Vinnerne av Kubenprisen 2021!

På Kuben arbeider vi målrettet for å styrke elevenes holdninger og verdier. Vi skal gjøre elevene yrkesforberedt og studieforberedt. I arbeidet med å skape morgendagens beste fagarbeidere og de beste studenter ønsker vi å sette pris på ledestjernene. Dette er forbildene som går foran, som bidrar til fellesskapet, som er gode ambassadører for skolen og som viser vei for medelever. Derfor har vi valgt å ha fire ulike priser som reflekterer mangfoldet ved skolen vår.  

Her er årets vinnere, Kubens elevforbilder 2021:

Vinner av Kubens brobygger 2021: Razan Shadeed, 3STD

Razan har vært nestleder i elevrådsstyret og har vært aktiv i sitt bidrag til Kubens elevmiljø gjennom hele Korona-tiden. Hun er faglig sterk og tar vare på medelever i egen klasse med stort hjerte. Bidraget er også på tvers av skolen, blant annet gjennom et initiativ for digitale sosiale aktiviteter via bl.a. Warzone og Fortnite. Razan ledet skolens «Kubfluenser»-arbeid på sosiale medier og bidro på en utmerket måte med profilering og identitetsbygging for Kubens nåværende, og fremtidige elever.

Vinner av Kubens entreprenør 2021: SANDER MARTINSEN og VENKAT HRUSHIKESA VARRI, 2AUA

Venkat og Sander har fått velfortjent oppmerksomhet for å være seriøse, hardtarbeidende unge teknologigründere med et spennende produkt. De har klart å kombinere massiv satsing på produktet Tekxpeil samtidig som de presterer innen fagene som kreves for å bli morgendagens beste automatikere. Med en imponerende dedikasjon til å lære mest mulig, har de blitt kåret til Norges beste yrkesfaglige ungdomsbedrift av Ungt Entreprenørskap, og er lysende entreprenørielle forbilder.

Vinner av Kubens rakett 2021: Adil Sultan Nasir, 3STT

Adil opplevde en livsendrende hendelse i 2018-19. Dette førte han inn i en tøff periode uten motivasjon og interesse for skolearbeid, og han måtte gå Vg2 om igjen. Gjennom dette skoleåret har Adil vist imponerende faglig fremgang i samtlige fag med god struktur for skoleoppgaver og høy motivasjon både for arbeidsliv og videre studier. Han sykler til og fra skolen daglig og har styrket sin fysiske form. Adil er en positiv og aktiv bidragsyter i undervisning og han løfter læringsmiljøet i klassen.

Vinner av Kubens fagpris 2021: Dorde Veljkovic, 3ELR

Dorde hadde kort botid i Norge da han begynte på Kuben i 2018 med ønske om å lære kybernetikk. Språket tok han raskt, og det har blitt 3 år med løpende høye skoleprestasjoner. Han deler sin kompetanse og hjelper medelever med konsepter og begreper også etter skoletid.  Med sitt humør og overskudd bidrar han til det gode samholdet i klassen. Dorde deltok i UiOs fysikk- og astronomiolympiader og ble som eneste deltaker vinner i to grener. Nå venter landslaget og internasjonale olympiader.

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av varaordfører Kamzy Gunaratnam. Vinnerne får innrammet diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Kuben er Oslos mest søkte videregående skole for høsten 2021

Kubens har også i år flest søkere totalt, med 1953 primærsøkere* til våre 1377 elevplasser. Vi topper dermed også oversikten over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er drøyt 1850, men i de tallene ligger nesten 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og rundt 300 voksne elever som mottar programfagsundervisning hos oss på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud i VIGO og inngår ikke i søkertallene.

Kuben er Osloskolens storsatsing på yrkesfaglig utdanning. Kuben yrkesarena har et kjent navn og en solid posisjon i fag- og yrkesopplæringen i Oslo. Vi har derfor lagt mye innsats i å løfte frem studiespesialisering på Kuben. I år har vi 245 primærsøkere til ordinært Vg1, hvor vi har 128 elevplasser. Det gir 1,9 søkere per elevplass, noe som er suverent beste søkertall per elevplass på studiespesialisering i Oslo. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Oversikt over videregående skoler i Oslo med flere primærsøkere enn elevplasser

Kubens bidrag for søkning til yrkesfag i Oslo er betydelig

Etter fire år på rad med stigende søkertall til yrkesfagene, faller søkertallene i Oslo fra 27,3 % til 26,3 %. Oslo har fortsatt som mål at hver tredje søker skal velge yrkesfag. Et år med Korona og stress på helsesektoren har nok ikke bidratt positivt. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter Kuben har derimot aldri hatt bedre søkertall til yrkesfagene og vi kan med trygghet si at vårt bidrag til er betydelig! La oss se litt nærmere på søkertallene.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av alle søkertallene

Gjennomgang av søkertallene til Vg1 yrkesfag

Bygg- og anleggsteknikk (BA) øker med 33 søkere i Oslo, til 180. Av disse har 140 søkere, 77 %, Kuben som førstevalg. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 30 søkere mot 25 i 2020. Det er veldig gledelig at byggfagene har positiv utvikling siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende.

Vg1 elektro og datateknologi øker med 67 søkere og er tilbake med over 400 primærsøkere etter kun 337 søkere i fjor. Av 427 søkere valgte 52,6 % av disse Kuben som førstevalg. Robotikklinja går opp med 11 til 33 søkere.

Vg1 helse- og oppvekstfag har en klar nedgang i søkertall etter to år med vekst, fra 594 i fjor til 500 i år. Kuben faller også fra 201 til 142 primærsøkere til ordinært Vg1. Det er 37 % av søkerne i Oslo. Vi er glade for å se at andel gutter som søker holder seg forholdsvis høyt. Dobbelkompetanseløpet HYSK faller til 22 søkere til våre 18 elevplasser.

Utdanningsprogrammet Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon var nytt i fjor og har en nedgang på 33 søkere, men har med 260 søkere fremdeles god oppslutning. Kuben har posisjonert seg som programmets mest søkte skoler med 105 søkere, eller over 40 %. De 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbudene innen IM er fortsatt godt søkte både på Elvebakken og på Kuben (informatikklinja).

Vg1 teknologi og industrifag, Vg1 restaurant- og matfag og Vg1 salg, service og reiseliv har også færre søkere enn i fjor. 

Teknikk og industriell produksjon (TIP) faller til 100 søkere etter 118 i 2019 og 123 i 2020. søkere i 2020. Kuben har 67 av disse primærsøkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Våre lærere er fageksperter og de er systematiske og tett på i all opplæring!

Her gir jeg en punktvis gjennomgang av Kubens Vg2-programmer:

• Tømrer har 51 søkere. Det er ned 12 søkere og noe færre enn forventet. Kuben har 31 av disse søkerne.
• Fagområdet klima, energi- og miljøteknologi (KEM) er fra i år delt med rørleggerfaget liggende som egen søkermulighet. Det synes å treffe med søkerne for hele 52 elever har valgt faget. 43 av disse har Kuben på førstevalg. Stovners rørleggertilbud er under oppbygging og med de gode søkertallene vil jeg tro at man ser på mulighet for å opprette en rørleggergruppe til i Oslo.
• 12 søkere har satt resterende KEM som første valg. I dette ligger tak- og membrantekker, ventilasjon og blikkenslager og isolatør. Detter områder som kun Kuben tilbyr. Til sammen er det 64 søkere for de tidligere KEM-fagene, mot 49 i 2020.
• Automasjon Vg2 fikk en økning på 10 søkere til 23 søkere. Tilbudet er det kun Kuben som tilbyr. Her er det mange elever som endelig har oppdaget denne spennende karriereveien.
• Data og elektronikk har fallende søkertall fra 42 til 32 søkere. Søkerne er bedre fordelt på skolene i år, der Kuben har 14 av primærsøkerne.
• Elenergi og ecom styrket sin posisjon i fjor, og holder denne i år med 215 søkere. Også her ser vi at søkerne fordeler seg på de 5 skolene, selv om Kuben trekker 80 søkere, eller 37 %.
• Barne- og ungdomsarbeider Vg2 har hatt økte tall de siste årene, men synes å ha stabilisert seg, med 225 mor 228 i 2020. Kuben har 83 primærsøkere til våre 34 elevplasser, ned fra 40 % til 36 %. Også her ser vi en fin fordeling på de 5 skolene.
• Helsearbeider økte til 154 i 2020 og har stabilisert seg med 156 i år. Kuben har 66 av dissesøkerne, eller 42 %. Det er noe opp fra 54 søkere i fjor.
• Informasjonsteknologi er for første gang et Vg2-fag. Søkertallene er derfor uforutsigbare. Kuben henter 54 % av søkerne til IT med 38 av 70 søkere. Her ser vi derimot at 69 søkere har valgt medieproduksjon (MP) hvor det i Oslo kun er satt opp to grupper for totalt 33 elever. MP tilbys ved Elvebakken og F21. Søkerne er forholdsvis jevnt fordelt på de to.
• Bilskade, lakk og karosseri ligger stabilt med 11 søkere. Det er bare Kuben som har dette tilbudet i Oslo. Klassen vil bli fylt opp med andrevalgssøkere, altså de som har tilbudet som sekundærønske.
• Kjøretøy går opp 10 søkere til 75. Av disse har Kuben 57 %, eller 43 søkere til våre 34 plasser. for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben! 🙂

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Som dere ser av gjennomgangen min er det mye å holde oversikt på. Vi anstrenger oss for å nå ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Elevmangfoldet i Osloskolen er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen på Kuben – det er vårt løfte!

Ta godt vare på deg selv – og hverandre!

God påske – vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Vinnerne av Kubenprisen 2020!

Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole – det kan være læretid og studier. Vi skal gjøre mer enn å undervise og løfte elevenes karakterer, vi skal også arbeide for å styrke elevenes holdninger og verdier – vi skal gjøre elevene yrkesforberedt og studieforberedt. Kubens verdier, respekt, ansvar og omsorg danner grunnlaget for dette arbeidet.

Det fremstår som viktig og riktig å sette ekstra pris på elever som gjennom handling og holdning har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til Kubens læringsmiljø og skolemiljø. Ved å løfte frem elever som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og gode ambassadører for Kuben, håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på skolen vår.

Fra utdelingen i skolens foaje

Her er vinnerne for 2020 med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Markus Orskaug, 3STA
Markus er en elev som utmerker seg med sitt samfunnsblikk, et glimrende og nyansert ordforråd, og ikke minst et genuint engasjement for læring. Hans motivasjon for å lære, og forstå på et dypere nivå, kommer til uttrykk gjennom tekster og velformulerte bidrag i diskusjoner. Skoleresultatene er imponerende. Markus har et oppriktig ønske om å hjelpe andre. Som fadder markerte han seg som ydmyk og omsorgsfull, åpen og imøtekommende, og med humor og glimt i øyet. 

Kubens entreprenør: Svea König, 2BYSK
Svea hadde knapt holdt i en hammer, men inspirert av sin bestefar bestemte hun seg for å bli tømrer og valgte dobbelkompetanseløpet BYSK. Faglig leverer hun topp resultater både teoretisk og praktisk. Hos sin lærebedrift, Betonmast, får hun de beste skussmål og omtales av sin sjef som det største tømrertalentet han noen gang har sett! Svea er også ambassadør og forbilde for jenter i yrkesfag i Arbeidslivets skolesekk, og har i flere tilfeller stilt opp for media, sist over to sider i Dagsavisen.

Kubens rakett: Sultan Mohamed, 2BUB
Sultan har alltid vært blid og positiv, men etter en alvorlig ulykke endte han opp i et helt annet spor enn han hadde planlagt. Han har siden tatt kontroll over eget liv og egne valg. Sultan bestemte seg for hva han ville bli, og skoleutviklingen hans fra HO Vg1 til BU Vg2 har vært en imponerende reise med stadig sterkere faglige prestasjoner. Grorud skole har valgt å satse på Sultan som deres eneste lærling. De får en fantastisk barne- og ungdomsarbeider!

Kubens brobygger: Mette-Marie Lønstad, 2STD
Mette-Marie kom til Kuben i høst og utmerket seg raskt både faglig og sosialt. Hun fant seg raskt til rette på Kubens e-sportlag, med både høyt faglig nivå og sterkt engasjement. I løpet av året har Mette-Marie vært med å arrangere og promotere turneringer for e-sport og Kuben-lan. Under koronatiden tok hun initiativ til å arrangere Fortnite-turnering for medelever. Mette-Marie har vist et helt spesielt bidrag til å lage trygge og aktive sosiale arenaer for Kubens elever.

Mette-Marie fikk prisen hos rektor dagen etter utdelingen

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får innrammet diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Kuben leder an i rekordsøkning til yrkesfagene!

De siste årene har det vært en sann glede å presentere søkertallene her på bloggen. For tredje år på rad kan jeg presentere rekordtall til yrkesfagene – og Kuben leder an i disse flotte søkertallene!

26,7 % har søkt yrkesfaglig utdanning i Oslo fra høsten 2019. Dette er opp 1,7 prosentpoeng fra 2018 og et godt steg nærmere målet om 30 %. Vi er altså på rett vei, men ikke i mål, med å fremsnakke yrkesfag – behov og muligheter! Kubens rolle i arbeidet blir en videreføring av det arbeidet vi har lagt ned for å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi skal levere fremtidsrettet kvalitet i veiledning, opplæring og utdanning. Det er på sin plass å takke bransjer og næringsliv med større og mindre bedrifter for flott samarbeid og god tilrettelegging for elever og lærlinger.

I denne artikkelen trekkes politiske virkemidler frem som et forklaringspunkt for de økte søkertallene.

Læreplassgarantien som gis innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er jeg trygg på har gitt effekt. Jeg håper våre politikere fortsetter med målrettede tiltak for å styrke yrkesfaglig utdanning. Det er tverrpolitisk enighet om behovet for flere fagarbeidere i årene som kommer – det er et godt utgangspunkt.

Kuben med knallgode søkertall også i 2019

For Kubens del er årets søkertall fantastiske. Studiespesialisering har styrket seg med 14 flere primærsøkere enn i 2018. Yrkesfagene våre har totalt 85 flere søkere og fortsatt setter ca 40 % av Oslos søkere til yrkesfag Kuben som førstevalg. Dette er en herlig anerkjennelse for det arbeidet skolens ansatte legger ned hver dag for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever. Kuben har i løpet av våre seks år etablert en solid utdanningsarena for studiespesialiserende, studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Vi er trygge på vårt bidrag i å løfte frem yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det vises godt i oversikten over primærsøkere per skoleplass, der Kuben ligger som nummer 2! Og vi er en kombinert skole med 65 % yrkesfaglige elevplasser.

*Kubens elevplasstall teller ikke 240 minoritetsspråklige og 250 voksne som ikke er søkbare elevplasser i VIGO

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. En del elever vil ikke få innfridd sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eventuelt neste ønske.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2019

 Endringer i Kubens søkertall til Vg1 fra 2018 til 2019

Jeg viser her et par grafer som viser endringene i søkertallene til Vg1 på Kuben fra rekordåret 2018 til i år. Det har økt på så å si alle områder. La meg gi en kort gjennomgang innen de ulike programmene.

Grafen viser endring i antall søkere fra 2018 og total antall søkere 2019

Byggfag (BA) er fortsatt i positiv utvikling i Oslo fra 119 til 153 søkere. Kuben øker med 18 søkere til 107. Nær 70% av søkerne i Oslo har Kuben som førstevalg. Andelen er noe ned fra 75 % i 2018 og altså en liten utjevning mellom skolene, der spesielt Hellerud er i gledelig utvikling. Dobbelkompetanseløpet BYSK har i tillegg 22 søkere, så byggfag har totalt 175 søkere i Oslo.

Helse- og oppvekstfag (HO) øker i Oslo med totalt 71 søkere til 588. Ved Kuben har HO vokst seg til å bli det mest søkte tilbudet vårt med 239 primærsøkere. Vi har 48 flere søkere enn i 2018, fordelt på 35 søkere til ordinært Vg1 og 13 flere til HYSK. Dobbelkompetanse innen helsefag er nå så populært at vi har 56 søkere til våre 17 elevplasser. Vi er spesielt glade for at vi stadig trekker flere gutter til helsefagene. Hver tredje søker til HO i år er gutt!

Elektrofag (EL) har vært vårt best søkte tilbud så langt. Vi har i år 218 primærsøkere mot 212 i fjor. Ordinært løp har flatet ut med 179 mot 181 i fjor. Robotikklinja vår øker derimot med 8 til 39 søkere til 16 plasser. Dette nye tilbudet har virkelig truffet et ønske blant søkerne. I motsetning til den positive kjønnsfordelingen på HO er jenteandelen dessverre altfor lav til elektrofagene, så også til robotikklinja. Vi har en viktig jobb å gjøre fremover med å rekrutterer flere jenter til elektrofagene.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) opplever en økning på 20 søkere til 118 i Oslo. Ved Kuben har vi nå 79 % av primærsøkerne i Oslo, og søkningen vår øker med 22 til 93. Her må jeg legge til at Kuben tar imot en god andel elever med fortrinnsrettigheter til elevplass.

Design og håndverk (DH) går noe tilbake på Kuben, ned fra 44 til 36 primærsøkere. Det er akkurat nok primærsøkere til våre to klasser. I Oslo er søkertallene i 2018 og 2019 helt jevne. Kubens andel av søkerne til fagområdet faller dermed fra 50 % til 41 %. Det gir en noe jevnere fordeling mellom skolene.

Studiespesialiserende fikk et flott løft i søkertall til Kuben i år. Etter en nedgang i fjor er vi glade for at vårt gode elevmiljø bidrar til at flere er kjent med at Kuben har er flott ST-tilbud. Vi får en økning på 14 til 151 primærsøkere til 138 elevplasser. Teknologilinja vår opplever en liten nedgang. Vi tror vår egen robotikklinje trekker noen av disse søkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolene blant annet om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke karriereveiledning og rådgiving til elevene.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

• Både byggteknikk, og klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) har så å si samme tall som i 2018, men Hellerud har styrket sine tall noe innen byggteknikk.
• Frisør går frem fra 16 til 20 primærsøkere.
• Elenergi faller med 13 søkere til 191 i Oslo. Nedgangen kan være gunstig innen et fagområde hvor vi har en utfordring med praksisplasser og læreplasser. Med 71 søkere til Kuben holder vi posisjonen på 37 % av søkerne i Oslo.
• Data og elektronikk faller dra 46 til 38 i Oslo. Kuben styrker derimot sin posisjon med 20 søkere, 52 % av søkerne i Oslo. I 2018 hadde Kuben 32 % av søkerne.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag er i vinden og øker fra 154 til 192 søkere i Oslo. Kuben går opp med 14 søkere til 84. Andelen av søkere til Kuben faller likevel fra 45 til 43 % siden både Holtet og Ulsrud går frem med hhv 7 og 16 søkere.
• Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 94 til 111. Ved Kuben faller søkertallet med 8 til 37. Stovner og Holtet dobler sine søkertall til hhv 17 og 13 søkere.

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

• Automatisering har en liten nedgang i år, fra 22 til 14 primærsøkere. Med sekundærsøkere regner vi likevel med full klasse.
• Frisørfaget går opp fra 16 til 20 søkere. Det er litt som forventet etter søkertallene til Vg1 i 2018.
• Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade fro denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er tilbake til tallene fra 2017, 15 søkere, etter er svakt år i fjor.
• IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i år en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.
• Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. For to år siden fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Med 10 søkere i 2018 og 7 i år, er tilbudet tilbake. Med sekundærsøkerne får vi en flott elevgruppe. Etterspørsel i bransjen tilsier at vi burde hatt en del flere søkere.

Vi arbeider hardt for å fortelle Oslos ungdomsskoleelever om våre tilbud. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Profilering handler mest om å informere om tilbudene som finnes. Søkertallene til Kubens spesialtilbud, men også de andre skolenes søkertall, tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Uavhengig av hvilket tilbud du kommer inn på hos oss vil vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning være viktigst. Trygg, aktiv læring vil være ryggraden i arbeidet vårt uansett program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget.

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

• Design og tekstil ved Edvard Munch
• Robotikklinja – automatisering og robotikk, Kuben
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Helsearbeiderfag, Ullern
• Ambulansefag, Holtet

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

• 2-årig studiespesialisering med realfagsfordypning – Hersleb
• Businesslinja – Bjerke
• Future science-linja – Bjerke
• IB – International Baccalaureate – Bjørnholt
• IB – International Baccalaureate – Blindern
• Middle Years Programme – Blindern
• Teknologilinja, med forskning, innovasjon og produktutvikling – Kuben
• Studiespesialisering med toppidrett – Nydalen
• Studiespesialisering med toppidrett – Persbråten
• Forskerlinje – Ullern
• Studiespesialisering med toppidrett fotball – Valle Hovin
• Forskerklassen – Elvebakken (ikke søkbart alternativ i VIGO, men et valg blant elevene som kommer inn på Vg1)

 

Les også: Hvorfor velge Teknologilinja på Kuben

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

2. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

3. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

4. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

5. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

6. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

2. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

3. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

4. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

5. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

6. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Rekordhøye søkertall til Kuben!

Jeg har de siste årene presentert søkertallene på bloggen. I fjor kunne jeg fortelle at Kubens søkertall nådde nye høyder. Når jeg i år igjen kan presentere rekordtall er det en stor oppmuntring for skolens ansatte og vi er stolte av å ha denne tilliten blant Osloskolens elever og foresatte. Omtrent annenhver søker til yrkesfag i Oslo har Kuben som førstevalg.

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. Mange elever vil ikke få sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eller neste ønske. Det er elevens skolepoeng i forhold til fagområdets og skolens etterspørsel som avgjør hvor eleven kommer inn.

Yrkesfagene fikk et etterlengtet løft i Oslo da en 10-årig negativ trend snudde i fjor. Vi er glade for at denne trenden har fortsatt og vi har nå passert 25 % andel søkere til yrkesfagene. Elektrofag, helse- og oppvekstfag og byggfagene øker mest. Vi må fortsette arbeidet med å styrke yrkesfagenes posisjon i Oslo. Målet er 30% søkerandel innen få år.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2018

Søkertall til Vg1 yrkesfag på Kuben

Denne grafen viser hvordan søkertallene har økt til Vg1 yrkesfag på Kuben fra rekordåret 2017 til i år. Det har økt på så å si alle områder. Yrkes- og studiekompetanse innen byggfagene fikk 5 færre primærsøkere, men vi har fortsatt 22 søkere til våre 16 elevplasser.

Som dere ser går byggfagene frem også denne gang. Vi har 21 flere søkere og når 89. Det er totalt 119 søkere til BA i Oslo. For design og håndverk er det en liten nedgang i søkertallene i Oslo, mens Kuben øker til 44 og får med det 50% av de 88 primærsøkere i Oslo. Elektrofag vokser mye på Kuben. I tillegg til de 181 primærsøkerne har vi 31 søkere til det nye kombinerte tilbudet, Robotikklinja, som fra høsten tar over for en av våre 6 Vg1-klasser. Til sammenligning har Elvebakken 121 primærsøkere, pluss 25 søkere til sitt kombinerte tilbud innen elenergi.

Helse og oppvekstfag vokser mest på Kuben, og øker med 32 elever til 149 av Osloskolens 392 primærsøkere. Nydalen er like bak, med 136 primærsøkere. I tillegg har vi hele 43 søkere til våre 16 plasser på HYSK. Her vil jeg nevne at de tre andre kombinerte tilbudene innen helsefag i Oslo, som vi gjerne kaller praksisrettet 3-årig studiekompetanse, også har gode søkertall: Ambulansefag ved Holtet, Barne- og ungdomsarbeider ved Ulsrud og Helsefagarbeider ved Ullern, har alle flere søkere enn elevplasser.

Ved Vg1 Teknikk og industriell produksjon får Kuben 71 av Osloskolens 88 søkere.

Søkertall til Kubens Vg2-tilbud

La meg også gi en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer:

• Innen byggteknikk trekker Kuben 34 av 66 primærsøkere i Oslo. I 2017 hadde vi 19 søkere til Kuben av 50 søkere i Oslo.
• Klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) faller med 6 søkere i Oslo til 35, men vokser med 4 søkere på Kuben til 29.
• Elenergi har de siste årene være forholdsvis likt fordelt mellom fem skoler. I år får Kuben 38 % av de 204 søkerne. Med så mange søkere til dette faget har vi en utfordring med praksisplasser og læreplasser.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag har hatt jevne søkertall til Kuben de tre siste årene. Vi går i år opp med 4 til 70 primærsøkere.

 

Status for tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

• Automatisering har for andre år på rad flere søkere enn elevplasser. 22 i år mot 24 i fjor. Vi er glade for at dette fagområdet som i så mange år har hatt lave søkertall i Oslo, har styrket seg etter at tilbudet ble lagt til Kuben i 2014.
• Frisørfaget gikk ned til én klasse for to år siden, opp til to i fjor og tilbake til kun én klasse i år, med 16 søkere. Søkertallene til Kubens Vg1 DH tilsier at vi kan få en ny opptur i 2019.
• Kulde- varmepumpeteknikk får bare 4 primærsøkere. Tilbakegangen er litt underlig for her er det gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid. Det er likevel såpass mange sekundærsøkere at vi håper tilbudet blir startet opp til høsten.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er halvert til kun 8 primærsøkere etter svært god søkning i fjor. Her har vi nok ikke klart å nå ut til potensielle søkere godt nok, men vi regner med at tilbudet går som planlagt.
• IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene. Vi går i år ned med kun 4 til 70 søkere til de 65 elevplassene vi har.
• Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. I fjor fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Det får vi i år. Med 10 primærsøkere og trolig noen andrevalgsøkere vil dette bli en flott elevgruppe fra høsten.

 

Søkertall til Kubens studiespesialiserende tilbud

Det er studiespesialisering som vektlegges når media skal gå gjennom søkertallene. Yrkesfag i Oslo er krevende å presentere i tilsvarende statistikk.

Søkertallene til Kubens studiespesialisering går litt ned. Det er for andre år på rad. Vi har fortsatt primærsøkere nok til antall elevplasser. Det er vi glade for. Det samme gjelder Teknologilinja med 31 søkere til 30 plasser. Her har nok søkertallene falt litt på grunn av Robotikklinja. Vi merker oss at mange elever har disse to tilbudene som første og andre valg, begge veier. Det blir viktig at vi er flinke til å forklare forskjellen på disse to flotte tilbudene fremover, slik jeg gjorde i en bloggpost tidligere i år.

Det er krevende å profilere hele bredden på Kubens tilbud, men søkertallene tilsier at vi får det til. Vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning på Kuben vil fortsette. Trygg, aktiv læring vil fortsatt vært ryggraden i arbeidet vårt.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben – vi skal ta godt vare på dere som kommer inn hos oss til høsten!

Sees snart,

Kjell Ove

 

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

(Oppdatert november 2019)

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Oppdatert med kort EPILOG:

Historien til Tidji fikk et nytt lykkelig kapittel høsten 2019. Endelig fikk hun bekreftet sin oppholdstillatelse i Norge! Dette måtte vi feire på Kuben sammen med tidligere lærere. Hun kombinerer nå medisinstudier med arbeid som helsefagarbeider i helger.

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove