Posts Tagged With: politikk

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vi setter lærernes praksis i sentrum – kommer lærerutdanningen etter?

SentralenInspirert av kronikken i Aftenposten 30. jan. der Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reflekterte over erfaringer og lærdom etter halvannet år som statsråd har jeg sett tilbake på mine 20 måneder som rektor på Kuben.

Vi ble etablert bare uker før Røe Isaksen ble statsråd høsten 2013. Der han nevner fem punkter velger jeg her å sette fokus på ett punkt, lærernes praksis. Mandatet til Kuben er å utdanne morgensdagens beste fag- og yrkesarbeidere og være en spydspiss innen skoleutvikling og faglig samarbeid med næringslivet. Med denne ambisiøse visjonen har alle sentrale tiltak og initiativ vi har iverksatt ved Kuben vært rettet mot at elevene skal lære mer, og at flere skal fullføre og bestå sin utdanning.

Målet om å være morgendagens beste innebærer at vi må være i kontinuerlig utvikling. Fellesnevneren for alle tiltak vi setter i gang, er læreren. Den engasjerende, samhandlende, nyskapende og fleksible læreren. Ved Kuben har vi høyt kvalifiserte og dyktige lærere. Hvordan sikrer vi at lærernes praksis er i konstant utvikling i tråd med skolens mål? Røe Isaksen bruker fotball som en analogi. I fotball er spillerne er avgjørende for resultatet. I skolen tenker jeg at spillerne er lærerne. Fotballklubber som satser på et profesjonelt nivå har gjerne egne spillerutviklere. Disse observerer og veileder spillerne, og setter inn planmessige tiltak for å perfeksjonere de beste ferdighetene, og styrke deler av spillet som de sammen blir enige om at det bør jobbes med.

Jeg tenker at skolen også har behov for spillerutviklere. Læreryrket er i høyeste grad et praktisk yrke. I et praktisk yrke må det øves. Og det må reflekteres, evalueres, justeres og prøves på nytt – helst under en form for veiledning. Det er for meg underlig at lærerutdanningen ikke tar mer høyde for dette og er lagt opp med et turnusår. Turnus burde etter min mening være del av den nye masterutdanningen for lærere. Turnusår burde også i stor grad erstattet dagens praktiskpedagogisk utdannelse eller yrkespedagogisk utdannelse. De få praksisukene som er lagt inn i studiet i dag gir ikke reel erfaring med en lærers hverdag.

En lærers første arbeidsår vil mange beskrive som et yrkessjokk: Gjennomføre skolestart, lage periodeplaner, etablere relasjoner med elevene, utforme felles forventninger og retningslinjer for undervisning, og ikke minst finne improviserte, men effektive løsninger når arbeidsdagen ikke går som planlagt. En lærers første arbeidsår er et krevende år med en meget bratt læringskurve. Dette året kan være avgjørende for hvilke arbeidsvaner læreren tilegner seg.

Mange skoler har derfor etablert en form for mentorordning for nyansatte. I Osloskolen tilbys det i tillegg 50-timers kurs for nyansatte lærere. For øvrig er den enkelte skole overlatt til seg selv med tanke på å sikre kvalitet i opplæring og veiledning gjennom nyansatte læreres første, viktige arbeidsår. Ved å innføre et turnusår i utdanningen må skolene ha profesjonelle pedagogiske veiledere, som i samarbeid med lærerutdanningen følger opp turnuskandidaten. Dette kan åpne for en ny pedagogisk karrierevei for lærere. Dette er etterspurt fra både lærere og politikere.

Rollen som pedagogisk veileder for turnuskandidater gjennom et helt skoleår vil være en spennende karrierevei. Universitet og høyskoler må ha ansvaret for turnusårets faglighet og må samarbeide med skolene for å sikre kvalifiserte veiledere, samt avklare ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Kompetansen til disse profesjonelle veilederne kan nyttes i oppfølging av nyutdannede og utvikling av lærernes praksis ved skolen. Ønsker vi et løft i norsk skole vil effekten være best om den enkelte lærer løftes i sitt daglige virke.

Vi planlegger nå for Kubens tredje skoleår. Uavhengig av turnusåret for lærerstudenter tar vi grep på egen skole. Kuben videregående skole spiller i eliteserien av norske skoler og vi vil ha spillerutviklere. Vi vil i samarbeid med andre Osloskoler som har erfaringer med pedagogisk veiledning bygge en modell for utvikling av lærernes praksis. Morgendagens beste fagarbeidere og studenter må ha dagens beste undervisning. Det skal Kuben videregående skole levere på. Jeg håper lærerutdanningen også vil sette praksisfeltet i sentrum.

Vi sees snart

Kjell Ove

Les om statsrådens fem lærte punkter her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html

Categories: 2015 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.