplass. Noen ganger bare til informasjon, andre ganger med ønske om innspill. Dette gir meg mulighet til å være forberedt, for som rektor kan jeg fort bli berørt på en eller annen måte. Dette mener jeg er en klok handling. Det er ikke påkrevd, men det er et tegn på tillit og det er forebyggende for mistolkede intensjoner.

Selve intensjonen med en ytring er viktig. Det er ikke alltid vi klarer å formidle og bli tolket slik vi ønsker. Gjennom media kan en sak ta uventede vendinger. For eksempel hvordan media velger å vinkle, eller formulere overskriften og ikke minst hvordan leserne tolker innholdet. I slike tilfeller vil jeg som leder stå bedre rustet til å støtte og bidra til å forsterke intensjonen til min ansatte, dersom jeg har vært med i en informasjonsloop i forkant.

Det bringer meg til leders rolle og hvordan jeg bør møte en ansatts anvendelse av ytringsfriheten. Vi trenger ikke være enige, men jeg skal støtte handlingen. I noen tilfeller når en ansatt bruker sin ytringsfrihet offentlig kan det være krevende å gi den støtten man kanskje burde. Personangrep og brudd på taushetsplikt er soleklare avvik, men her er andre tre eksempler: 1. Dersom ytringen oppleves som personlig kritikk av kollega eller leder. 2. Dersom ytringen rammer skolens omdømme på en urimelig måte. 3. Dersom ytringen rammer elever på en måte som gjør at det skaper reaksjoner. La meg gi en kort gjennomgang av hvordan jeg ser på disse tre områdene.

Når ytringen oppleves som kritikk av kollega eller leder

Kritikk av kolleger eller ledere ønsker vi primært løst på lavest mulig nivå, mellom partene. Dersom det er behov for å ytre seg til media på en måte som oppleves som kritikk av kollega eller leder, tenker jeg at vi ikke har fått rutinene for tjenestevei og intern håndtering til å fungere. Dette er med mindre det er kritikk av rektor. Selv om jeg har et ønske om at kritikk av meg også bør løses mellom partene, mener jeg at jeg må tåle en offentlig debatt om min rolle eller lederstil. Jeg nevner likevel; jeg håper veldig at jeg slipper det..

Når ytringen oppleves som kritikk av egen arbeidsplass

Vi har på Kuben brukt mye energi på å bygge en solid kompetansearena for både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. En viktig del av dette er omdømme. Jeg vet ikke om noen arbeidsplasser som ikke ønsker å bygge et godt omdømme. Det gode omdømmet er viktig for trivsel og yrkesstolthet til de ansatte. Det øker mulighet for å få gode søkere til utlyste stillinger og for at elever skal ønske å gå på Kuben og være stolte av skolen vår. Vi ønsker også at foresatte skal oppleve at Kuben leverer trygg, aktiv læring, og at bedrifter har tillit til at Kubens elever er yrkesforberedt og vil bli gode lærlinger. Vi kommer ikke rundt at omdømme er viktig.

Flere vil huske tidligere lærer på Kuben, Max Hermansen, som var aktiv med kontroversielle uttalelser. Det var krevende å ha en lærer med slike uttalte holdninger på Kuben. I tillegg til de åpenbare uenighetene og uroen blant en del elever var jeg bekymret for Kubens renommé. Likevel var det viktig for meg å være tydelig på ytringsfriheten han hadde. Til og med elever som opplevde holdninger og uttalelser som krenkende, støttet hans rettighet til å si og mene, men de bad om at han holdt det utenfor skolen.

I artikkelen jeg lenker til over finner vi forresten et godt eksempel på hvordan media kan fremstille en sak som de velger. Overskriften sier: «Elever med klar melding til Max Hermansen: – Hold hatefulle meninger for deg selv!» I selve artikkelen kan vi derimot lese at 18 år gamle Aisam Abarkan, sier følgende: «Det er selvfølgelig ikke hyggelig at noen mener sånt, men han har sin fulle rett til å mene det han vil om hvem han vil. Det er hans rett i Norge.» Den imponerende uttalelsen ville etter min mening vært en mer treffende overskrift enn den Aftenposten valgte.

Tilbake til min bekymring for at Hermansen-saken kunne skade skolens gode anseelse. Etter et TV-intervju med mer kontroversielle ytringer gjennomført med skolens inngangsparti og logo synlig, var jeg ikke fornøyd. Min mening, og hvorvidt jeg er fornøyd, er derimot ikke avgjørende i slike saker. Til det har Utdanningsetaten en avdeling med flotte, kompetente jurister, som igjen støtter seg til kommuneadvokaten. Min oppgave var å melde saken videre til juridisk vurdering. Denne saken ble ikke vurdert som brudd på ytringsfriheten. Det forholdt jeg meg til.

Daværende leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, skrev et innlegg i Aftenposten der hun påpekte at Hermansen-saken ikke handlet så mye om ytringsfrihet som den handlet som ytringsvett. Hun sa videre at «når en lærer er på jobb, har læreren plikt til å være tro mot det som er nedfalt i lovverk og læreplaner».

Ytringsvett, som Lied sa, og bruk av klokskap og sunn fornuft, samt tydelighet i formidling av mål og intensjon, er gode råd.

Når ytringen gjør at elever reagerer

Det kan være tilfeller der en ansatt har behov for å beskrive konkrete observasjoner eller opplevelser fra egen arbeidsplass. La oss så si at elever reagerer på en slik beskrivelse med å melde fra at ytringen har medvirket til at skolemiljøet for en eller flere elever er forringet. Som rektor har jeg da etter loven plikt til å se nærmere på saken og vurdere iverksetting av tiltak. Tiltakene skal ha som mål å gjenopprette elevens trivsel. Slik jeg tolker forskriften er det kun eleven, og eventuelt foresatte, som kan vurdere om tiltakene er tilstrekkelige, og om skolemiljøet for den enkelte er forbedret til den grad at tiltak kan avsluttes.

Det er viktig at opplæringsloven ikke tolkes som en begrensning av ytringsfriheten selv om rektor kan bli nødt til å gå inn i saken som en konsekvens av ytringen. Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig at vedkommende sin anvendelse av ytringsfriheten skal medføre møter, samtaler og eventuelt mekling. Det er viktig å avklare at det er tredjeparts opplevelse av, eller tolkning av ytringen som ligger til grunn for oppfølgingen. God, tillitsbasert kommunikasjon mellom leder og ansatt, gjerne med støtte av tillitsvalgt, er et godt utgangspunkt.

Mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren, hadde et godt innlegg i Aftenposten der hun også påpekte at ytringsfriheten ikke påvirkes, men hun presiserer; «skoleledelsen har ikke noe valg – signaler om krenkelse skal undersøkes grundig».

Ytringsvett kan komme til sin rett også i slike saker. Tidlig kommunikasjon mellom den som ytrer og de som kan oppleve seg rammet av ytringen vil etter min erfaring være god kutyme. Det kan styrke ytringens intensjon, gi forståelse og dermed forebygge uønskede tolkninger. Jeg tenker at dette også kan åpne for en læringsmulighet for elevene.

Frihet til å ikke ytre seg

En bieffekt av ytringsfriheten kan være at andre indirekte blir involvert uten eget initiativ, og kan bli avkrevd sin mening om saken. Frihet til å avstå fra å ytre seg er en like viktig del av ytringsfriheten som selve ytringen. Det er ikke greit å presse noen til uttalelse. Det gjelder både for de som velger å avstå fra å ytre seg og de som ønsker være anonyme.

 

Jeg håper byrådens erfaringsseminar får en generell innfallsvinkling, blir saklig, ryddig og med mål om at organisasjonen vår skal få innspill om konkrete justeringsbehov. En god gjennomgang tenker jeg vil gi økt bevissthet om både frihet til å ytre seg, frihet til å frastå fra å ytre seg, og en dose klokskap og ytringsvett.

 

Sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Ytringsfrihet | Stikkord: , , , , , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.