Kunnskap

Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

TL-sida

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

577A4497_HR

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Categories: 2020 Utdanning, Gjesteblogg, innovasjon, Kuben videregående skole, Osloskolen, Skole, teknologi, Teknologilinja | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Teknologiskolen Kuben

I arbeidet med utvikling av nye utdanningstilbud til Oslos elever har vi sammen med våre samarbeidspartnere i næringslivet etablert en rekke nye spesielle tilbud. Til sammen har vi utviklet 5 unike utdanningsløp. De er bygget på behov i arbeidslivet og ønsker fra elever. Felles for alle løpene er de er fremtidsrettede, gir både teknologisk og digital kompetanse og de kombinerer teori og praktisk arbeid. Utviklingen ved Kuben gjør at vi med rette kan kalle oss..

Teknologiskolen Kuben

Kubens visjon er at vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere og sikre at elevene fullfører og består med bred kompetanse for arbeidsliv og videre studier. I tett samarbeid med bransjer og næringsliv skal vi også være en spydspiss innen skoleutvikling. Vi har siden oppstarten i 2013 holdt på vår ambisiøse visjon. I denne bloggposten gir jeg en kort oversikt over Teknologiskolen Kuben 🙂

Våre tre 3-årige tilbud har vi valgt å samle i en felles informasjonsbrosjyre. Vi tror det på denne måten blir lettere for elever og foresatte å bli kjent med de ulike tilbudene og samtidig tydeligere se forskjellene.

Teknologiskolen Kuben - Fremside

Her er de tre 3-årige tilbudene vi har utviklet, med lenker til mer informasjon:

I brosjyren vår har vi også tatt med toppidrettstilbudet vårt innen E-sport. Et 5-timers valgfag som er blitt svært populært på kort tid.

To av tilbudene våre er dobbelkompetanseløpene som gir både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag eller helsefag. Disse tilbudene er 4-årige og gir lærlinglønn under utdanningen.

 

Det er de 5 unike tilbudene våre – de har alle kombinasjon av både praktisk og teoretisk opplæring, i noe ulik grad. Det er en kombinasjon er etterspurt av arbeidsgivere!

Kuben har de tre utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det gjør at vi har verksteder, utstyr og ikke minst kompetanse blant våre ansatte som gir oss det beste utgangspunktet!

Fra høsten 2020 introduserer vi i tillegg det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon. Det vil styrke og utvikle Teknologiskolen Kuben.

Jeg har i en tidligere bloggpost reflektert rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen.

Teknologiskolen Kuben – vi har tilbudene, vi har fagkompetansen, vi har partnere i næringslivet og vi har fasilitetene!

 

Jeg tar med enda et eksempel:

Tidligere i høst åpnet vi Osloskolens læringsverksted for velferdsteknologi på Kuben.

2019-12 Velferdsteknologisenteret åpner - klipp fra AAG

 

Categories: 2019 Utdanning, 2020 Utdanning, Dobbelkompetanse, IKT, Informasjonsteknologi, Informatikk, innovasjon, Kuben videregående skole, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Å lede digital utvikling i skolen

Rett før sommeren kom Ann Sørum Michaelsen med sin andre utgave av «Det digitale klasserommet – Utnytt mulighetene!» Hun er skoleleder ved Sandvika videregående skole. Som lærer og leder har Ann evnet å ligge langt fremme i arbeid med digitale verktøy i undervisning. Som forfatter deler hun sine erfaringer på en spennende og oversiktlig måte i boken. Gjennom praktiske eksempler viser hun hvordan man med forholdsvis enkle grep kan utnytte mulighetene som ligger i kjente og mindre kjente verktøy. Ann har også en spennende blogg som kan være av interesse å ta en titt på: https://annmichaelsen.com/.

I forbindelse med utgivelsen ble jeg forespurt av Ann om jeg kunne skrive et avsnitt om hvordan jeg tenker ledelse av digital utvikling på min skole – Kuben.

I denne bloggposten ønsker jeg å presentere jeg mitt innlegg i boken, «Å lede digital utvikling». Boken kan bestilles her hos Cappelen Damm

Å lede digital utvikling

Jeg har reflektert en del over rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen. Det er snart 10 år siden jeg selv stod i klasserommet og jeg har for lenge siden innsett at jeg ikke kan vise lærerne hva de skal gjøre. Jeg kan heller ikke forvente at alle lærere henger med på den stadig akselererende teknologiske utviklingen. På den andre siden har jeg ansatte som er helt i forkant innen både teknologisk og digital-didaktisk kompetanse. Som leder er mitt oppdrag å skape en organisasjon hvor alle kan utvikle seg og styrke egen kompetanse uansett ståsted.

Min skole, Kuben, har mange yrkesfaglige studieretninger, og vi har i tillegg satt sammen flere spennende teknologirettede tilbud som løfter hverandre, blant annet teknologilinja – studiespesialisering med forskning, innovasjon og produktutvikling, og robotikklinja – 3-årig praksisrettet studiespesialisering i elektrofag med fordypning i automatisering.

I helsefagene har vi fått på plass egne rom med det siste innen velferdsteknologi. Vi har samlet ansatte med høy teknologisk og digital kompetanse. Skolen vil likevel aldri klare å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, men vi må ha en plan for arbeidet med å ligge så langt fremme som mulig. Jeg støtter meg til følgende fem hovedområder i mitt arbeid med å lede digital utvikling:

  • Digitalisering av undervisning er ikke et mål i seg selv. Dersom teknologi ikke brukes for å effektivisere en operasjon, skal hensikten være teknologisk kompetanseheving. Vi må alltid ha blikk på formål og læringsutbytte.
  • Vi må sikre grunnleggende kompetanse for alle ansatte til å håndtere de plattformer og verktøy vi er forventet å bruke med trygghet og effektivitet.
  • De ansatte må oppleve å ha handlingsrom. Med det mener vi at de opplever oppmuntring og tillit til å prøve, feile og leke med teknologiske løsninger. Med dette følger tid og arenaer til å reflektere over erfaringer og utvikle pedagogiske løsninger i fellesskap. Med handlingsrom kommer også tilgang på ressurser. Ressurser er tilgang på programvare og teknologisk utstyr, men også kompetanseheving, deltakelse på messer og arenaer for synliggjøring av god praksis på ulike nivåer.
  • Vi bruker fellestid planmessig til å dele erfaringer, arbeidsformer, prosjekter og tverrfaglighet. Formålet er å løfte frem gode eksempler fra undervisning, vise muligheter, skape nysgjerrighet og inspirere til økt aktivitet.
  • Intern kompetanseheving gjennomføres som workshops. Vi utarbeider et sett av kurs i samarbeid med de ansatte, med ulike nivåer og ulike temaer som gjennomføres flere ganger i løpet av skoleåret. De ansatte melder seg på etter behov. Vi vektlegger kompetanseheving i fellesskap med kort vei fra workshop til praktisk utprøving i undervisning.

På Kuben foregår elevenes læring på en rekke arenaer utover klasserommet: I verksteder, i laboratorier, på teknologisenteret, under praksis på arbeidsplasser, under gruppearbeid på biblioteket og mer til. Elevene skal oppleve at digitale verktøy er sentrale og relevante på alle arenaer.

_ _ _ _ _

 

Jeg har noen flere betraktninger jeg ønsker å legge til.

Digital transformasjon på Kuben dreier seg først om å styrke kompetansen blant personalet. Dernest skal denne kompetansen føre til elevenes læring og utvikling. Elevene skal også mestre plattformer og digitale verktøy for å sikre helhetlig kvalitet i undervisning. Skolens oppdrag er videre å forberede elevene på studier og arbeidsliv. Innen mangfoldet av utdanninger og studier vil det stilles krav ulike til digital kompetanse som vi må kjenne til, og forberede elevene på.

Digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene. I dette ligger et bredt felt av egenskaper utover evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Digital kompetanse består av både digital dannelse, kildekritikk, navigering og samarbeid, samt gjenbruk og bearbeidelse av nettmateriale. Definisjonen er i løpende utvikling. Programmering og nettsidedesign og -utvikling og er for mange allerede inkludert. Vi må også planlegge for styrket kompetanse innen arbeid med databaser, mediedesign og spill, samt bilder og video som del av opplæringen.

Jeg ser ikke for meg at skolen kan ligge i forkant av utviklingen, men vi må raskt tilpasse oss nye teknologiske løsninger. Hvordan skal vi forholde oss til AR, VR, AI, Big Data, Blockchain og ny teknologi som trolig vil dukke opp? Jeg ser likevel ingen grunn til å være urolig for utviklingen. Jeg velger heller å være nysgjerrig, lyttende og utprøvende.

 

Sees snart 🙂
Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Digitalisering, Kuben videregående skole, Kunnskap, teknologi, Utdanning | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

2017-11-23 Tidji 01

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

2018-08 praktisk hverdag skolestart

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

 

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, 2019 Utdanning, Dobbelkompetanse, Entreprenørskap, Forskning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | 1 kommentar

Robotikklinja – spørsmål og svar

Det unike tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i 2018. Vi får mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

2017-12 Robotikk 01

I denne bloggposten får du svar på ofte stilte spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk kobinert med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller læretid innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

 

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektronikk, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha 16-18 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til 2 kontorplasser, verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende yrkesfaglig kompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse som dette tilbudet gir er svært etterspurt arbeidsmarkedet.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

2017-12 Robotikk 02

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)


Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har i tillegg inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits på Vg2.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Skole, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

2017-09 OXLO-konferansen

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

  • 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
  • 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben videregående skole, Kunnskap, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.SPISS tidssktift

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi»

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

2017 - forskning

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Categories: 2017 Education, Forskning, Gjesteblogg, Kuben yrkesarena, Prosjekter, teknologi, Teknologilinja | Legg igjen en kommentar

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

2017-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

  • Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
  • Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

  • Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
  • Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
  • Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

  • Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
  • Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

  • Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
  • Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
  • IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

  • Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
    577A3581_HR

    Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

    t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

  • Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

  • Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
  • Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
  • Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skolestart, Teknologilinja, Utdanning | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Skolestart med ny fraværsgrense

Nytt skoleår er i gang. Kuben har spisset og justert rutiner for elevoppfølging gjennom tre år, og vi er bedre forberedt enn noen gang i det vi starter skolens fjerde år. I siste liten før sommeren ble det, etter en del frem og tilbake, bestemt av Kunnskapsdepartementet at vi skal ha en ny fraværsgrense i videregående opplæring fra denne høsten. Grensen er satt til 10 % av årstimetallet per fag. Målet med en slik grense er å redusere unødvendig elevfravær.

2016-08 Skolestart

Høy tilstedeværelse første skoledag på Kuben – dette er Vg1

 

Jeg har i et tidligere blogginnlegg fra april i år fortalt om mine bekymringer ved den nye fraværsgrensen. I mitt innlegg gir jeg elevene mer tillit enn å omtale fraværet som skulk. Det er mange grunner til å velge bort skole, og vi som er ledere, rådgivere, lærere har et viktig oppdrag med å bli kjent med den enkelte elev og legge til rette for at det skal bli lettere å velge tilstedeværelse fremfor fravær.

Ved Kuben har vi arbeidet målrettet med fraværsproblematikk siden starten i 2013. Sammen med elevene har vi søkt å finne veien til økt nærvær og reduksjon i unødvendig fravær. Fraværet har gått markant ned, selv om det også siste skoleår var høyere enn ønsket. Nå vil den nye fraværsgrensen forhåpentligvis gi elevene økt motivasjon for tilstedeværelse i undervisningen.

Flere av mine bekymringer ved Kunnskapsdepartementets fraværsgrense står dessverre fortsatt ved lag. Dette er til tross for at rektor har fått noe mer handlingsrom i å foreta individuelle vurderinger enn slik forskriften stod når jeg skrev i bloggen i april. Hva er jeg fortsatt bekymret for? Det kan summeres i tre hovedpunkter som jeg ønsker å utdype.

Er dokumentasjonskravet rimelig?

I 10 år har foresatte skrevet melding til skolen ved elevenes fravær. Fra Vg1 på videregående skole skal dette ikke være mulig ved sykdom. Det er fortsatt akseptert ved fraværsgrunner som kommer under velferd. Etter kun få dager av skoleåret kan vi lese om foresatte som reagerer på at de ikke lenger har tillit i kommunikasjon rundt egne barns skolegang.

NRK: Foreldre og elevar renn ned legekontor: – Kjenner avmakt

Vi skal forberede våre elever på arbeidslivet, og ved Kuben er et av punktene i elevstandardene våre at du skal opptre som en fremtidig arbeidstaker. I dette ligger blant annet å melde fra om fravær så tidlig som mulig. Eksempelvis må du ringe arbeidsgiver før forventet oppmøte og deretter sove av deg en eventuell feber. Denne forventningen har vi også til elever på Kuben, men det er ikke et krav etter forskriften. Kravet der tilsier at eleven må komme seg til lege og få en sykmelding eller bekreftelse på helsetilstand.

Legestanden merker allerede økt tilgang fra elever som ikke ønsker usikkerheten med en «U» for udokumentert fravær i systemet. Dette gjelder ikke minst de pliktoppfyllende elevene som trives best når alt er på stell. Vi sier at det ikke er et problem med noen timers fravær, for den eleven kommer ikke til å nå 10 %. Det stemmer dessverre ikke for den eleven som ikke får ro med en «U» stående i systemet.

Alternativt kan skolens helsetjeneste anvendes. Skolehelsetjenesten skal først og fremst drive opplysende og forebyggende arbeid som fremmer helse og trivsel. At de nå kan få endret sin arbeidsbeskrivelse er ikke ønskelig. Helsesøster skal ikke sykmelde, men i slike tilfeller henvise videre til lege.

Aftenposten: Leger frykter renn av elever med ufarlige sykdommer

Fastleger har reagert på at de har fått denne rollen i å dokumentere vanlig sykdomsforløp hos elevene. Kunnskapsdepartementet viser til at et normalt fravær ikke er et problem. De sier: – «Fraværsregelen tillater udokumentert fravær omtrent på linje med egenmeldingsdagene i en IA-bedrift. Det er derfor ingen grunn til at elevene skulle gå til lege oftere enn vanlige arbeidstakere.» Det stemmer nok for mange. Jeg har nevnt de pliktoppfyllende elevene som ikke klarer å slå seg til ro med dette. Et annet unntak er ved fravær fra de små fagene, fagene med 2 og 3 timer per uke. Det tar oss til mitt andre punkt.

Rammes yrkesfagene hardest?

I mitt innlegg om bekymringer trakk jeg frem at jeg tror yrkesfagene blir rammet hardest. Jeg har fått reaksjoner på at det er viktig at fremtidige fagarbeidere er i stand til å møte på arbeid til rett tid. Det er jeg helt enig i. Min bekymring i dette er at de små fagene med to og tre timer per uke er vanligst blant yrkesfagene. 2-timersfag er vanligvis organisert som doble økter på 2×45 minutter. Eleven vil nå få varsel ved første udokumenterte fravær i en slik dobbelttime.

Kroppsøving, norsk og naturfag er alle 2-timers fag på yrkesfag. Det betyr 56 undervisningstimer per skoleår, vanligvis organisert i 38 doble 45-minutters økter av 90 minutter. Udokumentert fravær i 4 av de 38 øktene vil føre eleven over grensen. Dersom skolen har en aktivitetsdag blir det fort 3 økter kroppsøving den ene dagen, eller 6 x 45 minutter. Da tenker jeg at elevene uansett bør skaffe seg dokumentasjon ved fravær.

Programfagene på yrkesfag er vanligvis samlet i lengre økter for å legge til rette for prosjektbasert arbeid i verksted, eller praksis i bedrift. Det betyr at fellesfagene gjerne også samles. Har du fravær på en slik dag med mye fellesfag kan du risikere å ha nådd drøyt 5 % fravær i flere fag. Da forstår vi at elevene oppsøker lege for å skaffe dokumentasjon for selv et døgnvirus. Jeg mener at 10 % fraværsgrense for de små fagene er urimelig. I denne sammenheng er det også urimelig fordi det kaster skolen ut et økt byråkrati for å holde oversikt og kontroll med fraværet, dokumentasjon og varsler. Det skal jeg komme tilbake til i mitt tredje og siste punkt.

Før det siste punktet vil jeg trekker frem igjen eksempelet med engelsk. Det mener jeg så åpenbart synliggjør hvordan yrkesfagene rammes mest. Engelsk på yrkesfag (YF) og studiespesialisering (ST) har samme læreplan og 140 timer. For YF er faget fordelt med på 84 timer på Vg1 og 56 timer på Vg2. På ST er det 140 timer på Vg1. Eleven på ST kan dermed ha 13 timers fravær og fortsatt være innenfor. Eleven på YF kan ha 100 % tilstedeværelse på Vg1 og miste karakteren med 6 timers udokumentert fravær på Vg2. Er dette rimelig?

«Engelsk er samme fag på ST og YF: Elev på ST får karakter med 13 timer fravær.
Elev på YF mister karakter med 6 timer fravær.»

Økt byråkrati?

Mye tyder på at forskriften vil gi lærere og skoleadministrasjon mer kontorarbeid. Det skal først varsles skriftlig når eleven står i fare for å nærme seg 10 %. Et slikt varsel bør sendes ut ved 5-7 % – per fag. Ved nådde 10 % må det varsles at rektor vil foreta et vedtak om ikke karakter i faget, dersom dokumentasjon ikke kan fremvises. Vi må anta at elev vil fremvise dokumentasjon på hele, eller deler av fraværet. Fraværskoder må da justeres og nytt varsel sendes dersom eleven på nytt når 10 %. Per elev, per fag.

Denne prosessen vil ha to runder. En runde ved bortfall av terminkarakter og en runde ved bortfall av standpunkt. I tillegg kommer justeringer etter fremvisning av dokumentasjon.

Selv om karakter faller bort har eleven krav på vurdering fra lærer. Ved vedvarende fravær, eller fravær fra vurderingssituasjoner må skolen også varsle manglende vurderingsgrunnlag. Dette vil være rutiner som vi har hatt tidligere, men det oppleves som forvirrende at det er to veier til IV – ikke vurdert i et fag. Vi håper at varslene på 5 og 10 % har hatt effekt og at omfanget av dette derfor blir mindre.

Jeg er bekymret for at praktiseringen av den nye fraværsgrensen bli en sten til byrden og fjerner oss fra målet om å redusere byråkratisering i skolen. Jeg er noe undrende til at Utdanningsforbundet støtter løsningen, for her blir lærere sittende med fraværsberegninger, skjemaer, samtaler og vurderinger fra sak til sak.

Se regjerningen.no: FoU-rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (PDF)

Alternativ?

Når jeg nok en gang kommer med kritikk av fraværsgrensen, og da i hovedsak praktiseringen av denne, fikk jeg et behov for å være litt konstruktiv og bidra med hvordan det alternativt kunne ha vært. Jeg er nemlig helt for at setter klare forventninger til elevene, til oppmøte, egenarbeid.

Jeg tenker at vi burde innført en generell 15 % fraværsgrense (20 % for småfagene) per fag. Jeg ville da ikke skilt mellom dokumentert og ikke dokumentert fravær. Kronisk sykdom, lengre sykdomsforløp og andre individuelle hensyn ville vi behandlet fra sak til sak som i dag. Det ville vært lettere å forstå, gitt mindre krav til dokumentasjon og det ville ikke rammet så skjevt som jeg er redd for at dagens løsning vil gjøre.

Vi ville være tilbake til at melding fra foresatte, eller egenmelding ved fylte 18 år var akseptert. Manglende beskjed så tidlig som mulig, med påfølgende skriftlig melding, ville gå på adferdskarakter, og i værste fall tap av skoleplass.

Vel, nå som fraværsgrensen er innført skal vi på Kuben gjøre vårt beste i å håndheve den med vennlig tydelighet og sunn fornuft.

Informasjon om fraværsgrensen er tilgjengelig på skolens nettsider.

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Ledelse, Osloskolen, Skolestart | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Blogg på WordPress.com.