Skole

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

Bilde3I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2015 Education, Forskning, Kuben yrkesarena, Skole, Utdanning | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Oppsummering av et fantastisk år!

Vi går sommeren smilende i møte - elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Vi går sommeren smilende i møte – elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Elever og lærere har tatt velfortjent sommerferie. Ledergruppen og jeg har brukt den siste uken til å oppsummere året og planlegge Kubens år nummer to. Jeg ønsker å ta et tilbakeblikk på vårt første år – og høydepunktene er mange!

Tallenes tale
Jeg begynner med det siste, og det vi får mest spørsmål om. Hvordan gikk det med elevene våre dette året? Hva ble resultatene? Det er en fryd å presentere noen resultater her. De største avdelingene våre er elektro og helsefag. Begge avdelinger har 200 elever – og begge avdelinger leverer. Ved elektro fullfører og består 177 elever, 88,5 %, alle fag. Ved helsefag er tallet 164 elever, 82 %. Dette er historisk gode tall! Vi er heller ikke ferdige med å følge opp de få elevene som har fag som henger. De får nye muligheter ved ny eksamen til høsten.

Kuben har som visjon å utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere. Yrkesfagenes tverrfaglige eksamen kan være en god indikator på hvordan vi ligger an. Ved byggfag går karaktersnittet opp fra 3,18 ved Sogn i fjor til 3,85. Ved design heves gjennomsnittlig karakter fra 3,43 til 3,8. Andre tall som kan nevnes er at 94,5 % av elevene ved elektro består eksamen. Tilsvarende er 87 % ved helsefag. Etter vårt første virkeår har vi tatt viktige steg mot den høyt hengende visjonen, og vi leverer et solid bidrag til at flere elever fullfører og består videregående opplæring i Oslo.

Mye tyder på at publikum med søkere og foresatte også har merket seg at vi leverer kvalitet. Søkertallene til Kuben for høsten 2014 er svært gode. Innen byggfag har 80 % av søkerne til faget på Vg1 i Oslo Kuben som valg nummer 1. For teknikk og industriell produksjon har over 70 % av søkerne skolen vår som førstevalg. Innen områdene elektro og helse og oppvekstfag deler vi 80 % av søkerne likt med henholdsvis Elvebakken og Nydalen. Alt tyder dermed på at den gode starten vi har fått vil vedvare og styrke seg nå som vi skal inn i år to.

Høydepunkter
Jeg ønsker å trekke frem noen av høydepunktene fra skoleåret. Det er natulig å starte med prosjektene våre. Allerede i vår første høst ble Kuben nominert til årets entreprenørskapsskole, prosjektene våre og skolens brede satsing på entreprenørskap i alle avdelinger bidro til dette. Elevene på det 4-årige utdanningsløpet yrkes- og studiekompetanse (YSK) er blant våre tøffeste. De arbeider mot fagbrev innen byggfag og helsefag og vil samtidig skaffe seg spesiell studiekompetanse. Et krevende valg som elevene mestrer utmerket. Elevene har i tillegg etablert spennende ungdomsbedrifter. Tilbakemeldinger fra bedriftene og lærerne er ensidig positive – vi kan konkludere med at YSK er en suksess!

I vår hadde elevene ved teknologiklassen på studiespesialiserende utstilling på Kubens første teknologidag. Erfarne samarbeidspartenere fra blant annet Motorola og Ungt Entreprenørskap fikk se produkter av imponerende høy kvalitet. Flere av produktene vil vi nok få se mer til når elevene tar ideene sine ett skritt videre kommende skoleår. Kanskje vil elevene stille i konkurranser?

Vi har videre hatt en rekke arrangementer jeg kan trekke frem som høydepunker. Skolens første frokostseminar 13. mai tok for seg fremtidsskolen og utvikling av lærerrollen. Slike fagseminarer vil det bli flere av hos oss. Vi har i år hatt flittig bruk av takterrassen til elevaktiteter, med blant annet grilling og musikk. Elevene melder at dette har styrket skolens gode sosiale miljø. Design og håndverk hadde sin årlige moteoppvisning i skolens foajè. Først på dagtid for medelever og ansatte, så for foresatte på kveldstid. Frisørene våre her gjennom året praktisert i Kubens frisørsalong – en salong som også til høsten vil være åpen for alle som ønsker å en time.

Jeg kunne ha fortsatt skrytelisten. Jeg kunne nevnt passivhusprosjektet vårt. Bygget står ut mot Kabelgaten for alle som ønsker å lese mer om det. Vi har hengt informasjon på husveggen. Vekslingsmodellene våre innen byggfag og bilmekaniker har gitt samarbeidsbedriftene våre svært gode og motiverte lærlinger. Disse utvides til høsten med tilbud innen frisør og helsefagarbeider. Vårt tilbud til elevene på studiespesialisering er under utvikling. I år har de gjennomført en vellykket og spennende gründercamp. Til høsten kan elevene på Vg2 velge fra et bredt spekter av valgfrie programfag, og vi vil sende elever til Tyskland, Frankrike og Spania for å praktisere språkene.

Takk – og god sommer!
Året 2013-14 har vært en fantastisk reise, men Kubens reise mot ambisiøse mål har bare så vidt begynt. Jeg takker alle mine fantastiske medarbeidere for at året har blitt så vellykket. Vi vil være en markant aktør i Osloskolen i årene som kommer. Til høsten vil vi ta i mot 25 nye faglærere. Flere av disse har konkurrert seg inn på Kuben blant 240 søkere. Det er mye å se frem til på Kuben, men nå skal vi nye sommerdagene. Jeg ønsker alle som leser dette, tidligere elever, fremtidige elever, foresatte, venner, samarbeidspartnere, politikere – og kolleger – en riktig god sommer!

Vi sees snart
Kjell Ove

Jeg legger til et lite galleri med glimt fra Kubens første år:

 

 

Categories: 2014, Skole, Sommerferie, Utdanning | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben med nye, unike utdanningstilbud!

– Hvorfor skal jeg velge Kuben? Kubenmix

Kuben hadde åpen dag den 16. januar. Det var en fornøyelse å vise frem Kuben klargjort for åpen dag. Hos oss har åpen dag mye til felles med en yrkes- og utdanningsmesse. Spennende stands og presentasjoner fra Osloskolens største og mest utfordrende utdanningstilbud. Der fikk jeg spørsmålet fra flere av de mer enn 1000 besøkende. – Hvorfor skal jeg velge Kuben? Mine første motspørsmål er, – hva er dine talenter og interesser? og – hvilket yrke kan du tenke deg? Deretter kan jeg utdype mitt svar. Jeg har mye å fortelle, her presenterer jeg en kortversjon:

Kuben er Norges største arena for fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi har en stor bredde i våre fagtilbud. Vi har flotte lærere som er eksperter på sin fagområder. Og vi har et helt nytt, topp moderne bygg. Kuben er et spennende valg for alle elever som ønsker et solid grunnlag for å bygge egen fremtid. Halvveis inn i Kubens første år har vi allerede etablert oss som en spydspiss i utvikling av nye utdanningstilbud. Fra høsten 2014 utvider vi tilbudene våre til 7 tilbud unike i Osloskolen.

Jeg ønsker å fortelle litt om de syv enestående tilbudene våre. Det ligger mye planlegging bak etablering av nye tilbud, og våre samarbeidspartnere har vært med oss hele veien i prosessene. De vil være med oss også i gjennomføringen for å sikre treffsikkerhet med næringslivets ønsker og behov. Dere finner mer detaljer om tilbudene på skolens nettsider.

Teknologilinja – unik, spennende og krevende

Teknologilinja er vi spesielt stolte av. Studiespesialisering med teknologi og innovasjon i tett samarbeid med våre partnere knyttet til olje- og gassektoren i Osloregionen: Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Vi gir store faglige og praktiske utfordringer for elevene. Teknologilinja er et krevende løp og er rettet mot elever som er nysgjerrige på ingeniøryrker. Skolehverdagen på teknologilinja er ofte prosjektbasert og plassert utenfor klasserommet. Elevene får fordypning i realfag, samt fagene entreprenørskap og teknologi og forskningslære.

YSK – dobbeltkompetanse etter fire år

Våre YSK-tilbud er utviklet i samarbeid med bransjene fra byggfag og helsefag. YSK gir dobbeltkompetanse – både yrkes- og studiekompetanse. Dette er en kombinasjon som er etterspurt av bransjene og tilbudet er veldig populært blant elevene. Elevene våre på byggfag har gjerne NTNU som neste mål, mens elevene på helsefag i stor grad ønsker seg videre til studier innen medisin. Studie- og yrkesmulighetene etter fullført YSK er mye bredere enn dette. I tillegg får elevene betalt som lærlinger i opplæringstiden.

Vekslingsløp – innen fire ulike fagområder

Fra høsten 2014 vil vi tilby hele fire vekslingsløp. Vi har allerede etablert veksling på byggfag fra Vg1. Her kan elever velge mellom tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget. Fra Vg2 kjøretøy tilbyr vi vekslingsmodellen for elever som ønsker en mer praktisk vei til fagbrev innen bilmekanikerfaget. De to nye tilbudene er Vg2 helsefagarbeiderfaget og Vg2 frisørfaget. Tilbudene gir elevene tidligere tilgang på praktisk opplæring i fagene, med veksling mellom praksis i bedrift og opplæring på skolen. Elevene får også tidligere spesialisering innen valgt fagretning. Fagområdene er ikke tilfeldig valgt. For det første stiller bedriftene med læreplasser. Dernest er dette fagområder som har behov for mer fagpersonell, og mulighetene for arbeid etter bestått fagbrev er svært gode.

Det var litt om de syv tilbudene du kun finner på Kuben i Oslo. Vi omtaler disse som prosjektene våre – det ligger målrettet og langsiktig arbeid bak utviklingen. Vi legger også mye innsats i å treffe behovene til den enkelte elev som begynner hos oss.

Velkommen som søker til Kuben 2014 – ta gjerne kontakt med oss for alle tenkelige spørsmål.Kuben fremtiden

Vi sees snart
Kjell Ove

Categories: 2014, Entreprenørskap, Forskning, Oslo, Prosjekter, Skole, Spenning, Utdanning | Legg igjen en kommentar

Bildeblogg – omvisning på Kuben

Bilde

Elevrådet får eget rom sentralt plassert i skolens vrimlearealer.

Mange viser interesse for Kuben og er nysgjerrige på skolens utforming og innhold. Dette er vi svært glade for. Allerede 4 uker før skolestart har vi over 1700 følgere på Facebook. Jeg har fått en rekke forespørsler om omvisninger i bygget vårt, men vi kan dessverre ikke sette av tid til det.

Derimot kan jeg gi en omvisning gjennom rektors egne bilder fra skolen.

På skolens nettsider har vi lenke til flere flotte bilder av Kuben, presentert på nettsidene til Byggenytt.no. De er absolutt verdt en titt.

Bilde

Denne flotte takterrassen er skolegården vår.

Bilde

Stilfulle lamper henger i foajéen. Merk kantinen i speilbildet.

Bilde

Et glimt fra biblioteket. Bak de fargesterke lesestolene går vindeltrappen til lesesalen på mesaninen.

Bilde

Kuben idrettshall med parkettgulv og egen tribune.

Bilde

Kampsport- og speilrom.

Bilde

Et av skolens topp moderne møterom.

Bilde

Nabobygget skal huse studiespesialisering, Vg3 påbygning og IKT servicefag. Det 12-kantede bygget omtales som Bikuben.

Bilde

Kuben videregående skole har god utsikt – og gode utsikter.

Categories: Bilder, Bygg, Oslo, Skole, Skolestart, Utdanning | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Vi forbereder oss – med høye ambisjoner

Bilde fra Byggenytt.no

Kuben – et majestetisk bygg (fra Byggenytt.no)

Den 19. august tar Kuben videregående skole for første gang i mot ungdommer som ønsker veiledning og undervisning på veien til å skape sitt eget liv. Søkertallene til skolen er svært gode. Det betyr at elevene som søker til Kuben kommer med med høye forventninger, og forhåpentligvis høye ambisjoner. Jeg gjør meg noen tanker når jeg ser på søkertallene, og leser om elevene som har søkt seg til oss. På skolens Facebookside har jeg fulgt innspill og spørsmål fra søkere, foresatte og andre som følger oss. Mange har kommet inn på sitt første skolevalg, Kuben, og forteller stolt om det på våre sider. Vi skal anstrenge oss for å leve opp til de forventningene dere har. Vi skal også være tydelige på våre ambisjoner og forventninger. Kuben videregående skole vil ha høye ambisjoner på vegne av elevene, og vil vil arbeide for å få frem det beste i hver elev.

Ambisjoner og forventninger

Høye søkertall og høyt nivå på elevene som kommer inn hos oss gjør at vi kan være krystallklare på våre ambisjoner og forventninger. Jeg ønsker å presisere følgende: Elevene som begynner hos oss bør ha klare målsetninger med sin skolegang ved Kuben videregående skole. De fleste som søker til oss har gjort et retningsvalg for fremtidig yrke og vi skal vise mulighetene som ligger innenfor den retningen som er valgt. Sammen skal vi legge grunnlaget for større valgfrihet for den enkeltes elevs karrière.

Med høye ambisjoner følger klare forventninger. Vi har forventninger om stabilt høy tilstedeværelse blant våre elever. En god arbeidstaker møter presis og står arbeidsdagen ut. En skolehverdag på Kuben skal forberede elevene på kommende arbeidsdager, med tilsvarende forventninger. Vi skal sammen, skoleledelse, lærere og elever, arbeide for et godt læringsmiljø preget av tilstedeværelse, ro, orden og høyt faglig fokus. Listen for hvordan vi vil ha det legges fra første møte med skolen, klassen og faglærerne, og det er kun gjennom felles, målrettet innsats at vi kan få det læringsmiljøet vi alle ønsker. Inspirerende lærere og et godt læringsmiljø skaper motivasjon for innsats, og terskelen for ugrunnet fravær vil bli høyere.

Majestetisk bygg

Det nye bygget i Kabelgaten 10-12 er enestående i Norge. 43 000 kvadratmeter med topp moderne verksteder, klasserom, bibliotek, treningssenter, kantine og kafe (og da har jeg bare nevnt noen av godbitene). Vrimleområdene våre finnes det ikke maken til: store, lyse, rommelige, med aktivitetsmuligheter ved våre fussballbord, bordtennisbord – eller kanskje airhockey? Bygget er i seg selv en stor inspirasjon.

Mens sommeren varmer ute holder vi på, spesielt våre driftsmedarbeidere og ansatte i avdeling for IKT service, med god hjelp av leverandører. Alle står på for å gjøre den siste viktige finish på yrkesarenaen slik at alle detaljer skal være installert og testet før storinnrykket av elever og studenter den 19. august. Vi forbereder oss – med høye ambisjoner.

Kjell Ove
(rektor)

Categories: Bygg, Oslo, Skole, Skolestart, Utdanning | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.