Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget.

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

• Design og tekstil ved Edvard Munch
• Robotikklinja – automatisering og robotikk, Kuben
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Helsearbeiderfag, Ullern
• Ambulansefag, Holtet

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

• 2-årig studiespesialisering med realfagsfordypning – Hersleb
• Businesslinja – Bjerke
• Future science-linja – Bjerke
• IB – International Baccalaureate – Bjørnholt
• IB – International Baccalaureate – Blindern
• Middle Years Programme – Blindern
• Teknologilinja, med forskning, innovasjon og produktutvikling – Kuben
• Studiespesialisering med toppidrett – Nydalen
• Studiespesialisering med toppidrett – Persbråten
• Forskerlinje – Ullern
• Studiespesialisering med toppidrett fotball – Valle Hovin
• Forskerklassen – Elvebakken (ikke søkbart alternativ i VIGO, men et valg blant elevene som kommer inn på Vg1)

 

Les også: Hvorfor velge Teknologilinja på Kuben

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi». 

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

1. Strøkne lokaler.
2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

• Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.

• Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.

• Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!

•  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.
  

  Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

• Lærerne er veldig flinke.

• Bra klassemiljø.

• Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.

• Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.

• Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.

• Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.

• Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.

• Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.

• Kuben, hæ? 
  

  Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Kuben med nye, unike utdanningstilbud!

– Hvorfor skal jeg velge Kuben?

Kuben hadde åpen dag den 16. januar. Det var en fornøyelse å vise frem Kuben klargjort for åpen dag. Hos oss har åpen dag mye til felles med en yrkes- og utdanningsmesse. Spennende stands og presentasjoner fra Osloskolens største og mest utfordrende utdanningstilbud. Der fikk jeg spørsmålet fra flere av de mer enn 1000 besøkende. – Hvorfor skal jeg velge Kuben? Mine første motspørsmål er, – hva er dine talenter og interesser? og – hvilket yrke kan du tenke deg? Deretter kan jeg utdype mitt svar. Jeg har mye å fortelle, her presenterer jeg en kortversjon:

Kuben er Norges største arena for fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi har en stor bredde i våre fagtilbud. Vi har flotte lærere som er eksperter på sin fagområder. Og vi har et helt nytt, topp moderne bygg. Kuben er et spennende valg for alle elever som ønsker et solid grunnlag for å bygge egen fremtid. Halvveis inn i Kubens første år har vi allerede etablert oss som en spydspiss i utvikling av nye utdanningstilbud. Fra høsten 2014 utvider vi tilbudene våre til 7 tilbud unike i Osloskolen.

Jeg ønsker å fortelle litt om de syv enestående tilbudene våre. Det ligger mye planlegging bak etablering av nye tilbud, og våre samarbeidspartnere har vært med oss hele veien i prosessene. De vil være med oss også i gjennomføringen for å sikre treffsikkerhet med næringslivets ønsker og behov. Dere finner mer detaljer om tilbudene på skolens nettsider.

Teknologilinja – unik, spennende og krevende

Teknologilinja er vi spesielt stolte av. Studiespesialisering med teknologi og innovasjon i tett samarbeid med våre partnere knyttet til olje- og gassektoren i Osloregionen: Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Vi gir store faglige og praktiske utfordringer for elevene. Teknologilinja er et krevende løp og er rettet mot elever som er nysgjerrige på ingeniøryrker. Skolehverdagen på teknologilinja er ofte prosjektbasert og plassert utenfor klasserommet. Elevene får fordypning i realfag, samt fagene entreprenørskap og teknologi og forskningslære.

YSK – dobbeltkompetanse etter fire år

Våre YSK-tilbud er utviklet i samarbeid med bransjene fra byggfag og helsefag. YSK gir dobbeltkompetanse – både yrkes- og studiekompetanse. Dette er en kombinasjon som er etterspurt av bransjene og tilbudet er veldig populært blant elevene. Elevene våre på byggfag har gjerne NTNU som neste mål, mens elevene på helsefag i stor grad ønsker seg videre til studier innen medisin. Studie- og yrkesmulighetene etter fullført YSK er mye bredere enn dette. I tillegg får elevene betalt som lærlinger i opplæringstiden.

Vekslingsløp – innen fire ulike fagområder

Fra høsten 2014 vil vi tilby hele fire vekslingsløp. Vi har allerede etablert veksling på byggfag fra Vg1. Her kan elever velge mellom tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget. Fra Vg2 kjøretøy tilbyr vi vekslingsmodellen for elever som ønsker en mer praktisk vei til fagbrev innen bilmekanikerfaget. De to nye tilbudene er Vg2 helsefagarbeiderfaget og Vg2 frisørfaget. Tilbudene gir elevene tidligere tilgang på praktisk opplæring i fagene, med veksling mellom praksis i bedrift og opplæring på skolen. Elevene får også tidligere spesialisering innen valgt fagretning. Fagområdene er ikke tilfeldig valgt. For det første stiller bedriftene med læreplasser. Dernest er dette fagområder som har behov for mer fagpersonell, og mulighetene for arbeid etter bestått fagbrev er svært gode.

Det var litt om de syv tilbudene du kun finner på Kuben i Oslo. Vi omtaler disse som prosjektene våre – det ligger målrettet og langsiktig arbeid bak utviklingen. Vi legger også mye innsats i å treffe behovene til den enkelte elev som begynner hos oss.

Velkommen som søker til Kuben 2014 – ta gjerne kontakt med oss for alle tenkelige spørsmål.

Vi sees snart
Kjell Ove