Kuben etablerer Informatikklinja!

Kuben har hatt suksess med utvikling av nye utdanningstilbud til eleven i Osloskolen. Teknologilinja, Robotikklinja, dobbelkompetanseløpene YSK innen både helsefag og byggfag er alle populære og godt søkte tilbud. Vi ønsker å treffe med interessefeltet til Osloskolens elever og samtidig med behovet i fremtidens arbeidsmarked. Dette begynner vi å bli gode på.

I forbindelse med opprettelsen av det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon har vi derfor etablert et nytt 3-årig praksisrettet studieforberedende løp: Informatikklinja. For mange er dette fagområdet også kjent som Computer Science.

Vi er trygge på at vi kommer til å treffe et ønske blant elevene og et behov i arbeidsmarkedet med dette tilbudet. I denne bloggposten skal jeg går gjennom noen ofte stilte spørsmål om Informatikklinja.

Informatikklinja – nytt 3-årig dobbelkompetanseløp fra Kuben

Er Informatikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Informatikklinja er 3-årig dobbelkompetanseløp innen informasjonsteknologi og medieproduksjon med fordypning innen Informatikk  – programmering, design og utvikling av IT-systemer – i kombinasjon med studieforberedende fag. Dette er et dobbelkompetanseløp som kvalifiserer elevene for studier ved høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak som lærling innen IT-driftsfaget eller IT-utviklerfaget.

Hvilke fag og fagområder inngår i Informatikklinja?

Både bedrifter og elever etterspør tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på Informatikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen arbeid med brukerstøtte, nettverk, IT-sikkerhet og programmering, men også ideutvikling og kreativ problemløsning. Videre vil informasjonsformidling og historiefortelling, kommunikasjon og markedsføring være sentrale temaer. Innen medieproduksjon vil foto, film og grafisk design være sentralt.

Fag- og timefordeling vises i bildet under:

Hvordan blir skolehverdagen på Informatikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha 16-18 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen informasjonsteknologi og medieproduksjon. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi,

Hva kan jeg bli etter tre år på Informatikklinja?

Informatikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende yrkesfagskompetanse. Dersom du ønsker å studere videre mot en bachelor eller mastergrad innen informatikk eller dataingeniør vil Informatikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgendagens arbeidsmarked.

Hvordan søker jeg på Informatikklinja?

I VIGO vil det dukke opp en egen kode for tilbudet. Vi skal informere om søkerkoden på våre hjemmesider med det første.

 

Hva skiller Informatikklinja og Robotikklinja fra Teknologilinja?

Informatikklinja vil bli bygget på samme mal som Robotikklinja. Les mer om Robotikklinja på skolens hjemmesider.

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen forskning og innovasjon og bærekraftig produktutvikling. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Equinor og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har i tillegg inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits  som del av opplæringen.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

Hva skiller Informatikklinja og Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

Les mer: Ragni, den kreative, skoleflinke jenta som valgte en karrière innen byggfag

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 28. januar 2020 – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

 

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget.

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

• Design og tekstil ved Edvard Munch
• Robotikklinja – automatisering og robotikk, Kuben
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Helsearbeiderfag, Ullern
• Ambulansefag, Holtet

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

• 2-årig studiespesialisering med realfagsfordypning – Hersleb
• Businesslinja – Bjerke
• Future science-linja – Bjerke
• IB – International Baccalaureate – Bjørnholt
• IB – International Baccalaureate – Blindern
• Middle Years Programme – Blindern
• Teknologilinja, med forskning, innovasjon og produktutvikling – Kuben
• Studiespesialisering med toppidrett – Nydalen
• Studiespesialisering med toppidrett – Persbråten
• Forskerlinje – Ullern
• Studiespesialisering med toppidrett fotball – Valle Hovin
• Forskerklassen – Elvebakken (ikke søkbart alternativ i VIGO, men et valg blant elevene som kommer inn på Vg1)

 

Les også: Hvorfor velge Teknologilinja på Kuben

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

1. Strøkne lokaler.
2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

• Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.

• Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.

• Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!

•  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.
  

  Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

• Lærerne er veldig flinke.

• Bra klassemiljø.

• Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.

• Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.

• Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.

• Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.

• Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.

• Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.

• Kuben, hæ? 
  

  Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Vinnerne av Kubenprisen 2015!

Fra venstre: Aleksander M Munkejord, Håkon Heier (Motorola), Rodwal Noorolhadi, Kjell Ove Hauge (rektor), Anusa Chandrakumar, Remi Pettersen (direktør), Anders Larsen

Kubenprisen ble utdelt for første gang, 16. juni 2015. Prisen har som mål å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi ønsker å sette pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har hevet læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse.

Målet har også vært å synliggjøre elevene som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben.

Vi har fått inn hele 47 nominasjoner. Dette har vært seriøse og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne må derfor sies å være de beste av de beste. Jeg tenker at alle som er nominert er vinnere og gode forbilder hver på sin måte.

De som var til stede i skolens foajé fikk oppleve en nærmest magisk positiv stemning. Flere hundre elever var helt stille mens adm.dir. ved Motorola Solutions Norge, Håkon Heier, las opp juryens begrunnelser og navnet på elevene. Deretter tok det løst med en spontan og ektefølt jubel for vinnerne mens de kom frem og klateret opp på scenen. Der fikk de diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene skal vi henge på en av veggene på Kuben under banneret Kubens stjerner.

Jeg er trygg på at vi med dette har etablert en ny tradisjon ved Kuben – en tradisjon som elevene, ansatte og våre samarbeidspartnere vil sette stor pris på, og som vi alle vil glede oss til og være stolte over.

De fem prisvinnerne for 2015 presenteres her med juryens begrunnelse:

Kubens Fagpris: Aleksander Mæland Munkejord 2STD

Aleksander har 100 % tilstedeværelse og bidrar i stor grad i undervisningen gjen­nom sin faglige interesse. Han er nysgjerrig, lærevillig og pusher seg selv for å bli stadig bedre. Han har svært gode skoleresultater og hans innsats bidrar også til klassens læring og motivasjon.

Årets rakett: Anders Larsen 1ELD

Anders har funnet sin egen læ­restrategi med bruk av elektroniske lærebøker og hatt stor faglig utvikling. Han har tilegnet seg gode muntlige og skriftlige fremstillingsmåter, og hans logiske løsninger og fremfø­ring av konklusjoner er beundringsverdige. Anders har 100 % tilstedeværelse.

Elevmiljø: Rodwal Noorolhadi 2STA

Rodwal tok vervet som Kubens elevrådsleder. Har holdt et sterkt foredrag under Dignity Day og har representert skolen på en positiv måte gjennom året. Han har vært del av Kubens elevmeklere og har bidratt til et inkluderende og trygt elevmiljø på Kuben.

Brobygger: Anusa Chandrakumar 2BU

Tora med Programkoordinator Øivind Bache

Anusa er usedvanlig ansvarsfull, empatisk og sympatisk. Hun er engasjert i arbeid med sosiale aktiviteter, bl.a. vennskapsuka. Som elevmekler i 2 år har hun i år vært medinstruktør for både interne og eksterne kurs. Anusa er et godt faglig forbilde med gode karakterer og uten fravær.

Entreprenørskap: Tora Kuvås 2KTC

Tora fremstår som et faglig forbilde som bilmekaniker og ble tidlig tilbudt læreplass. Hun har gode resultater i alle fag, og hun vant årets Oslokonkurranse i bilfag. Tora er en god rollemodell som viser stor omsorg for sine medelever.

Stolt rektor gratulerer de fem flotte vinnerne. Dette er Kubens stjerner!

Akers Avis hadde en flott artikkel på prisutdelingen.

Kuben med nye, unike utdanningstilbud!

– Hvorfor skal jeg velge Kuben?

Kuben hadde åpen dag den 16. januar. Det var en fornøyelse å vise frem Kuben klargjort for åpen dag. Hos oss har åpen dag mye til felles med en yrkes- og utdanningsmesse. Spennende stands og presentasjoner fra Osloskolens største og mest utfordrende utdanningstilbud. Der fikk jeg spørsmålet fra flere av de mer enn 1000 besøkende. – Hvorfor skal jeg velge Kuben? Mine første motspørsmål er, – hva er dine talenter og interesser? og – hvilket yrke kan du tenke deg? Deretter kan jeg utdype mitt svar. Jeg har mye å fortelle, her presenterer jeg en kortversjon:

Kuben er Norges største arena for fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi har en stor bredde i våre fagtilbud. Vi har flotte lærere som er eksperter på sin fagområder. Og vi har et helt nytt, topp moderne bygg. Kuben er et spennende valg for alle elever som ønsker et solid grunnlag for å bygge egen fremtid. Halvveis inn i Kubens første år har vi allerede etablert oss som en spydspiss i utvikling av nye utdanningstilbud. Fra høsten 2014 utvider vi tilbudene våre til 7 tilbud unike i Osloskolen.

Jeg ønsker å fortelle litt om de syv enestående tilbudene våre. Det ligger mye planlegging bak etablering av nye tilbud, og våre samarbeidspartnere har vært med oss hele veien i prosessene. De vil være med oss også i gjennomføringen for å sikre treffsikkerhet med næringslivets ønsker og behov. Dere finner mer detaljer om tilbudene på skolens nettsider.

Teknologilinja – unik, spennende og krevende

Teknologilinja er vi spesielt stolte av. Studiespesialisering med teknologi og innovasjon i tett samarbeid med våre partnere knyttet til olje- og gassektoren i Osloregionen: Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Vi gir store faglige og praktiske utfordringer for elevene. Teknologilinja er et krevende løp og er rettet mot elever som er nysgjerrige på ingeniøryrker. Skolehverdagen på teknologilinja er ofte prosjektbasert og plassert utenfor klasserommet. Elevene får fordypning i realfag, samt fagene entreprenørskap og teknologi og forskningslære.

YSK – dobbeltkompetanse etter fire år

Våre YSK-tilbud er utviklet i samarbeid med bransjene fra byggfag og helsefag. YSK gir dobbeltkompetanse – både yrkes- og studiekompetanse. Dette er en kombinasjon som er etterspurt av bransjene og tilbudet er veldig populært blant elevene. Elevene våre på byggfag har gjerne NTNU som neste mål, mens elevene på helsefag i stor grad ønsker seg videre til studier innen medisin. Studie- og yrkesmulighetene etter fullført YSK er mye bredere enn dette. I tillegg får elevene betalt som lærlinger i opplæringstiden.

Vekslingsløp – innen fire ulike fagområder

Fra høsten 2014 vil vi tilby hele fire vekslingsløp. Vi har allerede etablert veksling på byggfag fra Vg1. Her kan elever velge mellom tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget. Fra Vg2 kjøretøy tilbyr vi vekslingsmodellen for elever som ønsker en mer praktisk vei til fagbrev innen bilmekanikerfaget. De to nye tilbudene er Vg2 helsefagarbeiderfaget og Vg2 frisørfaget. Tilbudene gir elevene tidligere tilgang på praktisk opplæring i fagene, med veksling mellom praksis i bedrift og opplæring på skolen. Elevene får også tidligere spesialisering innen valgt fagretning. Fagområdene er ikke tilfeldig valgt. For det første stiller bedriftene med læreplasser. Dernest er dette fagområder som har behov for mer fagpersonell, og mulighetene for arbeid etter bestått fagbrev er svært gode.

Det var litt om de syv tilbudene du kun finner på Kuben i Oslo. Vi omtaler disse som prosjektene våre – det ligger målrettet og langsiktig arbeid bak utviklingen. Vi legger også mye innsats i å treffe behovene til den enkelte elev som begynner hos oss.

Velkommen som søker til Kuben 2014 – ta gjerne kontakt med oss for alle tenkelige spørsmål.

Vi sees snart
Kjell Ove