Skole

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Robotikklinja – spørsmål og svar

Det nye tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i høst. Vi fått mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

2017-12 Robotikk 01

I denne bloggposten får du svar på vanlige spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller lærling innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

 

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektro, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha kun 16 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til 2 kontorplasser, verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende handverkskompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgensdagens arbeidsmarked.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

2017-12 Robotikk 02

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)


Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har denne høsten inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits på Vg2.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag


Hva skiller Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 23. januar – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Skole, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Sara El-Hasan

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

  1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
  2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
  3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

2016-08 Skolestart

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Gjesteblogg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skole, Utdanning | Legg igjen en kommentar

Vinnerne av Kubenprisen 2017!

Jeg har to ganger tidligere presentert vinnerne av den årlige Kubenprisen her på bloggen. Mandag 12 juni delte vi den ut for tredje gang og jeg presenterer de stolte vinnerne også denne gang.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. I år fikk vi inn rekordmange nominasjoner – 2017 - Kubens stjernerfra elever, lærere og ledere kom det inn 45 nominasjoner! De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Alle nominerte er vinnere på hver sin måte og alle fylte kriteriene for prisene de var nominerte til. De fire som ble tildelt prisene må derfor sies å være de beste av de beste.

Kriteriene for prisen er postet på skolens hjemmesider.

Formålet med prisen er at vi ønsker å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi vil synliggjøre rollemodeller og ledestjerner – de som kan viser andre at det er mulig. Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole. Der skal elevene videre i læretid og studier. Ved siden av de ferdigheter og kompetanser som kreves der ute, har vi som skole en viktig rolle i å identifisere og forsterke andre egenskaper hos elevene. Jeg liker å prate om begrepet Caracter – karakter – og jeg spør elevene – Hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre?

Vi skal altså ikke bare bidra til å styrke elevenes karakterer, men også elevenes karakter. Holdninger og verdier. Kubens verdier er respekt, ansvar og omsorg. Det fremstår som viktig og riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse. Her kommer Kubenprisen til sin rett – som ett av flere tiltak. Ved å løfte frem noen elever som har utmerket seg litt ekstra håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

Prisene ble presentert av meg og delt ut av direktør Remi Pettersen fra scenen i skolens foajé. To av vinnerne var dessverre fraværende under tildelingen. Begge skal få sine priser under årsavslutningene neste uke. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Så til prisvinnerne for 2017 med juryens begrunnelse:

2017 Kubenprisen 01b.JPG

Direktør og rektor med to av prisvinnerne; Årets rakett, Karen Bruun Rønholt og Årets brobygger, Mathias Meyer

 

Kubens fagpris: Tigist Berhanemeskel, 4HYSKT2017-06 Tigi B 01

Tigist har vist en eksepsjonell målrettethet i sin skolefaglige og yrkesfaglige utdanning. Hun har deltatt i Kubens første kull for dobbeltkompetanseløpet innen helsefag og fullfører med utmerkede resultater. Hun er inkluderende og samarbeider faglig godt med alle. «Tigi» var med å starte og utvikle 1Hjelp UB og har vært Kubens representant utad ved flere anledninger på messer og konferanser, og har fremstått som en eksemplarisk ambassadør og formidler.

Tigi var dessverre ikke til stede fordi hun tok fagprøven i helsearbeiderfaget.

Årets brobygger: Mathias Meyer, 3STT

Mathias har ledet Kubens elevråd i 2,5 år. Elevrådet fikk under hans ledelse prisen som årets nykommer i 2015 og andreplass for årets prosjekt 2016. Han innførte begrepet «Kuben er kvalitet» i sitt gjesteinnlegg på rektors blogg. Mathias tok initiativ til elevklubbene Amnesty Kuben, Kuben natur og ungdom og Kuben koder. Han har løftet frem elevstemmen på skolen som elevrepresentant i Kubens driftsstyre.

Les Mathias sin gjesteblogg her

Årets rakett: Karen Bruun Rønholt, 3PBA.

Karen valgte Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på DH. Det er et valg som statistisk er krevende, men hun har knekt «skolekoden» ved å være pliktoppfyllende, målrettet og strukturert. Som eneste elev i klassen valgte hun faget informasjonsteknologi, og har siden markert seg både faglig og sosialt. Karen har gått fra nybegynner til å bli svært habil på både databaser og PHP. Sterk egendisiplin og målrettethet er beskrivende for hennes prestasjon.

Årets entreprenør: Rene Ullrich, 3AUA

Rene har vært primus motor for, og daglig leder av, UB-en Kuben Mek & Automasjon. Det er en av Kubens mest suksessfulle og imponerende elevbedrifter, som siden er opprettet som enkeltmannsforetak for å kunne fortsette entrepenørskapsreisen. Rene organiserte innkjøpet av Arduino-sett til avdelingen og til elevklubben Kuben koder. Bedriften hans har levert innovative løsninger til store bedrifter som Moonwalk og Brødboksen.

2017-06 Rene Ullrich 03

Rene var dessverre ikke til stede fordi han holdt kurs i 3D-printing hos lærebedriften sin på Raufoss, og deretter på Raufoss bibliotek for barna.

Her kan du lese om vinnerne i 2016

Sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, priser, Skole, Vår | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Åpen dag på Kuben, 26. januar!

åpen dag bildeDen 26. januar inviterer vi til Åpen dag på Kuben.

Åpen dag på Kuben er som en yrkes og utdanningsmesse. Alle avdelingene er representert på mer enn 10 stands over hele foajéen og i glassgata. Hvilke avdelinger har vi? La meg presentere yrkesfagene først:

  • Bygg- og anleggsteknikk. Hos oss kan du spesialisere deg på tømrerfag, rørfag, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, betongfag og murerfag på Vg2. På Vg1 underviser vi i fagfeltets bredde.
  • Elektrofag. Vi er størst på elektrofag i Oslo. På Vg1 tilbyr vi både P og T matematikk og koding. Du kan spesialisere deg innen automasjon med robotteknikk, kulde og varmepumpeteknikk, elenergi eller dataelektronikk. Vg2 dataelektronikk tilbyr vi også gjennom et år i Bounemouth, England.
  • Helse- og oppvekstfag. Vi tilbyr fordypning innen barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider fa Vg2.

    IMG_0703

    Kuben har egen elevdrevet frisørsalong på gateplan

  • Teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr spesialisering innen bilfagene lette kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri i helt nye, moderne verksteder.
  • Design og håndverk. I 6. etasje har vi Norges flotteste frisørsalonger.
  • IKT-servicefag. Dette er et rent Vg2-tilbud, men du kan krysse fra alle Vg1-progam, inkludert studiespesialisering.

På Kuben har vi også et bredt tilbud innen studiespesialisering:

  • Studiespesialisering. Vi har fire paralleller og tilbyr et spekter av spennende programfag.
  • Teknologilinja. Studiespesialisering med full realfagsfordypning. Dette tilbudet har jeg presentert i et tidligere innlegg på bloggen.
  • Dobbeltkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse. Vi tilbyr YSK innen både helsefag og byggfag. Tilbudet er krevende, men utdanningen er etterspurt av bransjene og er veldig populært blant elevene.
  • Forberedende videregående opplæring. Ettårig tilbud for elever med kort botid i Norge som trenger mer språkopplæring før de er klare til å begynne i ordinært vgs.

Disse tilbudene er noe av det dere vil kunne lære mer om under Åpen dag. Elevrettede tjenester som rådgivning, helsetjenester og oppfølgningstjenesten vil også være til stede.

Søkertallene til Kuben i fjor var rekordhøye. For mer fakta om kvaliteten i det vi leverer, oppsummerte jeg Kubens andre år i min sommerhilsen i fjor – Kuben leverer! Våre elever trives på skolen og de elevene som ønsker det, får seg læreplasser.

Glassgata3

«Glassgata» vil på Åpen dag være fylt med spennende infostands. Vekommen til flotte Kuben!

Kubens elevråd er aktive og har utført mye på kort tid. De fikk i november pris som årets nykommer blant elevrådene i Osloskolen. Dere vil møte Kubens elevrådsstyre den 26. januar sammen med en rekke andre elever og elevguider som kan svare på spørsmål og ta dere med på omvisninger på de avdelingene dere ønsker å se nærmere på. Disse er de beste å spørre om skolemiljø, læringsmiljø og om de anbefaler deg å søke Kuben.

Hver stands vil være godt bemannet. Noen er interaktive med mulighet for å bli utfordret og bli bedre kjent med fagfeltet.

Jeg vil gi rektors presentasjoner av skolen hver hele time i det store auditoriet vårt, Sentralen, kl. 16.00, 17.00, 18.00 og 19.00.

I auditoriet Kjettingen vil vi gi tre ulike presentasjoner:

  • Kl. 16:30: YSK (yrkes- og studiekompetanse) og vekslingløpene
  • Kl. 17:30 Teknologilinja, vår egen realfagslinje som er unik i Oslo!
  • Kl. 18:30 Kubens internasjonale prosjekter, blant annet tilbudet i Bournemouth

Med denne presentasjonen av Åpen dag på Kuben ønsker jeg alle velkommen den 26. januar. Som jeg begynte innlegget med vil Kuben se ut som et messeområde denne ettermiddagen. Vi vil gi informasjon om Kuben og våre utdanningstilbud – og det dere måtte ønske å få vite mer om. Vi åpner dørene klokken 16.00 og stenger for kvelden klokken 20.00.

I 2015 hadde vi ca 2000 besøkende. Vi har plass til det, og mange flere. Du kan melde din interesse for dagen på Facebook – men du er velkommen uansett!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

 

Categories: Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, teknologi, Utdanning, Vår | Legg igjen en kommentar

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

Bilde3I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2015 Education, Forskning, Kuben yrkesarena, Skole, Utdanning | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Oppsummering av et fantastisk år!

Vi går sommeren smilende i møte - elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Vi går sommeren smilende i møte – elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Elever og lærere har tatt velfortjent sommerferie. Ledergruppen og jeg har brukt den siste uken til å oppsummere året og planlegge Kubens år nummer to. Jeg ønsker å ta et tilbakeblikk på vårt første år – og høydepunktene er mange!

Tallenes tale
Jeg begynner med det siste, og det vi får mest spørsmål om. Hvordan gikk det med elevene våre dette året? Hva ble resultatene? Det er en fryd å presentere noen resultater her. De største avdelingene våre er elektro og helsefag. Begge avdelinger har 200 elever – og begge avdelinger leverer. Ved elektro fullfører og består 177 elever, 88,5 %, alle fag. Ved helsefag er tallet 164 elever, 82 %. Dette er historisk gode tall! Vi er heller ikke ferdige med å følge opp de få elevene som har fag som henger. De får nye muligheter ved ny eksamen til høsten.

Kuben har som visjon å utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere. Yrkesfagenes tverrfaglige eksamen kan være en god indikator på hvordan vi ligger an. Ved byggfag går karaktersnittet opp fra 3,18 ved Sogn i fjor til 3,85. Ved design heves gjennomsnittlig karakter fra 3,43 til 3,8. Andre tall som kan nevnes er at 94,5 % av elevene ved elektro består eksamen. Tilsvarende er 87 % ved helsefag. Etter vårt første virkeår har vi tatt viktige steg mot den høyt hengende visjonen, og vi leverer et solid bidrag til at flere elever fullfører og består videregående opplæring i Oslo.

Mye tyder på at publikum med søkere og foresatte også har merket seg at vi leverer kvalitet. Søkertallene til Kuben for høsten 2014 er svært gode. Innen byggfag har 80 % av søkerne til faget på Vg1 i Oslo Kuben som valg nummer 1. For teknikk og industriell produksjon har over 70 % av søkerne skolen vår som førstevalg. Innen områdene elektro og helse og oppvekstfag deler vi 80 % av søkerne likt med henholdsvis Elvebakken og Nydalen. Alt tyder dermed på at den gode starten vi har fått vil vedvare og styrke seg nå som vi skal inn i år to.

Høydepunkter
Jeg ønsker å trekke frem noen av høydepunktene fra skoleåret. Det er natulig å starte med prosjektene våre. Allerede i vår første høst ble Kuben nominert til årets entreprenørskapsskole, prosjektene våre og skolens brede satsing på entreprenørskap i alle avdelinger bidro til dette. Elevene på det 4-årige utdanningsløpet yrkes- og studiekompetanse (YSK) er blant våre tøffeste. De arbeider mot fagbrev innen byggfag og helsefag og vil samtidig skaffe seg spesiell studiekompetanse. Et krevende valg som elevene mestrer utmerket. Elevene har i tillegg etablert spennende ungdomsbedrifter. Tilbakemeldinger fra bedriftene og lærerne er ensidig positive – vi kan konkludere med at YSK er en suksess!

I vår hadde elevene ved teknologiklassen på studiespesialiserende utstilling på Kubens første teknologidag. Erfarne samarbeidspartenere fra blant annet Motorola og Ungt Entreprenørskap fikk se produkter av imponerende høy kvalitet. Flere av produktene vil vi nok få se mer til når elevene tar ideene sine ett skritt videre kommende skoleår. Kanskje vil elevene stille i konkurranser?

Vi har videre hatt en rekke arrangementer jeg kan trekke frem som høydepunker. Skolens første frokostseminar 13. mai tok for seg fremtidsskolen og utvikling av lærerrollen. Slike fagseminarer vil det bli flere av hos oss. Vi har i år hatt flittig bruk av takterrassen til elevaktiteter, med blant annet grilling og musikk. Elevene melder at dette har styrket skolens gode sosiale miljø. Design og håndverk hadde sin årlige moteoppvisning i skolens foajè. Først på dagtid for medelever og ansatte, så for foresatte på kveldstid. Frisørene våre her gjennom året praktisert i Kubens frisørsalong – en salong som også til høsten vil være åpen for alle som ønsker å en time.

Jeg kunne ha fortsatt skrytelisten. Jeg kunne nevnt passivhusprosjektet vårt. Bygget står ut mot Kabelgaten for alle som ønsker å lese mer om det. Vi har hengt informasjon på husveggen. Vekslingsmodellene våre innen byggfag og bilmekaniker har gitt samarbeidsbedriftene våre svært gode og motiverte lærlinger. Disse utvides til høsten med tilbud innen frisør og helsefagarbeider. Vårt tilbud til elevene på studiespesialisering er under utvikling. I år har de gjennomført en vellykket og spennende gründercamp. Til høsten kan elevene på Vg2 velge fra et bredt spekter av valgfrie programfag, og vi vil sende elever til Tyskland, Frankrike og Spania for å praktisere språkene.

Takk – og god sommer!
Året 2013-14 har vært en fantastisk reise, men Kubens reise mot ambisiøse mål har bare så vidt begynt. Jeg takker alle mine fantastiske medarbeidere for at året har blitt så vellykket. Vi vil være en markant aktør i Osloskolen i årene som kommer. Til høsten vil vi ta i mot 25 nye faglærere. Flere av disse har konkurrert seg inn på Kuben blant 240 søkere. Det er mye å se frem til på Kuben, men nå skal vi nye sommerdagene. Jeg ønsker alle som leser dette, tidligere elever, fremtidige elever, foresatte, venner, samarbeidspartnere, politikere – og kolleger – en riktig god sommer!

Vi sees snart
Kjell Ove

Jeg legger til et lite galleri med glimt fra Kubens første år:

 

 

Categories: 2014, Skole, Sommerferie, Utdanning | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben med nye, unike utdanningstilbud!

– Hvorfor skal jeg velge Kuben? Kubenmix

Kuben hadde åpen dag den 16. januar. Det var en fornøyelse å vise frem Kuben klargjort for åpen dag. Hos oss har åpen dag mye til felles med en yrkes- og utdanningsmesse. Spennende stands og presentasjoner fra Osloskolens største og mest utfordrende utdanningstilbud. Der fikk jeg spørsmålet fra flere av de mer enn 1000 besøkende. – Hvorfor skal jeg velge Kuben? Mine første motspørsmål er, – hva er dine talenter og interesser? og – hvilket yrke kan du tenke deg? Deretter kan jeg utdype mitt svar. Jeg har mye å fortelle, her presenterer jeg en kortversjon:

Kuben er Norges største arena for fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi har en stor bredde i våre fagtilbud. Vi har flotte lærere som er eksperter på sin fagområder. Og vi har et helt nytt, topp moderne bygg. Kuben er et spennende valg for alle elever som ønsker et solid grunnlag for å bygge egen fremtid. Halvveis inn i Kubens første år har vi allerede etablert oss som en spydspiss i utvikling av nye utdanningstilbud. Fra høsten 2014 utvider vi tilbudene våre til 7 tilbud unike i Osloskolen.

Jeg ønsker å fortelle litt om de syv enestående tilbudene våre. Det ligger mye planlegging bak etablering av nye tilbud, og våre samarbeidspartnere har vært med oss hele veien i prosessene. De vil være med oss også i gjennomføringen for å sikre treffsikkerhet med næringslivets ønsker og behov. Dere finner mer detaljer om tilbudene på skolens nettsider.

Teknologilinja – unik, spennende og krevende

Teknologilinja er vi spesielt stolte av. Studiespesialisering med teknologi og innovasjon i tett samarbeid med våre partnere knyttet til olje- og gassektoren i Osloregionen: Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Vi gir store faglige og praktiske utfordringer for elevene. Teknologilinja er et krevende løp og er rettet mot elever som er nysgjerrige på ingeniøryrker. Skolehverdagen på teknologilinja er ofte prosjektbasert og plassert utenfor klasserommet. Elevene får fordypning i realfag, samt fagene entreprenørskap og teknologi og forskningslære.

YSK – dobbeltkompetanse etter fire år

Våre YSK-tilbud er utviklet i samarbeid med bransjene fra byggfag og helsefag. YSK gir dobbeltkompetanse – både yrkes- og studiekompetanse. Dette er en kombinasjon som er etterspurt av bransjene og tilbudet er veldig populært blant elevene. Elevene våre på byggfag har gjerne NTNU som neste mål, mens elevene på helsefag i stor grad ønsker seg videre til studier innen medisin. Studie- og yrkesmulighetene etter fullført YSK er mye bredere enn dette. I tillegg får elevene betalt som lærlinger i opplæringstiden.

Vekslingsløp – innen fire ulike fagområder

Fra høsten 2014 vil vi tilby hele fire vekslingsløp. Vi har allerede etablert veksling på byggfag fra Vg1. Her kan elever velge mellom tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget. Fra Vg2 kjøretøy tilbyr vi vekslingsmodellen for elever som ønsker en mer praktisk vei til fagbrev innen bilmekanikerfaget. De to nye tilbudene er Vg2 helsefagarbeiderfaget og Vg2 frisørfaget. Tilbudene gir elevene tidligere tilgang på praktisk opplæring i fagene, med veksling mellom praksis i bedrift og opplæring på skolen. Elevene får også tidligere spesialisering innen valgt fagretning. Fagområdene er ikke tilfeldig valgt. For det første stiller bedriftene med læreplasser. Dernest er dette fagområder som har behov for mer fagpersonell, og mulighetene for arbeid etter bestått fagbrev er svært gode.

Det var litt om de syv tilbudene du kun finner på Kuben i Oslo. Vi omtaler disse som prosjektene våre – det ligger målrettet og langsiktig arbeid bak utviklingen. Vi legger også mye innsats i å treffe behovene til den enkelte elev som begynner hos oss.

Velkommen som søker til Kuben 2014 – ta gjerne kontakt med oss for alle tenkelige spørsmål.Kuben fremtiden

Vi sees snart
Kjell Ove

Categories: 2014, Entreprenørskap, Forskning, Oslo, Prosjekter, Skole, Spenning, Utdanning | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.