Politikk

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket

Tittelen på dette innlegget kan tilsi at det er noe spesielt med ytringsfrihet i skoleverket i forhold til andre arbeidsplasser. Til det er det bare å si at ansatte i skoleverket har stor frihet til å ytre seg, i hovedsak bare begrenset av taushetsplikten. Likevel har byråd Inga Marte Thorkildsen sett behov for å arrangere erfaringsseminar om ytringsfrihet i Osloskolen. Dette er et klokt valg av byråden etter den siste tidens debatt.

Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner og involvering av partene. Jeg ønsker å dele noen av mine tanker rundt temaet. Ytringsplikten, eller varsling, kommer jeg ikke inn på.

Ytringsfrihet henger tett sammen med informasjonsrettighet eller rettighet til innsyn i dokumenter og notater fra blant annet beslutningsprosesser. Totalen i dette utgjør en viktig del av åpenhetskulturen vi må hegne om, selv om det kan oppleves både plagsomt og støyende. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt på innsynsbegjæringer i år, men det er mange. En viktig del av ytringsfriheten er også friheten til å frastå fra å uttale seg – retten til å forholde seg taus. Dette siste skal jeg berøre mot slutten av denne bloggposten.

Det er lov å bruke hodet

Frihet til å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass skal kunne anvendes med forventning om å bli lyttet til uten frykt for etterspill. Samtidig tenker jeg at friheten skal brukes med klokskap. Eksempler på slik klokskap har jeg møtt fra mine elever og ansatte en rekke ganger. Det har vært leserinnlegg, brev til politikere og invitasjoner av politikere. Så langt jeg kjenner til har mine ansatte hver gang gått via sin nærmeste leder, eller meg direkte, med informasjon om hvordan de tenker å anvende sin ytringsfrihet om egen arbeidsplass. Noen ganger bare til informasjon, andre ganger med ønske om innspill. Dette gir meg mulighet til å være forberedt, for som rektor kan jeg fort bli berørt på en eller annen måte. Dette mener jeg er en klok handling. Det er ikke påkrevd, men det er et tegn på tillit og det er forebyggende for mistolkede intensjoner.

Selve intensjonen med en ytring er viktig. Det er ikke alltid vi klarer å formidle og bli tolket slik vi ønsker. Gjennom media kan en sak ta uventede vendinger. For eksempel hvordan media velger å vinkle, eller formulere overskriften og ikke minst hvordan leserne tolker innholdet. I slike tilfeller vil jeg som leder stå bedre rustet til å støtte og bidra til å forsterke intensjonen til min ansatte, dersom jeg har vært med i en informasjonsloop i forkant.

Det bringer meg til leders rolle og hvordan jeg bør møte en ansatts anvendelse av ytringsfriheten. Vi trenger ikke være enige, men jeg skal støtte handlingen. I noen tilfeller når en ansatt bruker sin ytringsfrihet offentlig kan det være krevende å gi den støtten man kanskje burde. Personangrep og brudd på taushetsplikt er soleklare avvik, men her er andre tre eksempler: 1. Dersom ytringen oppleves som personlig kritikk av kollega eller leder. 2. Dersom ytringen rammer skolens omdømme på en urimelig måte. 3. Dersom ytringen rammer elever på en måte som gjør at det skaper reaksjoner. La meg gi en kort gjennomgang av hvordan jeg ser på disse tre områdene.

Når ytringen oppleves som kritikk av kollega eller leder

Kritikk av kolleger eller ledere ønsker vi primært løst på lavest mulig nivå, mellom partene. Dersom det er behov for å ytre seg til media på en måte som oppleves som kritikk av kollega eller leder, tenker jeg at vi ikke har fått rutinene for tjenestevei og intern håndtering til å fungere. Dette er med mindre det er kritikk av rektor. Selv om jeg har et ønske om at kritikk av meg også bør løses mellom partene, mener jeg at jeg må tåle en offentlig debatt om min rolle eller lederstil. Jeg nevner likevel; jeg håper veldig at jeg slipper det..

Når ytringen oppleves som kritikk av egen arbeidsplass

Vi har på Kuben brukt mye energi på å bygge en solid kompetansearena for både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. En viktig del av dette er omdømme. Jeg vet ikke om noen arbeidsplasser som ikke ønsker å bygge et godt omdømme. Det gode omdømmet er viktig for trivsel og yrkesstolthet til de ansatte. Det øker mulighet for å få gode søkere til utlyste stillinger og for at elever skal ønske å gå på Kuben og være stolte av skolen vår. Vi ønsker også at foresatte skal oppleve at Kuben leverer trygg, aktiv læring, og at bedrifter har tillit til at Kubens elever er yrkesforberedt og vil bli gode lærlinger. Vi kommer ikke rundt at omdømme er viktig.

Flere vil huske tidligere lærer på Kuben, Max Hermansen, som var aktiv med kontroversielle uttalelser. Det var krevende å ha en lærer med slike uttalte holdninger på Kuben. I tillegg til de åpenbare uenighetene og uroen blant en del elever var jeg bekymret for Kubens renommé. Likevel var det viktig for meg å være tydelig på ytringsfriheten han hadde. Til og med elever som opplevde holdninger og uttalelser som krenkende, støttet hans rettighet til å si og mene, men de bad om at han holdt det utenfor skolen.

I artikkelen jeg lenker til over finner vi forresten et godt eksempel på hvordan media kan fremstille en sak som de velger. Overskriften sier: «Elever med klar melding til Max Hermansen: – Hold hatefulle meninger for deg selv!» I selve artikkelen kan vi derimot lese at 18 år gamle Aisam Abarkan, sier følgende: «Det er selvfølgelig ikke hyggelig at noen mener sånt, men han har sin fulle rett til å mene det han vil om hvem han vil. Det er hans rett i Norge.» Den imponerende uttalelsen ville etter min mening vært en mer treffende overskrift enn den Aftenposten valgte.

Tilbake til min bekymring for at Hermansen-saken kunne skade skolens gode anseelse. Etter et TV-intervju med mer kontroversielle ytringer gjennomført med skolens inngangsparti og logo synlig, var jeg ikke fornøyd. Min mening, og hvorvidt jeg er fornøyd, er derimot ikke avgjørende i slike saker. Til det har Utdanningsetaten en avdeling med flotte, kompetente jurister, som igjen støtter seg til kommuneadvokaten. Min oppgave var å melde saken videre til juridisk vurdering. Denne saken ble ikke vurdert som brudd på ytringsfriheten. Det forholdt jeg meg til.

Daværende leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, skrev et innlegg i Aftenposten der hun påpekte at Hermansen-saken ikke handlet så mye om ytringsfrihet som den handlet som ytringsvett. Hun sa videre at «når en lærer er på jobb, har læreren plikt til å være tro mot det som er nedfalt i lovverk og læreplaner».

Ytringsvett, som Lied sa, og bruk av klokskap og sunn fornuft, samt tydelighet i formidling av mål og intensjon, er gode råd.

Når ytringen gjør at elever reagerer

Det kan være tilfeller der en ansatt har behov for å beskrive konkrete observasjoner eller opplevelser fra egen arbeidsplass. La oss så si at elever reagerer på en slik beskrivelse med å melde fra at ytringen har medvirket til at skolemiljøet for en eller flere elever er forringet. Som rektor har jeg da etter loven plikt til å se nærmere på saken og vurdere iverksetting av tiltak. Tiltakene skal ha som mål å gjenopprette elevens trivsel. Slik jeg tolker forskriften er det kun eleven, og eventuelt foresatte, som kan vurdere om tiltakene er tilstrekkelige, og om skolemiljøet for den enkelte er forbedret til den grad at tiltak kan avsluttes.

Det er viktig at opplæringsloven ikke tolkes som en begrensning av ytringsfriheten selv om rektor kan bli nødt til å gå inn i saken som en konsekvens av ytringen. Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig at vedkommende sin anvendelse av ytringsfriheten skal medføre møter, samtaler og eventuelt mekling. Det er viktig å avklare at det er tredjeparts opplevelse av, eller tolkning av ytringen som ligger til grunn for oppfølgingen. God, tillitsbasert kommunikasjon mellom leder og ansatt, gjerne med støtte av tillitsvalgt, er et godt utgangspunkt.

Mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren, hadde et godt innlegg i Aftenposten der hun også påpekte at ytringsfriheten ikke påvirkes, men hun presiserer; «skoleledelsen har ikke noe valg – signaler om krenkelse skal undersøkes grundig».

Ytringsvett kan komme til sin rett også i slike saker. Tidlig kommunikasjon mellom den som ytrer og de som kan oppleve seg rammet av ytringen vil etter min erfaring være god kutyme. Det kan styrke ytringens intensjon, gi forståelse og dermed forebygge uønskede tolkninger. Jeg tenker at dette også kan åpne for en læringsmulighet for elevene.

Frihet til å ikke ytre seg

En bieffekt av ytringsfriheten kan være at andre indirekte blir involvert uten eget initiativ, og kan bli avkrevd sin mening om saken. Frihet til å avstå fra å ytre seg er en like viktig del av ytringsfriheten som selve ytringen. Det er ikke greit å presse noen til uttalelse. Det gjelder både for de som velger å avstå fra å ytre seg og de som ønsker være anonyme.

 

Jeg håper byrådens erfaringsseminar får en generell innfallsvinkling, blir saklig, ryddig og med mål om at organisasjonen vår skal få innspill om konkrete justeringsbehov. En god gjennomgang tenker jeg vil gi økt bevissthet om både frihet til å ytre seg, frihet til å frastå fra å ytre seg, og en dose klokskap og ytringsvett.

 

Sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Ytringsfrihet | Stikkord: , , , , , , | 2 kommentarer

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.