Osloskolen

Vinnerne av Kubenprisen 2018!

Jeg har gjort en tradisjon av å presentere vinnerne av Kubensprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. Mandag 18. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med flere hundre elever til stede.

Med Kubenprisen ønsker vi å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Her er de fire prisvinnerne, med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Stefan Spanic, 2IKB
Stefan er målrettet i sitt arbeid for en fremtid som fagarbeider innen IKT-servicefaget. Han har vist en utrettelig stå-på vilje og fikk tidlig tilbud om læreplass hos sin praksisbedrift, men fant selv en bedrift han mente traff bedre med de utfordringer han søker. Stefan omtales som en høflig, hyggelig og sosial elev som er hjelpsom ovenfor både medelever og lærere, og har bidratt til styrket læringsmiljø i hele avdelingen. Han er vurdert med topp karakterer i alle fag.

Kubens brobygger: Hanan Mahnin, 2BUB
Hanan har hatt en fabelaktig utvikling som elev ved Kuben. Hun er med sitt humør og sin tilstedeværelse et positivt samlingspunkt både på avdeling og i skolens fellesområder. Hanan var sentral i Kubenfestivalen og bidro både i kontakt med artister og på scenen som konferansier. Da elevrådets fotballturnering brått stod uten dommer til finalen, stod hun frem og loset kampen i mål på en god og trygg måte. Hanan signerte tidlig lærekontrakt med aktivitetsskolen på Linderud skole.

2018-06 Kubenprisvinnerne

Vinnerne av Kubenprisen 2018: Maximillian, Stefan, Kantharaja og Hanan

Kubens entreprenør: Kantharaja Vamathevan, 2STT
Kantharaja har teft for business, teambygging og markedsstrategi. Han er blant annet drivkraften bak Wring UB, som har vunnet en rekke nominasjoner og priser. Han har en energisk presentasjonsstil og ble premiert da han pitchet sine ideer for Ung Gründer. Wring UB satser internasjonalt og ble nr 4 blant 102 bedrifter under International Student Company Festival 2018 i Riga. Han en nå invitert til Innovasjon Norges arrangement for unge gründertalenter, Emax Norge.

Kubens rakett: Maximillian Fröslin Bredal-Thorsen, 2KTB
Maximilian forteller om en skolebakgrunn med strevsomt arbeid, men lite mestringsfølelse og læringsutbytte. Møtet med TIP og bilfagene har snudd skoleopplevelsen og han har lært gjennom spennende, praktiske oppgaver. Skoletrivsel er styrket og skoleresultatene er blitt gode med en karaktersnitt på 5. Han er målrettet og arbeider alltid for å gjøre sitt beste og ble nummer to i Oslomesterskapet i bilfag. Maximillian har 100% tilstedeværelse.

2017-10 Kubens stjerner

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, Osloskolen, Uncategorized, Utdanning | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket

Tittelen på dette innlegget kan tilsi at det er noe spesielt med ytringsfrihet i skoleverket i forhold til andre arbeidsplasser. Til det er det bare å si at ansatte i skoleverket har stor frihet til å ytre seg, i hovedsak bare begrenset av taushetsplikten. Likevel har byråd Inga Marte Thorkildsen sett behov for å arrangere erfaringsseminar om ytringsfrihet i Osloskolen. Dette er et klokt valg av byråden etter den siste tidens debatt.

Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner og involvering av partene. Jeg ønsker å dele noen av mine tanker rundt temaet. Ytringsplikten, eller varsling, kommer jeg ikke inn på.

Ytringsfrihet henger tett sammen med informasjonsrettighet eller rettighet til innsyn i dokumenter og notater fra blant annet beslutningsprosesser. Totalen i dette utgjør en viktig del av åpenhetskulturen vi må hegne om, selv om det kan oppleves både plagsomt og støyende. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt på innsynsbegjæringer i år, men det er mange. En viktig del av ytringsfriheten er også friheten til å frastå fra å uttale seg – retten til å forholde seg taus. Dette siste skal jeg berøre mot slutten av denne bloggposten.

Det er lov å bruke hodet

Frihet til å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass skal kunne anvendes med forventning om å bli lyttet til uten frykt for etterspill. Samtidig tenker jeg at friheten skal brukes med klokskap. Eksempler på slik klokskap har jeg møtt fra mine elever og ansatte en rekke ganger. Det har vært leserinnlegg, brev til politikere og invitasjoner av politikere. Så langt jeg kjenner til har mine ansatte hver gang gått via sin nærmeste leder, eller meg direkte, med informasjon om hvordan de tenker å anvende sin ytringsfrihet om egen arbeidsplass. Noen ganger bare til informasjon, andre ganger med ønske om innspill. Dette gir meg mulighet til å være forberedt, for som rektor kan jeg fort bli berørt på en eller annen måte. Dette mener jeg er en klok handling. Det er ikke påkrevd, men det er et tegn på tillit og det er forebyggende for mistolkede intensjoner.

Selve intensjonen med en ytring er viktig. Det er ikke alltid vi klarer å formidle og bli tolket slik vi ønsker. Gjennom media kan en sak ta uventede vendinger. For eksempel hvordan media velger å vinkle, eller formulere overskriften og ikke minst hvordan leserne tolker innholdet. I slike tilfeller vil jeg som leder stå bedre rustet til å støtte og bidra til å forsterke intensjonen til min ansatte, dersom jeg har vært med i en informasjonsloop i forkant.

Det bringer meg til leders rolle og hvordan jeg bør møte en ansatts anvendelse av ytringsfriheten. Vi trenger ikke være enige, men jeg skal støtte handlingen. I noen tilfeller når en ansatt bruker sin ytringsfrihet offentlig kan det være krevende å gi den støtten man kanskje burde. Personangrep og brudd på taushetsplikt er soleklare avvik, men her er andre tre eksempler: 1. Dersom ytringen oppleves som personlig kritikk av kollega eller leder. 2. Dersom ytringen rammer skolens omdømme på en urimelig måte. 3. Dersom ytringen rammer elever på en måte som gjør at det skaper reaksjoner. La meg gi en kort gjennomgang av hvordan jeg ser på disse tre områdene.

Når ytringen oppleves som kritikk av kollega eller leder

Kritikk av kolleger eller ledere ønsker vi primært løst på lavest mulig nivå, mellom partene. Dersom det er behov for å ytre seg til media på en måte som oppleves som kritikk av kollega eller leder, tenker jeg at vi ikke har fått rutinene for tjenestevei og intern håndtering til å fungere. Dette er med mindre det er kritikk av rektor. Selv om jeg har et ønske om at kritikk av meg også bør løses mellom partene, mener jeg at jeg må tåle en offentlig debatt om min rolle eller lederstil. Jeg nevner likevel; jeg håper veldig at jeg slipper det..

Når ytringen oppleves som kritikk av egen arbeidsplass

Vi har på Kuben brukt mye energi på å bygge en solid kompetansearena for både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. En viktig del av dette er omdømme. Jeg vet ikke om noen arbeidsplasser som ikke ønsker å bygge et godt omdømme. Det gode omdømmet er viktig for trivsel og yrkesstolthet til de ansatte. Det øker mulighet for å få gode søkere til utlyste stillinger og for at elever skal ønske å gå på Kuben og være stolte av skolen vår. Vi ønsker også at foresatte skal oppleve at Kuben leverer trygg, aktiv læring, og at bedrifter har tillit til at Kubens elever er yrkesforberedt og vil bli gode lærlinger. Vi kommer ikke rundt at omdømme er viktig.

Flere vil huske tidligere lærer på Kuben, Max Hermansen, som var aktiv med kontroversielle uttalelser. Det var krevende å ha en lærer med slike uttalte holdninger på Kuben. I tillegg til de åpenbare uenighetene og uroen blant en del elever var jeg bekymret for Kubens renommé. Likevel var det viktig for meg å være tydelig på ytringsfriheten han hadde. Til og med elever som opplevde holdninger og uttalelser som krenkende, støttet hans rettighet til å si og mene, men de bad om at han holdt det utenfor skolen.

I artikkelen jeg lenker til over finner vi forresten et godt eksempel på hvordan media kan fremstille en sak som de velger. Overskriften sier: «Elever med klar melding til Max Hermansen: – Hold hatefulle meninger for deg selv!» I selve artikkelen kan vi derimot lese at 18 år gamle Aisam Abarkan, sier følgende: «Det er selvfølgelig ikke hyggelig at noen mener sånt, men han har sin fulle rett til å mene det han vil om hvem han vil. Det er hans rett i Norge.» Den imponerende uttalelsen ville etter min mening vært en mer treffende overskrift enn den Aftenposten valgte.

Tilbake til min bekymring for at Hermansen-saken kunne skade skolens gode anseelse. Etter et TV-intervju med mer kontroversielle ytringer gjennomført med skolens inngangsparti og logo synlig, var jeg ikke fornøyd. Min mening, og hvorvidt jeg er fornøyd, er derimot ikke avgjørende i slike saker. Til det har Utdanningsetaten en avdeling med flotte, kompetente jurister, som igjen støtter seg til kommuneadvokaten. Min oppgave var å melde saken videre til juridisk vurdering. Denne saken ble ikke vurdert som brudd på ytringsfriheten. Det forholdt jeg meg til.

Daværende leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, skrev et innlegg i Aftenposten der hun påpekte at Hermansen-saken ikke handlet så mye om ytringsfrihet som den handlet som ytringsvett. Hun sa videre at «når en lærer er på jobb, har læreren plikt til å være tro mot det som er nedfalt i lovverk og læreplaner».

Ytringsvett, som Lied sa, og bruk av klokskap og sunn fornuft, samt tydelighet i formidling av mål og intensjon, er gode råd.

Når ytringen gjør at elever reagerer

Det kan være tilfeller der en ansatt har behov for å beskrive konkrete observasjoner eller opplevelser fra egen arbeidsplass. La oss så si at elever reagerer på en slik beskrivelse med å melde fra at ytringen har medvirket til at skolemiljøet for en eller flere elever er forringet. Som rektor har jeg da etter loven plikt til å se nærmere på saken og vurdere iverksetting av tiltak. Tiltakene skal ha som mål å gjenopprette elevens trivsel. Slik jeg tolker forskriften er det kun eleven, og eventuelt foresatte, som kan vurdere om tiltakene er tilstrekkelige, og om skolemiljøet for den enkelte er forbedret til den grad at tiltak kan avsluttes.

Det er viktig at opplæringsloven ikke tolkes som en begrensning av ytringsfriheten selv om rektor kan bli nødt til å gå inn i saken som en konsekvens av ytringen. Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig at vedkommende sin anvendelse av ytringsfriheten skal medføre møter, samtaler og eventuelt mekling. Det er viktig å avklare at det er tredjeparts opplevelse av, eller tolkning av ytringen som ligger til grunn for oppfølgingen. God, tillitsbasert kommunikasjon mellom leder og ansatt, gjerne med støtte av tillitsvalgt, er et godt utgangspunkt.

Mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren, hadde et godt innlegg i Aftenposten der hun også påpekte at ytringsfriheten ikke påvirkes, men hun presiserer; «skoleledelsen har ikke noe valg – signaler om krenkelse skal undersøkes grundig».

Ytringsvett kan komme til sin rett også i slike saker. Tidlig kommunikasjon mellom den som ytrer og de som kan oppleve seg rammet av ytringen vil etter min erfaring være god kutyme. Det kan styrke ytringens intensjon, gi forståelse og dermed forebygge uønskede tolkninger. Jeg tenker at dette også kan åpne for en læringsmulighet for elevene.

Frihet til å ikke ytre seg

En bieffekt av ytringsfriheten kan være at andre indirekte blir involvert uten eget initiativ, og kan bli avkrevd sin mening om saken. Frihet til å avstå fra å ytre seg er en like viktig del av ytringsfriheten som selve ytringen. Det er ikke greit å presse noen til uttalelse. Det gjelder både for de som velger å avstå fra å ytre seg og de som ønsker være anonyme.

 

Jeg håper byrådens erfaringsseminar får en generell innfallsvinkling, blir saklig, ryddig og med mål om at organisasjonen vår skal få innspill om konkrete justeringsbehov. En god gjennomgang tenker jeg vil gi økt bevissthet om både frihet til å ytre seg, frihet til å frastå fra å ytre seg, og en dose klokskap og ytringsvett.

 

Sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Ytringsfrihet | Stikkord: , , , , , , | 2 kommentarer

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Sara El-Hasan

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

  1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
  2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
  3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

2016-08 Skolestart

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Gjesteblogg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skole, Utdanning | Legg igjen en kommentar

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Hammer cutTrearbeid vinkel

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Bygg, Entreprenørskap, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

2017-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

  • Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
  • Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

  • Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
  • Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
  • Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

  • Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
  • Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

  • Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
  • Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
  • IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

  • Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
    577A3581_HR

    Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

    t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

  • Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

  • Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
  • Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
  • Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skolestart, Teknologilinja, Utdanning | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Skolestart med ny fraværsgrense

Nytt skoleår er i gang. Kuben har spisset og justert rutiner for elevoppfølging gjennom tre år, og vi er bedre forberedt enn noen gang i det vi starter skolens fjerde år. I siste liten før sommeren ble det, etter en del frem og tilbake, bestemt av Kunnskapsdepartementet at vi skal ha en ny fraværsgrense i videregående opplæring fra denne høsten. Grensen er satt til 10 % av årstimetallet per fag. Målet med en slik grense er å redusere unødvendig elevfravær.

2016-08 Skolestart

Høy tilstedeværelse første skoledag på Kuben – dette er Vg1

 

Jeg har i et tidligere blogginnlegg fra april i år fortalt om mine bekymringer ved den nye fraværsgrensen. I mitt innlegg gir jeg elevene mer tillit enn å omtale fraværet som skulk. Det er mange grunner til å velge bort skole, og vi som er ledere, rådgivere, lærere har et viktig oppdrag med å bli kjent med den enkelte elev og legge til rette for at det skal bli lettere å velge tilstedeværelse fremfor fravær.

Ved Kuben har vi arbeidet målrettet med fraværsproblematikk siden starten i 2013. Sammen med elevene har vi søkt å finne veien til økt nærvær og reduksjon i unødvendig fravær. Fraværet har gått markant ned, selv om det også siste skoleår var høyere enn ønsket. Nå vil den nye fraværsgrensen forhåpentligvis gi elevene økt motivasjon for tilstedeværelse i undervisningen.

Flere av mine bekymringer ved Kunnskapsdepartementets fraværsgrense står dessverre fortsatt ved lag. Dette er til tross for at rektor har fått noe mer handlingsrom i å foreta individuelle vurderinger enn slik forskriften stod når jeg skrev i bloggen i april. Hva er jeg fortsatt bekymret for? Det kan summeres i tre hovedpunkter som jeg ønsker å utdype.

Er dokumentasjonskravet rimelig?

I 10 år har foresatte skrevet melding til skolen ved elevenes fravær. Fra Vg1 på videregående skole skal dette ikke være mulig ved sykdom. Det er fortsatt akseptert ved fraværsgrunner som kommer under velferd. Etter kun få dager av skoleåret kan vi lese om foresatte som reagerer på at de ikke lenger har tillit i kommunikasjon rundt egne barns skolegang.

NRK: Foreldre og elevar renn ned legekontor: – Kjenner avmakt

Vi skal forberede våre elever på arbeidslivet, og ved Kuben er et av punktene i elevstandardene våre at du skal opptre som en fremtidig arbeidstaker. I dette ligger blant annet å melde fra om fravær så tidlig som mulig. Eksempelvis må du ringe arbeidsgiver før forventet oppmøte og deretter sove av deg en eventuell feber. Denne forventningen har vi også til elever på Kuben, men det er ikke et krav etter forskriften. Kravet der tilsier at eleven må komme seg til lege og få en sykmelding eller bekreftelse på helsetilstand.

Legestanden merker allerede økt tilgang fra elever som ikke ønsker usikkerheten med en «U» for udokumentert fravær i systemet. Dette gjelder ikke minst de pliktoppfyllende elevene som trives best når alt er på stell. Vi sier at det ikke er et problem med noen timers fravær, for den eleven kommer ikke til å nå 10 %. Det stemmer dessverre ikke for den eleven som ikke får ro med en «U» stående i systemet.

Alternativt kan skolens helsetjeneste anvendes. Skolehelsetjenesten skal først og fremst drive opplysende og forebyggende arbeid som fremmer helse og trivsel. At de nå kan få endret sin arbeidsbeskrivelse er ikke ønskelig. Helsesøster skal ikke sykmelde, men i slike tilfeller henvise videre til lege.

Aftenposten: Leger frykter renn av elever med ufarlige sykdommer

Fastleger har reagert på at de har fått denne rollen i å dokumentere vanlig sykdomsforløp hos elevene. Kunnskapsdepartementet viser til at et normalt fravær ikke er et problem. De sier: – «Fraværsregelen tillater udokumentert fravær omtrent på linje med egenmeldingsdagene i en IA-bedrift. Det er derfor ingen grunn til at elevene skulle gå til lege oftere enn vanlige arbeidstakere.» Det stemmer nok for mange. Jeg har nevnt de pliktoppfyllende elevene som ikke klarer å slå seg til ro med dette. Et annet unntak er ved fravær fra de små fagene, fagene med 2 og 3 timer per uke. Det tar oss til mitt andre punkt.

Rammes yrkesfagene hardest?

I mitt innlegg om bekymringer trakk jeg frem at jeg tror yrkesfagene blir rammet hardest. Jeg har fått reaksjoner på at det er viktig at fremtidige fagarbeidere er i stand til å møte på arbeid til rett tid. Det er jeg helt enig i. Min bekymring i dette er at de små fagene med to og tre timer per uke er vanligst blant yrkesfagene. 2-timersfag er vanligvis organisert som doble økter på 2×45 minutter. Eleven vil nå få varsel ved første udokumenterte fravær i en slik dobbelttime.

Kroppsøving, norsk og naturfag er alle 2-timers fag på yrkesfag. Det betyr 56 undervisningstimer per skoleår, vanligvis organisert i 38 doble 45-minutters økter av 90 minutter. Udokumentert fravær i 4 av de 38 øktene vil føre eleven over grensen. Dersom skolen har en aktivitetsdag blir det fort 3 økter kroppsøving den ene dagen, eller 6 x 45 minutter. Da tenker jeg at elevene uansett bør skaffe seg dokumentasjon ved fravær.

Programfagene på yrkesfag er vanligvis samlet i lengre økter for å legge til rette for prosjektbasert arbeid i verksted, eller praksis i bedrift. Det betyr at fellesfagene gjerne også samles. Har du fravær på en slik dag med mye fellesfag kan du risikere å ha nådd drøyt 5 % fravær i flere fag. Da forstår vi at elevene oppsøker lege for å skaffe dokumentasjon for selv et døgnvirus. Jeg mener at 10 % fraværsgrense for de små fagene er urimelig. I denne sammenheng er det også urimelig fordi det kaster skolen ut et økt byråkrati for å holde oversikt og kontroll med fraværet, dokumentasjon og varsler. Det skal jeg komme tilbake til i mitt tredje og siste punkt.

Før det siste punktet vil jeg trekker frem igjen eksempelet med engelsk. Det mener jeg så åpenbart synliggjør hvordan yrkesfagene rammes mest. Engelsk på yrkesfag (YF) og studiespesialisering (ST) har samme læreplan og 140 timer. For YF er faget fordelt med på 84 timer på Vg1 og 56 timer på Vg2. På ST er det 140 timer på Vg1. Eleven på ST kan dermed ha 13 timers fravær og fortsatt være innenfor. Eleven på YF kan ha 100 % tilstedeværelse på Vg1 og miste karakteren med 6 timers udokumentert fravær på Vg2. Er dette rimelig?

«Engelsk er samme fag på ST og YF: Elev på ST får karakter med 13 timer fravær.
Elev på YF mister karakter med 6 timer fravær.»

Økt byråkrati?

Mye tyder på at forskriften vil gi lærere og skoleadministrasjon mer kontorarbeid. Det skal først varsles skriftlig når eleven står i fare for å nærme seg 10 %. Et slikt varsel bør sendes ut ved 5-7 % – per fag. Ved nådde 10 % må det varsles at rektor vil foreta et vedtak om ikke karakter i faget, dersom dokumentasjon ikke kan fremvises. Vi må anta at elev vil fremvise dokumentasjon på hele, eller deler av fraværet. Fraværskoder må da justeres og nytt varsel sendes dersom eleven på nytt når 10 %. Per elev, per fag.

Denne prosessen vil ha to runder. En runde ved bortfall av terminkarakter og en runde ved bortfall av standpunkt. I tillegg kommer justeringer etter fremvisning av dokumentasjon.

Selv om karakter faller bort har eleven krav på vurdering fra lærer. Ved vedvarende fravær, eller fravær fra vurderingssituasjoner må skolen også varsle manglende vurderingsgrunnlag. Dette vil være rutiner som vi har hatt tidligere, men det oppleves som forvirrende at det er to veier til IV – ikke vurdert i et fag. Vi håper at varslene på 5 og 10 % har hatt effekt og at omfanget av dette derfor blir mindre.

Jeg er bekymret for at praktiseringen av den nye fraværsgrensen bli en sten til byrden og fjerner oss fra målet om å redusere byråkratisering i skolen. Jeg er noe undrende til at Utdanningsforbundet støtter løsningen, for her blir lærere sittende med fraværsberegninger, skjemaer, samtaler og vurderinger fra sak til sak.

Se regjerningen.no: FoU-rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (PDF)

Alternativ?

Når jeg nok en gang kommer med kritikk av fraværsgrensen, og da i hovedsak praktiseringen av denne, fikk jeg et behov for å være litt konstruktiv og bidra med hvordan det alternativt kunne ha vært. Jeg er nemlig helt for at setter klare forventninger til elevene, til oppmøte, egenarbeid.

Jeg tenker at vi burde innført en generell 15 % fraværsgrense (20 % for småfagene) per fag. Jeg ville da ikke skilt mellom dokumentert og ikke dokumentert fravær. Kronisk sykdom, lengre sykdomsforløp og andre individuelle hensyn ville vi behandlet fra sak til sak som i dag. Det ville vært lettere å forstå, gitt mindre krav til dokumentasjon og det ville ikke rammet så skjevt som jeg er redd for at dagens løsning vil gjøre.

Vi ville være tilbake til at melding fra foresatte, eller egenmelding ved fylte 18 år var akseptert. Manglende beskjed så tidlig som mulig, med påfølgende skriftlig melding, ville gå på adferdskarakter, og i værste fall tap av skoleplass.

Vel, nå som fraværsgrensen er innført skal vi på Kuben gjøre vårt beste i å håndheve den med vennlig tydelighet og sunn fornuft.

Informasjon om fraværsgrensen er tilgjengelig på skolens nettsider.

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Ledelse, Osloskolen, Skolestart | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Endringer i ledergruppen ved Kuben

Kuben har nettopp lyst ut to stillinger som assisterende rektorer samtidig. Det er ganske unikt – og kanskje litt forvirrende? Dermed tenkte jeg at et innlegg her på bloggen kan være oppklarende. Først litt om hvem som slutter og åpner for disse endringene.

Se utlysningene her: Søknadsfrist 10. juni!

Assisterende rektor Kirsti Andresen blir ny rektor på Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen har med det gjort en knallbra ansettelse! Kirsti er en dyktig og flott leder og kollega. Vi er glade for at hun ikke flytter lenger enn til nabokontoret.

Anette Fossnes, Kubens utviklingsleder, har bestemt seg for å finne en jobb nærmere der hun bor. Hun blir inspektør ved Høvik skole i Lier. Anette har spilt en helt sentral rolle i planlegging, oppbygging og utvikling av Kuben. Hun har en unik gjennomføringsevne, stå på-kraft og hennes energi smitter på oss andre i det hun kommer gjennom døra. Det er ikke tvil om at tomrommet etter Anette blir krevende å fylle. Men vi lever etter hypotesen om at ingen er uerstattelige, og snur oss etter nye løsninger.

Ledergruppe2015-16

Kubens ledergruppe vil gjennomgå endringer til skoleåret 2016/17

Kubens spesielle strukturer

Ettersom både assisterende rektor og utviklingsleder slutter samtidig fra høsten, åpnes det for nytenkning i organisasjonsstrukturene på Kuben. Vi har besluttet å lage en ny ledelsesmodell med to assisterende rektorer. Jeg ønsker å forklare litt mer om hvorfor og hvordan vi tenker.

Skolens størrelse er viktig å ha med i denne forklaringen. Kuben er Oslos største videregående skole. Per 1. mai 2016 hadde vi 1220 elever på ordinært vgs, 390 elever ved MO, avdeling Bredtvet, og drøyt 120 elever fra voksenopplæringen, primært VO Sinsen. Dette summerer til over 1700 elever. For at vi skal legge best mulig til rette for disse elevene har vi ca 270 ansatte.

Elevene våre er fordelt på Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, IKT-servicefag og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg har vi Vg3 påbygning, Innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt avdeling for minoritetsspråklig norskopplæring på Bredtvet.

I Kabelgaten er Kuben fordelt på to bygg, Kuben yrkesarena og BiKuben, som ligger 50 meter mot øst. I tillegg har vi avdelingen på Bredtvet. Vi er altså en stor, allsidig og mangfoldig skole. Organisasjonsstrukturen må ta hensyn til dette.

Jeg er så heldig at Kuben yrkesarena har egen direktør. Det er Remi Pettersen. Han holder i driftsavdelingen, oppfølging med Undervisningsbygg og entreprenører, sikring av kantinedrift og ledelse av yrkesarenaens administrative avdeling. Kubens administrasjon betjener både Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo Akershus med tjenester og er tillagt Remi. Med disse ansvarsområdene er naturlig nok også Kubens AMU lagt under direktørens ledelse. Remi leder videre arbeidet ved Kuben kurs- og kompetansesenter (KKT) . De av dere som kjenner til organisasjonsmodeller for skoler vil se at Remi holder i en del typiske oppgaver som kan tillegges en assisterende rektor. Han er en viktig støtte også i løpende saker og problemstillinger som de to skolene havner i.

Ny organisasjonsmodell

Det var kort om strukturene som ligger til grunn for planleggingen av Kubens ledelsesmodell.

Vi har altså landet på at to assisterende rektorer vil legge til rette for en styrking av Kubens ledelse og evne til å være tettere på utvikling og oppfølging. De to assisterende rektorene vil være mine støttespillere og sparringspartnere i ledelse og utvikling av Kuben. Jeg velger å beholde personalansvar for hele ledergruppen. Vi har laget følgende organisasjonskart som vi tenker vil bidrar til litt bedre oversikt.

Organisasjonskart

Hva så med avdelingen på Bredtvet? Vel, de fleste organisasjoner avhengige av enkeltpersoner. På Bredtvet leder Anne Marie Moen en fantastisk avdeling og har 6 elevinntak i løpet av året. Hun ansetter nye lærere løpende etter behov og leverer tilpasset norskopplæring til nyankomne ungdommer fra 16 til 19 år. Avdelingen begynte med ca 20 ansatte fordelt på 250 elever i høst, og har vokst til over 30 ansatte fordelt på nær 400 elever nå. Dette håndterer Anne Marie og avdelingen hennes med imponerende ro og kvalitet.

Ansvars- og arbeidsfordeling

Direktørens ansvarsområder gir de to nye stillingene høy grad av pedagogisk og utviklingsorientert retning. Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom de to assisterende rektorene er i hovedtrekk tenkt slik:

Den ene stillingen vil få hovedansvar for aktivitetene i nabobygget vi kaller BiKuben, og tilbudene studiespesialisering, teknologilinja, Vg3 påbygning og innføringsår for minoritetsspråklige elever, samt fellesfagslærerne tilknyttet yrkesfagene. Andre ansvarsområder til denne stillingen fremgår av utlysningen, men jeg nevner likevel noen områder:

  • Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på ST
  • Kvalitetssikring av undervisning og elevens læring og utvikling
  • Utviklingsarbeid og koordinering av innsatser innen læring og vurdering på ST
  • Kvalitetssikre skolens fag- og timefordeling og timeplanlegging

Les gjestebloggen, Teknolæreren om teknologilinja.

Den andre stillinger vil få hovedansvar for yrkesfagene (BA, DH, EL, HO, IKT-service og TIP). Sentralt vil da være arbeidet for at Kuben leverer på visjonen om å utdanne morgensdagens beste fagarbeidere. Vi ønsker primært en leder med yrkesfaglig bakgrunn og erfaring fra fagopplæring i skole og bedrift. Jeg nevner også her noen områder til:

  • Koordinere innsatser og sikre fremdrift i arbeidet blant avdelingslederne på YF
  • Lede og kvalitetssikre skolens utviklingsarbeid med nye utdanningstilbud innen yrkesfag, som dobbeltkompetanseløpet YSK og videreutvikling av vekslingsmodellen.
  • Sikre og utvikle skolens samarbeidsavtaler med bransje og næringsliv
  • Være en aktiv pådriver i arbeidet med formidling av elever til relevant opplæringsplass i bedrift og fremtidig læreplass.

Les Roy Jacobsens poetiske artikkel om byggfagene: Nasjonens nye hender

Noen ansvarsområder er tenkt fordelt mellom de to assisterende rektorene basert på kvalifikasjoner, kompetanse og egenskaper. Det vil dermed bli en vurdering av dette ved ansettelse. Et sentralt punkt er hvem som skal være stedfortreder for rektor, men også fordeling av deltakelse i møter med Driftsstyret, MBU, AMU og Direktørens utviklingsmøter for Kuben yrkesarena.

Sammen med rektor skal de to assisterende rektorene også bidra til å kvalitetssikre skolens årshjul, inkludert vår plan for resultatoppfølging, og selvsagt overordnet organisatorisk utviklingsarbeid. Andre oppgaver som vi skal utføre sammen er profileringsarbeid og koordinering av åpen dag, samt utvikling av strategi for bruk av sosiale medier og oppfølging av dette. Vi skal også sikre skolens planarbeid fra strategisk plan til handlingsplaner per avdeling og styrke kvalitet i møtestrukturer og koordinert innhold.

En av utfordringene med skolens modell er å sikre klare ansvarslinjer mellom resultatansvarlig (læringsresultater og læringsmiljø) og personalansvarlig (undervisningskvalitet, klasseledelse og ledelse av læring). Det er ikke utenkelig at det kommer spørsmål rundt dette i et intervju.

De to assisterende rektorene blir sentrale ansatte for skolen, ledergruppen og meg. Du som blir ansatt vil bli del av et spennende, profesjonelt pedagogisk miljø som er i drivende utvikling, leverer gode læringsresultater og har gode søkertall fra elever som ønsker å få sin videregående opplæring på Kuben.

Hvem er så jeg – rektoren som du skal samarbeide med? Jeg presenterer meg kort her på bloggen. Der finner du også en lenke til Wikipedias artikkel om meg. Den forteller noe om hva jeg har holdt på med – på en litt leksikalsk måte. For å bli enda bedre kjent med meg, må du søke og møte til intervju. 🙂

Jeg håper du synes dette høres så spennende ut at du velger å søke! Jeg gleder meg til å ta fatt på intervjurundene nå i juni – velkommen som søker!

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Ledelse, Ledig stilling, Osloskolen, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Åpen dag på Kuben, 26. januar!

åpen dag bildeDen 26. januar inviterer vi til Åpen dag på Kuben.

Åpen dag på Kuben er som en yrkes og utdanningsmesse. Alle avdelingene er representert på mer enn 10 stands over hele foajéen og i glassgata. Hvilke avdelinger har vi? La meg presentere yrkesfagene først:

  • Bygg- og anleggsteknikk. Hos oss kan du spesialisere deg på tømrerfag, rørfag, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, betongfag og murerfag på Vg2. På Vg1 underviser vi i fagfeltets bredde.
  • Elektrofag. Vi er størst på elektrofag i Oslo. På Vg1 tilbyr vi både P og T matematikk og koding. Du kan spesialisere deg innen automasjon med robotteknikk, kulde og varmepumpeteknikk, elenergi eller dataelektronikk. Vg2 dataelektronikk tilbyr vi også gjennom et år i Bounemouth, England.
  • Helse- og oppvekstfag. Vi tilbyr fordypning innen barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider fa Vg2.

    IMG_0703

    Kuben har egen elevdrevet frisørsalong på gateplan

  • Teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr spesialisering innen bilfagene lette kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri i helt nye, moderne verksteder.
  • Design og håndverk. I 6. etasje har vi Norges flotteste frisørsalonger.
  • IKT-servicefag. Dette er et rent Vg2-tilbud, men du kan krysse fra alle Vg1-progam, inkludert studiespesialisering.

På Kuben har vi også et bredt tilbud innen studiespesialisering:

  • Studiespesialisering. Vi har fire paralleller og tilbyr et spekter av spennende programfag.
  • Teknologilinja. Studiespesialisering med full realfagsfordypning. Dette tilbudet har jeg presentert i et tidligere innlegg på bloggen.
  • Dobbeltkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse. Vi tilbyr YSK innen både helsefag og byggfag. Tilbudet er krevende, men utdanningen er etterspurt av bransjene og er veldig populært blant elevene.
  • Forberedende videregående opplæring. Ettårig tilbud for elever med kort botid i Norge som trenger mer språkopplæring før de er klare til å begynne i ordinært vgs.

Disse tilbudene er noe av det dere vil kunne lære mer om under Åpen dag. Elevrettede tjenester som rådgivning, helsetjenester og oppfølgningstjenesten vil også være til stede.

Søkertallene til Kuben i fjor var rekordhøye. For mer fakta om kvaliteten i det vi leverer, oppsummerte jeg Kubens andre år i min sommerhilsen i fjor – Kuben leverer! Våre elever trives på skolen og de elevene som ønsker det, får seg læreplasser.

Glassgata3

«Glassgata» vil på Åpen dag være fylt med spennende infostands. Vekommen til flotte Kuben!

Kubens elevråd er aktive og har utført mye på kort tid. De fikk i november pris som årets nykommer blant elevrådene i Osloskolen. Dere vil møte Kubens elevrådsstyre den 26. januar sammen med en rekke andre elever og elevguider som kan svare på spørsmål og ta dere med på omvisninger på de avdelingene dere ønsker å se nærmere på. Disse er de beste å spørre om skolemiljø, læringsmiljø og om de anbefaler deg å søke Kuben.

Hver stands vil være godt bemannet. Noen er interaktive med mulighet for å bli utfordret og bli bedre kjent med fagfeltet.

Jeg vil gi rektors presentasjoner av skolen hver hele time i det store auditoriet vårt, Sentralen, kl. 16.00, 17.00, 18.00 og 19.00.

I auditoriet Kjettingen vil vi gi tre ulike presentasjoner:

  • Kl. 16:30: YSK (yrkes- og studiekompetanse) og vekslingløpene
  • Kl. 17:30 Teknologilinja, vår egen realfagslinje som er unik i Oslo!
  • Kl. 18:30 Kubens internasjonale prosjekter, blant annet tilbudet i Bournemouth

Med denne presentasjonen av Åpen dag på Kuben ønsker jeg alle velkommen den 26. januar. Som jeg begynte innlegget med vil Kuben se ut som et messeområde denne ettermiddagen. Vi vil gi informasjon om Kuben og våre utdanningstilbud – og det dere måtte ønske å få vite mer om. Vi åpner dørene klokken 16.00 og stenger for kvelden klokken 20.00.

I 2015 hadde vi ca 2000 besøkende. Vi har plass til det, og mange flere. Du kan melde din interesse for dagen på Facebook – men du er velkommen uansett!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

 

Categories: Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, teknologi, Utdanning, Vår | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.