Posts Tagged With: Fraværsgrense

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Advertisements
Categories: Skole, Politikk, 2017 Education, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Skolestart med ny fraværsgrense

Nytt skoleår er i gang. Kuben har spisset og justert rutiner for elevoppfølging gjennom tre år, og vi er bedre forberedt enn noen gang i det vi starter skolens fjerde år. I siste liten før sommeren ble det, etter en del frem og tilbake, bestemt av Kunnskapsdepartementet at vi skal ha en ny fraværsgrense i videregående opplæring fra denne høsten. Grensen er satt til 10 % av årstimetallet per fag. Målet med en slik grense er å redusere unødvendig elevfravær.

2016-08 Skolestart

Høy tilstedeværelse første skoledag på Kuben – dette er Vg1

 

Jeg har i et tidligere blogginnlegg fra april i år fortalt om mine bekymringer ved den nye fraværsgrensen. I mitt innlegg gir jeg elevene mer tillit enn å omtale fraværet som skulk. Det er mange grunner til å velge bort skole, og vi som er ledere, rådgivere, lærere har et viktig oppdrag med å bli kjent med den enkelte elev og legge til rette for at det skal bli lettere å velge tilstedeværelse fremfor fravær.

Ved Kuben har vi arbeidet målrettet med fraværsproblematikk siden starten i 2013. Sammen med elevene har vi søkt å finne veien til økt nærvær og reduksjon i unødvendig fravær. Fraværet har gått markant ned, selv om det også siste skoleår var høyere enn ønsket. Nå vil den nye fraværsgrensen forhåpentligvis gi elevene økt motivasjon for tilstedeværelse i undervisningen.

Flere av mine bekymringer ved Kunnskapsdepartementets fraværsgrense står dessverre fortsatt ved lag. Dette er til tross for at rektor har fått noe mer handlingsrom i å foreta individuelle vurderinger enn slik forskriften stod når jeg skrev i bloggen i april. Hva er jeg fortsatt bekymret for? Det kan summeres i tre hovedpunkter som jeg ønsker å utdype.

Er dokumentasjonskravet rimelig?

I 10 år har foresatte skrevet melding til skolen ved elevenes fravær. Fra Vg1 på videregående skole skal dette ikke være mulig ved sykdom. Det er fortsatt akseptert ved fraværsgrunner som kommer under velferd. Etter kun få dager av skoleåret kan vi lese om foresatte som reagerer på at de ikke lenger har tillit i kommunikasjon rundt egne barns skolegang.

NRK: Foreldre og elevar renn ned legekontor: – Kjenner avmakt

Vi skal forberede våre elever på arbeidslivet, og ved Kuben er et av punktene i elevstandardene våre at du skal opptre som en fremtidig arbeidstaker. I dette ligger blant annet å melde fra om fravær så tidlig som mulig. Eksempelvis må du ringe arbeidsgiver før forventet oppmøte og deretter sove av deg en eventuell feber. Denne forventningen har vi også til elever på Kuben, men det er ikke et krav etter forskriften. Kravet der tilsier at eleven må komme seg til lege og få en sykmelding eller bekreftelse på helsetilstand.

Legestanden merker allerede økt tilgang fra elever som ikke ønsker usikkerheten med en «U» for udokumentert fravær i systemet. Dette gjelder ikke minst de pliktoppfyllende elevene som trives best når alt er på stell. Vi sier at det ikke er et problem med noen timers fravær, for den eleven kommer ikke til å nå 10 %. Det stemmer dessverre ikke for den eleven som ikke får ro med en «U» stående i systemet.

Alternativt kan skolens helsetjeneste anvendes. Skolehelsetjenesten skal først og fremst drive opplysende og forebyggende arbeid som fremmer helse og trivsel. At de nå kan få endret sin arbeidsbeskrivelse er ikke ønskelig. Helsesøster skal ikke sykmelde, men i slike tilfeller henvise videre til lege.

Aftenposten: Leger frykter renn av elever med ufarlige sykdommer

Fastleger har reagert på at de har fått denne rollen i å dokumentere vanlig sykdomsforløp hos elevene. Kunnskapsdepartementet viser til at et normalt fravær ikke er et problem. De sier: – «Fraværsregelen tillater udokumentert fravær omtrent på linje med egenmeldingsdagene i en IA-bedrift. Det er derfor ingen grunn til at elevene skulle gå til lege oftere enn vanlige arbeidstakere.» Det stemmer nok for mange. Jeg har nevnt de pliktoppfyllende elevene som ikke klarer å slå seg til ro med dette. Et annet unntak er ved fravær fra de små fagene, fagene med 2 og 3 timer per uke. Det tar oss til mitt andre punkt.

Rammes yrkesfagene hardest?

I mitt innlegg om bekymringer trakk jeg frem at jeg tror yrkesfagene blir rammet hardest. Jeg har fått reaksjoner på at det er viktig at fremtidige fagarbeidere er i stand til å møte på arbeid til rett tid. Det er jeg helt enig i. Min bekymring i dette er at de små fagene med to og tre timer per uke er vanligst blant yrkesfagene. 2-timersfag er vanligvis organisert som doble økter på 2×45 minutter. Eleven vil nå få varsel ved første udokumenterte fravær i en slik dobbelttime.

Kroppsøving, norsk og naturfag er alle 2-timers fag på yrkesfag. Det betyr 56 undervisningstimer per skoleår, vanligvis organisert i 38 doble 45-minutters økter av 90 minutter. Udokumentert fravær i 4 av de 38 øktene vil føre eleven over grensen. Dersom skolen har en aktivitetsdag blir det fort 3 økter kroppsøving den ene dagen, eller 6 x 45 minutter. Da tenker jeg at elevene uansett bør skaffe seg dokumentasjon ved fravær.

Programfagene på yrkesfag er vanligvis samlet i lengre økter for å legge til rette for prosjektbasert arbeid i verksted, eller praksis i bedrift. Det betyr at fellesfagene gjerne også samles. Har du fravær på en slik dag med mye fellesfag kan du risikere å ha nådd drøyt 5 % fravær i flere fag. Da forstår vi at elevene oppsøker lege for å skaffe dokumentasjon for selv et døgnvirus. Jeg mener at 10 % fraværsgrense for de små fagene er urimelig. I denne sammenheng er det også urimelig fordi det kaster skolen ut et økt byråkrati for å holde oversikt og kontroll med fraværet, dokumentasjon og varsler. Det skal jeg komme tilbake til i mitt tredje og siste punkt.

Før det siste punktet vil jeg trekker frem igjen eksempelet med engelsk. Det mener jeg så åpenbart synliggjør hvordan yrkesfagene rammes mest. Engelsk på yrkesfag (YF) og studiespesialisering (ST) har samme læreplan og 140 timer. For YF er faget fordelt med på 84 timer på Vg1 og 56 timer på Vg2. På ST er det 140 timer på Vg1. Eleven på ST kan dermed ha 13 timers fravær og fortsatt være innenfor. Eleven på YF kan ha 100 % tilstedeværelse på Vg1 og miste karakteren med 6 timers udokumentert fravær på Vg2. Er dette rimelig?

«Engelsk er samme fag på ST og YF: Elev på ST får karakter med 13 timer fravær.
Elev på YF mister karakter med 6 timer fravær.»

Økt byråkrati?

Mye tyder på at forskriften vil gi lærere og skoleadministrasjon mer kontorarbeid. Det skal først varsles skriftlig når eleven står i fare for å nærme seg 10 %. Et slikt varsel bør sendes ut ved 5-7 % – per fag. Ved nådde 10 % må det varsles at rektor vil foreta et vedtak om ikke karakter i faget, dersom dokumentasjon ikke kan fremvises. Vi må anta at elev vil fremvise dokumentasjon på hele, eller deler av fraværet. Fraværskoder må da justeres og nytt varsel sendes dersom eleven på nytt når 10 %. Per elev, per fag.

Denne prosessen vil ha to runder. En runde ved bortfall av terminkarakter og en runde ved bortfall av standpunkt. I tillegg kommer justeringer etter fremvisning av dokumentasjon.

Selv om karakter faller bort har eleven krav på vurdering fra lærer. Ved vedvarende fravær, eller fravær fra vurderingssituasjoner må skolen også varsle manglende vurderingsgrunnlag. Dette vil være rutiner som vi har hatt tidligere, men det oppleves som forvirrende at det er to veier til IV – ikke vurdert i et fag. Vi håper at varslene på 5 og 10 % har hatt effekt og at omfanget av dette derfor blir mindre.

Jeg er bekymret for at praktiseringen av den nye fraværsgrensen bli en sten til byrden og fjerner oss fra målet om å redusere byråkratisering i skolen. Jeg er noe undrende til at Utdanningsforbundet støtter løsningen, for her blir lærere sittende med fraværsberegninger, skjemaer, samtaler og vurderinger fra sak til sak.

Se regjerningen.no: FoU-rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (PDF)

Alternativ?

Når jeg nok en gang kommer med kritikk av fraværsgrensen, og da i hovedsak praktiseringen av denne, fikk jeg et behov for å være litt konstruktiv og bidra med hvordan det alternativt kunne ha vært. Jeg er nemlig helt for at setter klare forventninger til elevene, til oppmøte, egenarbeid.

Jeg tenker at vi burde innført en generell 15 % fraværsgrense (20 % for småfagene) per fag. Jeg ville da ikke skilt mellom dokumentert og ikke dokumentert fravær. Kronisk sykdom, lengre sykdomsforløp og andre individuelle hensyn ville vi behandlet fra sak til sak som i dag. Det ville vært lettere å forstå, gitt mindre krav til dokumentasjon og det ville ikke rammet så skjevt som jeg er redd for at dagens løsning vil gjøre.

Vi ville være tilbake til at melding fra foresatte, eller egenmelding ved fylte 18 år var akseptert. Manglende beskjed så tidlig som mulig, med påfølgende skriftlig melding, ville gå på adferdskarakter, og i værste fall tap av skoleplass.

Vel, nå som fraværsgrensen er innført skal vi på Kuben gjøre vårt beste i å håndheve den med vennlig tydelighet og sunn fornuft.

Informasjon om fraværsgrensen er tilgjengelig på skolens nettsider.

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Ledelse, Osloskolen, Skolestart | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 15 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.