Posts Tagged With: Skolestart

Kuben med stort bidrag til ny rekordsøkning for yrkesfag i Oslo

For fjerde år på rad øker andel søkere til yrkesfagene i Oslo. Kubens bidrag til disse økende søkertallene er betydelig! De siste årene har jeg presentert søkertallene i Oslo her på bloggen. Her kommer årets presentasjon.

2020-03 Søkertall andel YF

27,3 % av Osloskolens 10-trinns elever har søkt yrkesfag fra høsten 2020. Dette er 72 flere søkere enn i fjor, eller 0,6 prosentpoeng. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2018, så vi er i fin utvikling. Osloskolens mål er hver tredje søker til yrkesfag. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter. Det må sies at det løftet vi har sett innen yrkesfaglig utdannelse i Oslo hadde vært umulig uten det flotte samarbeid vi har med bedrifter for god tilrettelegging for elever og lærlinger.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av søkertallene

Dersom du ser på detaljene i vedleggene vil du se at Kuben er førstevalget til mange elever. Vi synes det er så flott at Kuben har stor tillit blant byens elever og foresatte. Samtidig er vi ydmyke på at vi må leve opp til de forventningene dere har til oss.

Groruddalsskolen Kuben topper listen over Oslos mest søkte videregående skoler

Kubens er har flest søkere totalt, med 1902 primærsøkere* til våre 1359 elevplasser. Vi topper også listen over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er over 1800, men i de tallene ligger nær 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og over 250 voksne elever som vi har på opplæring på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud som inngår i søkertallene.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Siden oppstarten i 2013 har vi på Kuben etablert en organisasjon som virkelig synliggjør yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det er også vårt oppdrag. Kuben er en kombinert skole dimensjonert med 65 % yrkesfaglige elevplasser. Oversikten over andel primærsøkere per elevplass viser at vi likevel topper listen over Oslos mest søkte skoler. Jeg tenker at vi treffer godt med oppdraget!

2020-03 Søkere per elevplasser

Disse 10 skolene har flest søkere i forhold til antall elevplasser

Studiespesialisering på Kuben har i år 208 primærsøkere til ordinært Vg1. Sammenlignet med 151 søkere i 2019 er dette tallet fabelaktivt. Teknologilinja har i tillegg 23 søkere. Til våre yrkesfaglige tilbud har vi over 1100 primærsøkere. Det vil si at god over halvparten av Oslos søkere til yrkesfag setter Kuben som sitt førstevalg til skole. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

Søkertallene til Vg1 yrkesfag

La meg ta en gjennomgang av status søkertall til Vg1 YF.

Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) er et nytt tilbud som kommer med fagfornyelsen. Tilbudet ser ut til å treffe godt og har 165 søkere til 115 planlagte elevplasser i Oslo. Elvebakken leder an med 47% av søkerne, mens Kuben har 35% og F21 18%. Elvebakken og Kuben etablerer begge 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbud innen IM som er meget godt søkte. Elvebakken har 81 søkere til en gruppe og Kuben har 50 til den nye Informtikklinja. Her ligger det an til at en del elever ikke får sitt førstevalg, siden skolene ikke har kapasitet til særlig utvidelse.

Byggfag (BA) er tilbake mot 2018-nivå etter positiv utvikling i Oslo i 2019. Fra 153 til 131 søkere. Kuben faller 14 søkere til 93. Over 70% av søkerne til Vg1 BA har Kuben som førstevalg. Nedgangen innen byggfagene er uheldig siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 25 søkere mot 22 i 2019.

Helse- og oppvekstfag (HO) økte i Oslo i 2019 til med totalt 71 søkere til 588 og vokser til 594 i 2020. Stovner mer enn dobler sine søkertall fra 22 til 49. Kuben har utrolige 201 primærsøkere til ordinært Vg1, opp fra rekordhøye 183 i 2019. Det er 41% av søkerne i Oslo, og hver fjerde søker til Kuben er gutt. Andel gutter går ned fra i fjor, så vi håper mange av gutta får plass. Dobbelkompetanseløpet YSK innen helsefag går ned fra 56 søkere til 38 til våre 18 elevplasser. 4 av søkerne er gutter.

Ordinært Vg1 elektrofag (EL) faller mye i Oslo. Etter to år med over 400 primærsøkere, er det 337 søkere i år. Kubens søkertall faller også, men ikke relativt i Oslo. Vi fikk 180 søkere i år mot 218 og 212 de to siste årene, men andelen i Oslo stiger fra 43% til over 53% av søkerne i 2020. Robotikklinja går ned med 14 til 22 søkere til 16 plasser. Mye tyder på at det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon trekker søkere fra nettopp elektrofag.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) har positiv utvikling. TIP økte med 20 søkere til 118 i 2019, og har 123 søkere i 2020. Søkerne er bedre fordelt i år enn i fjor med flere søkere til Stovner og Etterstad. Kubens andel av primærsøkere går ned fra 79% til 66%. Vi har 81 søkere til våre 51 elevplasser.

Utdanningsprogrammet design og håndverk (DH) utgår med fagfornyelsen og splittes til Vg1 håndverk, design og produktvikling og Vg1 frisør, interiør, blomster og eksponeringsdesign. Søkertallene i Oslo for de to nye programmene er til sammen omtrent som for DH i 2019. Kubens tilbud flyttes til Edvard Munch fra høsten. Vi kommer til å savne våre kreative elever og lærere. 😦

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolen om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

  • Kjøretøy er planlagt med to nye grupper i Oslo fra høsten 2020. Søkertallene faller derimot med 5 søkere til 65 søkere for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.
  • Både byggteknikk (BT), og klima, energi- og miljøteknologi (KEM) har en økning i søkertallene. BT fra 70 til 83 og KEM fra 33 til 49.
  • Data og elektronikk er nær uforandret med 42 søkere i Oslo. Kuben har fortsatt 50% av primærsøkerne, mens Ullern styrker sine søkertall. Bjørnholt er ny tilbyder av dette tilbudet fra høsten.
  • For elenergi øker søkningen fra 198 til 220. Det er gledelig at søkerne i år fordeler seg jevnere på de 5 skolene ved at Bjørnholt og Ullern styrker sine tall.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag øker stadig i Oslo, nå med 21 søkere til 228. Kuben holder på rundt 40% av primærsøkerne mens de andre 3 skolene fordeler søkerne forholdsvis jevnt. Holtet styrker seg og Stovner er ny tilbyder i år og fikk 20 søkere til sin gruppe på 17 elever.
  • Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 131 til 154. Kuben er mest søkte skole også her, med 54 søkere mot 43 i fjor. Holtet styrker sin posisjon for andre år på rad med nær en dobling fra 20 til 35 primærsøkere.

 

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering holder det litt lave nivået fra i fjor med 13 primærsøkere. Med sekundærsøkerne håper vi på full klasse.
  • Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade for denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College fortsetter å skifte mellom sterke og svakere søker-år. 2017 og 2019 var gode, 2018 og 2020 er lave. Det blir uansett en flott elevgruppe som skal få dra til England også til høsten!
  • Bilskade, lakk og karosseri vil fra høsten for første gang på flere år ha nok primærsøkere til en hel gruppe.
  • IKT-servicefag skal inn i sitt siste år som eget programområde. Vi håper derfor på en overkommelig elevstørrelse der vi klarer å løfte alle til læreplass. Det er ikke ønskelig med en Vg3-gruppe som i tilfelle vil begynne på Kuben høsten 2021 og ta fagprøven ved årsskiftet 2022-2023. Søkertallet er likevel opp fra 52 til 70 primærsøkere. har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i pr en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben!

 

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Det er viktig at vi når ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Søkertallene til de ulike spesialtilbudene i Osloskolen tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet vårt er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen vår uavhengig av program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Ta godt vare på hverandre i disse korona-tider; vis hensyn, bidra om du kan og først og fremst, pass på deg selv!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Kuben videregående skole, Oslo, Osloskolen, Skolestart, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Skolestart med ny fraværsgrense

Nytt skoleår er i gang. Kuben har spisset og justert rutiner for elevoppfølging gjennom tre år, og vi er bedre forberedt enn noen gang i det vi starter skolens fjerde år. I siste liten før sommeren ble det, etter en del frem og tilbake, bestemt av Kunnskapsdepartementet at vi skal ha en ny fraværsgrense i videregående opplæring fra denne høsten. Grensen er satt til 10 % av årstimetallet per fag. Målet med en slik grense er å redusere unødvendig elevfravær.

2016-08 Skolestart

Høy tilstedeværelse første skoledag på Kuben – dette er Vg1

 

Jeg har i et tidligere blogginnlegg fra april i år fortalt om mine bekymringer ved den nye fraværsgrensen. I mitt innlegg gir jeg elevene mer tillit enn å omtale fraværet som skulk. Det er mange grunner til å velge bort skole, og vi som er ledere, rådgivere, lærere har et viktig oppdrag med å bli kjent med den enkelte elev og legge til rette for at det skal bli lettere å velge tilstedeværelse fremfor fravær.

Ved Kuben har vi arbeidet målrettet med fraværsproblematikk siden starten i 2013. Sammen med elevene har vi søkt å finne veien til økt nærvær og reduksjon i unødvendig fravær. Fraværet har gått markant ned, selv om det også siste skoleår var høyere enn ønsket. Nå vil den nye fraværsgrensen forhåpentligvis gi elevene økt motivasjon for tilstedeværelse i undervisningen.

Flere av mine bekymringer ved Kunnskapsdepartementets fraværsgrense står dessverre fortsatt ved lag. Dette er til tross for at rektor har fått noe mer handlingsrom i å foreta individuelle vurderinger enn slik forskriften stod når jeg skrev i bloggen i april. Hva er jeg fortsatt bekymret for? Det kan summeres i tre hovedpunkter som jeg ønsker å utdype.

Er dokumentasjonskravet rimelig?

I 10 år har foresatte skrevet melding til skolen ved elevenes fravær. Fra Vg1 på videregående skole skal dette ikke være mulig ved sykdom. Det er fortsatt akseptert ved fraværsgrunner som kommer under velferd. Etter kun få dager av skoleåret kan vi lese om foresatte som reagerer på at de ikke lenger har tillit i kommunikasjon rundt egne barns skolegang.

NRK: Foreldre og elevar renn ned legekontor: – Kjenner avmakt

Vi skal forberede våre elever på arbeidslivet, og ved Kuben er et av punktene i elevstandardene våre at du skal opptre som en fremtidig arbeidstaker. I dette ligger blant annet å melde fra om fravær så tidlig som mulig. Eksempelvis må du ringe arbeidsgiver før forventet oppmøte og deretter sove av deg en eventuell feber. Denne forventningen har vi også til elever på Kuben, men det er ikke et krav etter forskriften. Kravet der tilsier at eleven må komme seg til lege og få en sykmelding eller bekreftelse på helsetilstand.

Legestanden merker allerede økt tilgang fra elever som ikke ønsker usikkerheten med en «U» for udokumentert fravær i systemet. Dette gjelder ikke minst de pliktoppfyllende elevene som trives best når alt er på stell. Vi sier at det ikke er et problem med noen timers fravær, for den eleven kommer ikke til å nå 10 %. Det stemmer dessverre ikke for den eleven som ikke får ro med en «U» stående i systemet.

Alternativt kan skolens helsetjeneste anvendes. Skolehelsetjenesten skal først og fremst drive opplysende og forebyggende arbeid som fremmer helse og trivsel. At de nå kan få endret sin arbeidsbeskrivelse er ikke ønskelig. Helsesøster skal ikke sykmelde, men i slike tilfeller henvise videre til lege.

Aftenposten: Leger frykter renn av elever med ufarlige sykdommer

Fastleger har reagert på at de har fått denne rollen i å dokumentere vanlig sykdomsforløp hos elevene. Kunnskapsdepartementet viser til at et normalt fravær ikke er et problem. De sier: – «Fraværsregelen tillater udokumentert fravær omtrent på linje med egenmeldingsdagene i en IA-bedrift. Det er derfor ingen grunn til at elevene skulle gå til lege oftere enn vanlige arbeidstakere.» Det stemmer nok for mange. Jeg har nevnt de pliktoppfyllende elevene som ikke klarer å slå seg til ro med dette. Et annet unntak er ved fravær fra de små fagene, fagene med 2 og 3 timer per uke. Det tar oss til mitt andre punkt.

Rammes yrkesfagene hardest?

I mitt innlegg om bekymringer trakk jeg frem at jeg tror yrkesfagene blir rammet hardest. Jeg har fått reaksjoner på at det er viktig at fremtidige fagarbeidere er i stand til å møte på arbeid til rett tid. Det er jeg helt enig i. Min bekymring i dette er at de små fagene med to og tre timer per uke er vanligst blant yrkesfagene. 2-timersfag er vanligvis organisert som doble økter på 2×45 minutter. Eleven vil nå få varsel ved første udokumenterte fravær i en slik dobbelttime.

Kroppsøving, norsk og naturfag er alle 2-timers fag på yrkesfag. Det betyr 56 undervisningstimer per skoleår, vanligvis organisert i 38 doble 45-minutters økter av 90 minutter. Udokumentert fravær i 4 av de 38 øktene vil føre eleven over grensen. Dersom skolen har en aktivitetsdag blir det fort 3 økter kroppsøving den ene dagen, eller 6 x 45 minutter. Da tenker jeg at elevene uansett bør skaffe seg dokumentasjon ved fravær.

Programfagene på yrkesfag er vanligvis samlet i lengre økter for å legge til rette for prosjektbasert arbeid i verksted, eller praksis i bedrift. Det betyr at fellesfagene gjerne også samles. Har du fravær på en slik dag med mye fellesfag kan du risikere å ha nådd drøyt 5 % fravær i flere fag. Da forstår vi at elevene oppsøker lege for å skaffe dokumentasjon for selv et døgnvirus. Jeg mener at 10 % fraværsgrense for de små fagene er urimelig. I denne sammenheng er det også urimelig fordi det kaster skolen ut et økt byråkrati for å holde oversikt og kontroll med fraværet, dokumentasjon og varsler. Det skal jeg komme tilbake til i mitt tredje og siste punkt.

Før det siste punktet vil jeg trekker frem igjen eksempelet med engelsk. Det mener jeg så åpenbart synliggjør hvordan yrkesfagene rammes mest. Engelsk på yrkesfag (YF) og studiespesialisering (ST) har samme læreplan og 140 timer. For YF er faget fordelt med på 84 timer på Vg1 og 56 timer på Vg2. På ST er det 140 timer på Vg1. Eleven på ST kan dermed ha 13 timers fravær og fortsatt være innenfor. Eleven på YF kan ha 100 % tilstedeværelse på Vg1 og miste karakteren med 6 timers udokumentert fravær på Vg2. Er dette rimelig?

«Engelsk er samme fag på ST og YF: Elev på ST får karakter med 13 timer fravær.
Elev på YF mister karakter med 6 timer fravær.»

Økt byråkrati?

Mye tyder på at forskriften vil gi lærere og skoleadministrasjon mer kontorarbeid. Det skal først varsles skriftlig når eleven står i fare for å nærme seg 10 %. Et slikt varsel bør sendes ut ved 5-7 % – per fag. Ved nådde 10 % må det varsles at rektor vil foreta et vedtak om ikke karakter i faget, dersom dokumentasjon ikke kan fremvises. Vi må anta at elev vil fremvise dokumentasjon på hele, eller deler av fraværet. Fraværskoder må da justeres og nytt varsel sendes dersom eleven på nytt når 10 %. Per elev, per fag.

Denne prosessen vil ha to runder. En runde ved bortfall av terminkarakter og en runde ved bortfall av standpunkt. I tillegg kommer justeringer etter fremvisning av dokumentasjon.

Selv om karakter faller bort har eleven krav på vurdering fra lærer. Ved vedvarende fravær, eller fravær fra vurderingssituasjoner må skolen også varsle manglende vurderingsgrunnlag. Dette vil være rutiner som vi har hatt tidligere, men det oppleves som forvirrende at det er to veier til IV – ikke vurdert i et fag. Vi håper at varslene på 5 og 10 % har hatt effekt og at omfanget av dette derfor blir mindre.

Jeg er bekymret for at praktiseringen av den nye fraværsgrensen bli en sten til byrden og fjerner oss fra målet om å redusere byråkratisering i skolen. Jeg er noe undrende til at Utdanningsforbundet støtter løsningen, for her blir lærere sittende med fraværsberegninger, skjemaer, samtaler og vurderinger fra sak til sak.

Se regjerningen.no: FoU-rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (PDF)

Alternativ?

Når jeg nok en gang kommer med kritikk av fraværsgrensen, og da i hovedsak praktiseringen av denne, fikk jeg et behov for å være litt konstruktiv og bidra med hvordan det alternativt kunne ha vært. Jeg er nemlig helt for at setter klare forventninger til elevene, til oppmøte, egenarbeid.

Jeg tenker at vi burde innført en generell 15 % fraværsgrense (20 % for småfagene) per fag. Jeg ville da ikke skilt mellom dokumentert og ikke dokumentert fravær. Kronisk sykdom, lengre sykdomsforløp og andre individuelle hensyn ville vi behandlet fra sak til sak som i dag. Det ville vært lettere å forstå, gitt mindre krav til dokumentasjon og det ville ikke rammet så skjevt som jeg er redd for at dagens løsning vil gjøre.

Vi ville være tilbake til at melding fra foresatte, eller egenmelding ved fylte 18 år var akseptert. Manglende beskjed så tidlig som mulig, med påfølgende skriftlig melding, ville gå på adferdskarakter, og i værste fall tap av skoleplass.

Vel, nå som fraværsgrensen er innført skal vi på Kuben gjøre vårt beste i å håndheve den med vennlig tydelighet og sunn fornuft.

Informasjon om fraværsgrensen er tilgjengelig på skolens nettsider.

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Ledelse, Osloskolen, Skolestart | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Blogg på WordPress.com.