Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 15 kommentarer

Mer arbeid for yrkesfagene i Oslo

I mitt forrige innlegg presenterte jeg søkertallene for Kuben til høsten 2016. Jeg kunne oppsummere med historisk gode tall. Ved siden av eksamensresultater er søkertallene blant de viktigste indikatorene vi har på om vi leverer i tråd med mål og forventninger. Jeg lovde å komme tilbake med mer om status for Oslo, og her er det.

Kuben skal gjennom sitt virke bidra til at flere velger yrkesfag i Oslo. Vårt viktigste tiltak er selvsagt å gi kontinuerlig god opplæring til elevene og utdanne gode lærlinger og fagarbeidere. Kuben har som visjon å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi tror at vi gjennom å levere kvalitet til bransjene over år vil bidra til å synliggjøre mulighetene som ligger i yrkesfaglig utdanning. Søkertallene til Kuben indikerer at vi har bidratt positivt. Nå er de foreløpige søkertallene for Oslo klare og vi kan se om trendene i Kubens søkertall stemmer over ens med tallene for hele byen.

Strukturelle endringer

2016 kommer med to store strukturelle endringer. Det ene er at medier og kommunikasjon er gjort om til et rent studieforberedende utdanningsprogram. Det andre er at studiespesialisering (ST) med formgivingsfag er erstattet av det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur. Det nye programmet Vg1 medieproduksjon tar over yrkesfagene (YF). Disse endringene har i seg selv bidratt til økte tall for de studieforberedende programmene. Dersom vi ser på prosentvis fordeling mellom ST og YF vil ikke tallene være sammenlignbare med tidligere år med andre strukturer.

Inntakskontoret til UDE har tatt høyde for dette i sin presentasjon. Det er nær 6000 søkere med ungdomsrett til Vg1 i år. Av disse er det som i 2015 nesten 300 søkere til Medier og kommunikasjon, som nå er et studieforberedende program. Det utgjør 5 % av søkermassen. Det nye programmet kunst, design og arkitektur får 164 søkere mot 154 for studiespesialiserende med formgivning i 2015. Liten endring der, altså. Ordinær studiespesialiserende øker med 107 søkere. Øker gjør også idrettsfag og musikk, dans og drama, dermed går alle de studieforberedende programmene opp i søkertall.

Hvor står yrkesfagene?

Kuben er bare en av mange aktører som arbeider for å få mer blest om yrkesfagene. Vi arbeider for å få frem behovet for håndverkere, mulighetene i en yrkesfaglig utdanning, lønn under utdanning, gode muligheter for etter- videreutdanning og beregninger av livslønn sammenlignet med diverse akademiske yrkesveier. Årets søkertall viser at det er krevende å skape positiv bevegelse når konjunkturer i markedet er nedadgående. Det stemmer dermed at færre søker yrkesfag i Oslo, slik Dagsavisen skrev. La oss se litt nærmere på tallene.

Det er først og fremst elektrofag (EL) og helse- og oppvekstfag (HO) som i år får færre søkere. Begge disse fallene kan være en naturlig justering til økningen vi så i fjor, da begge programmene steg mest. Felles for EL og HO er at cirka hver tredje primærsøker i Oslo velger Kuben som prioritert studiested.

For elektro Vg2 ønsker jeg å nevne at data og elektronikk utland har søkere til full klasse. Det betyr 16 potensielle elever til et spennende skoleår ved Bounemouth and Pool College. Like hyggelig er det å se at Kuben har fått snudd en negativ trend for automatiseringsfaget. For første gang på mange år vil Oslo til høsten ha en full klasse på dette programområdet. Jeg skal komme tilbake til automatiseringsfaget og hvordan det jobbes fra vårt flotte lærerteam, i et senere blogginnlegg. Der skjer det mye spennende. Også kulde- varmepumpeteknikk får et løft i år. Dette er tradisjonelt et lite fag i Oslo. Fra høsten vil vi kunne fylle en hel gruppe om vi tar med elever med andre rettigheter.

Helse og oppvekstfag Vg2 opplever en forventet økning, basert på økte elevplasser i fjor. Barne- og ungdomsarbeiderfaget vokser med 40 nye søkere. Nydalen tar de fleste av disse og vokser med 30 søkere. Kuben har 66 søkere til 48 plasser. Helseservicefag Vg2 opplever bare en liten økning og søkerne fordeler seg godt på de fire skolene i Oslo.

Bygg- og anleggsteknikk

2016 - Byggfag

Bygg- og anleggsteknikk – kloke hender under utdanning

Bransjen for byggfagene arbeider bredt og godt for å skape blest om behov for fremtidig arbeidskraft. Veidekke hadde en flott kampanje gjennom store deler av vinteren og frem mot søknadsfristen. BNL hadde sin egen kampanje løpende på sosiale medier, toppet med daglige støt i hele februar. Søkertallene havnet nok ikke der vi hadde ønsket, men jeg tenker at dette er en prosess som vil ta mer tid. Dagsavisen viste til et fall i søkertallene for byggfagene fra konjunkturtoppen i 2010 til årets tall. Jeg mener det er bedre å sammenligne de to siste årene. Fallet fra i fjor er stoppet. Vi må bruke dette som en positiv trend til å skape økt rekruttering i årene som kommer. Det må vi gjøre sammen – alle involverte parter – skole, bransje og politikere. NHOs kompetansebarometer viser at behovet for flere søkere er der.

Søkertallene til bygg- og anleggsteknikk på Kuben er gode. Vi får 11 flere søkere på Vg1 enn i fjor og trekker 2 av 3 primærsøkere i Oslo. Vg2 byggteknikk opplever en liten økning i Oslo. Kubens tilbud får 15 flere søkere enn i fjor og har 38 søkere til våre 17 plasser. Programområdet klima, miljø og miljøteknikk er et krevende område for skolene. Elevene kan velge ulike retninger; rørlegger, blikkenslagerfaget og tak- og membrantekkerfaget. Hvert område krever unik fagkompetanse fra faglærer, men dagens system plasseres alle i en klasse. Søkertallene er nær likt som i 2015; Oslo fyller to klasser, en på Stovner og en på Kuben.

Teknikk og industriell produksjon

TIP Vg1 faller med 24 søkere i Oslo. Kuben får 60% av primærsøkerne, som i fjor. Vg2 kjøretøy øker derimot med 20 søkere. 25 av 56 søkere ønsker primært å gå på Kuben. I tillegg kommer 21 søkere til 16 plasser på vekslingsløpet som Kuben er alene med å tilby. Bilskade, lakk og karosseri er et område vi ikke har fått nok søkere til. Denne høsten ser det ut til at vi klarer å fylle klassen med søkere utover ungdomsrett.

Design og håndverk

Vg1 design og håndverk opplever å vokse med 23 primærsøkere til 85. Kuben trekker 13 av disse nye søkerne og ender på 37 søkere til våre 35 plasser. På Vg2 tilbyr Kuben kun frisørfaget. Frisørfaget er vår nedtur dette året. Søkertallet er halvert fra 21 til 11 primærsøkere. Dette er urovekkende, for det finnes læreplasser og behov i markedet. Vi vil arbeide hardt med dette feltet det kommende året.

IKT-servicefag

Programmet IKT-servicefag Vg2 er et kryssløp for elever fra alle ulike Vg1. IKT-servicefag er et tilbud som trolig burde hatt et eget Vg1. Det er krevende å forberede gode lærlinger på kun et skoleår. Vi har god erfaring med elever fra Vg1 elektrofag. Disse elevene kommer med forholdsvis mye relevant kompetanse. Kuben er eneste tilbyder av dette programmet i Osloskolen. Søkertallene har vært ganske jevne de siste årene. I 2015 fikk vi en fin fremgang til 70 søkere. Noe uventet øker søkertallene ytterligere i år til 92 primærsøkere til skolens 68 elevplasser. Vi må kanskje utvide elevtallet dette året for å komme søkerne i møte. Først må vi ha en skikkelig gjennomgang av romkapasitet.

Videreføring av målrettet arbeid

Dette ble mye tall, men disse tallene er viktige for vår planlegging av neste skoleår. Vi dimensjonerer tilbudene og utformer våre aktivitetsplaner basert på elevtallene. Kuben er i positiv utvikling. Det er et resultat av den gode innsatsen skolens ansatte gjør hver dag. Enkelteleven står i sentrum for alt vi gjør. Jeg trekker igjen frem skolens mål: Kuben skal bidra til at flere elever fullfører og består med resultater som møter den enkeltes mål.

Jeg har nevnt Kubens mål om at vi skal bidra til å øke rekrutteringen til yrkesfag i Oslo. Vi trekker gode søkertall til Kuben og vi har kommet godt i gang, bare tre år etter skolen vår ble etablert. Jeg er optimistisk for yrkesfaglig utdanning i Oslo, selv om vi ikke kan være fornøyde med at bare drøyt 1 av 5 elever velger yrkesfag direkte fra 10. trinn. Vi vil fortsette utviklingen av det gode samarbeidet vi har med bransje, opplæringskontor og bedrifter. Skolens bidrag til økte søkertall må være i samarbeid med de som har behovet for våre lærlinger; våre partnere i næringslivet. Vi vil også fortsette det gode samarbeidet vi har med ressursskolen for de ulike utdanningsprogrammene og med våre kolleger på andre videregående skoler i Oslo.

Upwards and onwards!

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fantastiske søkertall – takk for tilliten!

Sentralen

Rektor takker for tilliten!

Skoleåret på Kuben har flere høydepunkt. Et av de store høyde punktene er søkertallene i mars. Vi følger utviklingen dag for dag gjennom februar. Søkertallene begynte bra, utviklet seg i positiv retning og 2. mars kunne vi oppsummere med historisk gode tall. Jeg skal gi en gjennomgang noen avsnitt lenger ned.

 

Først ønsker jeg å vise målene vi arbeider etter. Kuben har, som eneste skole i Oslo, et mandat som går utover egen skole. I det siste punktet står det at Kuben skal bidra til at flere velger yrkesfag i Oslo.

Kubens mål

Vi arbeider bredt for å bidra til at flere søker seg til en yrkesfaglig utdanning, men det viktigste vi gjør er å gi god opplæring til elevene og utdanne gode lærlinger og fagarbeidere. De fleste forbinder Kuben med nettopp yrkesfag. Men vi har også en stor avdeling med studiespesialiserende. Den har vi bygget opp gjennom disse tre første årene og søkertallene har steget jevnlig. Vi tror søkertall i hovedsak er et resultat av summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser. Det vi legger ned av profilering- og informasjonsarbeid, inkludert Åpen dag, er krydder.

Tilbake til ventetiden i februar. Det er spesielt to spørsmål vi er ekstra spente på og som gjør at vi følger søkertallene tett:

  1. Hvor mange ønsker å gå på skolen vår?
  2. Hvilke trender i søkertallene til yrkesfag vil påvirke oss kommende skoleår?

Når tallene var klare 2. mars kunne vi oppsummere med at mange elever ønsker å gå på Kuben til høsten. Vi har svært gode søkertall. Jeg ønsker å dele noen av disse tallene her. Tallene er det vi kaller primærsøkere med ungdomsrettighet – elever som har prioritert Kuben først, og som har ungdomsrettighet til videregående opplæring. La meg begynne med nettopp studiespesialisering (ST). Har vi klart å synliggjøre at Kuben også har et flott tilbud utenom yrkesfagene?

Joda. Søkertallene til ST har mer enn doblet seg fra 98 primærsøkere i 2015 til 190 i år! Teknologilinja (ST med teknologi, innovasjon og entreprenørskap) har i disse tre årene holdt et svært høy faglig nivå, men vi har ikke klart å fylle klassen i konkurranse med alle andre realfagstilbud i Oslo. Nå har søkertallet til dette spennende tilbudet doblet seg til 33!

Søkertall for yrkesfagene

Hva er så status for yrkesfagene? Vi kjenner ikke trendene i Oslo enda. Oslo står i kontrast til resten av landet med lave søkertall til yrkesfag. Vil det stige i 2016? Er det noen utdanningsprogram som stiger eller faller mer på grunn av konjunkturer i bransjene? Inntakskontoret ved Utdanningsadministrasjonen vil komme med sine tall snart. Da skal jeg oppsummere de her på bloggen. Inntil videre kan vi se på endringer i Kubens søkertall til yrkesfagene fra 2015 til 2016. Vi begynner med Bygg- og anleggsteknikk (BA). Her har antall primærsøkere steget fra 43 til 55. Vi håper dette kan bety en generell økning for søkingen til BA i Oslo. NHOs kompetansebarometer viser at behovet for flere søkere er der.

Design og håndverk (DH) stiger fra 24 til 37. Det skjer etter at Edvard Munch vgs er etablert og de fleste DH-program er flyttet dit. Vi er spente på Oslotallene for DH. Men vi er bekymret for Vg2 frisørfag, der søkertallet er mer enn halvert fra 29 i 2015 til 11 søkere i år.

Ved Elektrofag (EL) opplever vi et fall fra 180 til 130 søkere til våre 96 plasser. Etter oppgangen i søkertallene til EL i fjor kan dette være en naturlig justering. Tilbudet innen EL er nå også etablert på Ullern vgs, noe som også kan ha påvirket tallene hos oss. Også innen Helse- og oppvekstfag (HO) er Ullern vgs en ny aktør. Søkertallene våre har gått fra 117 primærsøkere i 2015 til 91 søkere for våre 64 plasser i 2016.

Kuben er eneste tilbyder av IKT-servicefag i Oslo. Det er et ettårig Vg2-tilbud. Her går søkertallene opp fra 70 til 91 for våre 66 elevplasser. Programmet Teknikk­- og industriell produksjon opplever et fall fra 69 til 55 primærsøkere til våre 48 plasser.

Vi er svært fornøyde med disse tallene. Kuben vil til høsten igjen bli fylt av elever som har valgt skolen som sitt primærønske. Vi takker for tilliten! Den tilliten elever og foresatte har vist oss skal vi ta godt vare på. Hver enkelt elev på Kuben skal oppleve læring, mestring og utvikling i et trygt og positivt skolemiljø. Elevene på Kuben skårer skolen høyt på trivsel. Det lover vi å bygge videre på!

Søkertall fra Rogaland

Vi er som sagt spent på trendene i elevenes søking og da spesielt innen yrkesfagene. Når rapportene for Oslo kommer skal jeg gi en gjennomgang her. Enn så lenge kan vi se på tallene for Rogaland. Oslo og Rogaland har nok ikke veldig sammenfallende trender, men interessant er det uansett.

Kunst, design og arkitektur er et nytt studieforberedende utdanningsprogram som erstatter studiespesialisering med formgivning. Det nye programmet har ikke fått spesielt mange nye søkere i Rogaland. Det er ikke utenkelig at dette vil være annerledes i Oslo, der studiespesialiserende tilbud står så sterkt. I Rogaland har 49,1 prosent av elevene søkt de studieforberedende utdanningsprogrammene som sitt førstevalg neste skoleår, mens 50,9 prosent har søkt yrkesfag. Det er nær uendret fra året før. I Oslo har fordelingen vært rundt 70 prosent ST og 30 % yrkesfag.

Rogaland opplever økning i påbygging til generell studiekompetanse med 50 prosent. De opplever at det er mange som søker påbygg etter fullført yrkesutdanning. Dette kan være et resultat av arbeidsmarkedet i fylket og er en trend jeg ikke tror vi vil se like sterkt i Oslo.

Blant yrkesfagene øker søkingen til Vg1 helse- og oppvekstfag med 37 prosent i Rogaland. Søkingen til bygg- og anleggsteknikk øker også, noe vi håper vil skje i Oslo også. Studiespesialisering og elektrofag har færre søkere i Rogaland enn i 2015.

En gjennomgang av status for Osloskolen kommer med det første.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Åpen dag på Kuben, 26. januar!

åpen dag bildeDen 26. januar inviterer vi til Åpen dag på Kuben.

Åpen dag på Kuben er som en yrkes og utdanningsmesse. Alle avdelingene er representert på mer enn 10 stands over hele foajéen og i glassgata. Hvilke avdelinger har vi? La meg presentere yrkesfagene først:

  • Bygg- og anleggsteknikk. Hos oss kan du spesialisere deg på tømrerfag, rørfag, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, betongfag og murerfag på Vg2. På Vg1 underviser vi i fagfeltets bredde.
  • Elektrofag. Vi er størst på elektrofag i Oslo. På Vg1 tilbyr vi både P og T matematikk og koding. Du kan spesialisere deg innen automasjon med robotteknikk, kulde og varmepumpeteknikk, elenergi eller dataelektronikk. Vg2 dataelektronikk tilbyr vi også gjennom et år i Bounemouth, England.
  • Helse- og oppvekstfag. Vi tilbyr fordypning innen barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider fa Vg2.

    IMG_0703

    Kuben har egen elevdrevet frisørsalong på gateplan

  • Teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr spesialisering innen bilfagene lette kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri i helt nye, moderne verksteder.
  • Design og håndverk. I 6. etasje har vi Norges flotteste frisørsalonger.
  • IKT-servicefag. Dette er et rent Vg2-tilbud, men du kan krysse fra alle Vg1-progam, inkludert studiespesialisering.

På Kuben har vi også et bredt tilbud innen studiespesialisering:

  • Studiespesialisering. Vi har fire paralleller og tilbyr et spekter av spennende programfag.
  • Teknologilinja. Studiespesialisering med full realfagsfordypning. Dette tilbudet har jeg presentert i et tidligere innlegg på bloggen.
  • Dobbeltkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse. Vi tilbyr YSK innen både helsefag og byggfag. Tilbudet er krevende, men utdanningen er etterspurt av bransjene og er veldig populært blant elevene.
  • Forberedende videregående opplæring. Ettårig tilbud for elever med kort botid i Norge som trenger mer språkopplæring før de er klare til å begynne i ordinært vgs.

Disse tilbudene er noe av det dere vil kunne lære mer om under Åpen dag. Elevrettede tjenester som rådgivning, helsetjenester og oppfølgningstjenesten vil også være til stede.

Søkertallene til Kuben i fjor var rekordhøye. For mer fakta om kvaliteten i det vi leverer, oppsummerte jeg Kubens andre år i min sommerhilsen i fjor – Kuben leverer! Våre elever trives på skolen og de elevene som ønsker det, får seg læreplasser.

Glassgata3

«Glassgata» vil på Åpen dag være fylt med spennende infostands. Vekommen til flotte Kuben!

Kubens elevråd er aktive og har utført mye på kort tid. De fikk i november pris som årets nykommer blant elevrådene i Osloskolen. Dere vil møte Kubens elevrådsstyre den 26. januar sammen med en rekke andre elever og elevguider som kan svare på spørsmål og ta dere med på omvisninger på de avdelingene dere ønsker å se nærmere på. Disse er de beste å spørre om skolemiljø, læringsmiljø og om de anbefaler deg å søke Kuben.

Hver stands vil være godt bemannet. Noen er interaktive med mulighet for å bli utfordret og bli bedre kjent med fagfeltet.

Jeg vil gi rektors presentasjoner av skolen hver hele time i det store auditoriet vårt, Sentralen, kl. 16.00, 17.00, 18.00 og 19.00.

I auditoriet Kjettingen vil vi gi tre ulike presentasjoner:

  • Kl. 16:30: YSK (yrkes- og studiekompetanse) og vekslingløpene
  • Kl. 17:30 Teknologilinja, vår egen realfagslinje som er unik i Oslo!
  • Kl. 18:30 Kubens internasjonale prosjekter, blant annet tilbudet i Bournemouth

Med denne presentasjonen av Åpen dag på Kuben ønsker jeg alle velkommen den 26. januar. Som jeg begynte innlegget med vil Kuben se ut som et messeområde denne ettermiddagen. Vi vil gi informasjon om Kuben og våre utdanningstilbud – og det dere måtte ønske å få vite mer om. Vi åpner dørene klokken 16.00 og stenger for kvelden klokken 20.00.

I 2015 hadde vi ca 2000 besøkende. Vi har plass til det, og mange flere. Du kan melde din interesse for dagen på Facebook – men du er velkommen uansett!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

 

Categories: Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, teknologi, Utdanning, Vår | Legg igjen en kommentar

Hvorfor velge teknologilinja?

Jeg har denne høsten fått mange henvendelser fra elever og foresatte som har spørsmål om Teknologilinja. Jeg er veldig glad for at så mange er interessert i Kuben – og ikke minst dette unike utdanningstilbudet. Spørsmålene kan oppsummeres i dette overordnede spørsmålet:

Hvorfor velge teknologilinja?

Teknologilinja er Kubens tilbud til elever som er interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi. Elever som ønsker å begynne på dette tilbudet må være glade i realfagene, like å jobbe med skolefag og ha høye ambisjoner for skolegang og fremtid.

På teknologilinja velges matematikkfagene 1T og R1, samt fysikk 1, som obligatoriske fag. Videre tilbys fagene teknologi og forskningslære og entreprenørskap og bedriftsutvikling. Gjennom disse fagene gis det muligheter til å utvikle teknologiske produkter og starte elevbedrift. Vi legger til 5 timer per uke på Vg1. Det øves på kreativitet, nytenkning, problemløsning og samhandling. Dette er ferdigheter næringslivet etterspør, også kalt entreprenøriell kompetanse.

Sterke samarbeidsbedrifter

Vi har etablert tett samarbeid med sentrale aktører innen olje- og gassnæringen i Oslo; Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Bedriftsbesøk hos disse er en del av skolehverdagen. Vi ønsker å gjøre tilbudet praksisnært. Vi inviterer derfor samarbeidsbedriftene til Kuben med reelle teknologiske problemstillinger til tverrfaglig prosjekt for elevene våre. Bedriftene stiller da med ingeniører som bidrar med foredrag og elevveiledning. Prosjektet med Technip og Aibel ble bemerket som et eksempel til etterfølgelse under NHOs realfagskonferanse, høsten 2015.

Spennende studieturer

Vi har lagt opp til flere studieturer for elevene. Vi drar på en uforglemmelig tur til forskningssenteret CERN i Genève i Sveits. På Vg3 legger vi studieturen til NTNU i Trondheim. NTNU vil være et naturlig valg for videre studier for mange av elevene som fullfører teknologilinja. Elevene sier at disse turene er lærerike opplevelser som bygger sterke sosiale bånd.

Godt miljø og faglig sterke lærere

På teknologilinja møtes elever med felles interesser. Klassene kjennetegnes på høy sosial trivsel og faglig engasjement, noe som skaper et positivt og effektivt læringsmiljø. Klassen vil i stor grad holde sammen gjennom de tre årene. Det gir et unikt klassemiljø og vennskap for livet.

I april 2015 kom næringsminister Monica Mæland til Kuben for å få innspill fra teknologielevene våre til arbeidet med den nye nasjonale gründerplanen.

Vi har satt sammen et sterkt lærerteam til teknologilinja, bestående av ingeniører og høyt utdannede realister. Tidligere i høst skrev lærer Eivind Berstad denne gjestebloggen: Teknolæreren om teknologilinja

Følg teknologidrømmen

Teknologilinja gir deg mulighet til å følge teknologidrømmen. Tre år på Kuben er en spennende, praktisk og utfordrende vei til videre studier og karriere innen teknologi, entreprenørskap og ingeniørstudier.

Velkommen som søker og velkommen til åpen dag på Kuben 24. januar 2017.

Vi sees snart

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, 2017 Education, Kuben yrkesarena, Teknologilinja, Uncategorized | Stikkord: , , | 9 kommentarer

Nasjonens nye hender – av Roy Jacobsen

Jeg har fått mange henvendelser fra følgere som ikke fikk lest Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfag, håndverkere og Kuben vgs. Den ble publisert i VG Helg i juni i år og er absolutt verdt å lese.

Her er noen «teasere» fra innlegget, som kanskje vil inspirere til å lese hele artikkelen:

Roy Jacobsens artikkel anbefales på det sterkeste for alle som er glade i utdannelse og yrkesfag

Roy Jacobsens artikkel anbefales på det sterkeste for alle som er glade i utdannelse og yrkesfag. Klikk på bildet for å lese artikkelen (PDF)

  • Håndverkermangel. Hvem skal egentlig bygge detta landet? – Jeg møtte dem på Kuben i Oslo, Elevene som om 50 år kan rusle rundt i byen og si at den regjeringsbygningen, den bygde jeg.

  • På Økern i Oslo ligger Kuben, landets fremste akademi for kloke hender. I et prangende svart nybygg utdannes nasjonens framtidige elitearbeidere.

  • ..kritisk til ånden i grunnskoleverket, som stadig flere unge forlater i den tro at fremtida befinner seg i akademia, for alle. – Sju års kvasiakademisk utdannelse, og så kan du’kke bruke’røm til noenting!

  • – En person som er dyktig til å formulere seg skriftlig, er ikke klokere enn en person som er dyktig i å formulere seg taust gjennom hendene, det er bare en annen form for viten. (Matthias Tesfaye)

  • Nå lurer han på om han etter de fire årene her – som gir ham både fagbrev og studiekompetanse – skal dra utenlands, ta en videre utdannelse i det militære, bli ingeniør…

  • Og nå prater alle om å gjøre noe, men det gjenstår å se om det blir noe ut av det – det er egentlig ikke noe politisk parti som kan skryte av seg sjøl i denne saken.

Her finner du hele innlegget i PDF: 2015 – VG – Nye hender

Nyt lesestunden, så sees vi snart

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | 1 kommentar

Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Faglærer Eivind Berstad

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

  1. Strøkne lokaler.
  2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
  3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

  • Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.
  • Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.
  • Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!
  •  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.

    Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

    Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

  • Lærerne er veldig flinke.
  • Bra klassemiljø.
  • Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.
  • Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.
  • Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.
  • Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.
  • Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.
  • Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.
  • Kuben, hæ? 

    Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

    Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Categories: 2015 Education, Entreprenørskap, Forskning, innovasjon, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, teknologi, Utdanning | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Sommerhilsen med tilbakeblikk – Kuben leverer!

Elevmeklerne Natasa og Malene med sine kursbevis.

Elevmeklerne Natasa og Malene med sine kursbevis.

Kubens andre år har vært et begivenhetsrikt skoleår med jevnlige elevaktiviteter, tidenes besøkstall under åpen dag i januar, mye internasjonal aktivitet og ikke minst etablering av Kubenprisen som et høydepunkt nå i juni. Det viktigste er likevel at vi har levert historisk gode eksamensresultater. Jeg hilser sommeren med et kort tilbakeblikk, samt oppsummerer noen av resultatene og forteller litt om planene vi har for Kubens år nummer tre.

Først vil jeg takke alle mine flotte medarbeidere. Dette skoleåret vært et herlig år med mye arbeid og gode resultater som belønning. Hver og en av de ansatte har hatt en viktig rolle i dette.

Vi begynte året med fantastiske søkertall. Mange elever ønsker seg til Kuben, og de som kommer inn trives godt og er med å skape et godt miljø for læring. Spesielt glad er jeg for at så mange elever har oppdaget Kubens kvalitet innen studiespesialisering. Søkertallene til høsten 2015 viser at Kuben er valg nummer 1 for svært mange. (Her kan du lese mer om inntak og karaktergrenser i Osloskolen). Teknologilinja er et spennende og populært tilbud som vi må bli enda bedre på å vise frem til fremtidige søkere.

Andre høydepunkt fra året er åpen dag i januar med 2000 besøkende. Utdanningsbyrådet fra Seoul Sør-Korea som var her og ble svært imponert over skolearkitektur, verksteder og hvordan vi driver skolen vår. Oslokonkurransen i bilfag ble arrangert for første gang, i våre verksteder. Elevmeklerne våre var i Skopje som del av sitt arbeid for skolemiljøet. 250 søkere til 7 stillinger på studiespesialisering. Mitt hjertebarn, Kubenprisen, ble utdelt for første gang til fem Kubenstjerner. Til sist må jeg nevne artikkelen «Nasjonens nye hender» av forfatter Roy Jacobsen, publisert i VG Helg nå rett før sommeren. Jacobsen løfter frem håndverkerne, Kuben og Kubens lærere og elever.

 «På Økern i Oslo ligger Kuben, landets fremste akademi for kloke hender.» – Roy Jacobsen i VG Helg

En slik påstand må vi underbygge. Og det kan vi. La oss se på noen av resultatene fra tverrfaglig eksamen i vår: På byggfag Vg2 bestod 91 % av elevene med 4,1 i karaktersnitt. På elektro bestod 92 % med 3,9 i snitt. Alle på HO, 100 %, bestod tverrfaglig eksamen med 4,0 i snittkarakter. Dette er historisk gode resultater for våre elever. Totalt bestod 80 % av elevene på Kuben alle fag de hadde sluttvurdering i. Skoleåret 2014/15 gir all grunn til å glede seg til et nytt skoleår på Kuben.

I disse dager går det brev fra oss til nær 450 elever som har fått plass på Kuben til høsten. Vi ønsker alle velkommen til skolestart mandag 17. august. Foresatte til de nye elevene inviteres allerede 13. august til en kveldsøkt med presentasjon av Kuben. Se våre nye nettsider for mer informasjon.

Vi har noen nyheter til kommende skoleår; Kubens nye elevbok blir delt ut til alle elever ved skolestart. Elevrådet skal presentere og iverksette Kubens bistandsprosjekt. Til Kubens internasjonale uke kommer en kjent poet, og vi skal introdusere Kubendagen som del av vårt arbeid for et godt skolemiljø. Ved siden av god undervisning og veiledning har elevene som begynner på Kuben til høsten mye spennende å se frem til.

Med ønsker om en flott sommer til dere alle!

Vi sees snart.

Kjell Ove

Her følger et lite galleri fra Kubens andre år:

Categories: 2015 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Sommerferie, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 2 kommentarer

Vinnerne av Kubenprisen 2015!

Kubenprisen2015 Motorola

Fra venstre: Aleksander M Munkejord, Håkon Heier (Motorola), Rodwal Noorolhadi, Kjell Ove Hauge (rektor), Anusa Chandrakumar, Remi Pettersen (direktør), Anders Larsen

Kubenprisen ble utdelt for første gang, 16. juni 2015. Prisen har som mål å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi ønsker å sette pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har hevet læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse.

Målet har også vært å synliggjøre elevene som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben.

Vi har fått inn hele 47 nominasjoner. Dette har vært seriøse og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne må derfor sies å være de beste av de beste. Jeg tenker at alle som er nominert er vinnere og gode forbilder hver på sin måte.

De som var til stede i skolens foajé fikk oppleve en nærmest magisk positiv stemning. Flere hundre elever var helt stille mens adm.dir. ved Motorola Solutions Norge, Håkon Heier, las opp juryens begrunnelser og navnet på elevene. Deretter tok det løst med en spontan og ektefølt jubel for vinnerne mens de kom frem og klateret opp på scenen. Der fikk de diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene skal vi henge på en av veggene på Kuben under banneret Kubens stjerner.

Jeg er trygg på at vi med dette har etablert en ny tradisjon ved Kuben – en tradisjon som elevene, ansatte og våre samarbeidspartnere vil sette stor pris på, og som vi alle vil glede oss til og være stolte over.

De fem prisvinnerne for 2015 presenteres her med juryens begrunnelse:

Kubens Fagpris: Aleksander Mæland Munkejord 2STD

Aleksander har 100 % tilstedeværelse og bidrar i stor grad i undervisningen gjen­nom sin faglige interesse. Han er nysgjerrig, lærevillig og pusher seg selv for å bli stadig bedre. Han har svært gode skoleresultater og hans innsats bidrar også til klassens læring og motivasjon.

Årets rakett: Anders Larsen 1ELD

Anders har funnet sin egen læ­restrategi med bruk av elektroniske lærebøker og hatt stor faglig utvikling. Han har tilegnet seg gode muntlige og skriftlige fremstillingsmåter, og hans logiske løsninger og fremfø­ring av konklusjoner er beundringsverdige. Anders har 100 % tilstedeværelse.

Elevmiljø: Rodwal Noorolhadi 2STA

Rodwal tok vervet som Kubens elevrådsleder. Har holdt et sterkt foredrag under Dignity Day og har representert skolen på en positiv måte gjennom året. Han har vært del av Kubens elevmeklere og har bidratt til et inkluderende og trygt elevmiljø på Kuben.

Brobygger: Anusa Chandrakumar 2BU

Tora med Programkoordinator Øivind Bache

Tora med Programkoordinator Øivind Bache

Anusa er usedvanlig ansvarsfull, empatisk og sympatisk. Hun er engasjert i arbeid med sosiale aktiviteter, bl.a. vennskapsuka. Som elevmekler i 2 år har hun i år vært medinstruktør for både interne og eksterne kurs. Anusa er et godt faglig forbilde med gode karakterer og uten fravær.

Entreprenørskap: Tora Kuvås 2KTC

Tora fremstår som et faglig forbilde som bilmekaniker og ble tidlig tilbudt læreplass. Hun har gode resultater i alle fag, og hun vant årets Oslokonkurranse i bilfag. Tora er en god rollemodell som viser stor omsorg for sine medelever.

Stolt rektor gratulerer de fem flotte vinnerne. Dette er Kubens stjerner!

Akers Avis hadde en flott artikkel på prisutdelingen.

Categories: 2015 Education, Entreprenørskap, Kuben yrkesarena, priser, Utdanning | Stikkord: | 1 kommentar

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

Bilde3I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2015 Education, Forskning, Kuben yrkesarena, Skole, Utdanning | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.