Vinnerne av Kubenprisen 2020!

Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole – det kan være læretid og studier. Vi skal gjøre mer enn å undervise og løfte elevenes karakterer, vi skal også arbeide for å styrke elevenes holdninger og verdier – vi skal gjøre elevene yrkesforberedt og studieforberedt. Kubens verdier, respekt, ansvar og omsorg danner grunnlaget for dette arbeidet.

Det fremstår som viktig og riktig å sette ekstra pris på elever som gjennom handling og holdning har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til Kubens læringsmiljø og skolemiljø. Ved å løfte frem elever som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og gode ambassadører for Kuben, håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på skolen vår.

Fra utdelingen i skolens foaje

Her er vinnerne for 2020 med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Markus Orskaug, 3STA
Markus er en elev som utmerker seg med sitt samfunnsblikk, et glimrende og nyansert ordforråd, og ikke minst et genuint engasjement for læring. Hans motivasjon for å lære, og forstå på et dypere nivå, kommer til uttrykk gjennom tekster og velformulerte bidrag i diskusjoner. Skoleresultatene er imponerende. Markus har et oppriktig ønske om å hjelpe andre. Som fadder markerte han seg som ydmyk og omsorgsfull, åpen og imøtekommende, og med humor og glimt i øyet. 

Kubens entreprenør: Svea König, 2BYSK
Svea hadde knapt holdt i en hammer, men inspirert av sin bestefar bestemte hun seg for å bli tømrer og valgte dobbelkompetanseløpet BYSK. Faglig leverer hun topp resultater både teoretisk og praktisk. Hos sin lærebedrift, Betonmast, får hun de beste skussmål og omtales av sin sjef som det største tømrertalentet han noen gang har sett! Svea er også ambassadør og forbilde for jenter i yrkesfag i Arbeidslivets skolesekk, og har i flere tilfeller stilt opp for media, sist over to sider i Dagsavisen.

Kubens rakett: Sultan Mohamed, 2BUB
Sultan har alltid vært blid og positiv, men etter en alvorlig ulykke endte han opp i et helt annet spor enn han hadde planlagt. Han har siden tatt kontroll over eget liv og egne valg. Sultan bestemte seg for hva han ville bli, og skoleutviklingen hans fra HO Vg1 til BU Vg2 har vært en imponerende reise med stadig sterkere faglige prestasjoner. Grorud skole har valgt å satse på Sultan som deres eneste lærling. De får en fantastisk barne- og ungdomsarbeider!

Kubens brobygger: Mette-Marie Lønstad, 2STD
Mette-Marie kom til Kuben i høst og utmerket seg raskt både faglig og sosialt. Hun fant seg raskt til rette på Kubens e-sportlag, med både høyt faglig nivå og sterkt engasjement. I løpet av året har Mette-Marie vært med å arrangere og promotere turneringer for e-sport og Kuben-lan. Under koronatiden tok hun initiativ til å arrangere Fortnite-turnering for medelever. Mette-Marie har vist et helt spesielt bidrag til å lage trygge og aktive sosiale arenaer for Kubens elever.

Mette-Marie fikk prisen hos rektor dagen etter utdelingen

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får innrammet diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget.

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

• Design og tekstil ved Edvard Munch
• Robotikklinja – automatisering og robotikk, Kuben
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Helsearbeiderfag, Ullern
• Ambulansefag, Holtet

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

• 2-årig studiespesialisering med realfagsfordypning – Hersleb
• Businesslinja – Bjerke
• Future science-linja – Bjerke
• IB – International Baccalaureate – Bjørnholt
• IB – International Baccalaureate – Blindern
• Middle Years Programme – Blindern
• Teknologilinja, med forskning, innovasjon og produktutvikling – Kuben
• Studiespesialisering med toppidrett – Nydalen
• Studiespesialisering med toppidrett – Persbråten
• Forskerlinje – Ullern
• Studiespesialisering med toppidrett fotball – Valle Hovin
• Forskerklassen – Elvebakken (ikke søkbart alternativ i VIGO, men et valg blant elevene som kommer inn på Vg1)

 

Les også: Hvorfor velge Teknologilinja på Kuben

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Vårens vakreste eventyr – jakten på læreplass!

Det er en skikkelig milepæl i livet for en elev som signerer lærekontrakten. Det markerer skillet mellom skolelivet og arbeidslivet. For elever på Vg2 er tiden inne for å begynne jakten på læreplass. Jeg ønsker å fortelle litt om hvordan Kuben arbeider med dette, men jeg begynner med en kort punktliste.

Min 5-punktliste for elever som søker læreplass:

1. Vær førstemann til mølla! Bedriftene liker proaktive søkere. Begynn nå.

2. Ta kontakt selv og vis interesse. Gi et ansikt og en stemme til søknaden.

3. Vær den beste utgave av deg selv i praksisperiodene. Skaff deg tilbud fra praksisbedriften, eller en god referanse.

4. Ikke la et nei stoppe deg. Løft hodet, rett ryggen og møt neste bedrift på listen.

5. Vær ærlig i søknad, CV og intervju, men vektlegg dine sterkeste egenskaper og ferdigheter.

Fra en elev begynner på Kuben starter arbeidet med å forberede læretiden. Noen elever er veldig bevisste på hva de vil, andre er mer nysgjerrige på de ulike fagområdene innen faget. Vi møter elevene med praktiske og teoretiske utfordringer fra fagene og kartlegger ferdigheter og interesser.

I løpet av våren Vg1 er valget tatt, spesialiseringen begynner, og fra høsten Vg2 handler opplæringen og danningen om yrkesforberedelse. Praksisperiodene i bedrift er blitt mer målrettede de siste årene. I samarbeid med opplæringskontorene jobber skolene hardt for å matche elevene med mulige lærebedrifter. Det er en stor fordel å koble elev og fremtidig bedrift så tidlig som mulig. Vi treffer selvsagt langt fra alle ved første forsøk, men vi ser stadig flere som finner sin lærebedrift allerede i praksisperiodene.

Markedet for læreplasser i Oslo er krevende. Våre elever møter sultne søkere fra andre fylker, i hovedsak Akershus, men alle fylker er representert blant søkerne til Oslo. I tillegg kommer de voksne søkerne. I et slikt marked må vi forberede våre elever godt og vi må koble elev med bedrift så tidlig som mulig, før konkurransen spisser seg til høsten. Dette gjør vi.

I tillegg til å forberede elevene godt faglig, både praktisk og teoretisk, samt at vi finner gode praksisplasser, er det andre utviklingsområder vi arbeider med på Kuben. Skolens verdier, respekt, ansvar og omsorg, står som et grunnlag for det verdiarbeidet vi legger ned i utviklingen av elevene. Våre lærere i verksteder og klasserom vektlegger utvikling av hele mennesket, en balanse i faglighet, ferdighet og verdigrunnlag. Våre samarbeidsbedrifter er klare på at de ser etter disse egenskapene, eller kvalitetene, hos elevene.

Hva menes med Character?

I mine samtaler med elevene bruker vi tid på å diskutere begrepet Character. Hvordan du fremstår i møtet med andre? Ikke minst din fremtidige arbeidsgiver. Vi arbeider med å gjøre elevene bevisste på egen verbal kommunikasjon og nonverbal kommunikasjon. Gi et godt og fast håndtrykk, møt et blikk, smil, lytt. En arbeidsgiver ser etter egenskaper som evne til å ta initiativ og vise kreativitet, egendisiplin og punktlighet, lærevillighet og utholdenhet.

Selv om vi anbefaler personlig initiativ og oppmøte, er skolen og faglærer til stede for eleven i jakten på læreplass. Faglærer kan bistå i valg av praksisbedrift til yrkesfaglig fordypning og finne gode løsninger for matching av elev og bedrift. Det er viktig å merke seg hvor mye lettere det er for en lærer å anbefale en elev som er presis og pliktoppfyllende. I motsatt fall kan relasjonene mellom skole og bedrift og mellom lærer og bedrift bli svekket.

Elever som likevel står uten læreplass blir fanget opp av systemet. Avdeling for fagopplæring i Osloskolen følger opp disse søkerne med informasjonsmøter, speeddating, veiledning på CV-skriving og intervjuteknikk. Avdelingen har også opprettet en flott facebookside som kan være verdt å følge.

UngInfo i Oslo er et senter for ungdom som tilbyr hjelp med både CV, søknad og intervjutrening. Dyktige folk med høy kompetanse – senteret anbefales.

Andre nyttige lenker:

• Godkjente lærebedrifter på Vil bli.no
• Finn.no sine jobbsider
• Nettsiden jobbsafari er satt opp med god søkemotor

 

Lykke til med vårjakten – vårens vakreste og viktigste eventyr!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Her er vinnerne av Kubenprisen 2016!

4. juni 2016 ble den årlige Kubenprisen utdelt for andre gang. Med prisen ønsker vi å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi lever etter mottoet på Kuben holder du mulighetene åpne og da virker det så riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har hevet læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse.

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. Vi har fra i fjor droppet en pris, Kubens pris for elevmiljøet fordi vi så de samme nominerte for Brobyggerprisen – de var for like. Da landet vi på at vi slår disse sammen til Årets brobygger.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015.

Vi fikk inn 23 flotte nominasjoner fra både elever og lærere. De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Det har vært sterke og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne må derfor sies å være de beste av de beste. Jeg tenker at alle nominerte er vinnere og gode forbilder hver på sin måte.

I år var dessverre en del elever i praksis og noen opptatt med eksamen og eksamensforberedelser under utdelingen. Men slik er juni i en videregående skole! De som var til stede i skolens foajé fikk oppleve god stemning etter som jeg leste opp juryens begrunnelse og navn for de fire vinnerne. Vinnerne mottok diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene skal vi henge på en av veggene på Kuben under banneret Kubens stjerner.

Er det andre året vi kan kalle et arrangement for tradisjon? Da har vi i alle fall etablert en herlig tradisjon ved Kuben! Dette blir en tradisjon som elevene, ansatte og våre samarbeidspartnere vil sette stor pris på, som vi alle vil glede oss til. Jeg tenker at det er viktig å anerkjenne elever som mestrer og markerer seg som positive forbilder. Ved å løfte disse frem håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

Her er prisvinnerne fra venstre; Martin Nguyen, Sivethen Sivakumar, Esegül Erdogan. Bak står Paal Maseng.

 

 

De fem prisvinnerne for 2016 presenteres her med juryens begrunnelse:

Hovedprisen – Fagprisen: Paal Gjerstad Maseng, 3BYSK

Paal har gått fra å være en gjennomsnittlig elev, til å bli eksepsjonelt god. Faglærer i matematikk ville gitt karakter 7 om mulig. Han har dratt med seg flere medelever til høyere mestring. Paal presterer høyt i flere fag og vil bli en ettertraktet ingeniør med dobbeltkompetanse; fagbrev i betongfaget og studiespesialiserende utdanning.

Årets Brobygger: Sivethen Sivakumar, 2STT

Sivethen er både elevmegler og engasjert medlem i elevrådet. Han var sentral i gjennomføringene av Åpen dag og Kubenfestivalen. Han er oppriktig interessert i fag og en kreativ leder i gruppeprosesser. Han har stilt som medmekler og har gjennomført sirkelmetodikk, deltok i EU-prosjektet «Peer Mediator today – Peacemaker Tomorrow» og var med å vinne «Publikumsprisen» på Teknodagen. Med sin lune væremåte skaper Sivethen en atmosfære som får folk til å ville jobbe.

Årets entreprenør: Martin Nguyen, 1STT

Martin fikk hele 5 ulike nominasjoner som daglig leder i ungdomsbedriften Blue Wolf UB og produktet hettegenser med integrerte øreplugger. Han er en enestående lagspiller med høy arbeidskapasitet som med glede hjelper med budsjett, fakturaer eller personal. Han fremstår som en naturlig leder med entreprenørielle ferdigheter, som gjør at han snur motgang til medgang. BlueWolf har lykkes som bedrift og vant 2. plass i «Innovativt produkt» under entreprenørskapsmessa på Lillestrøm.

 Kubens rakett: Esegul Erdogan 2FRAB

Esegul har brukt tid på å finne sin vei gjennom Vg1. Etter perioder med utfordringer har hun hver gang funnet tilbake til motivasjon og indre driv. På Vg2 frisør har hun i år tatt store steg faglig, er en naturlig leder i teamet i salongene og har allerede sikret seg læreplass. Hun viser faglig stolthet, er alltid presis og inspirerer og motiverer medelever.

Stolt rektor gratulerer de fire flotte vinnerne. Disse føyer seg inn i rekken av Kubens stjerner!

Vinnere 2015 finner du her.

Sees snart!

Kjell Ove

Endringer i ledergruppen ved Kuben

Kuben har nettopp lyst ut to stillinger som assisterende rektorer samtidig. Det er ganske unikt – og kanskje litt forvirrende? Dermed tenkte jeg at et innlegg her på bloggen kan være oppklarende. Først litt om hvem som slutter og åpner for disse endringene.

Se utlysningene her: Søknadsfrist 10. juni!

Assisterende rektor Kirsti Andresen blir ny rektor på Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen har med det gjort en knallbra ansettelse! Kirsti er en dyktig og flott leder og kollega. Vi er glade for at hun ikke flytter lenger enn til nabokontoret.

Anette Fossnes, Kubens utviklingsleder, har bestemt seg for å finne en jobb nærmere der hun bor. Hun blir inspektør ved Høvik skole i Lier. Anette har spilt en helt sentral rolle i planlegging, oppbygging og utvikling av Kuben. Hun har en unik gjennomføringsevne, stå på-kraft og hennes energi smitter på oss andre i det hun kommer gjennom døra. Det er ikke tvil om at tomrommet etter Anette blir krevende å fylle. Men vi lever etter hypotesen om at ingen er uerstattelige, og snur oss etter nye løsninger.

Kubens ledergruppe vil gjennomgå endringer til skoleåret 2016/17

Kubens spesielle strukturer

Ettersom både assisterende rektor og utviklingsleder slutter samtidig fra høsten, åpnes det for nytenkning i organisasjonsstrukturene på Kuben. Vi har besluttet å lage en ny ledelsesmodell med to assisterende rektorer. Jeg ønsker å forklare litt mer om hvorfor og hvordan vi tenker.

Skolens størrelse er viktig å ha med i denne forklaringen. Kuben er Oslos største videregående skole. Per 1. mai 2016 hadde vi 1220 elever på ordinært vgs, 390 elever ved MO, avdeling Bredtvet, og drøyt 120 elever fra voksenopplæringen, primært VO Sinsen. Dette summerer til over 1700 elever. For at vi skal legge best mulig til rette for disse elevene har vi ca 270 ansatte.

Elevene våre er fordelt på Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, IKT-servicefag og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg har vi Vg3 påbygning, Innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt avdeling for minoritetsspråklig norskopplæring på Bredtvet.

I Kabelgaten er Kuben fordelt på to bygg, Kuben yrkesarena og BiKuben, som ligger 50 meter mot øst. I tillegg har vi avdelingen på Bredtvet. Vi er altså en stor, allsidig og mangfoldig skole. Organisasjonsstrukturen må ta hensyn til dette.

Jeg er så heldig at Kuben yrkesarena har egen direktør. Det er Remi Pettersen. Han holder i driftsavdelingen, oppfølging med Undervisningsbygg og entreprenører, sikring av kantinedrift og ledelse av yrkesarenaens administrative avdeling. Kubens administrasjon betjener både Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo Akershus med tjenester og er tillagt Remi. Med disse ansvarsområdene er naturlig nok også Kubens AMU lagt under direktørens ledelse. Remi leder videre arbeidet ved Kuben kurs- og kompetansesenter (KKT) . De av dere som kjenner til organisasjonsmodeller for skoler vil se at Remi holder i en del typiske oppgaver som kan tillegges en assisterende rektor. Han er en viktig støtte også i løpende saker og problemstillinger som de to skolene havner i.

Ny organisasjonsmodell

Det var kort om strukturene som ligger til grunn for planleggingen av Kubens ledelsesmodell.

Vi har altså landet på at to assisterende rektorer vil legge til rette for en styrking av Kubens ledelse og evne til å være tettere på utvikling og oppfølging. De to assisterende rektorene vil være mine støttespillere og sparringspartnere i ledelse og utvikling av Kuben. Jeg velger å beholde personalansvar for hele ledergruppen. Vi har laget følgende organisasjonskart som vi tenker vil bidrar til litt bedre oversikt.

Hva så med avdelingen på Bredtvet? Vel, de fleste organisasjoner avhengige av enkeltpersoner. På Bredtvet leder Anne Marie Moen en fantastisk avdeling og har 6 elevinntak i løpet av året. Hun ansetter nye lærere løpende etter behov og leverer tilpasset norskopplæring til nyankomne ungdommer fra 16 til 19 år. Avdelingen begynte med ca 20 ansatte fordelt på 250 elever i høst, og har vokst til over 30 ansatte fordelt på nær 400 elever nå. Dette håndterer Anne Marie og avdelingen hennes med imponerende ro og kvalitet.

Ansvars- og arbeidsfordeling

Direktørens ansvarsområder gir de to nye stillingene høy grad av pedagogisk og utviklingsorientert retning. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom de to assisterende rektorene er i hovedtrekk tenkt slik:

Den ene stillingen vil få hovedansvar for aktivitetene i nabobygget vi kaller BiKuben, og tilbudene studiespesialisering, teknologilinja, Vg3 påbygning og innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt fellesfagslærerne tilknyttet yrkesfagene. Andre ansvarsområder til denne stillingen fremgår av utlysningen, men jeg nevner likevel noen områder:

• Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på ST
• Kvalitetssikring av undervisning og elevens læring og utvikling
• Utviklingsarbeid og koordinering av innsatser innen læring og vurdering på ST
• Kvalitetssikre skolens fag- og timefordeling og timeplanlegging

Les gjestebloggen, Teknolæreren om teknologilinja.

Den andre stillinger vil få hovedansvar for yrkesfagene (BA, DH, EL, HO, IKT-service og TIP). Sentralt vil da være arbeidet for at Kuben leverer på visjonen om å utdanne morgensdagens beste fagarbeidere. Vi ønsker primært en leder med yrkesfaglig bakgrunn og erfaring fra fagopplæring i skole og bedrift. Jeg nevner også her noen områder til:

• Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på YF
• Lede og kvalitetssikre skolens utviklingsarbeid med nye utdanningstilbud innen yrkesfag, som dobbeltkompetanseløpet YSK og videreutvikling av vekslingsmodellen.
• Sikre og utvikle skolens samarbeidsavtaler med bransje og næringsliv
• Være en aktiv pådriver i arbeidet med formidling av elever til relevant opplæringsplass i bedrift og fremtidig læreplass.

Les Roy Jacobsens poetiske artikkel om byggfagene: Nasjonens nye hender

Noen ansvarsområder er tenkt fordelt mellom de to assisterende rektorene basert på kvalifikasjoner, kompetanse og egenskaper. Det vil dermed bli en vurdering av dette ved ansettelse. Et sentralt punkt er hvem som skal være stedfortreder for rektor, men også fordeling av deltakelse i møter med Driftsstyret, MBU, AMU og Direktørens utviklingsmøter for Kuben yrkesarena.

Sammen med rektor skal de to assisterende rektorene også bidra til å kvalitetssikre skolens årshjul, inkludert vår plan for resultatoppfølging, og selvsagt overordnet organisatorisk utviklingsarbeid. Andre oppgaver som vi skal utføre sammen er profileringsarbeid og koordinering av åpen dag, samt utvikling av strategi for bruk av sosiale medier og oppfølging av dette. Vi skal også sikre skolens planarbeid fra strategisk plan til handlingsplaner per avdeling og styrke kvalitet i møtestrukturer og koordinert innhold.

En av utfordringene med skolens modell er å sikre klare ansvarslinjer mellom resultatansvarlig (læringsresultater og læringsmiljø) og personalansvarlig (undervisningskvalitet, klasseledelse og ledelse av læring). Det er ikke utenkelig at det kommer spørsmål rundt dette i et intervju.

De to assisterende rektorene blir sentrale ansatte for skolen, ledergruppen og meg. Du som blir ansatt vil bli del av et spennende, profesjonelt pedagogisk miljø som er i drivende utvikling, leverer gode læringsresultater og har gode søkertall fra elever som ønsker å få sin videregående opplæring på Kuben.

Hvem er så jeg – rektoren som du skal samarbeide med? Jeg presenterer meg kort her på bloggen. Der finner du også en lenke til Wikipedias artikkel om meg. Den forteller noe om hva jeg har holdt på med – på en litt leksikalsk måte. For å bli enda bedre kjent med meg, må du søke og møte til intervju. 🙂

Jeg håper du synes dette høres så spennende ut at du velger å søke! Jeg gleder meg til å ta fatt på intervjurundene nå i juni – velkommen som søker!

 

Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

1. Strøkne lokaler.
2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

• Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.

• Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.

• Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!

•  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.
  

  Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

• Lærerne er veldig flinke.

• Bra klassemiljø.

• Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.

• Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.

• Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.

• Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.

• Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.

• Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.

• Kuben, hæ? 
  

  Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Sommerhilsen med tilbakeblikk – Kuben leverer!

Elevmeklerne Natasa og Malene med sine kursbevis.

Kubens andre år har vært et begivenhetsrikt skoleår med jevnlige elevaktiviteter, tidenes besøkstall under åpen dag i januar, mye internasjonal aktivitet og ikke minst etablering av Kubenprisen som et høydepunkt nå i juni. Det viktigste er likevel at vi har levert historisk gode eksamensresultater. Jeg hilser sommeren med et kort tilbakeblikk, samt oppsummerer noen av resultatene og forteller litt om planene vi har for Kubens år nummer tre.

Først vil jeg takke alle mine flotte medarbeidere. Dette skoleåret vært et herlig år med mye arbeid og gode resultater som belønning. Hver og en av de ansatte har hatt en viktig rolle i dette.

Vi begynte året med fantastiske søkertall. Mange elever ønsker seg til Kuben, og de som kommer inn trives godt og er med å skape et godt miljø for læring. Spesielt glad er jeg for at så mange elever har oppdaget Kubens kvalitet innen studiespesialisering. Søkertallene til høsten 2015 viser at Kuben er valg nummer 1 for svært mange. (Her kan du lese mer om inntak og karaktergrenser i Osloskolen). Teknologilinja er et spennende og populært tilbud som vi må bli enda bedre på å vise frem til fremtidige søkere.

Andre høydepunkt fra året er åpen dag i januar med 2000 besøkende. Utdanningsbyrådet fra Seoul Sør-Korea som var her og ble svært imponert over skolearkitektur, verksteder og hvordan vi driver skolen vår. Oslokonkurransen i bilfag ble arrangert for første gang, i våre verksteder. Elevmeklerne våre var i Skopje som del av sitt arbeid for skolemiljøet. 250 søkere til 7 stillinger på studiespesialisering. Mitt hjertebarn, Kubenprisen, ble utdelt for første gang til fem Kubenstjerner. Til sist må jeg nevne artikkelen «Nasjonens nye hender» av forfatter Roy Jacobsen, publisert i VG Helg nå rett før sommeren. Jacobsen løfter frem håndverkerne, Kuben og Kubens lærere og elever.

 «På Økern i Oslo ligger Kuben, landets fremste akademi for kloke hender.» – Roy Jacobsen i VG Helg

En slik påstand må vi underbygge. Og det kan vi. La oss se på noen av resultatene fra tverrfaglig eksamen i vår: På byggfag Vg2 bestod 91 % av elevene med 4,1 i karaktersnitt. På elektro bestod 92 % med 3,9 i snitt. Alle på HO, 100 %, bestod tverrfaglig eksamen med 4,0 i snittkarakter. Dette er historisk gode resultater for våre elever. Totalt bestod 80 % av elevene på Kuben alle fag de hadde sluttvurdering i. Skoleåret 2014/15 gir all grunn til å glede seg til et nytt skoleår på Kuben.

I disse dager går det brev fra oss til nær 450 elever som har fått plass på Kuben til høsten. Vi ønsker alle velkommen til skolestart mandag 17. august. Foresatte til de nye elevene inviteres allerede 13. august til en kveldsøkt med presentasjon av Kuben. Se våre nye nettsider for mer informasjon.

Vi har noen nyheter til kommende skoleår; Kubens nye elevbok blir delt ut til alle elever ved skolestart. Elevrådet skal presentere og iverksette Kubens bistandsprosjekt. Til Kubens internasjonale uke kommer en kjent poet, og vi skal introdusere Kubendagen som del av vårt arbeid for et godt skolemiljø. Ved siden av god undervisning og veiledning har elevene som begynner på Kuben til høsten mye spennende å se frem til.

Med ønsker om en flott sommer til dere alle!

Vi sees snart.

Kjell Ove

Her følger et lite galleri fra Kubens andre år:

I høst hadde vi besøk av Jonas Gahr Støre.

Påtroppende elevrådsleder Mathias Mayer lanserte «Kuben er kvalitet» i gjestebloggen

Kubens åpen dag er som en yrkes- og utdanningsmesse. Vi hadde nær 2000 gjester.

Roy Jacobsens poetiske artikkel om yrkesfagene, håndverksfag og Kuben ble publisert i VG Helg i juni.

Oslokonkurransen i bilfag var svært vellykket. Kubenstjernen Tora Kuvås vant.

Kubenprisen ble delt ut for første gang i juni

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove