Posts Tagged With: Kuben videregående skole

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Rekordhøye søkertall til Kuben!

Jeg har de siste årene presentert søkertallene på bloggen. I fjor kunne jeg fortelle at Kubens søkertall nådde nye høyder. Når jeg i år igjen kan presentere rekordtall er det en stor oppmuntring for skolens ansatte og vi er stolte av å ha denne tilliten blant Osloskolens elever og foresatte. Omtrent annenhver søker til yrkesfag i Oslo har Kuben som førstevalg.

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. Mange elever vil ikke få sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eller neste ønske. Det er elevens skolepoeng i forhold til fagområdets og skolens etterspørsel som avgjør hvor eleven kommer inn.

Yrkesfagene fikk et etterlengtet løft i Oslo da en 10-årig negativ trend snudde i fjor. Vi er glade for at denne trenden har fortsatt og vi har nå passert 25 % andel søkere til yrkesfagene. Elektrofag, helse- og oppvekstfag og byggfagene øker mest. Vi må fortsette arbeidet med å styrke yrkesfagenes posisjon i Oslo. Målet er 30% søkerandel innen få år.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2018

Søkertall til Vg1 yrkesfag på Kuben

Denne grafen viser hvordan søkertallene har økt til Vg1 yrkesfag på Kuben fra rekordåret 2017 til i år. Det har økt på så å si alle områder. Yrkes- og studiekompetanse innen byggfagene fikk 5 færre primærsøkere, men vi har fortsatt 22 søkere til våre 16 elevplasser.

2018-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Som dere ser går byggfagene frem også denne gang. Vi har 21 flere søkere og når 89. Det er totalt 119 søkere til BA i Oslo. For design og håndverk er det en liten nedgang i søkertallene i Oslo, mens Kuben øker til 44 og får med det 50% av de 88 primærsøkere i Oslo. Elektrofag vokser mye på Kuben. I tillegg til de 181 primærsøkerne har vi 31 søkere til det nye kombinerte tilbudet, Robotikklinja, som fra høsten tar over for en av våre 6 Vg1-klasser. Til sammenligning har Elvebakken 121 primærsøkere, pluss 25 søkere til sitt kombinerte tilbud innen elenergi.

Helse og oppvekstfag vokser mest på Kuben, og øker med 32 elever til 149 av Osloskolens 392 primærsøkere. Nydalen er like bak, med 136 primærsøkere. I tillegg har vi hele 43 søkere til våre 16 plasser på HYSK. Her vil jeg nevne at de tre andre kombinerte tilbudene innen helsefag i Oslo, som vi gjerne kaller praksisrettet 3-årig studiekompetanse, også har gode søkertall: Ambulansefag ved Holtet, Barne- og ungdomsarbeider ved Ulsrud og Helsefagarbeider ved Ullern, har alle flere søkere enn elevplasser.

Ved Vg1 Teknikk og industriell produksjon får Kuben 71 av Osloskolens 88 søkere.

Søkertall til Kubens Vg2-tilbud

La meg også gi en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer:

  • Innen byggteknikk trekker Kuben 34 av 66 primærsøkere i Oslo. I 2017 hadde vi 19 søkere til Kuben av 50 søkere i Oslo.
  • Klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) faller med 6 søkere i Oslo til 35, men vokser med 4 søkere på Kuben til 29.
  • Elenergi har de siste årene være forholdsvis likt fordelt mellom fem skoler. I år får Kuben 38 % av de 204 søkerne. Med så mange søkere til dette faget har vi en utfordring med praksisplasser og læreplasser.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag har hatt jevne søkertall til Kuben de tre siste årene. Vi går i år opp med 4 til 70 primærsøkere.

 

Status for tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering har for andre år på rad flere søkere enn elevplasser. 22 i år mot 24 i fjor. Vi er glade for at dette fagområdet som i så mange år har hatt lave søkertall i Oslo, har styrket seg etter at tilbudet ble lagt til Kuben i 2014.
  • Frisørfaget gikk ned til én klasse for to år siden, opp til to i fjor og tilbake til kun én klasse i år, med 16 søkere. Søkertallene til Kubens Vg1 DH tilsier at vi kan få en ny opptur i 2019.
  • Kulde- varmepumpeteknikk får bare 4 primærsøkere. Tilbakegangen er litt underlig for her er det gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid. Det er likevel såpass mange sekundærsøkere at vi håper tilbudet blir startet opp til høsten.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er halvert til kun 8 primærsøkere etter svært god søkning i fjor. Her har vi nok ikke klart å nå ut til potensielle søkere godt nok, men vi regner med at tilbudet går som planlagt.
  • IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene. Vi går i år ned med kun 4 til 70 søkere til de 65 elevplassene vi har.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. I fjor fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Det får vi i år. Med 10 primærsøkere og trolig noen andrevalgsøkere vil dette bli en flott elevgruppe fra høsten.

 

Søkertall til Kubens studiespesialiserende tilbud

Det er studiespesialisering som vektlegges når media skal gå gjennom søkertallene. Yrkesfag i Oslo er krevende å presentere i tilsvarende statistikk.

Søkertallene til Kubens studiespesialisering går litt ned. Det er for andre år på rad. Vi har fortsatt primærsøkere nok til antall elevplasser. Det er vi glade for. Det samme gjelder Teknologilinja med 31 søkere til 30 plasser. Her har nok søkertallene falt litt på grunn av Robotikklinja. Vi merker oss at mange elever har disse to tilbudene som første og andre valg, begge veier. Det blir viktig at vi er flinke til å forklare forskjellen på disse to flotte tilbudene fremover, slik jeg gjorde i en bloggpost tidligere i år.

Det er krevende å profilere hele bredden på Kubens tilbud, men søkertallene tilsier at vi får det til. Vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning på Kuben vil fortsette. Trygg, aktiv læring vil fortsatt vært ryggraden i arbeidet vårt.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben – vi skal ta godt vare på dere som kommer inn hos oss til høsten!

Sees snart,

Kjell Ove

 

Categories: 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Søkertall, Skolestart, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

2017-11-23 Tidji 01

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

 

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

2017-11-23 Tidji 03.jpg

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

 

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

2017-10 Kubens stjerner

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Categories: 2017 Education, Dobbelkompetanse, Helsefag, Intervju, Kuben videregående skole, Kubenprisen, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Hammer cutTrearbeid vinkel

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Bygg, Entreprenørskap, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

2017-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

  • Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
  • Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

  • Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
  • Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
  • Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

  • Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
  • Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

  • Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
  • Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
  • IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

  • Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
    577A3581_HR

    Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

    t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

  • Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

  • Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
  • Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
  • Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skolestart, Teknologilinja, Utdanning | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Vårens vakreste eventyr – jakten på læreplass!

jakten-pa-laereplassDet er en skikkelig milepæl i livet for en elev som signerer lærekontrakten. Det markerer skillet mellom skolelivet og arbeidslivet. For elever på Vg2 er tiden inne for å begynne jakten på læreplass. Jeg ønsker å fortelle litt om hvordan Kuben arbeider med dette, men jeg begynner med en kort punktliste.

Min 5-punktliste for elever som søker læreplass:

  1. Vær førstemann til mølla! Bedriftene liker proaktive søkere. Begynn nå.

  2. Ta kontakt selv og vis interesse. Gi et ansikt og en stemme til søknaden.

  3. Vær den beste utgave av deg selv i praksisperiodene. Skaff deg tilbud fra praksisbedriften, eller en god referanse.

  4. Ikke la et nei stoppe deg. Løft hodet, rett ryggen og møt neste bedrift på listen.

  5. Vær ærlig i søknad, CV og intervju, men vektlegg dine sterkeste egenskaper og ferdigheter.

Fra en elev begynner på Kuben starter arbeidet med å forberede læretiden. Noen elever er veldig bevisste på hva de vil, andre er mer nysgjerrige på de ulike fagområdene innen faget. Vi møter elevene med praktiske og teoretiske utfordringer fra fagene og kartlegger ferdigheter og interesser.

I løpet av våren Vg1 er valget tatt, spesialiseringen begynner, og fra høsten Vg2 handler opplæringen og danningen om yrkesforberedelse. Praksisperiodene i bedrift er blitt mer målrettede de siste årene. I samarbeid med opplæringskontorene jobber skolene hardt for å matche elevene med mulige lærebedrifter. Det er en stor fordel å koble elev og fremtidig bedrift så tidlig som mulig. Vi treffer selvsagt langt fra alle ved første forsøk, men vi ser stadig flere som finner sin lærebedrift allerede i praksisperiodene.

Markedet for læreplasser i Oslo er krevende. Våre elever møter sultne søkere fra andre fylker, i hovedsak Akershus, men alle fylker er representert blant søkerne til Oslo. I tillegg kommer de voksne søkerne. I et slikt marked må vi forberede våre elever godt og vi må koble elev med bedrift så tidlig som mulig, før konkurransen spisser seg til høsten. Dette gjør vi.

I tillegg til å forberede elevene godt faglig, både praktisk og teoretisk, samt at vi finner gode praksisplasser, er det andre utviklingsområder vi arbeider med på Kuben. Skolens verdier, respekt, ansvar og omsorg, står som et grunnlag for det verdiarbeidet vi legger ned i utviklingen av elevene. Våre lærere i verksteder og klasserom vektlegger utvikling av hele mennesket, en balanse i faglighet, ferdighet og verdigrunnlag. Våre samarbeidsbedrifter er klare på at de ser etter disse egenskapene, eller kvalitetene, hos elevene.

character

Hva menes med Character?

I mine samtaler med elevene bruker vi tid på å diskutere begrepet Character. Hvordan du fremstår i møtet med andre? Ikke minst din fremtidige arbeidsgiver. Vi arbeider med å gjøre elevene bevisste på egen verbal kommunikasjon og nonverbal kommunikasjon. Gi et godt og fast håndtrykk, møt et blikk, smil, lytt. En arbeidsgiver ser etter egenskaper som evne til å ta initiativ og vise kreativitet, egendisiplin og punktlighet, lærevillighet og utholdenhet.

Selv om vi anbefaler personlig initiativ og oppmøte, er skolen og faglærer til stede for eleven i jakten på læreplass. Faglærer kan bistå i valg av praksisbedrift til yrkesfaglig fordypning og finne gode løsninger for matching av elev og bedrift. Det er viktig å merke seg hvor mye lettere det er for en lærer å anbefale en elev som er presis og pliktoppfyllende. I motsatt fall kan relasjonene mellom skole og bedrift og mellom lærer og bedrift bli svekket.

Elever som likevel står uten læreplass blir fanget opp av systemet. Avdeling for fagopplæring i Osloskolen følger opp disse søkerne med informasjonsmøter, speeddating, veiledning på CV-skriving og intervjuteknikk. Avdelingen har også opprettet en flott facebookside som kan være verdt å følge.

UngInfo i Oslo er et senter for ungdom som tilbyr hjelp med både CV, søknad og intervjutrening. Dyktige folk med høy kompetanse – senteret anbefales.

Andre nyttige lenker:

 

Lykke til med vårjakten – vårens vakreste og viktigste eventyr!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: Kuben yrkesarena, Uncategorized, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.