Kuben med stort bidrag til ny rekordsøkning for yrkesfag i Oslo

For fjerde år på rad øker andel søkere til yrkesfagene i Oslo. Kubens bidrag til disse økende søkertallene er betydelig! De siste årene har jeg presentert søkertallene i Oslo her på bloggen. Her kommer årets presentasjon.

27,3 % av Osloskolens 10-trinns elever har søkt yrkesfag fra høsten 2020. Dette er 72 flere søkere enn i fjor, eller 0,6 prosentpoeng. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2018, så vi er i fin utvikling. Osloskolens mål er hver tredje søker til yrkesfag. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter. Det må sies at det løftet vi har sett innen yrkesfaglig utdannelse i Oslo hadde vært umulig uten det flotte samarbeid vi har med bedrifter for god tilrettelegging for elever og lærlinger.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av søkertallene

Dersom du ser på detaljene i vedleggene vil du se at Kuben er førstevalget til mange elever. Vi synes det er så flott at Kuben har stor tillit blant byens elever og foresatte. Samtidig er vi ydmyke på at vi må leve opp til de forventningene dere har til oss.

Groruddalsskolen Kuben topper listen over Oslos mest søkte videregående skoler

Kubens er har flest søkere totalt, med 1902 primærsøkere* til våre 1359 elevplasser. Vi topper også listen over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er over 1800, men i de tallene ligger nær 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og over 250 voksne elever som vi har på opplæring på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud som inngår i søkertallene.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Siden oppstarten i 2013 har vi på Kuben etablert en organisasjon som virkelig synliggjør yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det er også vårt oppdrag. Kuben er en kombinert skole dimensjonert med 65 % yrkesfaglige elevplasser. Oversikten over andel primærsøkere per elevplass viser at vi likevel topper listen over Oslos mest søkte skoler. Jeg tenker at vi treffer godt med oppdraget!

Disse 10 skolene har flest søkere i forhold til antall elevplasser

Studiespesialisering på Kuben har i år 208 primærsøkere til ordinært Vg1. Sammenlignet med 151 søkere i 2019 er dette tallet fabelaktivt. Teknologilinja har i tillegg 23 søkere. Til våre yrkesfaglige tilbud har vi over 1100 primærsøkere. Det vil si at god over halvparten av Oslos søkere til yrkesfag setter Kuben som sitt førstevalg til skole. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

Søkertallene til Vg1 yrkesfag

La meg ta en gjennomgang av status søkertall til Vg1 YF.

Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) er et nytt tilbud som kommer med fagfornyelsen. Tilbudet ser ut til å treffe godt og har 165 søkere til 115 planlagte elevplasser i Oslo. Elvebakken leder an med 47% av søkerne, mens Kuben har 35% og F21 18%. Elvebakken og Kuben etablerer begge 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbud innen IM som er meget godt søkte. Elvebakken har 81 søkere til en gruppe og Kuben har 50 til den nye Informtikklinja. Her ligger det an til at en del elever ikke får sitt førstevalg, siden skolene ikke har kapasitet til særlig utvidelse.

Byggfag (BA) er tilbake mot 2018-nivå etter positiv utvikling i Oslo i 2019. Fra 153 til 131 søkere. Kuben faller 14 søkere til 93. Over 70% av søkerne til Vg1 BA har Kuben som førstevalg. Nedgangen innen byggfagene er uheldig siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 25 søkere mot 22 i 2019.

Helse- og oppvekstfag (HO) økte i Oslo i 2019 til med totalt 71 søkere til 588 og vokser til 594 i 2020. Stovner mer enn dobler sine søkertall fra 22 til 49. Kuben har utrolige 201 primærsøkere til ordinært Vg1, opp fra rekordhøye 183 i 2019. Det er 41% av søkerne i Oslo, og hver fjerde søker til Kuben er gutt. Andel gutter går ned fra i fjor, så vi håper mange av gutta får plass. Dobbelkompetanseløpet YSK innen helsefag går ned fra 56 søkere til 38 til våre 18 elevplasser. 4 av søkerne er gutter.

Ordinært Vg1 elektrofag (EL) faller mye i Oslo. Etter to år med over 400 primærsøkere, er det 337 søkere i år. Kubens søkertall faller også, men ikke relativt i Oslo. Vi fikk 180 søkere i år mot 218 og 212 de to siste årene, men andelen i Oslo stiger fra 43% til over 53% av søkerne i 2020. Robotikklinja går ned med 14 til 22 søkere til 16 plasser. Mye tyder på at det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon trekker søkere fra nettopp elektrofag.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) har positiv utvikling. TIP økte med 20 søkere til 118 i 2019, og har 123 søkere i 2020. Søkerne er bedre fordelt i år enn i fjor med flere søkere til Stovner og Etterstad. Kubens andel av primærsøkere går ned fra 79% til 66%. Vi har 81 søkere til våre 51 elevplasser.

Utdanningsprogrammet design og håndverk (DH) utgår med fagfornyelsen og splittes til Vg1 håndverk, design og produktvikling og Vg1 frisør, interiør, blomster og eksponeringsdesign. Søkertallene i Oslo for de to nye programmene er til sammen omtrent som for DH i 2019. Kubens tilbud flyttes til Edvard Munch fra høsten. Vi kommer til å savne våre kreative elever og lærere. 😦

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolen om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

• Kjøretøy er planlagt med to nye grupper i Oslo fra høsten 2020. Søkertallene faller derimot med 5 søkere til 65 søkere for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.
• Både byggteknikk (BT), og klima, energi- og miljøteknologi (KEM) har en økning i søkertallene. BT fra 70 til 83 og KEM fra 33 til 49.
• Data og elektronikk er nær uforandret med 42 søkere i Oslo. Kuben har fortsatt 50% av primærsøkerne, mens Ullern styrker sine søkertall. Bjørnholt er ny tilbyder av dette tilbudet fra høsten.
• For elenergi øker søkningen fra 198 til 220. Det er gledelig at søkerne i år fordeler seg jevnere på de 5 skolene ved at Bjørnholt og Ullern styrker sine tall.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag øker stadig i Oslo, nå med 21 søkere til 228. Kuben holder på rundt 40% av primærsøkerne mens de andre 3 skolene fordeler søkerne forholdsvis jevnt. Holtet styrker seg og Stovner er ny tilbyder i år og fikk 20 søkere til sin gruppe på 17 elever.
• Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 131 til 154. Kuben er mest søkte skole også her, med 54 søkere mot 43 i fjor. Holtet styrker sin posisjon for andre år på rad med nær en dobling fra 20 til 35 primærsøkere.

 

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

• Automatisering holder det litt lave nivået fra i fjor med 13 primærsøkere. Med sekundærsøkerne håper vi på full klasse.
• Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade for denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College fortsetter å skifte mellom sterke og svakere søker-år. 2017 og 2019 var gode, 2018 og 2020 er lave. Det blir uansett en flott elevgruppe som skal få dra til England også til høsten!
• Bilskade, lakk og karosseri vil fra høsten for første gang på flere år ha nok primærsøkere til en hel gruppe.
• IKT-servicefag skal inn i sitt siste år som eget programområde. Vi håper derfor på en overkommelig elevstørrelse der vi klarer å løfte alle til læreplass. Det er ikke ønskelig med en Vg3-gruppe som i tilfelle vil begynne på Kuben høsten 2021 og ta fagprøven ved årsskiftet 2022-2023. Søkertallet er likevel opp fra 52 til 70 primærsøkere. har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i pr en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben!

 

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Det er viktig at vi når ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Søkertallene til de ulike spesialtilbudene i Osloskolen tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet vårt er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen vår uavhengig av program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Ta godt vare på hverandre i disse korona-tider; vis hensyn, bidra om du kan og først og fremst, pass på deg selv!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Velg yrkesfag!

Vi står midt i en hektisk periode for 10.-trinnselevene våre. Viktige valg skal tas, og utdanningsprogram og skoler skal prioriteres. Det er viktig å gjøre seg kjent med de tilbudene som finnes. I Osloskolen er det mye å velge mellom og på Kuben har vi en rekke unike tilbud dere bare finner hos oss – derfor er Åpen dag så viktig. Vi har et viktig oppdrag i å gjøre alle tilbudene kjent for de over 6000 elevene som nå må bestemme seg for videregående opplæring. I år skal dette gjøres digitalt!

Jeg ønsker å komme med en direkte oppfordring til alle som står mellom valget studiespesialisering (ST) eller yrkesfag (YF) – velg yrkesfag! Jeg skal forsøke å begrunne i dette innlegget.

Jeg har tidligere laget en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-åringe studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Vi har 24 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil fra høsten være fordelt på 14 skoler. Vi arbeider hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp. Norge trenger flere fagarbeidere og byrådet i Oslo har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. De siste årene har yrkesfag vært valget til omtrent hver fjerde elev i Oslo. Vi må derfor bli flinkere til å fortelle om fordelene med yrkesfaglig utdanning.

Her lister jeg 10 gode grunner for å velge yrkesfag som jeg håper mange velger å dele videre:

• Din yrkesfaglige kompetanse vil være etterspurt. Beregninger viser at Oslo, ja hele Norge, vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer. Fagbrev og mesterbrev er de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de siste årene, og 6 av 10 bedrifter sier at de mangler gode fagfolk.
• Dersom du fullfører og består videregående har flere yrkesfaglige utdanningsprogram lærlingegaranti. Mange flotte bedrifter gir ivrige kandidater en mulighet som lærling selv om du mangler ett eller flere fag.
• Du får lønn under utdanning og kommer deg raskt i jobb. Sammenlignet med høyskole- / universitetsutdanning, som gjerne gir 5 års studielån, vil du motta lønn fra du er 18-19 år og dermed kunne klare deg uten studielån.
• Ved siden av fagutdanning vil du utvikle ferdigheter som etterspørres i alle sektorer: Du blir god til å jobbe selvstendig, løse problemer, se og forstå sammenheng mellom ulike fagområder og samarbeide med kolleger innen eget fag og andre fagområder.
• Du får en praktisk og variert videregående opplæring og du vil ofte skape noe konkret og synlig både i utdanning og yrke.
• Du vil ha mange muligheter for etter- og videreutdanning. Fagskoleutdanning gir studiepoeng, styrket kompetanse og ofte lønnsøkning.
• Oslo bruker mer penger på din videregående utdannelse per år på YF enn på ST. Mesteparten av opplæringen på YF foregår i halve elevgrupper sammenlignet med ST. Det betyr høyere lærertetthet og mulighet for tettere oppfølging.
• Du vil ha kort vei til å etablere din egen bærekraftige bedrift.
• Du har over 180 yrker å velge mellom.
• Dersom videregående skole ikke passer for deg finnes det en rekke alternativer innen yrkesfaglig opplæring som eksempelvis praksisbrev eller lærekandidatordning.

Informatikklinja – et 3-årig kombinasjonsløp: programmering, design og utvikling av IT-systemer, med studiespesialisering!

Alternativet til yrkesfag er også yrkesfag!

Det høres kanskje rart ut, men det stemmer. Vi har utviklet flere kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag og en mer praktisk skolegang, men som samtidig ønsker studieforberedende kompetanse etter endt videregående opplæring. Disse tilbudene kaller vi dobbelkompetanseløp og praksisrettede studieforberedende løp. Her er en oversikt:

YSK – dobbelkompetanse med både yrkes- og studiekompetanse

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse innen byggfag og helsefag. Tilbudene kalles YSK – yrkes- og studiekompetanse. Begge er 4-årige løp som gir både fag- og svennebrev og samtidig studiekompetanse med realfagsfordypning, samt lærlingelønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Les mer om de to populære tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

Les også om eleven Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget

Les også om eleven Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Disse tilbudene gir også langt på vei dobbel kompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Kuben har to kombinasjonstilbud:

• Informatikklinja – programmering, design og utvikling av IT-systemer

Les mer om nyheten Informatikklinja på Kuben

• Robotikklinja – Elektronikk, automatisering og robotikk

Les mer om den fremtidsrettede Robotikklinja på Kuben

 

Oslo har også en del andre kombinasjonstilbud innen yrkesfag med studiekompetanse:

• Ambulansefag, Holtet
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Tekstilarbeid, trearbeid og gullsmed, Edvard Munch
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Elvebakken
• Helse- og oppvekstfag, Ullern

 

10 råd til deg før du tar ditt endelig valg av tilbud og skole

• Hold et familieråd der de ulike utdanningsvalgene diskuteres.
• Gjør deg kjent med yrkesfagenes muligheter før du evt. velger det bort.
• Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene.
• Velg utdanningsprogram før du velger skole.
• Ønsker du en utdanning som tilbys ved flere skoler bør reisevei veie tungt.
• Velg ut tre-fire tilbud som frister mest og prioriter besøk til disse under Åpen dag i januar.
• Forbered en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene og ta med denne til Åpen dag.
• Hold nytt familieråd etter Åpen dag, eller prat med noen du stoler på.
• La alt synke inn og la valget modne litt.
• Husk at du kan endre dine prioriteringer i VIGO helt frem til fristen.

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Rektors blikk på fraværsgrensens dødvinkler

«En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få».

Dette skrev jeg i en bloggpost 3. april 2016, der jeg ytret min bekymring for fraværsgrensen. I slutten av januar kom FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel». Rapporten bekrefter at fraværsgrensen har redusert uønsket elevfravær, men samtidig forteller den at elever som sliter med å finne seg til rette i fellesskolen er rammet av den noe rigide forskriften.

I Aftenposten 25. januar hadde forskerne en kronikk der de gikk gjennom funnene

Elevnærvær er viktig

Høy grad av elevnærvær er viktig for undervisningens kontinuitet og forutsigbarhet. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de lærer viktighet av pliktoppfyllelse og tilstedeværelse på skole og i fremtidig arbeid. Fraværsgrensen har utvilsomt bidratt til at elever har gitt skoleoppmøte høyere prioritet. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene og for skolen å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensen tydeliggjør forventning om at elever som takker ja til videregående opplæring må følge opp med oppmøte, eller dokumentert fravær. Konsekvensen av å ha for mye fravær er heftig; ikke vurdert i det faget det gjelder. Det svir kraftig for en elev som må ta faget på nytt. Noe på grunn av kostnader ved privatisteksamen, mer på grunn av tapt tid.

Elev- og lærlingeombud Melinda Jørgensen foreslår at staten betaler privatistavgiften.

Rapporten bekrefter flere av de bekymringene jeg hadde i 2016. Elever som sliter, eller ikke finner seg til rette på skolen, havner i fraværsgrensens dødvinkel. 10 % -regelen rammer altså de få. Det tenker jeg vi ikke skal sitte å se på uten å ta noen grep som kan bidra til å redusere skadene vi utsetter disse elevene for. Mine forslag til justeringer er svært like de jeg presenterte i min bloggpost, Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?, 8. september 2017:

2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Vi får nok mer innsikt i dette i den tredje FAFO-rapporten som kommer neste år. Mine erfaringer så langt tilsier at det bør vurderes å heve fraværsgrensen for fagene med mindre timetall til 15 %.

Kravet om dokumentasjon må revurderes

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, ta inn og registrere disse. I 10 år har foresatte kunne melde om elevenes fravær. Fra Vg1 krever vi legeerklæring. For meg skurrer dette av manglende tillit.

Det er viktig å minne om at elevfravær kan være mye mer enn sykdom eller skulk. Vi har elever som må bistå familien av en rekke grunner: Rus i familien. Far er syk, mor må arbeide. Syke søsken og aleneforeldre. Familiemedlem må ha tolk i møtet med offentlig kontor. Skolevegring, sosial angst og andre uavklarte psykososiale diagnoser eller forklaringer. Slike situasjoner er krevende for eleven. Stolthet eller følelse av skam kan stå i veien for at skolen oppdager problemet. Vi må i følge forskriften møte disse elevene  trussel om ikke vurdert, der vi gjerne burde møte eleven med forståelse, veiledning og tilrettelegging.

Helsesykepleier skal ikke dokumentere sykdom

Det har vært foreslått at helsesøster/helsesykepleier skal kunne bistå med dokumentasjon for syke elever. Det er ikke en god løsning. Helsetjenesten ved skolene må ikke bli en kontrollfunksjon. De skal samtale, støtte, veilede og drive opplæring om sentrale helserelaterte temaer.

Rektors vedtak om bortvisning må være dokumentert fravær

Ikke uventet er det gjerne de elevene som sliter med å finne seg til rette på skolen som også havner i situasjoner som gjør at jeg må reagere med bortvisning. 1 til 5 dager bortvisning fra skolen kan jeg gi. Bortvisning er det sterkeste virkemiddel jeg har i møtet med elever som ikke responderer som forventet med bedring i oppførsel. Etter forskriften skal bortvisning fra skolen loggføres som udokumentert fravær. Det sitter alltid langt inne å sende en elev hjem. Jeg må da forklare at noen dager hjemme for å tenke seg om er mitt valgte tiltak. Slik dette er i dag kan bortvisningen også medføre bortfall av karakter i ett eller flere tilfeldige fag. Fraværsgrensen gjør dermed at bortvisning kan gi effekt av dobbel straff. Jeg kjenner ikke til fravær fra skolen som er klarere dokumentert enn rektors vedtak om bortvisning. Bortvisning må kunne bokføres som dokumentert fravær!

 

Jeg avslutter med et par betraktninger som jeg håper og tror vil bli belyst i FAFOs tredje rapport. De vil da ta for seg ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Det blir spennende å se hvordan mine bekymringer fremkommer.

Jeg mener fortsatt at yrkesfagene rammes for hardt

Jeg har i mine tidligere innlegg skrevet om hvorfor jeg mener at elever på yrkesfag (YF) kommer dårligere ut med fraværsforskriften enn elever på studiespesialiserende (ST). Her er noen eksempler:

• Yrkesfagene har flere av 2- og 3-timersfagene.
• Jeg har tidligere løftet frem engelskfaget som en eksempel på ulikhet. 140 timer engelsk er et Vg1-fag på ST. På yrkesfag er det samme faget (og læreplan) splittet på 84 timer på Vg1 og 56 på Vg2. ST-eleven kan ha 13 timer fravær i faget før 10 %. YF-eleven kan ha 0 fravær på Vg1 og likevel miste karakteren med 6 timer fravær på Vg2.
• Ryker ett av programfagene på YF, mister eleven også mulighet for tverrfaglig eksamen.
• Mange YF-elever søker seg til læreplass med vurderingene etter 1. termin. Det betyr at de er sårbare for fravær i de små fagene og konsekvens for IV i et fag kan bety tapt læreplass.

Fraværsgrensen har redusert skolenes bruk av fagdager

For skoler som organiserer undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk. Jeg har fått kjennskap til at skoler har redusert bruk av fagdager nettopp på grunn av fraværsgrensen. Det er uheldig om fagdager velges bort på grunn av fraværsforskriften. Fagdager kan legge til rette for tverrfaglige prosjekter, større grad av helhetlig læring og dybdelæring. Mulighet til å fordype seg i et tema, legge inn ekskursjoner eller andre arbeidsformer som krever sammenhengende arbeidstid, er lettere med fagdager.

 

Dette er mine meninger, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

 

Sees snart

Kjell Ove

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

• 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
• 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

Også bransjeorganisasjonen IKT Norge mener noe om dette.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

• 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

• Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Vårens vakreste eventyr – jakten på læreplass!

Det er en skikkelig milepæl i livet for en elev som signerer lærekontrakten. Det markerer skillet mellom skolelivet og arbeidslivet. For elever på Vg2 er tiden inne for å begynne jakten på læreplass. Jeg ønsker å fortelle litt om hvordan Kuben arbeider med dette, men jeg begynner med en kort punktliste.

Min 5-punktliste for elever som søker læreplass:

1. Vær førstemann til mølla! Bedriftene liker proaktive søkere. Begynn nå.

2. Ta kontakt selv og vis interesse. Gi et ansikt og en stemme til søknaden.

3. Vær den beste utgave av deg selv i praksisperiodene. Skaff deg tilbud fra praksisbedriften, eller en god referanse.

4. Ikke la et nei stoppe deg. Løft hodet, rett ryggen og møt neste bedrift på listen.

5. Vær ærlig i søknad, CV og intervju, men vektlegg dine sterkeste egenskaper og ferdigheter.

Fra en elev begynner på Kuben starter arbeidet med å forberede læretiden. Noen elever er veldig bevisste på hva de vil, andre er mer nysgjerrige på de ulike fagområdene innen faget. Vi møter elevene med praktiske og teoretiske utfordringer fra fagene og kartlegger ferdigheter og interesser.

I løpet av våren Vg1 er valget tatt, spesialiseringen begynner, og fra høsten Vg2 handler opplæringen og danningen om yrkesforberedelse. Praksisperiodene i bedrift er blitt mer målrettede de siste årene. I samarbeid med opplæringskontorene jobber skolene hardt for å matche elevene med mulige lærebedrifter. Det er en stor fordel å koble elev og fremtidig bedrift så tidlig som mulig. Vi treffer selvsagt langt fra alle ved første forsøk, men vi ser stadig flere som finner sin lærebedrift allerede i praksisperiodene.

Markedet for læreplasser i Oslo er krevende. Våre elever møter sultne søkere fra andre fylker, i hovedsak Akershus, men alle fylker er representert blant søkerne til Oslo. I tillegg kommer de voksne søkerne. I et slikt marked må vi forberede våre elever godt og vi må koble elev med bedrift så tidlig som mulig, før konkurransen spisser seg til høsten. Dette gjør vi.

I tillegg til å forberede elevene godt faglig, både praktisk og teoretisk, samt at vi finner gode praksisplasser, er det andre utviklingsområder vi arbeider med på Kuben. Skolens verdier, respekt, ansvar og omsorg, står som et grunnlag for det verdiarbeidet vi legger ned i utviklingen av elevene. Våre lærere i verksteder og klasserom vektlegger utvikling av hele mennesket, en balanse i faglighet, ferdighet og verdigrunnlag. Våre samarbeidsbedrifter er klare på at de ser etter disse egenskapene, eller kvalitetene, hos elevene.

Hva menes med Character?

I mine samtaler med elevene bruker vi tid på å diskutere begrepet Character. Hvordan du fremstår i møtet med andre? Ikke minst din fremtidige arbeidsgiver. Vi arbeider med å gjøre elevene bevisste på egen verbal kommunikasjon og nonverbal kommunikasjon. Gi et godt og fast håndtrykk, møt et blikk, smil, lytt. En arbeidsgiver ser etter egenskaper som evne til å ta initiativ og vise kreativitet, egendisiplin og punktlighet, lærevillighet og utholdenhet.

Selv om vi anbefaler personlig initiativ og oppmøte, er skolen og faglærer til stede for eleven i jakten på læreplass. Faglærer kan bistå i valg av praksisbedrift til yrkesfaglig fordypning og finne gode løsninger for matching av elev og bedrift. Det er viktig å merke seg hvor mye lettere det er for en lærer å anbefale en elev som er presis og pliktoppfyllende. I motsatt fall kan relasjonene mellom skole og bedrift og mellom lærer og bedrift bli svekket.

Elever som likevel står uten læreplass blir fanget opp av systemet. Avdeling for fagopplæring i Osloskolen følger opp disse søkerne med informasjonsmøter, speeddating, veiledning på CV-skriving og intervjuteknikk. Avdelingen har også opprettet en flott facebookside som kan være verdt å følge.

UngInfo i Oslo er et senter for ungdom som tilbyr hjelp med både CV, søknad og intervjutrening. Dyktige folk med høy kompetanse – senteret anbefales.

Andre nyttige lenker:

• Godkjente lærebedrifter på Vil bli.no
• Finn.no sine jobbsider
• Nettsiden jobbsafari er satt opp med god søkemotor

 

Lykke til med vårjakten – vårens vakreste og viktigste eventyr!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Endringer i ledergruppen ved Kuben

Kuben har nettopp lyst ut to stillinger som assisterende rektorer samtidig. Det er ganske unikt – og kanskje litt forvirrende? Dermed tenkte jeg at et innlegg her på bloggen kan være oppklarende. Først litt om hvem som slutter og åpner for disse endringene.

Se utlysningene her: Søknadsfrist 10. juni!

Assisterende rektor Kirsti Andresen blir ny rektor på Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen har med det gjort en knallbra ansettelse! Kirsti er en dyktig og flott leder og kollega. Vi er glade for at hun ikke flytter lenger enn til nabokontoret.

Anette Fossnes, Kubens utviklingsleder, har bestemt seg for å finne en jobb nærmere der hun bor. Hun blir inspektør ved Høvik skole i Lier. Anette har spilt en helt sentral rolle i planlegging, oppbygging og utvikling av Kuben. Hun har en unik gjennomføringsevne, stå på-kraft og hennes energi smitter på oss andre i det hun kommer gjennom døra. Det er ikke tvil om at tomrommet etter Anette blir krevende å fylle. Men vi lever etter hypotesen om at ingen er uerstattelige, og snur oss etter nye løsninger.

Kubens ledergruppe vil gjennomgå endringer til skoleåret 2016/17

Kubens spesielle strukturer

Ettersom både assisterende rektor og utviklingsleder slutter samtidig fra høsten, åpnes det for nytenkning i organisasjonsstrukturene på Kuben. Vi har besluttet å lage en ny ledelsesmodell med to assisterende rektorer. Jeg ønsker å forklare litt mer om hvorfor og hvordan vi tenker.

Skolens størrelse er viktig å ha med i denne forklaringen. Kuben er Oslos største videregående skole. Per 1. mai 2016 hadde vi 1220 elever på ordinært vgs, 390 elever ved MO, avdeling Bredtvet, og drøyt 120 elever fra voksenopplæringen, primært VO Sinsen. Dette summerer til over 1700 elever. For at vi skal legge best mulig til rette for disse elevene har vi ca 270 ansatte.

Elevene våre er fordelt på Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, IKT-servicefag og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg har vi Vg3 påbygning, Innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt avdeling for minoritetsspråklig norskopplæring på Bredtvet.

I Kabelgaten er Kuben fordelt på to bygg, Kuben yrkesarena og BiKuben, som ligger 50 meter mot øst. I tillegg har vi avdelingen på Bredtvet. Vi er altså en stor, allsidig og mangfoldig skole. Organisasjonsstrukturen må ta hensyn til dette.

Jeg er så heldig at Kuben yrkesarena har egen direktør. Det er Remi Pettersen. Han holder i driftsavdelingen, oppfølging med Undervisningsbygg og entreprenører, sikring av kantinedrift og ledelse av yrkesarenaens administrative avdeling. Kubens administrasjon betjener både Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo Akershus med tjenester og er tillagt Remi. Med disse ansvarsområdene er naturlig nok også Kubens AMU lagt under direktørens ledelse. Remi leder videre arbeidet ved Kuben kurs- og kompetansesenter (KKT) . De av dere som kjenner til organisasjonsmodeller for skoler vil se at Remi holder i en del typiske oppgaver som kan tillegges en assisterende rektor. Han er en viktig støtte også i løpende saker og problemstillinger som de to skolene havner i.

Ny organisasjonsmodell

Det var kort om strukturene som ligger til grunn for planleggingen av Kubens ledelsesmodell.

Vi har altså landet på at to assisterende rektorer vil legge til rette for en styrking av Kubens ledelse og evne til å være tettere på utvikling og oppfølging. De to assisterende rektorene vil være mine støttespillere og sparringspartnere i ledelse og utvikling av Kuben. Jeg velger å beholde personalansvar for hele ledergruppen. Vi har laget følgende organisasjonskart som vi tenker vil bidrar til litt bedre oversikt.

Hva så med avdelingen på Bredtvet? Vel, de fleste organisasjoner avhengige av enkeltpersoner. På Bredtvet leder Anne Marie Moen en fantastisk avdeling og har 6 elevinntak i løpet av året. Hun ansetter nye lærere løpende etter behov og leverer tilpasset norskopplæring til nyankomne ungdommer fra 16 til 19 år. Avdelingen begynte med ca 20 ansatte fordelt på 250 elever i høst, og har vokst til over 30 ansatte fordelt på nær 400 elever nå. Dette håndterer Anne Marie og avdelingen hennes med imponerende ro og kvalitet.

Ansvars- og arbeidsfordeling

Direktørens ansvarsområder gir de to nye stillingene høy grad av pedagogisk og utviklingsorientert retning. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom de to assisterende rektorene er i hovedtrekk tenkt slik:

Den ene stillingen vil få hovedansvar for aktivitetene i nabobygget vi kaller BiKuben, og tilbudene studiespesialisering, teknologilinja, Vg3 påbygning og innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt fellesfagslærerne tilknyttet yrkesfagene. Andre ansvarsområder til denne stillingen fremgår av utlysningen, men jeg nevner likevel noen områder:

• Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på ST
• Kvalitetssikring av undervisning og elevens læring og utvikling
• Utviklingsarbeid og koordinering av innsatser innen læring og vurdering på ST
• Kvalitetssikre skolens fag- og timefordeling og timeplanlegging

Les gjestebloggen, Teknolæreren om teknologilinja.

Den andre stillinger vil få hovedansvar for yrkesfagene (BA, DH, EL, HO, IKT-service og TIP). Sentralt vil da være arbeidet for at Kuben leverer på visjonen om å utdanne morgensdagens beste fagarbeidere. Vi ønsker primært en leder med yrkesfaglig bakgrunn og erfaring fra fagopplæring i skole og bedrift. Jeg nevner også her noen områder til:

• Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på YF
• Lede og kvalitetssikre skolens utviklingsarbeid med nye utdanningstilbud innen yrkesfag, som dobbeltkompetanseløpet YSK og videreutvikling av vekslingsmodellen.
• Sikre og utvikle skolens samarbeidsavtaler med bransje og næringsliv
• Være en aktiv pådriver i arbeidet med formidling av elever til relevant opplæringsplass i bedrift og fremtidig læreplass.

Les Roy Jacobsens poetiske artikkel om byggfagene: Nasjonens nye hender

Noen ansvarsområder er tenkt fordelt mellom de to assisterende rektorene basert på kvalifikasjoner, kompetanse og egenskaper. Det vil dermed bli en vurdering av dette ved ansettelse. Et sentralt punkt er hvem som skal være stedfortreder for rektor, men også fordeling av deltakelse i møter med Driftsstyret, MBU, AMU og Direktørens utviklingsmøter for Kuben yrkesarena.

Sammen med rektor skal de to assisterende rektorene også bidra til å kvalitetssikre skolens årshjul, inkludert vår plan for resultatoppfølging, og selvsagt overordnet organisatorisk utviklingsarbeid. Andre oppgaver som vi skal utføre sammen er profileringsarbeid og koordinering av åpen dag, samt utvikling av strategi for bruk av sosiale medier og oppfølging av dette. Vi skal også sikre skolens planarbeid fra strategisk plan til handlingsplaner per avdeling og styrke kvalitet i møtestrukturer og koordinert innhold.

En av utfordringene med skolens modell er å sikre klare ansvarslinjer mellom resultatansvarlig (læringsresultater og læringsmiljø) og personalansvarlig (undervisningskvalitet, klasseledelse og ledelse av læring). Det er ikke utenkelig at det kommer spørsmål rundt dette i et intervju.

De to assisterende rektorene blir sentrale ansatte for skolen, ledergruppen og meg. Du som blir ansatt vil bli del av et spennende, profesjonelt pedagogisk miljø som er i drivende utvikling, leverer gode læringsresultater og har gode søkertall fra elever som ønsker å få sin videregående opplæring på Kuben.

Hvem er så jeg – rektoren som du skal samarbeide med? Jeg presenterer meg kort her på bloggen. Der finner du også en lenke til Wikipedias artikkel om meg. Den forteller noe om hva jeg har holdt på med – på en litt leksikalsk måte. For å bli enda bedre kjent med meg, må du søke og møte til intervju. 🙂

Jeg håper du synes dette høres så spennende ut at du velger å søke! Jeg gleder meg til å ta fatt på intervjurundene nå i juni – velkommen som søker!