Skole

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Advertisements
Categories: Skole, Utdanning, Politikk, 2017 Education, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Skole, Politikk, 2017 Education, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Vinnerne av Kubenprisen 2017!

Jeg har to ganger tidligere presentert vinnerne av den årlige Kubenprisen her på bloggen. Mandag 12 juni delte vi den ut for tredje gang og jeg presenterer de stolte vinnerne også denne gang.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. I år fikk vi inn rekordmange nominasjoner – 2017 - Kubens stjernerfra elever, lærere og ledere kom det inn 45 nominasjoner! De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Alle nominerte er vinnere på hver sin måte og alle fylte kriteriene for prisene de var nominerte til. De fire som ble tildelt prisene må derfor sies å være de beste av de beste.

Kriteriene for prisen er postet på skolens hjemmesider.

Formålet med prisen er at vi ønsker å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi vil synliggjøre rollemodeller og ledestjerner – de som kan viser andre at det er mulig. Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole. Der skal elevene videre i læretid og studier. Ved siden av de ferdigheter og kompetanser som kreves der ute, har vi som skole en viktig rolle i å identifisere og forsterke andre egenskaper hos elevene. Jeg liker å prate om begrepet Caracter – karakter – og jeg spør elevene – Hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre?

Vi skal altså ikke bare bidra til å styrke elevenes karakterer, men også elevenes karakter. Holdninger og verdier. Kubens verdier er respekt, ansvar og omsorg. Det fremstår som viktig og riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse. Her kommer Kubenprisen til sin rett – som ett av flere tiltak. Ved å løfte frem noen elever som har utmerket seg litt ekstra håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

Prisene ble presentert av meg og delt ut av direktør Remi Pettersen fra scenen i skolens foajé. To av vinnerne var dessverre fraværende under tildelingen. Begge skal få sine priser under årsavslutningene neste uke. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Så til prisvinnerne for 2017 med juryens begrunnelse:

2017 Kubenprisen 01b.JPG

Direktør og rektor med to av prisvinnerne; Årets rakett, Karen Bruun Rønholt og Årets brobygger, Mathias Meyer

 

Kubens fagpris: Tigist Berhanemeskel, 4HYSKT2017-06 Tigi B 01

Tigist har vist en eksepsjonell målrettethet i sin skolefaglige og yrkesfaglige utdanning. Hun har deltatt i Kubens første kull for dobbeltkompetanseløpet innen helsefag og fullfører med utmerkede resultater. Hun er inkluderende og samarbeider faglig godt med alle. «Tigi» var med å starte og utvikle 1Hjelp UB og har vært Kubens representant utad ved flere anledninger på messer og konferanser, og har fremstått som en eksemplarisk ambassadør og formidler.

Tigi var dessverre ikke til stede fordi hun tok fagprøven i helsearbeiderfaget.

Årets brobygger: Mathias Meyer, 3STT

Mathias har ledet Kubens elevråd i 2,5 år. Elevrådet fikk under hans ledelse prisen som årets nykommer i 2015 og andreplass for årets prosjekt 2016. Han innførte begrepet «Kuben er kvalitet» i sitt gjesteinnlegg på rektors blogg. Mathias tok initiativ til elevklubbene Amnesty Kuben, Kuben natur og ungdom og Kuben koder. Han har løftet frem elevstemmen på skolen som elevrepresentant i Kubens driftsstyre.

Les Mathias sin gjesteblogg her

Årets rakett: Karen Bruun Rønholt, 3PBA.

Karen valgte Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på DH. Det er et valg som statistisk er krevende, men hun har knekt «skolekoden» ved å være pliktoppfyllende, målrettet og strukturert. Som eneste elev i klassen valgte hun faget informasjonsteknologi, og har siden markert seg både faglig og sosialt. Karen har gått fra nybegynner til å bli svært habil på både databaser og PHP. Sterk egendisiplin og målrettethet er beskrivende for hennes prestasjon.

Årets entreprenør: Rene Ullrich, 3AUA

Rene har vært primus motor for, og daglig leder av, UB-en Kuben Mek & Automasjon. Det er en av Kubens mest suksessfulle og imponerende elevbedrifter, som siden er opprettet som enkeltmannsforetak for å kunne fortsette entrepenørskapsreisen. Rene organiserte innkjøpet av Arduino-sett til avdelingen og til elevklubben Kuben koder. Bedriften hans har levert innovative løsninger til store bedrifter som Moonwalk og Brødboksen.

2017-06 Rene Ullrich 03

Rene var dessverre ikke til stede fordi han holdt kurs i 3D-printing hos lærebedriften sin på Raufoss, og deretter på Raufoss bibliotek for barna.

Her kan du lese om vinnerne i 2016

Sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, priser, Skole, Vår | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Åpen dag på Kuben, 26. januar!

åpen dag bildeDen 26. januar inviterer vi til Åpen dag på Kuben.

Åpen dag på Kuben er som en yrkes og utdanningsmesse. Alle avdelingene er representert på mer enn 10 stands over hele foajéen og i glassgata. Hvilke avdelinger har vi? La meg presentere yrkesfagene først:

  • Bygg- og anleggsteknikk. Hos oss kan du spesialisere deg på tømrerfag, rørfag, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, betongfag og murerfag på Vg2. På Vg1 underviser vi i fagfeltets bredde.
  • Elektrofag. Vi er størst på elektrofag i Oslo. På Vg1 tilbyr vi både P og T matematikk og koding. Du kan spesialisere deg innen automasjon med robotteknikk, kulde og varmepumpeteknikk, elenergi eller dataelektronikk. Vg2 dataelektronikk tilbyr vi også gjennom et år i Bounemouth, England.
  • Helse- og oppvekstfag. Vi tilbyr fordypning innen barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider fa Vg2.

    IMG_0703

    Kuben har egen elevdrevet frisørsalong på gateplan

  • Teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr spesialisering innen bilfagene lette kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri i helt nye, moderne verksteder.
  • Design og håndverk. I 6. etasje har vi Norges flotteste frisørsalonger.
  • IKT-servicefag. Dette er et rent Vg2-tilbud, men du kan krysse fra alle Vg1-progam, inkludert studiespesialisering.

På Kuben har vi også et bredt tilbud innen studiespesialisering:

  • Studiespesialisering. Vi har fire paralleller og tilbyr et spekter av spennende programfag.
  • Teknologilinja. Studiespesialisering med full realfagsfordypning. Dette tilbudet har jeg presentert i et tidligere innlegg på bloggen.
  • Dobbeltkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse. Vi tilbyr YSK innen både helsefag og byggfag. Tilbudet er krevende, men utdanningen er etterspurt av bransjene og er veldig populært blant elevene.
  • Forberedende videregående opplæring. Ettårig tilbud for elever med kort botid i Norge som trenger mer språkopplæring før de er klare til å begynne i ordinært vgs.

Disse tilbudene er noe av det dere vil kunne lære mer om under Åpen dag. Elevrettede tjenester som rådgivning, helsetjenester og oppfølgningstjenesten vil også være til stede.

Søkertallene til Kuben i fjor var rekordhøye. For mer fakta om kvaliteten i det vi leverer, oppsummerte jeg Kubens andre år i min sommerhilsen i fjor – Kuben leverer! Våre elever trives på skolen og de elevene som ønsker det, får seg læreplasser.

Glassgata3

«Glassgata» vil på Åpen dag være fylt med spennende infostands. Vekommen til flotte Kuben!

Kubens elevråd er aktive og har utført mye på kort tid. De fikk i november pris som årets nykommer blant elevrådene i Osloskolen. Dere vil møte Kubens elevrådsstyre den 26. januar sammen med en rekke andre elever og elevguider som kan svare på spørsmål og ta dere med på omvisninger på de avdelingene dere ønsker å se nærmere på. Disse er de beste å spørre om skolemiljø, læringsmiljø og om de anbefaler deg å søke Kuben.

Hver stands vil være godt bemannet. Noen er interaktive med mulighet for å bli utfordret og bli bedre kjent med fagfeltet.

Jeg vil gi rektors presentasjoner av skolen hver hele time i det store auditoriet vårt, Sentralen, kl. 16.00, 17.00, 18.00 og 19.00.

I auditoriet Kjettingen vil vi gi tre ulike presentasjoner:

  • Kl. 16:30: YSK (yrkes- og studiekompetanse) og vekslingløpene
  • Kl. 17:30 Teknologilinja, vår egen realfagslinje som er unik i Oslo!
  • Kl. 18:30 Kubens internasjonale prosjekter, blant annet tilbudet i Bournemouth

Med denne presentasjonen av Åpen dag på Kuben ønsker jeg alle velkommen den 26. januar. Som jeg begynte innlegget med vil Kuben se ut som et messeområde denne ettermiddagen. Vi vil gi informasjon om Kuben og våre utdanningstilbud – og det dere måtte ønske å få vite mer om. Vi åpner dørene klokken 16.00 og stenger for kvelden klokken 20.00.

I 2015 hadde vi ca 2000 besøkende. Vi har plass til det, og mange flere. Du kan melde din interesse for dagen på Facebook – men du er velkommen uansett!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

 

Categories: Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, teknologi, Utdanning, Vår | Legg igjen en kommentar

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

Bilde3I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2015 Education, Forskning, Kuben yrkesarena, Skole, Utdanning | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Oppsummering av et fantastisk år!

Vi går sommeren smilende i møte - elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Vi går sommeren smilende i møte – elevrådsleder, Henriette Gystad, leder av elevverneombudene, Sara Kelly Dale, og Linnea Dahle som hadde gjesteopptrden for oss.

Elever og lærere har tatt velfortjent sommerferie. Ledergruppen og jeg har brukt den siste uken til å oppsummere året og planlegge Kubens år nummer to. Jeg ønsker å ta et tilbakeblikk på vårt første år – og høydepunktene er mange!

Tallenes tale
Jeg begynner med det siste, og det vi får mest spørsmål om. Hvordan gikk det med elevene våre dette året? Hva ble resultatene? Det er en fryd å presentere noen resultater her. De største avdelingene våre er elektro og helsefag. Begge avdelinger har 200 elever – og begge avdelinger leverer. Ved elektro fullfører og består 177 elever, 88,5 %, alle fag. Ved helsefag er tallet 164 elever, 82 %. Dette er historisk gode tall! Vi er heller ikke ferdige med å følge opp de få elevene som har fag som henger. De får nye muligheter ved ny eksamen til høsten.

Kuben har som visjon å utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere. Yrkesfagenes tverrfaglige eksamen kan være en god indikator på hvordan vi ligger an. Ved byggfag går karaktersnittet opp fra 3,18 ved Sogn i fjor til 3,85. Ved design heves gjennomsnittlig karakter fra 3,43 til 3,8. Andre tall som kan nevnes er at 94,5 % av elevene ved elektro består eksamen. Tilsvarende er 87 % ved helsefag. Etter vårt første virkeår har vi tatt viktige steg mot den høyt hengende visjonen, og vi leverer et solid bidrag til at flere elever fullfører og består videregående opplæring i Oslo.

Mye tyder på at publikum med søkere og foresatte også har merket seg at vi leverer kvalitet. Søkertallene til Kuben for høsten 2014 er svært gode. Innen byggfag har 80 % av søkerne til faget på Vg1 i Oslo Kuben som valg nummer 1. For teknikk og industriell produksjon har over 70 % av søkerne skolen vår som førstevalg. Innen områdene elektro og helse og oppvekstfag deler vi 80 % av søkerne likt med henholdsvis Elvebakken og Nydalen. Alt tyder dermed på at den gode starten vi har fått vil vedvare og styrke seg nå som vi skal inn i år to.

Høydepunkter
Jeg ønsker å trekke frem noen av høydepunktene fra skoleåret. Det er natulig å starte med prosjektene våre. Allerede i vår første høst ble Kuben nominert til årets entreprenørskapsskole, prosjektene våre og skolens brede satsing på entreprenørskap i alle avdelinger bidro til dette. Elevene på det 4-årige utdanningsløpet yrkes- og studiekompetanse (YSK) er blant våre tøffeste. De arbeider mot fagbrev innen byggfag og helsefag og vil samtidig skaffe seg spesiell studiekompetanse. Et krevende valg som elevene mestrer utmerket. Elevene har i tillegg etablert spennende ungdomsbedrifter. Tilbakemeldinger fra bedriftene og lærerne er ensidig positive – vi kan konkludere med at YSK er en suksess!

I vår hadde elevene ved teknologiklassen på studiespesialiserende utstilling på Kubens første teknologidag. Erfarne samarbeidspartenere fra blant annet Motorola og Ungt Entreprenørskap fikk se produkter av imponerende høy kvalitet. Flere av produktene vil vi nok få se mer til når elevene tar ideene sine ett skritt videre kommende skoleår. Kanskje vil elevene stille i konkurranser?

Vi har videre hatt en rekke arrangementer jeg kan trekke frem som høydepunker. Skolens første frokostseminar 13. mai tok for seg fremtidsskolen og utvikling av lærerrollen. Slike fagseminarer vil det bli flere av hos oss. Vi har i år hatt flittig bruk av takterrassen til elevaktiteter, med blant annet grilling og musikk. Elevene melder at dette har styrket skolens gode sosiale miljø. Design og håndverk hadde sin årlige moteoppvisning i skolens foajè. Først på dagtid for medelever og ansatte, så for foresatte på kveldstid. Frisørene våre her gjennom året praktisert i Kubens frisørsalong – en salong som også til høsten vil være åpen for alle som ønsker å en time.

Jeg kunne ha fortsatt skrytelisten. Jeg kunne nevnt passivhusprosjektet vårt. Bygget står ut mot Kabelgaten for alle som ønsker å lese mer om det. Vi har hengt informasjon på husveggen. Vekslingsmodellene våre innen byggfag og bilmekaniker har gitt samarbeidsbedriftene våre svært gode og motiverte lærlinger. Disse utvides til høsten med tilbud innen frisør og helsefagarbeider. Vårt tilbud til elevene på studiespesialisering er under utvikling. I år har de gjennomført en vellykket og spennende gründercamp. Til høsten kan elevene på Vg2 velge fra et bredt spekter av valgfrie programfag, og vi vil sende elever til Tyskland, Frankrike og Spania for å praktisere språkene.

Takk – og god sommer!
Året 2013-14 har vært en fantastisk reise, men Kubens reise mot ambisiøse mål har bare så vidt begynt. Jeg takker alle mine fantastiske medarbeidere for at året har blitt så vellykket. Vi vil være en markant aktør i Osloskolen i årene som kommer. Til høsten vil vi ta i mot 25 nye faglærere. Flere av disse har konkurrert seg inn på Kuben blant 240 søkere. Det er mye å se frem til på Kuben, men nå skal vi nye sommerdagene. Jeg ønsker alle som leser dette, tidligere elever, fremtidige elever, foresatte, venner, samarbeidspartnere, politikere – og kolleger – en riktig god sommer!

Vi sees snart
Kjell Ove

Jeg legger til et lite galleri med glimt fra Kubens første år:

 

 

Categories: 2014, Skole, Sommerferie, Utdanning | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben med nye, unike utdanningstilbud!

– Hvorfor skal jeg velge Kuben? Kubenmix

Kuben hadde åpen dag den 16. januar. Det var en fornøyelse å vise frem Kuben klargjort for åpen dag. Hos oss har åpen dag mye til felles med en yrkes- og utdanningsmesse. Spennende stands og presentasjoner fra Osloskolens største og mest utfordrende utdanningstilbud. Der fikk jeg spørsmålet fra flere av de mer enn 1000 besøkende. – Hvorfor skal jeg velge Kuben? Mine første motspørsmål er, – hva er dine talenter og interesser? og – hvilket yrke kan du tenke deg? Deretter kan jeg utdype mitt svar. Jeg har mye å fortelle, her presenterer jeg en kortversjon:

Kuben er Norges største arena for fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 20 år. Vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi har en stor bredde i våre fagtilbud. Vi har flotte lærere som er eksperter på sin fagområder. Og vi har et helt nytt, topp moderne bygg. Kuben er et spennende valg for alle elever som ønsker et solid grunnlag for å bygge egen fremtid. Halvveis inn i Kubens første år har vi allerede etablert oss som en spydspiss i utvikling av nye utdanningstilbud. Fra høsten 2014 utvider vi tilbudene våre til 7 tilbud unike i Osloskolen.

Jeg ønsker å fortelle litt om de syv enestående tilbudene våre. Det ligger mye planlegging bak etablering av nye tilbud, og våre samarbeidspartnere har vært med oss hele veien i prosessene. De vil være med oss også i gjennomføringen for å sikre treffsikkerhet med næringslivets ønsker og behov. Dere finner mer detaljer om tilbudene på skolens nettsider.

Teknologilinja – unik, spennende og krevende

Teknologilinja er vi spesielt stolte av. Studiespesialisering med teknologi og innovasjon i tett samarbeid med våre partnere knyttet til olje- og gassektoren i Osloregionen: Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Vi gir store faglige og praktiske utfordringer for elevene. Teknologilinja er et krevende løp og er rettet mot elever som er nysgjerrige på ingeniøryrker. Skolehverdagen på teknologilinja er ofte prosjektbasert og plassert utenfor klasserommet. Elevene får fordypning i realfag, samt fagene entreprenørskap og teknologi og forskningslære.

YSK – dobbeltkompetanse etter fire år

Våre YSK-tilbud er utviklet i samarbeid med bransjene fra byggfag og helsefag. YSK gir dobbeltkompetanse – både yrkes- og studiekompetanse. Dette er en kombinasjon som er etterspurt av bransjene og tilbudet er veldig populært blant elevene. Elevene våre på byggfag har gjerne NTNU som neste mål, mens elevene på helsefag i stor grad ønsker seg videre til studier innen medisin. Studie- og yrkesmulighetene etter fullført YSK er mye bredere enn dette. I tillegg får elevene betalt som lærlinger i opplæringstiden.

Vekslingsløp – innen fire ulike fagområder

Fra høsten 2014 vil vi tilby hele fire vekslingsløp. Vi har allerede etablert veksling på byggfag fra Vg1. Her kan elever velge mellom tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget. Fra Vg2 kjøretøy tilbyr vi vekslingsmodellen for elever som ønsker en mer praktisk vei til fagbrev innen bilmekanikerfaget. De to nye tilbudene er Vg2 helsefagarbeiderfaget og Vg2 frisørfaget. Tilbudene gir elevene tidligere tilgang på praktisk opplæring i fagene, med veksling mellom praksis i bedrift og opplæring på skolen. Elevene får også tidligere spesialisering innen valgt fagretning. Fagområdene er ikke tilfeldig valgt. For det første stiller bedriftene med læreplasser. Dernest er dette fagområder som har behov for mer fagpersonell, og mulighetene for arbeid etter bestått fagbrev er svært gode.

Det var litt om de syv tilbudene du kun finner på Kuben i Oslo. Vi omtaler disse som prosjektene våre – det ligger målrettet og langsiktig arbeid bak utviklingen. Vi legger også mye innsats i å treffe behovene til den enkelte elev som begynner hos oss.

Velkommen som søker til Kuben 2014 – ta gjerne kontakt med oss for alle tenkelige spørsmål.Kuben fremtiden

Vi sees snart
Kjell Ove

Categories: 2014, Entreprenørskap, Forskning, Oslo, Prosjekter, Skole, Spenning, Utdanning | Legg igjen en kommentar

Bildeblogg – omvisning på Kuben

Bilde

Elevrådet får eget rom sentralt plassert i skolens vrimlearealer.

Mange viser interesse for Kuben og er nysgjerrige på skolens utforming og innhold. Dette er vi svært glade for. Allerede 4 uker før skolestart har vi over 1700 følgere på Facebook. Jeg har fått en rekke forespørsler om omvisninger i bygget vårt, men vi kan dessverre ikke sette av tid til det.

Derimot kan jeg gi en omvisning gjennom rektors egne bilder fra skolen.

På skolens nettsider har vi lenke til flere flotte bilder av Kuben, presentert på nettsidene til Byggenytt.no. De er absolutt verdt en titt.

Bilde

Denne flotte takterrassen er skolegården vår.

Bilde

Stilfulle lamper henger i foajéen. Merk kantinen i speilbildet.

Bilde

Et glimt fra biblioteket. Bak de fargesterke lesestolene går vindeltrappen til lesesalen på mesaninen.

Bilde

Kuben idrettshall med parkettgulv og egen tribune.

Bilde

Kampsport- og speilrom.

Bilde

Et av skolens topp moderne møterom.

Bilde

Nabobygget skal huse studiespesialisering, Vg3 påbygning og IKT servicefag. Det 12-kantede bygget omtales som Bikuben.

Bilde

Kuben videregående skole har god utsikt – og gode utsikter.

Categories: Bilder, Bygg, Oslo, Skole, Skolestart, Utdanning | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Vi forbereder oss – med høye ambisjoner

Bilde fra Byggenytt.no

Kuben – et majestetisk bygg (fra Byggenytt.no)

Den 19. august tar Kuben videregående skole for første gang i mot ungdommer som ønsker veiledning og undervisning på veien til å skape sitt eget liv. Søkertallene til skolen er svært gode. Det betyr at elevene som søker til Kuben kommer med med høye forventninger, og forhåpentligvis høye ambisjoner. Jeg gjør meg noen tanker når jeg ser på søkertallene, og leser om elevene som har søkt seg til oss. På skolens Facebookside har jeg fulgt innspill og spørsmål fra søkere, foresatte og andre som følger oss. Mange har kommet inn på sitt første skolevalg, Kuben, og forteller stolt om det på våre sider. Vi skal anstrenge oss for å leve opp til de forventningene dere har. Vi skal også være tydelige på våre ambisjoner og forventninger. Kuben videregående skole vil ha høye ambisjoner på vegne av elevene, og vil vil arbeide for å få frem det beste i hver elev.

Ambisjoner og forventninger

Høye søkertall og høyt nivå på elevene som kommer inn hos oss gjør at vi kan være krystallklare på våre ambisjoner og forventninger. Jeg ønsker å presisere følgende: Elevene som begynner hos oss bør ha klare målsetninger med sin skolegang ved Kuben videregående skole. De fleste som søker til oss har gjort et retningsvalg for fremtidig yrke og vi skal vise mulighetene som ligger innenfor den retningen som er valgt. Sammen skal vi legge grunnlaget for større valgfrihet for den enkeltes elevs karrière.

Med høye ambisjoner følger klare forventninger. Vi har forventninger om stabilt høy tilstedeværelse blant våre elever. En god arbeidstaker møter presis og står arbeidsdagen ut. En skolehverdag på Kuben skal forberede elevene på kommende arbeidsdager, med tilsvarende forventninger. Vi skal sammen, skoleledelse, lærere og elever, arbeide for et godt læringsmiljø preget av tilstedeværelse, ro, orden og høyt faglig fokus. Listen for hvordan vi vil ha det legges fra første møte med skolen, klassen og faglærerne, og det er kun gjennom felles, målrettet innsats at vi kan få det læringsmiljøet vi alle ønsker. Inspirerende lærere og et godt læringsmiljø skaper motivasjon for innsats, og terskelen for ugrunnet fravær vil bli høyere.

Majestetisk bygg

Det nye bygget i Kabelgaten 10-12 er enestående i Norge. 43 000 kvadratmeter med topp moderne verksteder, klasserom, bibliotek, treningssenter, kantine og kafe (og da har jeg bare nevnt noen av godbitene). Vrimleområdene våre finnes det ikke maken til: store, lyse, rommelige, med aktivitetsmuligheter ved våre fussballbord, bordtennisbord – eller kanskje airhockey? Bygget er i seg selv en stor inspirasjon.

Mens sommeren varmer ute holder vi på, spesielt våre driftsmedarbeidere og ansatte i avdeling for IKT service, med god hjelp av leverandører. Alle står på for å gjøre den siste viktige finish på yrkesarenaen slik at alle detaljer skal være installert og testet før storinnrykket av elever og studenter den 19. august. Vi forbereder oss – med høye ambisjoner.

Kjell Ove
(rektor)

Categories: Bygg, Oslo, Skole, Skolestart, Utdanning | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.