Kuben er Oslos mest søkte videregående skole for høsten 2021

Kubens har også i år flest søkere totalt, med 1953 primærsøkere* til våre 1377 elevplasser. Vi topper dermed også oversikten over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er drøyt 1850, men i de tallene ligger nesten 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og rundt 300 voksne elever som mottar programfagsundervisning hos oss på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud i VIGO og inngår ikke i søkertallene.

Kuben er Osloskolens storsatsing på yrkesfaglig utdanning. Kuben yrkesarena har et kjent navn og en solid posisjon i fag- og yrkesopplæringen i Oslo. Vi har derfor lagt mye innsats i å løfte frem studiespesialisering på Kuben. I år har vi 245 primærsøkere til ordinært Vg1, hvor vi har 128 elevplasser. Det gir 1,9 søkere per elevplass, noe som er suverent beste søkertall per elevplass på studiespesialisering i Oslo. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Oversikt over videregående skoler i Oslo med flere primærsøkere enn elevplasser

Kubens bidrag for søkning til yrkesfag i Oslo er betydelig

Etter fire år på rad med stigende søkertall til yrkesfagene, faller søkertallene i Oslo fra 27,3 % til 26,3 %. Oslo har fortsatt som mål at hver tredje søker skal velge yrkesfag. Et år med Korona og stress på helsesektoren har nok ikke bidratt positivt. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter Kuben har derimot aldri hatt bedre søkertall til yrkesfagene og vi kan med trygghet si at vårt bidrag til er betydelig! La oss se litt nærmere på søkertallene.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av alle søkertallene

Gjennomgang av søkertallene til Vg1 yrkesfag

Bygg- og anleggsteknikk (BA) øker med 33 søkere i Oslo, til 180. Av disse har 140 søkere, 77 %, Kuben som førstevalg. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 30 søkere mot 25 i 2020. Det er veldig gledelig at byggfagene har positiv utvikling siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende.

Vg1 elektro og datateknologi øker med 67 søkere og er tilbake med over 400 primærsøkere etter kun 337 søkere i fjor. Av 427 søkere valgte 52,6 % av disse Kuben som førstevalg. Robotikklinja går opp med 11 til 33 søkere.

Vg1 helse- og oppvekstfag har en klar nedgang i søkertall etter to år med vekst, fra 594 i fjor til 500 i år. Kuben faller også fra 201 til 142 primærsøkere til ordinært Vg1. Det er 37 % av søkerne i Oslo. Vi er glade for å se at andel gutter som søker holder seg forholdsvis høyt. Dobbelkompetanseløpet HYSK faller til 22 søkere til våre 18 elevplasser.

Utdanningsprogrammet Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon var nytt i fjor og har en nedgang på 33 søkere, men har med 260 søkere fremdeles god oppslutning. Kuben har posisjonert seg som programmets mest søkte skoler med 105 søkere, eller over 40 %. De 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbudene innen IM er fortsatt godt søkte både på Elvebakken og på Kuben (informatikklinja).

Vg1 teknologi og industrifag, Vg1 restaurant- og matfag og Vg1 salg, service og reiseliv har også færre søkere enn i fjor. 

Teknikk og industriell produksjon (TIP) faller til 100 søkere etter 118 i 2019 og 123 i 2020. søkere i 2020. Kuben har 67 av disse primærsøkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Våre lærere er fageksperter og de er systematiske og tett på i all opplæring!

Her gir jeg en punktvis gjennomgang av Kubens Vg2-programmer:

• Tømrer har 51 søkere. Det er ned 12 søkere og noe færre enn forventet. Kuben har 31 av disse søkerne.
• Fagområdet klima, energi- og miljøteknologi (KEM) er fra i år delt med rørleggerfaget liggende som egen søkermulighet. Det synes å treffe med søkerne for hele 52 elever har valgt faget. 43 av disse har Kuben på førstevalg. Stovners rørleggertilbud er under oppbygging og med de gode søkertallene vil jeg tro at man ser på mulighet for å opprette en rørleggergruppe til i Oslo.
• 12 søkere har satt resterende KEM som første valg. I dette ligger tak- og membrantekker, ventilasjon og blikkenslager og isolatør. Detter områder som kun Kuben tilbyr. Til sammen er det 64 søkere for de tidligere KEM-fagene, mot 49 i 2020.
• Automasjon Vg2 fikk en økning på 10 søkere til 23 søkere. Tilbudet er det kun Kuben som tilbyr. Her er det mange elever som endelig har oppdaget denne spennende karriereveien.
• Data og elektronikk har fallende søkertall fra 42 til 32 søkere. Søkerne er bedre fordelt på skolene i år, der Kuben har 14 av primærsøkerne.
• Elenergi og ecom styrket sin posisjon i fjor, og holder denne i år med 215 søkere. Også her ser vi at søkerne fordeler seg på de 5 skolene, selv om Kuben trekker 80 søkere, eller 37 %.
• Barne- og ungdomsarbeider Vg2 har hatt økte tall de siste årene, men synes å ha stabilisert seg, med 225 mor 228 i 2020. Kuben har 83 primærsøkere til våre 34 elevplasser, ned fra 40 % til 36 %. Også her ser vi en fin fordeling på de 5 skolene.
• Helsearbeider økte til 154 i 2020 og har stabilisert seg med 156 i år. Kuben har 66 av dissesøkerne, eller 42 %. Det er noe opp fra 54 søkere i fjor.
• Informasjonsteknologi er for første gang et Vg2-fag. Søkertallene er derfor uforutsigbare. Kuben henter 54 % av søkerne til IT med 38 av 70 søkere. Her ser vi derimot at 69 søkere har valgt medieproduksjon (MP) hvor det i Oslo kun er satt opp to grupper for totalt 33 elever. MP tilbys ved Elvebakken og F21. Søkerne er forholdsvis jevnt fordelt på de to.
• Bilskade, lakk og karosseri ligger stabilt med 11 søkere. Det er bare Kuben som har dette tilbudet i Oslo. Klassen vil bli fylt opp med andrevalgssøkere, altså de som har tilbudet som sekundærønske.
• Kjøretøy går opp 10 søkere til 75. Av disse har Kuben 57 %, eller 43 søkere til våre 34 plasser. for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben! 🙂

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Som dere ser av gjennomgangen min er det mye å holde oversikt på. Vi anstrenger oss for å nå ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Elevmangfoldet i Osloskolen er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen på Kuben – det er vårt løfte!

Ta godt vare på deg selv – og hverandre!

God påske – vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Kuben med stort bidrag til ny rekordsøkning for yrkesfag i Oslo

For fjerde år på rad øker andel søkere til yrkesfagene i Oslo. Kubens bidrag til disse økende søkertallene er betydelig! De siste årene har jeg presentert søkertallene i Oslo her på bloggen. Her kommer årets presentasjon.

27,3 % av Osloskolens 10-trinns elever har søkt yrkesfag fra høsten 2020. Dette er 72 flere søkere enn i fjor, eller 0,6 prosentpoeng. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2018, så vi er i fin utvikling. Osloskolens mål er hver tredje søker til yrkesfag. Vi er på rett vei, men vi må fortsette fremsnakk av yrkesfagene – behov og muligheter. Det må sies at det løftet vi har sett innen yrkesfaglig utdannelse i Oslo hadde vært umulig uten det flotte samarbeid vi har med bedrifter for god tilrettelegging for elever og lærlinger.

Her kan du lese Oslo kommunes gjennomgang av søkertallene

Dersom du ser på detaljene i vedleggene vil du se at Kuben er førstevalget til mange elever. Vi synes det er så flott at Kuben har stor tillit blant byens elever og foresatte. Samtidig er vi ydmyke på at vi må leve opp til de forventningene dere har til oss.

Groruddalsskolen Kuben topper listen over Oslos mest søkte videregående skoler

Kubens er har flest søkere totalt, med 1902 primærsøkere* til våre 1359 elevplasser. Vi topper også listen over andel søkere i forhold til antall elevplasser, med 1,4 søkere per elevplass. Kubens reelle antall elever er over 1800, men i de tallene ligger nær 200 elever på minoritetsspråklig avdeling på Ullevål og over 250 voksne elever som vi har på opplæring på oppdrag fra VO Sinsen. Disse er ikke søkbare tilbud som inngår i søkertallene.

* Note: En elev kalles primærsøker på det tilbudet som er prioritert først på søknaden i VIGO.

Siden oppstarten i 2013 har vi på Kuben etablert en organisasjon som virkelig synliggjør yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det er også vårt oppdrag. Kuben er en kombinert skole dimensjonert med 65 % yrkesfaglige elevplasser. Oversikten over andel primærsøkere per elevplass viser at vi likevel topper listen over Oslos mest søkte skoler. Jeg tenker at vi treffer godt med oppdraget!

Disse 10 skolene har flest søkere i forhold til antall elevplasser

Studiespesialisering på Kuben har i år 208 primærsøkere til ordinært Vg1. Sammenlignet med 151 søkere i 2019 er dette tallet fabelaktivt. Teknologilinja har i tillegg 23 søkere. Til våre yrkesfaglige tilbud har vi over 1100 primærsøkere. Det vil si at god over halvparten av Oslos søkere til yrkesfag setter Kuben som sitt førstevalg til skole. Dette er en solid anerkjennelse til skolens ansatte som hver dag arbeider målrettet for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever.

Søkertallene til Vg1 yrkesfag

La meg ta en gjennomgang av status søkertall til Vg1 YF.

Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) er et nytt tilbud som kommer med fagfornyelsen. Tilbudet ser ut til å treffe godt og har 165 søkere til 115 planlagte elevplasser i Oslo. Elvebakken leder an med 47% av søkerne, mens Kuben har 35% og F21 18%. Elvebakken og Kuben etablerer begge 3-årige praksisrettede studieforberedende tilbud innen IM som er meget godt søkte. Elvebakken har 81 søkere til en gruppe og Kuben har 50 til den nye Informtikklinja. Her ligger det an til at en del elever ikke får sitt førstevalg, siden skolene ikke har kapasitet til særlig utvidelse.

Byggfag (BA) er tilbake mot 2018-nivå etter positiv utvikling i Oslo i 2019. Fra 153 til 131 søkere. Kuben faller 14 søkere til 93. Over 70% av søkerne til Vg1 BA har Kuben som førstevalg. Nedgangen innen byggfagene er uheldig siden bransjen sier at behovet for fagarbeidere er økende. Dobbelkompetanseløpet BYSK har 25 søkere mot 22 i 2019.

Helse- og oppvekstfag (HO) økte i Oslo i 2019 til med totalt 71 søkere til 588 og vokser til 594 i 2020. Stovner mer enn dobler sine søkertall fra 22 til 49. Kuben har utrolige 201 primærsøkere til ordinært Vg1, opp fra rekordhøye 183 i 2019. Det er 41% av søkerne i Oslo, og hver fjerde søker til Kuben er gutt. Andel gutter går ned fra i fjor, så vi håper mange av gutta får plass. Dobbelkompetanseløpet YSK innen helsefag går ned fra 56 søkere til 38 til våre 18 elevplasser. 4 av søkerne er gutter.

Ordinært Vg1 elektrofag (EL) faller mye i Oslo. Etter to år med over 400 primærsøkere, er det 337 søkere i år. Kubens søkertall faller også, men ikke relativt i Oslo. Vi fikk 180 søkere i år mot 218 og 212 de to siste årene, men andelen i Oslo stiger fra 43% til over 53% av søkerne i 2020. Robotikklinja går ned med 14 til 22 søkere til 16 plasser. Mye tyder på at det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon trekker søkere fra nettopp elektrofag.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) har positiv utvikling. TIP økte med 20 søkere til 118 i 2019, og har 123 søkere i 2020. Søkerne er bedre fordelt i år enn i fjor med flere søkere til Stovner og Etterstad. Kubens andel av primærsøkere går ned fra 79% til 66%. Vi har 81 søkere til våre 51 elevplasser.

Utdanningsprogrammet design og håndverk (DH) utgår med fagfornyelsen og splittes til Vg1 håndverk, design og produktvikling og Vg1 frisør, interiør, blomster og eksponeringsdesign. Søkertallene i Oslo for de to nye programmene er til sammen omtrent som for DH i 2019. Kubens tilbud flyttes til Edvard Munch fra høsten. Vi kommer til å savne våre kreative elever og lærere. 😦

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolen om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

• Kjøretøy er planlagt med to nye grupper i Oslo fra høsten 2020. Søkertallene faller derimot med 5 søkere til 65 søkere for de 98 plassene som er dimensjonert. Med sekundærsøkerne regner vi med at minst 5 grupper opprettes. Kuben styrker sin posisjon innen faget. Vi får 6 flere søkere og får 63 % av alle primærsøkere.
• Både byggteknikk (BT), og klima, energi- og miljøteknologi (KEM) har en økning i søkertallene. BT fra 70 til 83 og KEM fra 33 til 49.
• Data og elektronikk er nær uforandret med 42 søkere i Oslo. Kuben har fortsatt 50% av primærsøkerne, mens Ullern styrker sine søkertall. Bjørnholt er ny tilbyder av dette tilbudet fra høsten.
• For elenergi øker søkningen fra 198 til 220. Det er gledelig at søkerne i år fordeler seg jevnere på de 5 skolene ved at Bjørnholt og Ullern styrker sine tall.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag øker stadig i Oslo, nå med 21 søkere til 228. Kuben holder på rundt 40% av primærsøkerne mens de andre 3 skolene fordeler søkerne forholdsvis jevnt. Holtet styrker seg og Stovner er ny tilbyder i år og fikk 20 søkere til sin gruppe på 17 elever.
• Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 131 til 154. Kuben er mest søkte skole også her, med 54 søkere mot 43 i fjor. Holtet styrker sin posisjon for andre år på rad med nær en dobling fra 20 til 35 primærsøkere.

 

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

• Automatisering holder det litt lave nivået fra i fjor med 13 primærsøkere. Med sekundærsøkerne håper vi på full klasse.
• Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade for denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College fortsetter å skifte mellom sterke og svakere søker-år. 2017 og 2019 var gode, 2018 og 2020 er lave. Det blir uansett en flott elevgruppe som skal få dra til England også til høsten!
• Bilskade, lakk og karosseri vil fra høsten for første gang på flere år ha nok primærsøkere til en hel gruppe.
• IKT-servicefag skal inn i sitt siste år som eget programområde. Vi håper derfor på en overkommelig elevstørrelse der vi klarer å løfte alle til læreplass. Det er ikke ønskelig med en Vg3-gruppe som i tilfelle vil begynne på Kuben høsten 2021 og ta fagprøven ved årsskiftet 2022-2023. Søkertallet er likevel opp fra 52 til 70 primærsøkere. har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i pr en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.

Det var årets gjennomgang! Jeg forsøker å tone ned selvskryt, men det er vanskelig når stoltheten lyser av oss på Kuben!

 

Tusen takk til alle søkere!

Jeg har tidligere skrevet om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Det er viktig at vi når ut med informasjon til Oslos ungdomsskoleelever om de ulike tilbudene. Det er hovedintensjonen med skolenes profileringsarbeid. Søkertallene til de ulike spesialtilbudene i Osloskolen tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet vårt er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Kvalitet i undervisning vil være det viktigste uansett hvilket tilbud du kommer inn på hos oss. Trygg, aktiv læring vil kjennetegne undervisningen vår uavhengig av program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Ta godt vare på hverandre i disse korona-tider; vis hensyn, bidra om du kan og først og fremst, pass på deg selv!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Velg yrkesfag!

Vi står midt i en hektisk periode for 10.-trinnselevene våre. Viktige valg skal tas, og utdanningsprogram og skoler skal prioriteres. Det er viktig å gjøre seg kjent med de tilbudene som finnes. I Osloskolen er det mye å velge mellom og på Kuben har vi en rekke unike tilbud dere bare finner hos oss – derfor er Åpen dag så viktig. Vi har et viktig oppdrag i å gjøre alle tilbudene kjent for de over 6000 elevene som nå må bestemme seg for videregående opplæring. I år skal dette gjøres digitalt!

Jeg ønsker å komme med en direkte oppfordring til alle som står mellom valget studiespesialisering (ST) eller yrkesfag (YF) – velg yrkesfag! Jeg skal forsøke å begrunne i dette innlegget.

Jeg har tidligere laget en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-åringe studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Vi har 24 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil fra høsten være fordelt på 14 skoler. Vi arbeider hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp. Norge trenger flere fagarbeidere og byrådet i Oslo har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. De siste årene har yrkesfag vært valget til omtrent hver fjerde elev i Oslo. Vi må derfor bli flinkere til å fortelle om fordelene med yrkesfaglig utdanning.

Her lister jeg 10 gode grunner for å velge yrkesfag som jeg håper mange velger å dele videre:

• Din yrkesfaglige kompetanse vil være etterspurt. Beregninger viser at Oslo, ja hele Norge, vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer. Fagbrev og mesterbrev er de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de siste årene, og 6 av 10 bedrifter sier at de mangler gode fagfolk.
• Dersom du fullfører og består videregående har flere yrkesfaglige utdanningsprogram lærlingegaranti. Mange flotte bedrifter gir ivrige kandidater en mulighet som lærling selv om du mangler ett eller flere fag.
• Du får lønn under utdanning og kommer deg raskt i jobb. Sammenlignet med høyskole- / universitetsutdanning, som gjerne gir 5 års studielån, vil du motta lønn fra du er 18-19 år og dermed kunne klare deg uten studielån.
• Ved siden av fagutdanning vil du utvikle ferdigheter som etterspørres i alle sektorer: Du blir god til å jobbe selvstendig, løse problemer, se og forstå sammenheng mellom ulike fagområder og samarbeide med kolleger innen eget fag og andre fagområder.
• Du får en praktisk og variert videregående opplæring og du vil ofte skape noe konkret og synlig både i utdanning og yrke.
• Du vil ha mange muligheter for etter- og videreutdanning. Fagskoleutdanning gir studiepoeng, styrket kompetanse og ofte lønnsøkning.
• Oslo bruker mer penger på din videregående utdannelse per år på YF enn på ST. Mesteparten av opplæringen på YF foregår i halve elevgrupper sammenlignet med ST. Det betyr høyere lærertetthet og mulighet for tettere oppfølging.
• Du vil ha kort vei til å etablere din egen bærekraftige bedrift.
• Du har over 180 yrker å velge mellom.
• Dersom videregående skole ikke passer for deg finnes det en rekke alternativer innen yrkesfaglig opplæring som eksempelvis praksisbrev eller lærekandidatordning.

Informatikklinja – et 3-årig kombinasjonsløp: programmering, design og utvikling av IT-systemer, med studiespesialisering!

Alternativet til yrkesfag er også yrkesfag!

Det høres kanskje rart ut, men det stemmer. Vi har utviklet flere kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag og en mer praktisk skolegang, men som samtidig ønsker studieforberedende kompetanse etter endt videregående opplæring. Disse tilbudene kaller vi dobbelkompetanseløp og praksisrettede studieforberedende løp. Her er en oversikt:

YSK – dobbelkompetanse med både yrkes- og studiekompetanse

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse innen byggfag og helsefag. Tilbudene kalles YSK – yrkes- og studiekompetanse. Begge er 4-årige løp som gir både fag- og svennebrev og samtidig studiekompetanse med realfagsfordypning, samt lærlingelønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Les mer om de to populære tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

Les også om eleven Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget

Les også om eleven Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Disse tilbudene gir også langt på vei dobbel kompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Kuben har to kombinasjonstilbud:

• Informatikklinja – programmering, design og utvikling av IT-systemer

Les mer om nyheten Informatikklinja på Kuben

• Robotikklinja – Elektronikk, automatisering og robotikk

Les mer om den fremtidsrettede Robotikklinja på Kuben

 

Oslo har også en del andre kombinasjonstilbud innen yrkesfag med studiekompetanse:

• Ambulansefag, Holtet
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Tekstilarbeid, trearbeid og gullsmed, Edvard Munch
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Elvebakken
• Helse- og oppvekstfag, Ullern

 

10 råd til deg før du tar ditt endelig valg av tilbud og skole

• Hold et familieråd der de ulike utdanningsvalgene diskuteres.
• Gjør deg kjent med yrkesfagenes muligheter før du evt. velger det bort.
• Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene.
• Velg utdanningsprogram før du velger skole.
• Ønsker du en utdanning som tilbys ved flere skoler bør reisevei veie tungt.
• Velg ut tre-fire tilbud som frister mest og prioriter besøk til disse under Åpen dag i januar.
• Forbered en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene og ta med denne til Åpen dag.
• Hold nytt familieråd etter Åpen dag, eller prat med noen du stoler på.
• La alt synke inn og la valget modne litt.
• Husk at du kan endre dine prioriteringer i VIGO helt frem til fristen.

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Vinnerne av Kubenprisen 2019!

Jeg fortsetter tradisjonen med å presentere vinnerne av Kubenprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets brobygger, Årets entreprenør og Årets rakett. Mandag 17. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med stor jubel og applaus til vinnerne.

Det er viktig for oss å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Derfor deler vi ut Kubenprisen hvert år. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Vinner av Kubens fagpris 2019: Cathrine Helmen Svendsen, 3HYSK

Cathrine har utmerket seg med et eksepsjonelt skolefaglig og yrkesfaglig fokus. Hun har en unik tilegnelse av ferdigheter i et komprimert utdannelsesløp. Hun har evnen til å holde helhetlig oversikt, som sammen med hennes trygge, rolige fremtoning, smitter over på medelever og løfter læringsmiljøet i klassen. Cathrine har hatt en sentral rolle i ungdomsbedriftene AidLadies og KubenStrikk, og besitter høy kompetanse innen velferdsteknologi. Hun har vært en aktiv ambassadør for både Kuben og arbeidsgiver, bydel Vestre Aker, sist under Helsedirektoratets konferanse.

Kubens brobygger 2019: Isha Yassir, 3PBA

Isha har vært en inkluderende elevrådsleder som har løftet frem elevstemmen fra yrkesfagperspektivet. På denne måten fremstår Isha som en brobygger etter Kubens hjerte. Hun har representert skolen i en rekke eksterne oppdrag og utmerket seg spesielt i forbindelse med tildelingen av Benjaminprisen. Isha er god til å lytte og har vært dyktig på å gi medlemmene i styret ansvar og innflytelse. Samtidig har hun stått i sine avgjørelser og vist utholdenhet i sitt arbeid for elevaktivitet og elevarrangement.

Vinnerne av Kubenprisen 2019: Cathrine, Halvor, Isha og Oliver

Vinner av Kubens entreprenør 2019: Halvor Lunde, 4BYSK.

Halvor vant sølv i betongfaget som Oslos representant under NM for yrkesfag i oktober. Han er en sterk faglig elev som har ledet vei i både praktisk og teoretisk undervisning. Halvor ble ansatt hos entreprenøren Implenia som spesialiserer seg på komplekse infrastrukturprosjekter i Norge. Hos sin arbeidsgiver har han utmerket seg med sin positive personlighet, målrettet innsats og solid faglig kompetanse, noe som har gitt tillit og oppgaver langt utover det som er forventet av en ung lærling

Vinner av Kubens rakett 2019: Oliver Breines, 1HOA

Oliver flyttet til Oslo sommeren 2018 og søkte seg til Kuben med fortrinnsrettighet. Han hadde spesialundervisning i grunnskolen og fritak fra vurdering i flere fag. I løpet av skoleåret på Kuben har Oliver vist en formidabel innsats og faglig utvikling. I klassemiljøet bidrar han med positiv stemning og har stor omsorg for medelever. Han står i alle fag og får topp karakter i YFF. Han har et sitat som han har skrevet til medelevene; «tenk med hjertet!» Det ble godt tatt imot og brukt som klassens motto.

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Ny overgangsmulighet: Vg2 yrkesfag etter Vg1 studiespesialisering

Fra 2018 er det innført en ny nasjonal ordning der elever fra Vg1 studiespesialisering kan gå over til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Elevene vil få tilbud om et alternativt år med både Vg1 og Vg2 yrkesfag på ett år, slik at de slipper å bruke lengre tid selv om de har byttet utdanningsprogram.

Dette er et tilbud som Kuben har hatt innen barne- og ungdomsarbeiderfaget de to siste årene, men vi har ikke fått nok søkere til ordningen. Nå er det rullet ut på fire skoler, og jeg ønsker å vise frem Oslos tilbud.

Det er frivillig for fylkeskommunene å tilby dette og dermed ingen rettighet for søkeren.

Osloskolen har for skoleåret 2019/2020 valgt å legge til rette for overgang fra studiespesialisering (ST) til følgende yrkesfaglige programområder og skoler. Kode og programområde skal stemme med kodene du vil finne i VIGO: 

Kode	Programområde	Skole
BABYG2SY	Vg2 byggteknikk, overgang fra ST til yrkesfag	Hellerud
BAOFT2SY	Vg2 overflateteknikk, overgang fra ST til yrkesfag	Stovner
DHFRI2SY	Vg2 frisør, overgang fra stud.spes. til yrkesfag	Kuben
HSBUA2SY	Vg2 barne- og ungdomsarb.fag, overgang fra ST til yrkesfag	Kuben
HSHEA2SY	Vg2 helsearbeiderfag, overgang fra ST til yrkesfag	Stovner
HSHUD2SY	Vg2 hudpleier, overgang fra ST til yrkesfag	Stovner
RMKOS2SY	Vg2 kokk- og servitørfag, overgang fra ST til yrkesfag	Etterstad
RMMFG2SY	Vg2 matfag, overgang fra ST til yrkesfag	Etterstad
TPPIN2SY	Vg2 industriteknologi, overgang fra ST til yrkesfag	Etterstad

 Faginnhold Vg2

• Faget «yrkesfaglig opphenting», 196 årstimer (lokal læreplan)
• Programfag
• Yrkesfaglig fordypning
• Kroppsøving

Inntakskrav, innsøkning, organisering

• Søkerne må ha ungdomsrett.
• Søkerne må ha tilbudet som førsteønske (primærønske) på søknaden for å være aktuelle for inntak.
• Søkerne må ha fullført Vg1 studiespesialisering (kode STUSP1—-).
  • Fagene norsk, engelsk og samfunnsfag må være bestått (karakteren 2 eller bedre).
  • Fagene matematikk, naturfag og geografi må være fullført (hvis faget ikke er bestått må eleven ta privatisteksamen, evt. ny/utsatt/særskilt prøve).
  • Fremmedspråk må være fullført med karakteren 1 eller bedre.
• Tilbudene er søkbare på vigo.no, med egne koder.
• Det er innsøkning og inntak på egen kode, men elevene går sammen med øvrige elever på programområdet.
• Hvis det er flere kvalifiserte søkere enn plasser i denne ordningen, skjer inntaket etter vanlig poengkonkurranse.

 Informasjon til aktuelle søkere

Dersom dette er et tilbud du vil vite mer om må du ta kontakt med rådgiver på din skole. Ordningen er også omtalt på vilbli.no i artikkelen «Spesielle tilbud i fylket» (velg Oslo). I brosjyren «Videregående skoler i Oslo. Under opplæringstilbudet skoleåret 2019/2020» vil det være en egen tekstboks med informasjon om ordningen.

Sees snart

Kjell Ove

Vinnerne av Kubenprisen 2018!

Jeg har gjort en tradisjon av å presentere vinnerne av Kubensprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. Mandag 18. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med flere hundre elever til stede.

Med Kubenprisen ønsker vi å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Her er de fire prisvinnerne, med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Stefan Spanic, 2IKB
Stefan er målrettet i sitt arbeid for en fremtid som fagarbeider innen IKT-servicefaget. Han har vist en utrettelig stå-på vilje og fikk tidlig tilbud om læreplass hos sin praksisbedrift, men fant selv en bedrift han mente traff bedre med de utfordringer han søker. Stefan omtales som en høflig, hyggelig og sosial elev som er hjelpsom ovenfor både medelever og lærere, og har bidratt til styrket læringsmiljø i hele avdelingen. Han er vurdert med topp karakterer i alle fag.

Kubens brobygger: Hanan Mahnin, 2BUB
Hanan har hatt en fabelaktig utvikling som elev ved Kuben. Hun er med sitt humør og sin tilstedeværelse et positivt samlingspunkt både på avdeling og i skolens fellesområder. Hanan var sentral i Kubenfestivalen og bidro både i kontakt med artister og på scenen som konferansier. Da elevrådets fotballturnering brått stod uten dommer til finalen, stod hun frem og loset kampen i mål på en god og trygg måte. Hanan signerte tidlig lærekontrakt med aktivitetsskolen på Linderud skole.

Vinnerne av Kubenprisen 2018: Maximillian, Stefan, Kantharaja og Hanan

Kubens entreprenør: Kantharaja Vamathevan, 2STT
Kantharaja har teft for business, teambygging og markedsstrategi. Han er blant annet drivkraften bak Wring UB, som har vunnet en rekke nominasjoner og priser. Han har en energisk presentasjonsstil og ble premiert da han pitchet sine ideer for Ung Gründer. Wring UB satser internasjonalt og ble nr 4 blant 102 bedrifter under International Student Company Festival 2018 i Riga. Han en nå invitert til Innovasjon Norges arrangement for unge gründertalenter, Emax Norge.

Kubens rakett: Maximillian Fröslin Bredal-Thorsen, 2KTB
Maximilian forteller om en skolebakgrunn med strevsomt arbeid, men lite mestringsfølelse og læringsutbytte. Møtet med TIP og bilfagene har snudd skoleopplevelsen og han har lært gjennom spennende, praktiske oppgaver. Skoletrivsel er styrket og skoleresultatene er blitt gode med en karaktersnitt på 5. Han er målrettet og arbeider alltid for å gjøre sitt beste og ble nummer to i Oslomesterskapet i bilfag. Maximillian har 100% tilstedeværelse.

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

2. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

3. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

4. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

5. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

6. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

2. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

3. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

4. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

5. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

6. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket

Tittelen på dette innlegget kan tilsi at det er noe spesielt med ytringsfrihet i skoleverket i forhold til andre arbeidsplasser. Til det er det bare å si at ansatte i skoleverket har stor frihet til å ytre seg, i hovedsak bare begrenset av taushetsplikten. Likevel har byråd Inga Marte Thorkildsen sett behov for å arrangere erfaringsseminar om ytringsfrihet i Osloskolen. Dette er et klokt valg av byråden etter den siste tidens debatt.

Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner og involvering av partene. Jeg ønsker å dele noen av mine tanker rundt temaet. Ytringsplikten, eller varsling, kommer jeg ikke inn på.

Ytringsfrihet henger tett sammen med informasjonsrettighet eller rettighet til innsyn i dokumenter og notater fra blant annet beslutningsprosesser. Totalen i dette utgjør en viktig del av åpenhetskulturen vi må hegne om, selv om det kan oppleves både plagsomt og støyende. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt på innsynsbegjæringer i år, men det er mange. En viktig del av ytringsfriheten er også friheten til å frastå fra å uttale seg – retten til å forholde seg taus. Dette siste skal jeg berøre mot slutten av denne bloggposten.

Det er lov å bruke hodet

Frihet til å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass skal kunne anvendes med forventning om å bli lyttet til uten frykt for etterspill. Samtidig tenker jeg at friheten skal brukes med klokskap. Eksempler på slik klokskap har jeg møtt fra mine elever og ansatte en rekke ganger. Det har vært leserinnlegg, brev til politikere og invitasjoner av politikere. Så langt jeg kjenner til har mine ansatte hver gang gått via sin nærmeste leder, eller meg direkte, med informasjon om hvordan de tenker å anvende sin ytringsfrihet om egen arbeidsplass. Noen ganger bare til informasjon, andre ganger med ønske om innspill. Dette gir meg mulighet til å være forberedt, for som rektor kan jeg fort bli berørt på en eller annen måte. Dette mener jeg er en klok handling. Det er ikke påkrevd, men det er et tegn på tillit og det er forebyggende for mistolkede intensjoner.

Selve intensjonen med en ytring er viktig. Det er ikke alltid vi klarer å formidle og bli tolket slik vi ønsker. Gjennom media kan en sak ta uventede vendinger. For eksempel hvordan media velger å vinkle, eller formulere overskriften og ikke minst hvordan leserne tolker innholdet. I slike tilfeller vil jeg som leder stå bedre rustet til å støtte og bidra til å forsterke intensjonen til min ansatte, dersom jeg har vært med i en informasjonsloop i forkant.

Det bringer meg til leders rolle og hvordan jeg bør møte en ansatts anvendelse av ytringsfriheten. Vi trenger ikke være enige, men jeg skal støtte handlingen. I noen tilfeller når en ansatt bruker sin ytringsfrihet offentlig kan det være krevende å gi den støtten man kanskje burde. Personangrep og brudd på taushetsplikt er soleklare avvik, men her er andre tre eksempler: 1. Dersom ytringen oppleves som personlig kritikk av kollega eller leder. 2. Dersom ytringen rammer skolens omdømme på en urimelig måte. 3. Dersom ytringen rammer elever på en måte som gjør at det skaper reaksjoner. La meg gi en kort gjennomgang av hvordan jeg ser på disse tre områdene.

Når ytringen oppleves som kritikk av kollega eller leder

Kritikk av kolleger eller ledere ønsker vi primært løst på lavest mulig nivå, mellom partene. Dersom det er behov for å ytre seg til media på en måte som oppleves som kritikk av kollega eller leder, tenker jeg at vi ikke har fått rutinene for tjenestevei og intern håndtering til å fungere. Dette er med mindre det er kritikk av rektor. Selv om jeg har et ønske om at kritikk av meg også bør løses mellom partene, mener jeg at jeg må tåle en offentlig debatt om min rolle eller lederstil. Jeg nevner likevel; jeg håper veldig at jeg slipper det..

Når ytringen oppleves som kritikk av egen arbeidsplass

Vi har på Kuben brukt mye energi på å bygge en solid kompetansearena for både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. En viktig del av dette er omdømme. Jeg vet ikke om noen arbeidsplasser som ikke ønsker å bygge et godt omdømme. Det gode omdømmet er viktig for trivsel og yrkesstolthet til de ansatte. Det øker mulighet for å få gode søkere til utlyste stillinger og for at elever skal ønske å gå på Kuben og være stolte av skolen vår. Vi ønsker også at foresatte skal oppleve at Kuben leverer trygg, aktiv læring, og at bedrifter har tillit til at Kubens elever er yrkesforberedt og vil bli gode lærlinger. Vi kommer ikke rundt at omdømme er viktig.

Flere vil huske tidligere lærer på Kuben, Max Hermansen, som var aktiv med kontroversielle uttalelser. Det var krevende å ha en lærer med slike uttalte holdninger på Kuben. I tillegg til de åpenbare uenighetene og uroen blant en del elever var jeg bekymret for Kubens renommé. Likevel var det viktig for meg å være tydelig på ytringsfriheten han hadde. Til og med elever som opplevde holdninger og uttalelser som krenkende, støttet hans rettighet til å si og mene, men de bad om at han holdt det utenfor skolen.

I artikkelen jeg lenker til over finner vi forresten et godt eksempel på hvordan media kan fremstille en sak som de velger. Overskriften sier: «Elever med klar melding til Max Hermansen: – Hold hatefulle meninger for deg selv!» I selve artikkelen kan vi derimot lese at 18 år gamle Aisam Abarkan, sier følgende: «Det er selvfølgelig ikke hyggelig at noen mener sånt, men han har sin fulle rett til å mene det han vil om hvem han vil. Det er hans rett i Norge.» Den imponerende uttalelsen ville etter min mening vært en mer treffende overskrift enn den Aftenposten valgte.

Tilbake til min bekymring for at Hermansen-saken kunne skade skolens gode anseelse. Etter et TV-intervju med mer kontroversielle ytringer gjennomført med skolens inngangsparti og logo synlig, var jeg ikke fornøyd. Min mening, og hvorvidt jeg er fornøyd, er derimot ikke avgjørende i slike saker. Til det har Utdanningsetaten en avdeling med flotte, kompetente jurister, som igjen støtter seg til kommuneadvokaten. Min oppgave var å melde saken videre til juridisk vurdering. Denne saken ble ikke vurdert som brudd på ytringsfriheten. Det forholdt jeg meg til.

Daværende leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, skrev et innlegg i Aftenposten der hun påpekte at Hermansen-saken ikke handlet så mye om ytringsfrihet som den handlet som ytringsvett. Hun sa videre at «når en lærer er på jobb, har læreren plikt til å være tro mot det som er nedfalt i lovverk og læreplaner».

Ytringsvett, som Lied sa, og bruk av klokskap og sunn fornuft, samt tydelighet i formidling av mål og intensjon, er gode råd.

Når ytringen gjør at elever reagerer

Det kan være tilfeller der en ansatt har behov for å beskrive konkrete observasjoner eller opplevelser fra egen arbeidsplass. La oss så si at elever reagerer på en slik beskrivelse med å melde fra at ytringen har medvirket til at skolemiljøet for en eller flere elever er forringet. Som rektor har jeg da etter loven plikt til å se nærmere på saken og vurdere iverksetting av tiltak. Tiltakene skal ha som mål å gjenopprette elevens trivsel. Slik jeg tolker forskriften er det kun eleven, og eventuelt foresatte, som kan vurdere om tiltakene er tilstrekkelige, og om skolemiljøet for den enkelte er forbedret til den grad at tiltak kan avsluttes.

Det er viktig at opplæringsloven ikke tolkes som en begrensning av ytringsfriheten selv om rektor kan bli nødt til å gå inn i saken som en konsekvens av ytringen. Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig at vedkommende sin anvendelse av ytringsfriheten skal medføre møter, samtaler og eventuelt mekling. Det er viktig å avklare at det er tredjeparts opplevelse av, eller tolkning av ytringen som ligger til grunn for oppfølgingen. God, tillitsbasert kommunikasjon mellom leder og ansatt, gjerne med støtte av tillitsvalgt, er et godt utgangspunkt.

Mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren, hadde et godt innlegg i Aftenposten der hun også påpekte at ytringsfriheten ikke påvirkes, men hun presiserer; «skoleledelsen har ikke noe valg – signaler om krenkelse skal undersøkes grundig».

Ytringsvett kan komme til sin rett også i slike saker. Tidlig kommunikasjon mellom den som ytrer og de som kan oppleve seg rammet av ytringen vil etter min erfaring være god kutyme. Det kan styrke ytringens intensjon, gi forståelse og dermed forebygge uønskede tolkninger. Jeg tenker at dette også kan åpne for en læringsmulighet for elevene.

Frihet til å ikke ytre seg

En bieffekt av ytringsfriheten kan være at andre indirekte blir involvert uten eget initiativ, og kan bli avkrevd sin mening om saken. Frihet til å avstå fra å ytre seg er en like viktig del av ytringsfriheten som selve ytringen. Det er ikke greit å presse noen til uttalelse. Det gjelder både for de som velger å avstå fra å ytre seg og de som ønsker være anonyme.

 

Jeg håper byrådens erfaringsseminar får en generell innfallsvinkling, blir saklig, ryddig og med mål om at organisasjonen vår skal få innspill om konkrete justeringsbehov. En god gjennomgang tenker jeg vil gi økt bevissthet om både frihet til å ytre seg, frihet til å frastå fra å ytre seg, og en dose klokskap og ytringsvett.

 

Sees snart,

Kjell Ove

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove