Posts Tagged With: Priser

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

2017-11-23 Tidji 01

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

 

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

2017-11-23 Tidji 03.jpg

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

 

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

2017-10 Kubens stjerner

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Reklamer
Categories: 2017 Education, Dobbelkompetanse, Helsefag, Intervju, Kuben videregående skole, Kubenprisen, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Her er vinnerne av Kubenprisen 2016!

4. juni 2016 ble den årlige Kubenprisen utdelt for andre gang. Med prisen ønsker vi å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi lever etter mottoet på Kuben holder du mulighetene åpne og da virker det så riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har hevet læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse.

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. Vi har fra i fjor droppet en pris, Kubens pris for elevmiljøet fordi vi så de samme nominerte for Brobyggerprisen – de var for like. Da landet vi på at vi slår disse sammen til Årets brobygger.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015.

Vi fikk inn 23 flotte nominasjoner fra både elever og lærere. De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Det har vært sterke og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne må derfor sies å være de beste av de beste. Jeg tenker at alle nominerte er vinnere og gode forbilder hver på sin måte.

I år var dessverre en del elever i praksis og noen opptatt med eksamen og eksamensforberedelser under utdelingen. Men slik er juni i en videregående skole! De som var til stede i skolens foajé fikk oppleve god stemning etter som jeg leste opp juryens begrunnelse og navn for de fire vinnerne. Vinnerne mottok diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene skal vi henge på en av veggene på Kuben under banneret Kubens stjerner.

Er det andre året vi kan kalle et arrangement for tradisjon? Da har vi i alle fall etablert en herlig tradisjon ved Kuben! Dette blir en tradisjon som elevene, ansatte og våre samarbeidspartnere vil sette stor pris på, som vi alle vil glede oss til. Jeg tenker at det er viktig å anerkjenne elever som mestrer og markerer seg som positive forbilder. Ved å løfte disse frem håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

2016-06 Kubenprisen2

Her er prisvinnerne fra venstre; Martin Nguyen, Sivethen Sivakumar, Esegül Erdogan. Bak står Paal Maseng.

 

 

De fem prisvinnerne for 2016 presenteres her med juryens begrunnelse:

Hovedprisen – Fagprisen: Paal Gjerstad Maseng, 3BYSK

Paal har gått fra å være en gjennomsnittlig elev, til å bli eksepsjonelt god. Faglærer i matematikk ville gitt karakter 7 om mulig. Han har dratt med seg flere medelever til høyere mestring. Paal presterer høyt i flere fag og vil bli en ettertraktet ingeniør med dobbeltkompetanse; fagbrev i betongfaget og studiespesialiserende utdanning.

Årets Brobygger: Sivethen Sivakumar, 2STT

Sivethen er både elevmegler og engasjert medlem i elevrådet. Han var sentral i gjennomføringene av Åpen dag og Kubenfestivalen. Han er oppriktig interessert i fag og en kreativ leder i gruppeprosesser. Han har stilt som medmekler og har gjennomført sirkelmetodikk, deltok i EU-prosjektet «Peer Mediator today – Peacemaker Tomorrow» og var med å vinne «Publikumsprisen» på Teknodagen. Med sin lune væremåte skaper Sivethen en atmosfære som får folk til å ville jobbe.

Årets entreprenør: Martin Nguyen, 1STT

Martin fikk hele 5 ulike nominasjoner som daglig leder i ungdomsbedriften Blue Wolf UB og produktet hettegenser med integrerte øreplugger. Han er en enestående lagspiller med høy arbeidskapasitet som med glede hjelper med budsjett, fakturaer eller personal. Han fremstår som en naturlig leder med entreprenørielle ferdigheter, som gjør at han snur motgang til medgang. BlueWolf har lykkes som bedrift og vant 2. plass i «Innovativt produkt» under entreprenørskapsmessa på Lillestrøm.

 Kubens rakett: Esegul Erdogan 2FRAB

Esegul har brukt tid på å finne sin vei gjennom Vg1. Etter perioder med utfordringer har hun hver gang funnet tilbake til motivasjon og indre driv. På Vg2 frisør har hun i år tatt store steg faglig, er en naturlig leder i teamet i salongene og har allerede sikret seg læreplass. Hun viser faglig stolthet, er alltid presis og inspirerer og motiverer medelever.

Stolt rektor gratulerer de fire flotte vinnerne. Disse føyer seg inn i rekken av Kubens stjerner!

Vinnere 2015 finner du her.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, Uncategorized | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 15 kommentarer

Kubenprisen 2015

2014-10 Kubenprisen 2015

Elever som bidrar til skoens gode miljø kvalifiserer til nominasjon

Kuben yrkesarena introduserer Kubenprisen 2015.

 

Mitt innlegg denne gangen er en presentasjon av Kubenprisen og kriterier for tildeling. Rektors blogg syntes å være godt egnet for dette. Opprettelsen av denne prisen er noe jeg har sett frem til siden jeg tok over skolen, og jeg gleder meg til å lese gjennom nominasjonene fra skolens klasser når våren kommer.

Kubenprisen vil bli en høythengende utmerkelse. Formålet er å motivere, inspirere og engasjere. Vi ønsker at Kubens elever skal strekke seg mot egne drømmer og mål og ta bevisste valg de kan stå for. I mine møter med elever, foresatte, lærere og flere av våre besøkende denne høsten har jeg gjentatte ganger referert til et sitat fra Dr Martin Luther King der han påpeker at formålet med utdanning er både «intelligence and character«. Hva ligger i begrepet character? En refleksjon rundt dette vil fort berøre sentrale deler av Læreplanens generelle del og de ulike mennesketypene, som det allmendannede mennesket, det arbeidende, samarbeidende, miljøbevisste og det integrerte mennesket. Kubenprisen har som formål å fremheve skolens arbeid etter læreplanenes generelle del.

Ved Kuben har vi etablert standarder for ledelse, undervisning, og for elevdeltakelse – elevstandarder. Kubenprisen har også som mål å fremme elevstandardene, og elever som representerer skolen internt og eksternt i tråd med våre standarder.

De fem prisene har fått følgende titler:
•Kubens fagpris (hovedprisen)
•Kubens innsats for elevmiljøet
•Kubens årets brobygger
•Kubens årets entreprenør
•Kubens årets rakett

Vi har utarbeidet et sett med kriterier som beskriver hva som ligger i hver av prisene. Det er en forutsetning at eleven har minimalt udokumentert fravær og karakter god i orden og atferd. Elever som favner bredt under kriteriene vil naturlig stå sterkt.

Kubens fagpris

Prisen skal gå til en elev som har utmerket seg spesielt med faglig innsats og kompetanse. Det kan være jevnt over sterke karakterer, en eller flere utmerkede eksamensresultat, spesielt bidrag innen elevarbeid /større gruppearbeid og spesielt bidrag til styrket læringsmiljø, eller oppnådd resultat fra fagkonkurranser, eksempelvis yrkes-NM.

Kubens innsats for elevmiljøet

Prisen skal gå til en elev som har bidratt med stort sosialt engasjement og innsats for å styrke skolens elevmiljø. Det kan være vellykkede arrangement, spesiell innsats innen elevmegling, sentral rolle og innsats for elevmiljøet gjennom elevrådet eller som elevverneombud.

Denne prisen ble bare utdelt en gang siden de nominerte også kvalifiserte for Årets brobygger. Vi valgte derfor å samle alle miljøinnsatser under brobyggerprisen fra 2016.

Kubens årets brobygger

Årets brobygger er en elev som har tatt på seg oppgaver på tvers av fag/område, bransjer, eller bidratt i prosjekter på tvers av skolens avdelinger eller mot eksterne samarbeidspartnere. Spesiell innsats i forbindelse med YOU-messe, åpen dag eller annen profilering av skolen som helhet kan også gi grunnlag for nominasjon.

Kubens årets entreprenør

Årets entreprenør er en elev som har utmerket seg spesielt gjennom en vellykket ungdomsbedrift, UB-konkurranser eller gjennom skolens gründercamper. Prisen kan i særskilte tilfeller tildeles en elevgruppe.

Kubens årets rakett

Årets rakett er en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Det kan være både personlig, faglig, eller som bidragsyter – eller aller helst en kombinasjon. Til denne prisen kan også elever med udokumentert fravær og nedsatt karakter i orden og atferd fra 1. termin være kvalifisert, så lenge situasjonen er rettet opp i 2. termin og frem mot standpunkt.

Nominasjonsprosess

Tillitselever i hver klasse skal organisere en nominasjonsprosess der en elev innenfor hver kategori kan bli nominert. Nominasjonen skal gå via kontaktlærer som legger til sin uttalelse. Kontaktlærer står fritt til å utforme egne nominasjoner i tillegg til klassens prioritering. Nominasjoner legges frem for lærernes teammøte som skal prioritere to elever innenfor hver kategori. Hovedkomitéen står for den endelige utvelgelsen. Prisene tildeles ved skoleavslutningen i juni.

Jeg håper mange elever ser på Kubenprisen som en spennende utfordring, og en pris som de gjerne vil legge til på egen CV. Et diplom med hovedkomitéens uttalelse vil være et utmerket tillegg til skolens vitnemål, på linje med et anbefalingsbrev.

Kjell Ove

Categories: 2015 Education, Kuben yrkesarena, priser, Utdanning | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.