Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

1. Strøkne lokaler.
2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

• Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.

• Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.

• Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!

•  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.
  

  Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

• Lærerne er veldig flinke.

• Bra klassemiljø.

• Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.

• Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.

• Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.

• Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.

• Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.

• Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.

• Kuben, hæ? 
  

  Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Sommerhilsen med tilbakeblikk – Kuben leverer!

Elevmeklerne Natasa og Malene med sine kursbevis.

Kubens andre år har vært et begivenhetsrikt skoleår med jevnlige elevaktiviteter, tidenes besøkstall under åpen dag i januar, mye internasjonal aktivitet og ikke minst etablering av Kubenprisen som et høydepunkt nå i juni. Det viktigste er likevel at vi har levert historisk gode eksamensresultater. Jeg hilser sommeren med et kort tilbakeblikk, samt oppsummerer noen av resultatene og forteller litt om planene vi har for Kubens år nummer tre.

Først vil jeg takke alle mine flotte medarbeidere. Dette skoleåret vært et herlig år med mye arbeid og gode resultater som belønning. Hver og en av de ansatte har hatt en viktig rolle i dette.

Vi begynte året med fantastiske søkertall. Mange elever ønsker seg til Kuben, og de som kommer inn trives godt og er med å skape et godt miljø for læring. Spesielt glad er jeg for at så mange elever har oppdaget Kubens kvalitet innen studiespesialisering. Søkertallene til høsten 2015 viser at Kuben er valg nummer 1 for svært mange. (Her kan du lese mer om inntak og karaktergrenser i Osloskolen). Teknologilinja er et spennende og populært tilbud som vi må bli enda bedre på å vise frem til fremtidige søkere.

Andre høydepunkt fra året er åpen dag i januar med 2000 besøkende. Utdanningsbyrådet fra Seoul Sør-Korea som var her og ble svært imponert over skolearkitektur, verksteder og hvordan vi driver skolen vår. Oslokonkurransen i bilfag ble arrangert for første gang, i våre verksteder. Elevmeklerne våre var i Skopje som del av sitt arbeid for skolemiljøet. 250 søkere til 7 stillinger på studiespesialisering. Mitt hjertebarn, Kubenprisen, ble utdelt for første gang til fem Kubenstjerner. Til sist må jeg nevne artikkelen «Nasjonens nye hender» av forfatter Roy Jacobsen, publisert i VG Helg nå rett før sommeren. Jacobsen løfter frem håndverkerne, Kuben og Kubens lærere og elever.

 «På Økern i Oslo ligger Kuben, landets fremste akademi for kloke hender.» – Roy Jacobsen i VG Helg

En slik påstand må vi underbygge. Og det kan vi. La oss se på noen av resultatene fra tverrfaglig eksamen i vår: På byggfag Vg2 bestod 91 % av elevene med 4,1 i karaktersnitt. På elektro bestod 92 % med 3,9 i snitt. Alle på HO, 100 %, bestod tverrfaglig eksamen med 4,0 i snittkarakter. Dette er historisk gode resultater for våre elever. Totalt bestod 80 % av elevene på Kuben alle fag de hadde sluttvurdering i. Skoleåret 2014/15 gir all grunn til å glede seg til et nytt skoleår på Kuben.

I disse dager går det brev fra oss til nær 450 elever som har fått plass på Kuben til høsten. Vi ønsker alle velkommen til skolestart mandag 17. august. Foresatte til de nye elevene inviteres allerede 13. august til en kveldsøkt med presentasjon av Kuben. Se våre nye nettsider for mer informasjon.

Vi har noen nyheter til kommende skoleår; Kubens nye elevbok blir delt ut til alle elever ved skolestart. Elevrådet skal presentere og iverksette Kubens bistandsprosjekt. Til Kubens internasjonale uke kommer en kjent poet, og vi skal introdusere Kubendagen som del av vårt arbeid for et godt skolemiljø. Ved siden av god undervisning og veiledning har elevene som begynner på Kuben til høsten mye spennende å se frem til.

Med ønsker om en flott sommer til dere alle!

Vi sees snart.

Kjell Ove

Her følger et lite galleri fra Kubens andre år:

I høst hadde vi besøk av Jonas Gahr Støre.

Påtroppende elevrådsleder Mathias Mayer lanserte «Kuben er kvalitet» i gjestebloggen

Kubens åpen dag er som en yrkes- og utdanningsmesse. Vi hadde nær 2000 gjester.

Roy Jacobsens poetiske artikkel om yrkesfagene, håndverksfag og Kuben ble publisert i VG Helg i juni.

Oslokonkurransen i bilfag var svært vellykket. Kubenstjernen Tora Kuvås vant.

Kubenprisen ble delt ut for første gang i juni

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Høy aktivitet på Kubens teknologisenter

Foto: Annette Larsen / Kuben yrkesarena

Med opprettelsen av Kuben yrkesarena, fagskolen og Kuben videregående skole etablerte vi også Kuben kurs- og teknologisenter – vi kaller det KKT. Senteret har Ingunn Marie Eide som prosjektleder. Hun har målrettet arbeidet for å bygge opp teknologisenteret bit for bit, samtidig som hun har arbeidet med å bygge nettverk og gjøre tilbudene kjent hos våre samarbeidspartnere og aktuelle bransjer for øvrig.

Kuben yrkesarena er et kompetansesenter for yrkesfagene i Oslo, vi er størst på yrkesfag og vi har bredest tilbud innen yrkesfagene i Osloskolen. Vi har som visjon å være ledende innen utvikling av skolens tilbud i tett samarbeid med næringslivet. For å sikre styrket kompetanse på fremtidsrettet teknologi har yrkesarenaen brukt et drøyt år på å bygge opp innholdet i det topp moderne teknologisenteret, KKT. I samarbeid med bransje og opplæringskontor arrangerer og utvikler vi kurs og etter- og videreutdanning.

KKT har som mål å dekke kompetansebehov i offentlig og privat sektor som bygger på praktisk øvelse, i kombinasjon med teoretisk kunnskap. Den siste tidens utvikling tilsier at vi er i ferd å på plass et ettertraktet kurs- og konferansesenter. KKT disponerer også Kubens auditorier som rommer 90 (Kjettingen), 120 (Kabelen) og 300 (Sentralen) personer. I tillegg består kursfasilitetene av godt utstyrte klasserom og møterom. Alt ligger til rette for kurs og utdanning ved KKT.

Kuben videregående skole har sammenfallende mål og interesser med KKT. Vi skal utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere. Da må vi ha kunnskap og kompetanse om morgendagens løsninger og forventninger. Vi ønsker at KKT skal være et vindu inn i morgendagens teknologi. Våre lærere bidrar i utviklingen av kurstilbudene og de bidrar som undervisere og kursholdere. I andre tilfeller vil de kunne være deltakere. De kan også ta med seg elever til teknologisenteret som en del av opplæringen. KKT legger til rette for økt samarbeid mellom skole, bransje og næringsliv. Etter halvannet år står KKT nå klart til å være en sentral aktør i å gjøre Kuben yrkesarena til et ressurssenter for yrkesfag.

Den siste tiden har KKT i samarbeid med Norske Låsesmeder etablert sveisekurs for låsesmeder. På trappene er oppbygging av en våtrommodul som skal brukes til fremtidige våtromkurs. KKT har opprettet en egen blogg som forteller mer om aktivitetene: http://kubtek.no/

Den 16. april arrangerer KKT Kubens frokostseminar 2015. Temaet er Fremtidens samarbeidsformer skole – arbeidsliv. Anna Hagen Tønder fra FAFO skal innlede. Jeg har fått æren av å lede paneldebatten som skal følge. Vi har fortsatt ledige plasser. For påmelding eller mer info, se Kubens frokostseminar.

Med den invitasjonen ønsker jeg alle God påske!

Sees snart!

Kjell Ove