Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.
Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.
Skulk vs. skolevegring
I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:
Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.
I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.
Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.
Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.
Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:
- Spesielt utsatte elever
- Elever på yrkesfag
- Økt byråkrati og papirarbeid
(jeg fortsetter under bildet)

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?
Spesielt utsatte elever
Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.
Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.
Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.
Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?
Elever på yrkesfag
Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.
Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.
I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.
Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.
Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?
Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.
Økt byråkrati og papirarbeid
Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.
Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.
Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.
Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.
Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.
Vi sees snart!
Kjell Ove