Posts Tagged With: undervisning

Endringer i ledergruppen ved Kuben

Kuben har nettopp lyst ut to stillinger som assisterende rektorer samtidig. Det er ganske unikt – og kanskje litt forvirrende? Dermed tenkte jeg at et innlegg her på bloggen kan være oppklarende. Først litt om hvem som slutter og åpner for disse endringene.

Se utlysningene her: Søknadsfrist 10. juni!

Assisterende rektor Kirsti Andresen blir ny rektor på Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen har med det gjort en knallbra ansettelse! Kirsti er en dyktig og flott leder og kollega. Vi er glade for at hun ikke flytter lenger enn til nabokontoret.

Anette Fossnes, Kubens utviklingsleder, har bestemt seg for å finne en jobb nærmere der hun bor. Hun blir inspektør ved Høvik skole i Lier. Anette har spilt en helt sentral rolle i planlegging, oppbygging og utvikling av Kuben. Hun har en unik gjennomføringsevne, stå på-kraft og hennes energi smitter på oss andre i det hun kommer gjennom døra. Det er ikke tvil om at tomrommet etter Anette blir krevende å fylle. Men vi lever etter hypotesen om at ingen er uerstattelige, og snur oss etter nye løsninger.

Ledergruppe2015-16

Kubens ledergruppe vil gjennomgå endringer til skoleåret 2016/17

Kubens spesielle strukturer

Ettersom både assisterende rektor og utviklingsleder slutter samtidig fra høsten, åpnes det for nytenkning i organisasjonsstrukturene på Kuben. Vi har besluttet å lage en ny ledelsesmodell med to assisterende rektorer. Jeg ønsker å forklare litt mer om hvorfor og hvordan vi tenker.

Skolens størrelse er viktig å ha med i denne forklaringen. Kuben er Oslos største videregående skole. Per 1. mai 2016 hadde vi 1220 elever på ordinært vgs, 390 elever ved MO, avdeling Bredtvet, og drøyt 120 elever fra voksenopplæringen, primært VO Sinsen. Dette summerer til over 1700 elever. For at vi skal legge best mulig til rette for disse elevene har vi ca 270 ansatte.

Elevene våre er fordelt på Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, IKT-servicefag og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg har vi Vg3 påbygning, Innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt avdeling for minoritetsspråklig norskopplæring på Bredtvet.

I Kabelgaten er Kuben fordelt på to bygg, Kuben yrkesarena og BiKuben, som ligger 50 meter mot øst. I tillegg har vi avdelingen på Bredtvet. Vi er altså en stor, allsidig og mangfoldig skole. Organisasjonsstrukturen må ta hensyn til dette.

Jeg er så heldig at Kuben yrkesarena har egen direktør. Det er Remi Pettersen. Han holder i driftsavdelingen, oppfølging med Undervisningsbygg og entreprenører, sikring av kantinedrift og ledelse av yrkesarenaens administrative avdeling. Kubens administrasjon betjener både Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo Akershus med tjenester og er tillagt Remi. Med disse ansvarsområdene er naturlig nok også Kubens AMU lagt under direktørens ledelse. Remi leder videre arbeidet ved Kuben kurs- og kompetansesenter (KKT) . De av dere som kjenner til organisasjonsmodeller for skoler vil se at Remi holder i en del typiske oppgaver som kan tillegges en assisterende rektor. Han er en viktig støtte også i løpende saker og problemstillinger som de to skolene havner i.

Ny organisasjonsmodell

Det var kort om strukturene som ligger til grunn for planleggingen av Kubens ledelsesmodell.

Vi har altså landet på at to assisterende rektorer vil legge til rette for en styrking av Kubens ledelse og evne til å være tettere på utvikling og oppfølging. De to assisterende rektorene vil være mine støttespillere og sparringspartnere i ledelse og utvikling av Kuben. Jeg velger å beholde personalansvar for hele ledergruppen. Vi har laget følgende organisasjonskart som vi tenker vil bidrar til litt bedre oversikt.

Organisasjonskart

Hva så med avdelingen på Bredtvet? Vel, de fleste organisasjoner avhengige av enkeltpersoner. På Bredtvet leder Anne Marie Moen en fantastisk avdeling og har 6 elevinntak i løpet av året. Hun ansetter nye lærere løpende etter behov og leverer tilpasset norskopplæring til nyankomne ungdommer fra 16 til 19 år. Avdelingen begynte med ca 20 ansatte fordelt på 250 elever i høst, og har vokst til over 30 ansatte fordelt på nær 400 elever nå. Dette håndterer Anne Marie og avdelingen hennes med imponerende ro og kvalitet.

Ansvars- og arbeidsfordeling

Direktørens ansvarsområder gir de to nye stillingene høy grad av pedagogisk og utviklingsorientert retning. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom de to assisterende rektorene er i hovedtrekk tenkt slik:

Den ene stillingen vil få hovedansvar for aktivitetene i nabobygget vi kaller BiKuben, og tilbudene studiespesialisering, teknologilinja, Vg3 påbygning og innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt fellesfagslærerne tilknyttet yrkesfagene. Andre ansvarsområder til denne stillingen fremgår av utlysningen, men jeg nevner likevel noen områder:

  • Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på ST
  • Kvalitetssikring av undervisning og elevens læring og utvikling
  • Utviklingsarbeid og koordinering av innsatser innen læring og vurdering på ST
  • Kvalitetssikre skolens fag- og timefordeling og timeplanlegging

Les gjestebloggen, Teknolæreren om teknologilinja.

Den andre stillinger vil få hovedansvar for yrkesfagene (BA, DH, EL, HO, IKT-service og TIP). Sentralt vil da være arbeidet for at Kuben leverer på visjonen om å utdanne morgensdagens beste fagarbeidere. Vi ønsker primært en leder med yrkesfaglig bakgrunn og erfaring fra fagopplæring i skole og bedrift. Jeg nevner også her noen områder til:

  • Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på YF
  • Lede og kvalitetssikre skolens utviklingsarbeid med nye utdanningstilbud innen yrkesfag, som dobbeltkompetanseløpet YSK og videreutvikling av vekslingsmodellen.
  • Sikre og utvikle skolens samarbeidsavtaler med bransje og næringsliv
  • Være en aktiv pådriver i arbeidet med formidling av elever til relevant opplæringsplass i bedrift og fremtidig læreplass.

Les Roy Jacobsens poetiske artikkel om byggfagene: Nasjonens nye hender

Noen ansvarsområder er tenkt fordelt mellom de to assisterende rektorene basert på kvalifikasjoner, kompetanse og egenskaper. Det vil dermed bli en vurdering av dette ved ansettelse. Et sentralt punkt er hvem som skal være stedfortreder for rektor, men også fordeling av deltakelse i møter med Driftsstyret, MBU, AMU og Direktørens utviklingsmøter for Kuben yrkesarena.

Sammen med rektor skal de to assisterende rektorene også bidra til å kvalitetssikre skolens årshjul, inkludert vår plan for resultatoppfølging, og selvsagt overordnet organisatorisk utviklingsarbeid. Andre oppgaver som vi skal utføre sammen er profileringsarbeid og koordinering av åpen dag, samt utvikling av strategi for bruk av sosiale medier og oppfølging av dette. Vi skal også sikre skolens planarbeid fra strategisk plan til handlingsplaner per avdeling og styrke kvalitet i møtestrukturer og koordinert innhold.

En av utfordringene med skolens modell er å sikre klare ansvarslinjer mellom resultatansvarlig (læringsresultater og læringsmiljø) og personalansvarlig (undervisningskvalitet, klasseledelse og ledelse av læring). Det er ikke utenkelig at det kommer spørsmål rundt dette i et intervju.

De to assisterende rektorene blir sentrale ansatte for skolen, ledergruppen og meg. Du som blir ansatt vil bli del av et spennende, profesjonelt pedagogisk miljø som er i drivende utvikling, leverer gode læringsresultater og har gode søkertall fra elever som ønsker å få sin videregående opplæring på Kuben.

Hvem er så jeg – rektoren som du skal samarbeide med? Jeg presenterer meg kort her på bloggen. Der finner du også en lenke til Wikipedias artikkel om meg. Den forteller noe om hva jeg har holdt på med – på en litt leksikalsk måte. For å bli enda bedre kjent med meg, må du søke og møte til intervju. 🙂

Jeg håper du synes dette høres så spennende ut at du velger å søke! Jeg gleder meg til å ta fatt på intervjurundene nå i juni – velkommen som søker!

 

Reklamer
Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Ledelse, Ledig stilling, Osloskolen, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 16 kommentarer

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

Bilde3I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2015 Education, Forskning, Kuben yrkesarena, Skole, Utdanning | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Vi setter lærernes praksis i sentrum – kommer lærerutdanningen etter?

SentralenInspirert av kronikken i Aftenposten 30. jan. der Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reflekterte over erfaringer og lærdom etter halvannet år som statsråd har jeg sett tilbake på mine 20 måneder som rektor på Kuben.

Vi ble etablert bare uker før Røe Isaksen ble statsråd høsten 2013. Der han nevner fem punkter velger jeg her å sette fokus på ett punkt, lærernes praksis. Mandatet til Kuben er å utdanne morgensdagens beste fag- og yrkesarbeidere og være en spydspiss innen skoleutvikling og faglig samarbeid med næringslivet. Med denne ambisiøse visjonen har alle sentrale tiltak og initiativ vi har iverksatt ved Kuben vært rettet mot at elevene skal lære mer, og at flere skal fullføre og bestå sin utdanning.

Målet om å være morgendagens beste innebærer at vi må være i kontinuerlig utvikling. Fellesnevneren for alle tiltak vi setter i gang, er læreren. Den engasjerende, samhandlende, nyskapende og fleksible læreren. Ved Kuben har vi høyt kvalifiserte og dyktige lærere. Hvordan sikrer vi at lærernes praksis er i konstant utvikling i tråd med skolens mål? Røe Isaksen bruker fotball som en analogi. I fotball er spillerne er avgjørende for resultatet. I skolen tenker jeg at spillerne er lærerne. Fotballklubber som satser på et profesjonelt nivå har gjerne egne spillerutviklere. Disse observerer og veileder spillerne, og setter inn planmessige tiltak for å perfeksjonere de beste ferdighetene, og styrke deler av spillet som de sammen blir enige om at det bør jobbes med.

Jeg tenker at skolen også har behov for spillerutviklere. Læreryrket er i høyeste grad et praktisk yrke. I et praktisk yrke må det øves. Og det må reflekteres, evalueres, justeres og prøves på nytt – helst under en form for veiledning. Det er for meg underlig at lærerutdanningen ikke tar mer høyde for dette og er lagt opp med et turnusår. Turnus burde etter min mening være del av den nye masterutdanningen for lærere. Turnusår burde også i stor grad erstattet dagens praktiskpedagogisk utdannelse eller yrkespedagogisk utdannelse. De få praksisukene som er lagt inn i studiet i dag gir ikke reel erfaring med en lærers hverdag.

En lærers første arbeidsår vil mange beskrive som et yrkessjokk: Gjennomføre skolestart, lage periodeplaner, etablere relasjoner med elevene, utforme felles forventninger og retningslinjer for undervisning, og ikke minst finne improviserte, men effektive løsninger når arbeidsdagen ikke går som planlagt. En lærers første arbeidsår er et krevende år med en meget bratt læringskurve. Dette året kan være avgjørende for hvilke arbeidsvaner læreren tilegner seg.

Mange skoler har derfor etablert en form for mentorordning for nyansatte. I Osloskolen tilbys det i tillegg 50-timers kurs for nyansatte lærere. For øvrig er den enkelte skole overlatt til seg selv med tanke på å sikre kvalitet i opplæring og veiledning gjennom nyansatte læreres første, viktige arbeidsår. Ved å innføre et turnusår i utdanningen må skolene ha profesjonelle pedagogiske veiledere, som i samarbeid med lærerutdanningen følger opp turnuskandidaten. Dette kan åpne for en ny pedagogisk karrierevei for lærere. Dette er etterspurt fra både lærere og politikere.

Rollen som pedagogisk veileder for turnuskandidater gjennom et helt skoleår vil være en spennende karrierevei. Universitet og høyskoler må ha ansvaret for turnusårets faglighet og må samarbeide med skolene for å sikre kvalifiserte veiledere, samt avklare ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Kompetansen til disse profesjonelle veilederne kan nyttes i oppfølging av nyutdannede og utvikling av lærernes praksis ved skolen. Ønsker vi et løft i norsk skole vil effekten være best om den enkelte lærer løftes i sitt daglige virke.

Vi planlegger nå for Kubens tredje skoleår. Uavhengig av turnusåret for lærerstudenter tar vi grep på egen skole. Kuben videregående skole spiller i eliteserien av norske skoler og vi vil ha spillerutviklere. Vi vil i samarbeid med andre Osloskoler som har erfaringer med pedagogisk veiledning bygge en modell for utvikling av lærernes praksis. Morgendagens beste fagarbeidere og studenter må ha dagens beste undervisning. Det skal Kuben videregående skole levere på. Jeg håper lærerutdanningen også vil sette praksisfeltet i sentrum.

Vi sees snart

Kjell Ove

Les om statsrådens fem lærte punkter her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html

Categories: 2015 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.