Yrkesfag

Kuben leder an i rekordsøkning til yrkesfagene!

De siste årene har det vært en sann glede å presentere søkertallene her på bloggen. For tredje år på rad kan jeg presentere rekordtall til yrkesfagene – og Kuben leder an i disse flotte søkertallene!

26,7 % har søkt yrkesfaglig utdanning i Oslo fra høsten 2019. Dette er opp 1,7 prosentpoeng fra 2018 og et godt steg nærmere målet om 30 %. Vi er altså på rett vei, men ikke i mål, med å fremsnakke yrkesfag – behov og muligheter! Kubens rolle i arbeidet blir en videreføring av det arbeidet vi har lagt ned for å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi skal levere fremtidsrettet kvalitet i veiledning, opplæring og utdanning. Det er på sin plass å takke bransjer og næringsliv med større og mindre bedrifter for flott samarbeid og god tilrettelegging for elever og lærlinger.

I denne artikkelen trekkes politiske virkemidler frem som et forklaringspunkt for de økte søkertallene.

Læreplassgarantien som gis innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er jeg trygg på har gitt effekt. Jeg håper våre politikere fortsetter med målrettede tiltak for å styrke yrkesfaglig utdanning. Det er tverrpolitisk enighet om behovet for flere fagarbeidere i årene som kommer – det er et godt utgangspunkt.

Kuben med knallgode søkertall også i 2019

For Kubens del er årets søkertall fantastiske. Studiespesialisering har styrket seg med 14 flere primærsøkere enn i 2018. Yrkesfagene våre har totalt 85 flere søkere og fortsatt setter ca 40 % av Oslos søkere til yrkesfag Kuben som førstevalg. Dette er en herlig anerkjennelse for det arbeidet skolens ansatte legger ned hver dag for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever. Kuben har i løpet av våre seks år etablert en solid utdanningsarena for studiespesialiserende, studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Vi er trygge på vårt bidrag i å løfte frem yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det vises godt i oversikten over primærsøkere per skoleplass, der Kuben ligger som nummer 2! Og vi er en kombinert skole med 65 % yrkesfaglige elevplasser.

2019-03 - 10 mest søkte skoler

*Kubens elevplasstall teller ikke 240 minoritetsspråklige og 250 voksne som ikke er søkbare elevplasser i VIGO

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. En del elever vil ikke få innfridd sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eventuelt neste ønske.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2019

 Endringer i Kubens søkertall til Vg1 fra 2018 til 2019

Jeg viser her et par grafer som viser endringene i søkertallene til Vg1 på Kuben fra rekordåret 2018 til i år. Det har økt på så å si alle områder. La meg gi en kort gjennomgang innen de ulike programmene.

2019-03 endring søkertall

Grafen viser endring i antall søkere fra 2018 og total antall søkere 2019

Byggfag (BA) er fortsatt i positiv utvikling i Oslo fra 119 til 153 søkere. Kuben øker med 18 søkere til 107. Nær 70% av søkerne i Oslo har Kuben som førstevalg. Andelen er noe ned fra 75 % i 2018 og altså en liten utjevning mellom skolene, der spesielt Hellerud er i gledelig utvikling. Dobbelkompetanseløpet BYSK har i tillegg 22 søkere, så byggfag har totalt 175 søkere i Oslo.

Helse- og oppvekstfag (HO) øker i Oslo med totalt 71 søkere til 588. Ved Kuben har HO vokst seg til å bli det mest søkte tilbudet vårt med 239 primærsøkere. Vi har 48 flere søkere enn i 2018, fordelt på 35 søkere til ordinært Vg1 og 13 flere til HYSK. Dobbelkompetanse innen helsefag er nå så populært at vi har 56 søkere til våre 17 elevplasser. Vi er spesielt glade for at vi stadig trekker flere gutter til helsefagene. Hver tredje søker til HO i år er gutt!

2019-03 endring søkertall spes

Elektrofag (EL) har vært vårt best søkte tilbud så langt. Vi har i år 218 primærsøkere mot 212 i fjor. Ordinært løp har flatet ut med 179 mot 181 i fjor. Robotikklinja vår øker derimot med 8 til 39 søkere til 16 plasser. Dette nye tilbudet har virkelig truffet et ønske blant søkerne. I motsetning til den positive kjønnsfordelingen på HO er jenteandelen dessverre altfor lav til elektrofagene, så også til robotikklinja. Vi har en viktig jobb å gjøre fremover med å rekrutterer flere jenter til elektrofagene.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) opplever en økning på 20 søkere til 118 i Oslo. Ved Kuben har vi nå 79 % av primærsøkerne i Oslo, og søkningen vår øker med 22 til 93. Her må jeg legge til at Kuben tar imot en god andel elever med fortrinnsrettigheter til elevplass.

Design og håndverk (DH) går noe tilbake på Kuben, ned fra 44 til 36 primærsøkere. Det er akkurat nok primærsøkere til våre to klasser. I Oslo er søkertallene i 2018 og 2019 helt jevne. Kubens andel av søkerne til fagområdet faller dermed fra 50 % til 41 %. Det gir en noe jevnere fordeling mellom skolene.

Studiespesialiserende fikk et flott løft i søkertall til Kuben i år. Etter en nedgang i fjor er vi glade for at vårt gode elevmiljø bidrar til at flere er kjent med at Kuben har er flott ST-tilbud. Vi får en økning på 14 til 151 primærsøkere til 138 elevplasser. Teknologilinja vår opplever en liten nedgang. Vi tror vår egen robotikklinje trekker noen av disse søkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolene blant annet om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke karriereveiledning og rådgiving til elevene.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

  • Både byggteknikk, og klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) har så å si samme tall som i 2018, men Hellerud har styrket sine tall noe innen byggteknikk.
  • Frisør går frem fra 16 til 20 primærsøkere.
  • Elenergi faller med 13 søkere til 191 i Oslo. Nedgangen kan være gunstig innen et fagområde hvor vi har en utfordring med praksisplasser og læreplasser. Med 71 søkere til Kuben holder vi posisjonen på 37 % av søkerne i Oslo.
  • Data og elektronikk faller dra 46 til 38 i Oslo. Kuben styrker derimot sin posisjon med 20 søkere, 52 % av søkerne i Oslo. I 2018 hadde Kuben 32 % av søkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag er i vinden og øker fra 154 til 192 søkere i Oslo. Kuben går opp med 14 søkere til 84. Andelen av søkere til Kuben faller likevel fra 45 til 43 % siden både Holtet og Ulsrud går frem med hhv 7 og 16 søkere.
  • Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 94 til 111. Ved Kuben faller søkertallet med 8 til 37. Stovner og Holtet dobler sine søkertall til hhv 17 og 13 søkere.

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering har en liten nedgang i år, fra 22 til 14 primærsøkere. Med sekundærsøkere regner vi likevel med full klasse.
  • Frisørfaget går opp fra 16 til 20 søkere. Det er litt som forventet etter søkertallene til Vg1 i 2018.
  • Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade fro denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er tilbake til tallene fra 2017, 15 søkere, etter er svakt år i fjor.
  • IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i år en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. For to år siden fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Med 10 søkere i 2018 og 7 i år, er tilbudet tilbake. Med sekundærsøkerne får vi en flott elevgruppe. Etterspørsel i bransjen tilsier at vi burde hatt en del flere søkere.

Vi arbeider hardt for å fortelle Oslos ungdomsskoleelever om våre tilbud. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Profilering handler mest om å informere om tilbudene som finnes. Søkertallene til Kubens spesialtilbud, men også de andre skolenes søkertall, tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Uavhengig av hvilket tilbud du kommer inn på hos oss vil vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning være viktigst. Trygg, aktiv læring vil være ryggraden i arbeidet vårt uansett program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2019 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Søkertall, Uncategorized, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Rektors blikk på fraværsgrensens dødvinkler

«En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få».

Dette skrev jeg i en bloggpost 3. april 2016, der jeg ytret min bekymring for fraværsgrensen. I slutten av januar kom FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel». Rapporten bekrefter at fraværsgrensen har redusert uønsket elevfravær, men samtidig forteller den at elever som sliter med å finne seg til rette i fellesskolen er rammet av den noe rigide forskriften.

I Aftenposten 25. januar hadde forskerne en kronikk der de gikk gjennom funnene

2016-08 Skolestart

Elevnærvær er viktig

Høy grad av elevnærvær er viktig for undervisningens kontinuitet og forutsigbarhet. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de lærer viktighet av pliktoppfyllelse og tilstedeværelse på skole og i fremtidig arbeid. Fraværsgrensen har utvilsomt bidratt til at elever har gitt skoleoppmøte høyere prioritet. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene og for skolen å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensen tydeliggjør forventning om at elever som takker ja til videregående opplæring må følge opp med oppmøte, eller dokumentert fravær. Konsekvensen av å ha for mye fravær er heftig; ikke vurdert i det faget det gjelder. Det svir kraftig for en elev som må ta faget på nytt. Noe på grunn av kostnader ved privatisteksamen, mer på grunn av tapt tid.

Elev- og lærlingeombud Melinda Jørgensen foreslår at staten betaler privatistavgiften.

Rapporten bekrefter flere av de bekymringene jeg hadde i 2016. Elever som sliter, eller ikke finner seg til rette på skolen, havner i fraværsgrensens dødvinkel. 10 % -regelen rammer altså de få. Det tenker jeg vi ikke skal sitte å se på uten å ta noen grep som kan bidra til å redusere skadene vi utsetter disse elevene for. Mine forslag til justeringer er svært like de jeg presenterte i min bloggpost, Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?, 8. september 2017:

2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Vi får nok mer innsikt i dette i den tredje FAFO-rapporten som kommer neste år. Mine erfaringer så langt tilsier at det bør vurderes å heve fraværsgrensen for fagene med mindre timetall til 15 %.

Kravet om dokumentasjon må revurderes

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, ta inn og registrere disse. I 10 år har foresatte kunne melde om elevenes fravær. Fra Vg1 krever vi legeerklæring. For meg skurrer dette av manglende tillit.

Det er viktig å minne om at elevfravær kan være mye mer enn sykdom eller skulk. Vi har elever som må bistå familien av en rekke grunner: Rus i familien. Far er syk, mor må arbeide. Syke søsken og aleneforeldre. Familiemedlem må ha tolk i møtet med offentlig kontor. Skolevegring, sosial angst og andre uavklarte psykososiale diagnoser eller forklaringer. Slike situasjoner er krevende for eleven. Stolthet eller følelse av skam kan stå i veien for at skolen oppdager problemet. Vi må i følge forskriften møte disse elevene  trussel om ikke vurdert, der vi gjerne burde møte eleven med forståelse, veiledning og tilrettelegging.

Helsesykepleier skal ikke dokumentere sykdom

Det har vært foreslått at helsesøster/helsesykepleier skal kunne bistå med dokumentasjon for syke elever. Det er ikke en god løsning. Helsetjenesten ved skolene må ikke bli en kontrollfunksjon. De skal samtale, støtte, veilede og drive opplæring om sentrale helserelaterte temaer.

Rektors vedtak om bortvisning må være dokumentert fravær

Ikke uventet er det gjerne de elevene som sliter med å finne seg til rette på skolen som også havner i situasjoner som gjør at jeg må reagere med bortvisning. 1 til 5 dager bortvisning fra skolen kan jeg gi. Bortvisning er det sterkeste virkemiddel jeg har i møtet med elever som ikke responderer som forventet med bedring i oppførsel. Etter forskriften skal bortvisning fra skolen loggføres som udokumentert fravær. Det sitter alltid langt inne å sende en elev hjem. Jeg må da forklare at noen dager hjemme for å tenke seg om er mitt valgte tiltak. Slik dette er i dag kan bortvisningen også medføre bortfall av karakter i ett eller flere tilfeldige fag. Fraværsgrensen gjør dermed at bortvisning kan gi effekt av dobbel straff. Jeg kjenner ikke til fravær fra skolen som er klarere dokumentert enn rektors vedtak om bortvisning. Bortvisning må kunne bokføres som dokumentert fravær!

 

Jeg avslutter med et par betraktninger som jeg håper og tror vil bli belyst i FAFOs tredje rapport. De vil da ta for seg ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Det blir spennende å se hvordan mine bekymringer fremkommer.

Jeg mener fortsatt at yrkesfagene rammes for hardt

Jeg har i mine tidligere innlegg skrevet om hvorfor jeg mener at elever på yrkesfag (YF) kommer dårligere ut med fraværsforskriften enn elever på studiespesialiserende (ST). Her er noen eksempler:

  • Yrkesfagene har flere av 2- og 3-timersfagene.
  • Jeg har tidligere løftet frem engelskfaget som en eksempel på ulikhet. 140 timer engelsk er et Vg1-fag på ST. På yrkesfag er det samme faget (og læreplan) splittet på 84 timer på Vg1 og 56 på Vg2. ST-eleven kan ha 13 timer fravær i faget før 10 %. YF-eleven kan ha 0 fravær på Vg1 og likevel miste karakteren med 6 timer fravær på Vg2.
  • Ryker ett av programfagene på YF, mister eleven også mulighet for tverrfaglig eksamen.
  • Mange YF-elever søker seg til læreplass med vurderingene etter 1. termin. Det betyr at de er sårbare for fravær i de små fagene og konsekvens for IV i et fag kan bety tapt læreplass.

Fraværsgrensen har redusert skolenes bruk av fagdager

For skoler som organiserer undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk. Jeg har fått kjennskap til at skoler har redusert bruk av fagdager nettopp på grunn av fraværsgrensen. Det er uheldig om fagdager velges bort på grunn av fraværsforskriften. Fagdager kan legge til rette for tverrfaglige prosjekter, større grad av helhetlig læring og dybdelæring. Mulighet til å fordype seg i et tema, legge inn ekskursjoner eller andre arbeidsformer som krever sammenhengende arbeidstid, er lettere med fagdager.

 

Dette er mine meninger, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Fravær, Kuben videregående skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | 4 kommentarer

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

2017-11-23 Tidji 01

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

2018-08 praktisk hverdag skolestart

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

 

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, 2019 Utdanning, Dobbelkompetanse, Entreprenørskap, Forskning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Ny overgangsmulighet: Vg2 yrkesfag etter Vg1 studiespesialisering

Fra 2018 er det innført en ny nasjonal ordning der elever fra Vg1 studiespesialisering kan gå over til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Elevene vil få tilbud om et alternativt år med både Vg1 og Vg2 yrkesfag på ett år, slik at de slipper å bruke lengre tid selv om de har byttet utdanningsprogram.

Dette er et tilbud som Kuben har hatt innen barne- og ungdomsarbeiderfaget de to siste årene, men vi har ikke fått nok søkere til ordningen. Nå er det rullet ut på fire skoler, og jeg ønsker å vise frem Oslos tilbud.

Det er frivillig for fylkeskommunene å tilby dette og dermed ingen rettighet for søkeren.

Osloskolen har for skoleåret 2019/2020 valgt å legge til rette for overgang fra studiespesialisering (ST) til følgende yrkesfaglige programområder og skoler. Kode og programområde skal stemme med kodene du vil finne i VIGO: 

Kode Programområde Skole
BABYG2SY Vg2 byggteknikk, overgang fra ST til yrkesfag Hellerud
BAOFT2SY Vg2 overflateteknikk, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
DHFRI2SY Vg2 frisør, overgang fra stud.spes. til yrkesfag Kuben
HSBUA2SY Vg2 barne- og ungdomsarb.fag, overgang fra ST til yrkesfag Kuben
HSHEA2SY Vg2 helsearbeiderfag, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
HSHUD2SY Vg2 hudpleier, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
RMKOS2SY Vg2 kokk- og servitørfag, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad
RMMFG2SY Vg2 matfag, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad
TPPIN2SY Vg2 industriteknologi, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad

 Faginnhold Vg2

  • Faget «yrkesfaglig opphenting», 196 årstimer (lokal læreplan)
  • Programfag
  • Yrkesfaglig fordypning
  • Kroppsøving

Inntakskrav, innsøkning, organisering

  • Søkerne må ha ungdomsrett.
  • Søkerne må ha tilbudet som førsteønske (primærønske) på søknaden for å være aktuelle for inntak.
  • Søkerne må ha fullført Vg1 studiespesialisering (kode STUSP1—-).
    • Fagene norsk, engelsk og samfunnsfag må være bestått (karakteren 2 eller bedre).
    • Fagene matematikk, naturfag og geografi må være fullført (hvis faget ikke er bestått må eleven ta privatisteksamen, evt. ny/utsatt/særskilt prøve).
    • Fremmedspråk må være fullført med karakteren 1 eller bedre.
  • Tilbudene er søkbare på vigo.no, med egne koder.
  • Det er innsøkning og inntak på egen kode, men elevene går sammen med øvrige elever på programområdet.
  • Hvis det er flere kvalifiserte søkere enn plasser i denne ordningen, skjer inntaket etter vanlig poengkonkurranse.

 Informasjon til aktuelle søkere

Dersom dette er et tilbud du vil vite mer om må du ta kontakt med rådgiver på din skole. Ordningen er også omtalt på vilbli.no i artikkelen «Spesielle tilbud i fylket» (velg Oslo). I brosjyren «Videregående skoler i Oslo. Under opplæringstilbudet skoleåret 2019/2020» vil det være en egen tekstboks med informasjon om ordningen.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Helsefag, Kuben videregående skole, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Robotikklinja – spørsmål og svar

Det nye tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i høst. Vi fått mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

2017-12 Robotikk 01

I denne bloggposten får du svar på vanlige spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller lærling innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

 

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektro, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha kun 16 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til 2 kontorplasser, verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende handverkskompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgensdagens arbeidsmarked.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

2017-12 Robotikk 02

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)


Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har i tillegg inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits på Vg2.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag


Hva skiller Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 29. januar – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Skole, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

2017-11-23 Tidji 01

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

 

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

2017-11-23 Tidji 03.jpg

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

 

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

2017-10 Kubens stjerner

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Categories: 2017 Education, Dobbelkompetanse, Helsefag, Intervju, Kuben videregående skole, Kubenprisen, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

2017-09 OXLO-konferansen

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

  • 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
  • 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben videregående skole, Kunnskap, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.