Posts Tagged With: 2019

Rektors blikk på fraværsgrensens dødvinkler

«En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få».

Dette skrev jeg i en bloggpost 3. april 2016, der jeg ytret min bekymring for fraværsgrensen. I slutten av januar kom FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel». Rapporten bekrefter at fraværsgrensen har redusert uønsket elevfravær, men samtidig forteller den at elever som sliter med å finne seg til rette i fellesskolen er rammet av den noe rigide forskriften.

I Aftenposten 25. januar hadde forskerne en kronikk der de gikk gjennom funnene

2016-08 Skolestart

Elevnærvær er viktig

Høy grad av elevnærvær er viktig for undervisningens kontinuitet og forutsigbarhet. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de lærer viktighet av pliktoppfyllelse og tilstedeværelse på skole og i fremtidig arbeid. Fraværsgrensen har utvilsomt bidratt til at elever har gitt skoleoppmøte høyere prioritet. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene og for skolen å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensen tydeliggjør forventning om at elever som takker ja til videregående opplæring må følge opp med oppmøte, eller dokumentert fravær. Konsekvensen av å ha for mye fravær er heftig; ikke vurdert i det faget det gjelder. Det svir kraftig for en elev som må ta faget på nytt. Noe på grunn av kostnader ved privatisteksamen, mer på grunn av tapt tid.

Elev- og lærlingeombud Melinda Jørgensen foreslår at staten betaler privatistavgiften.

Rapporten bekrefter flere av de bekymringene jeg hadde i 2016. Elever som sliter, eller ikke finner seg til rette på skolen, havner i fraværsgrensens dødvinkel. 10 % -regelen rammer altså de få. Det tenker jeg vi ikke skal sitte å se på uten å ta noen grep som kan bidra til å redusere skadene vi utsetter disse elevene for. Mine forslag til justeringer er svært like de jeg presenterte i min bloggpost, Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?, 8. september 2017:

2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Vi får nok mer innsikt i dette i den tredje FAFO-rapporten som kommer neste år. Mine erfaringer så langt tilsier at det bør vurderes å heve fraværsgrensen for fagene med mindre timetall til 15 %.

Kravet om dokumentasjon må revurderes

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, ta inn og registrere disse. I 10 år har foresatte kunne melde om elevenes fravær. Fra Vg1 krever vi legeerklæring. For meg skurrer dette av manglende tillit.

Det er viktig å minne om at elevfravær kan være mye mer enn sykdom eller skulk. Vi har elever som må bistå familien av en rekke grunner: Rus i familien. Far er syk, mor må arbeide. Syke søsken og aleneforeldre. Familiemedlem må ha tolk i møtet med offentlig kontor. Skolevegring, sosial angst og andre uavklarte psykososiale diagnoser eller forklaringer. Slike situasjoner er krevende for eleven. Stolthet eller følelse av skam kan stå i veien for at skolen oppdager problemet. Vi må i følge forskriften møte disse elevene  trussel om ikke vurdert, der vi gjerne burde møte eleven med forståelse, veiledning og tilrettelegging.

Helsesykepleier skal ikke dokumentere sykdom

Det har vært foreslått at helsesøster/helsesykepleier skal kunne bistå med dokumentasjon for syke elever. Det er ikke en god løsning. Helsetjenesten ved skolene må ikke bli en kontrollfunksjon. De skal samtale, støtte, veilede og drive opplæring om sentrale helserelaterte temaer.

Rektors vedtak om bortvisning må være dokumentert fravær

Ikke uventet er det gjerne de elevene som sliter med å finne seg til rette på skolen som også havner i situasjoner som gjør at jeg må reagere med bortvisning. 1 til 5 dager bortvisning fra skolen kan jeg gi. Bortvisning er det sterkeste virkemiddel jeg har i møtet med elever som ikke responderer som forventet med bedring i oppførsel. Etter forskriften skal bortvisning fra skolen loggføres som udokumentert fravær. Det sitter alltid langt inne å sende en elev hjem. Jeg må da forklare at noen dager hjemme for å tenke seg om er mitt valgte tiltak. Slik dette er i dag kan bortvisningen også medføre bortfall av karakter i ett eller flere tilfeldige fag. Fraværsgrensen gjør dermed at bortvisning kan gi effekt av dobbel straff. Jeg kjenner ikke til fravær fra skolen som er klarere dokumentert enn rektors vedtak om bortvisning. Bortvisning må kunne bokføres som dokumentert fravær!

 

Jeg avslutter med et par betraktninger som jeg håper og tror vil bli belyst i FAFOs tredje rapport. De vil da ta for seg ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Det blir spennende å se hvordan mine bekymringer fremkommer.

Jeg mener fortsatt at yrkesfagene rammes for hardt

Jeg har i mine tidligere innlegg skrevet om hvorfor jeg mener at elever på yrkesfag (YF) kommer dårligere ut med fraværsforskriften enn elever på studiespesialiserende (ST). Her er noen eksempler:

  • Yrkesfagene har flere av 2- og 3-timersfagene.
  • Jeg har tidligere løftet frem engelskfaget som en eksempel på ulikhet. 140 timer engelsk er et Vg1-fag på ST. På yrkesfag er det samme faget (og læreplan) splittet på 84 timer på Vg1 og 56 på Vg2. ST-eleven kan ha 13 timer fravær i faget før 10 %. YF-eleven kan ha 0 fravær på Vg1 og likevel miste karakteren med 6 timer fravær på Vg2.
  • Ryker ett av programfagene på YF, mister eleven også mulighet for tverrfaglig eksamen.
  • Mange YF-elever søker seg til læreplass med vurderingene etter 1. termin. Det betyr at de er sårbare for fravær i de små fagene og konsekvens for IV i et fag kan bety tapt læreplass.

Fraværsgrensen har redusert skolenes bruk av fagdager

For skoler som organiserer undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk. Jeg har fått kjennskap til at skoler har redusert bruk av fagdager nettopp på grunn av fraværsgrensen. Det er uheldig om fagdager velges bort på grunn av fraværsforskriften. Fagdager kan legge til rette for tverrfaglige prosjekter, større grad av helhetlig læring og dybdelæring. Mulighet til å fordype seg i et tema, legge inn ekskursjoner eller andre arbeidsformer som krever sammenhengende arbeidstid, er lettere med fagdager.

 

Dette er mine meninger, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Fravær, Kuben videregående skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | 4 kommentarer

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

2017-11-23 Tidji 01

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

2018-08 praktisk hverdag skolestart

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

 

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, 2019 Utdanning, Dobbelkompetanse, Entreprenørskap, Forskning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , | 5 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.