Kunnskap

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Robotikklinja – spørsmål og svar

Det nye tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i høst. Vi fått mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

2017-12 Robotikk 01

I denne bloggposten får du svar på vanlige spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller lærling innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

 

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektro, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha kun 16 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til 2 kontorplasser, verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende handverkskompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgensdagens arbeidsmarked.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

2017-12 Robotikk 02

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)


Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har denne høsten inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits på Vg2.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag


Hva skiller Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 23. januar – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Skole, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

2017-09 OXLO-konferansen

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

  • 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
  • 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben videregående skole, Kunnskap, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.SPISS tidssktift

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi»

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

2017 - forskning

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Categories: 2017 Education, Forskning, Gjesteblogg, Kuben yrkesarena, Prosjekter, teknologi, Teknologilinja | Legg igjen en kommentar

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

2017-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

  • Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
  • Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

  • Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
  • Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
  • Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

  • Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
  • Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

  • Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
  • Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
  • IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

  • Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
    577A3581_HR

    Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

    t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

  • Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

  • Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
  • Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
  • Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skolestart, Teknologilinja, Utdanning | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Skolestart med ny fraværsgrense

Nytt skoleår er i gang. Kuben har spisset og justert rutiner for elevoppfølging gjennom tre år, og vi er bedre forberedt enn noen gang i det vi starter skolens fjerde år. I siste liten før sommeren ble det, etter en del frem og tilbake, bestemt av Kunnskapsdepartementet at vi skal ha en ny fraværsgrense i videregående opplæring fra denne høsten. Grensen er satt til 10 % av årstimetallet per fag. Målet med en slik grense er å redusere unødvendig elevfravær.

2016-08 Skolestart

Høy tilstedeværelse første skoledag på Kuben – dette er Vg1

 

Jeg har i et tidligere blogginnlegg fra april i år fortalt om mine bekymringer ved den nye fraværsgrensen. I mitt innlegg gir jeg elevene mer tillit enn å omtale fraværet som skulk. Det er mange grunner til å velge bort skole, og vi som er ledere, rådgivere, lærere har et viktig oppdrag med å bli kjent med den enkelte elev og legge til rette for at det skal bli lettere å velge tilstedeværelse fremfor fravær.

Ved Kuben har vi arbeidet målrettet med fraværsproblematikk siden starten i 2013. Sammen med elevene har vi søkt å finne veien til økt nærvær og reduksjon i unødvendig fravær. Fraværet har gått markant ned, selv om det også siste skoleår var høyere enn ønsket. Nå vil den nye fraværsgrensen forhåpentligvis gi elevene økt motivasjon for tilstedeværelse i undervisningen.

Flere av mine bekymringer ved Kunnskapsdepartementets fraværsgrense står dessverre fortsatt ved lag. Dette er til tross for at rektor har fått noe mer handlingsrom i å foreta individuelle vurderinger enn slik forskriften stod når jeg skrev i bloggen i april. Hva er jeg fortsatt bekymret for? Det kan summeres i tre hovedpunkter som jeg ønsker å utdype.

Er dokumentasjonskravet rimelig?

I 10 år har foresatte skrevet melding til skolen ved elevenes fravær. Fra Vg1 på videregående skole skal dette ikke være mulig ved sykdom. Det er fortsatt akseptert ved fraværsgrunner som kommer under velferd. Etter kun få dager av skoleåret kan vi lese om foresatte som reagerer på at de ikke lenger har tillit i kommunikasjon rundt egne barns skolegang.

NRK: Foreldre og elevar renn ned legekontor: – Kjenner avmakt

Vi skal forberede våre elever på arbeidslivet, og ved Kuben er et av punktene i elevstandardene våre at du skal opptre som en fremtidig arbeidstaker. I dette ligger blant annet å melde fra om fravær så tidlig som mulig. Eksempelvis må du ringe arbeidsgiver før forventet oppmøte og deretter sove av deg en eventuell feber. Denne forventningen har vi også til elever på Kuben, men det er ikke et krav etter forskriften. Kravet der tilsier at eleven må komme seg til lege og få en sykmelding eller bekreftelse på helsetilstand.

Legestanden merker allerede økt tilgang fra elever som ikke ønsker usikkerheten med en «U» for udokumentert fravær i systemet. Dette gjelder ikke minst de pliktoppfyllende elevene som trives best når alt er på stell. Vi sier at det ikke er et problem med noen timers fravær, for den eleven kommer ikke til å nå 10 %. Det stemmer dessverre ikke for den eleven som ikke får ro med en «U» stående i systemet.

Alternativt kan skolens helsetjeneste anvendes. Skolehelsetjenesten skal først og fremst drive opplysende og forebyggende arbeid som fremmer helse og trivsel. At de nå kan få endret sin arbeidsbeskrivelse er ikke ønskelig. Helsesøster skal ikke sykmelde, men i slike tilfeller henvise videre til lege.

Aftenposten: Leger frykter renn av elever med ufarlige sykdommer

Fastleger har reagert på at de har fått denne rollen i å dokumentere vanlig sykdomsforløp hos elevene. Kunnskapsdepartementet viser til at et normalt fravær ikke er et problem. De sier: – «Fraværsregelen tillater udokumentert fravær omtrent på linje med egenmeldingsdagene i en IA-bedrift. Det er derfor ingen grunn til at elevene skulle gå til lege oftere enn vanlige arbeidstakere.» Det stemmer nok for mange. Jeg har nevnt de pliktoppfyllende elevene som ikke klarer å slå seg til ro med dette. Et annet unntak er ved fravær fra de små fagene, fagene med 2 og 3 timer per uke. Det tar oss til mitt andre punkt.

Rammes yrkesfagene hardest?

I mitt innlegg om bekymringer trakk jeg frem at jeg tror yrkesfagene blir rammet hardest. Jeg har fått reaksjoner på at det er viktig at fremtidige fagarbeidere er i stand til å møte på arbeid til rett tid. Det er jeg helt enig i. Min bekymring i dette er at de små fagene med to og tre timer per uke er vanligst blant yrkesfagene. 2-timersfag er vanligvis organisert som doble økter på 2×45 minutter. Eleven vil nå få varsel ved første udokumenterte fravær i en slik dobbelttime.

Kroppsøving, norsk og naturfag er alle 2-timers fag på yrkesfag. Det betyr 56 undervisningstimer per skoleår, vanligvis organisert i 38 doble 45-minutters økter av 90 minutter. Udokumentert fravær i 4 av de 38 øktene vil føre eleven over grensen. Dersom skolen har en aktivitetsdag blir det fort 3 økter kroppsøving den ene dagen, eller 6 x 45 minutter. Da tenker jeg at elevene uansett bør skaffe seg dokumentasjon ved fravær.

Programfagene på yrkesfag er vanligvis samlet i lengre økter for å legge til rette for prosjektbasert arbeid i verksted, eller praksis i bedrift. Det betyr at fellesfagene gjerne også samles. Har du fravær på en slik dag med mye fellesfag kan du risikere å ha nådd drøyt 5 % fravær i flere fag. Da forstår vi at elevene oppsøker lege for å skaffe dokumentasjon for selv et døgnvirus. Jeg mener at 10 % fraværsgrense for de små fagene er urimelig. I denne sammenheng er det også urimelig fordi det kaster skolen ut et økt byråkrati for å holde oversikt og kontroll med fraværet, dokumentasjon og varsler. Det skal jeg komme tilbake til i mitt tredje og siste punkt.

Før det siste punktet vil jeg trekker frem igjen eksempelet med engelsk. Det mener jeg så åpenbart synliggjør hvordan yrkesfagene rammes mest. Engelsk på yrkesfag (YF) og studiespesialisering (ST) har samme læreplan og 140 timer. For YF er faget fordelt med på 84 timer på Vg1 og 56 timer på Vg2. På ST er det 140 timer på Vg1. Eleven på ST kan dermed ha 13 timers fravær og fortsatt være innenfor. Eleven på YF kan ha 100 % tilstedeværelse på Vg1 og miste karakteren med 6 timers udokumentert fravær på Vg2. Er dette rimelig?

«Engelsk er samme fag på ST og YF: Elev på ST får karakter med 13 timer fravær.
Elev på YF mister karakter med 6 timer fravær.»

Økt byråkrati?

Mye tyder på at forskriften vil gi lærere og skoleadministrasjon mer kontorarbeid. Det skal først varsles skriftlig når eleven står i fare for å nærme seg 10 %. Et slikt varsel bør sendes ut ved 5-7 % – per fag. Ved nådde 10 % må det varsles at rektor vil foreta et vedtak om ikke karakter i faget, dersom dokumentasjon ikke kan fremvises. Vi må anta at elev vil fremvise dokumentasjon på hele, eller deler av fraværet. Fraværskoder må da justeres og nytt varsel sendes dersom eleven på nytt når 10 %. Per elev, per fag.

Denne prosessen vil ha to runder. En runde ved bortfall av terminkarakter og en runde ved bortfall av standpunkt. I tillegg kommer justeringer etter fremvisning av dokumentasjon.

Selv om karakter faller bort har eleven krav på vurdering fra lærer. Ved vedvarende fravær, eller fravær fra vurderingssituasjoner må skolen også varsle manglende vurderingsgrunnlag. Dette vil være rutiner som vi har hatt tidligere, men det oppleves som forvirrende at det er to veier til IV – ikke vurdert i et fag. Vi håper at varslene på 5 og 10 % har hatt effekt og at omfanget av dette derfor blir mindre.

Jeg er bekymret for at praktiseringen av den nye fraværsgrensen bli en sten til byrden og fjerner oss fra målet om å redusere byråkratisering i skolen. Jeg er noe undrende til at Utdanningsforbundet støtter løsningen, for her blir lærere sittende med fraværsberegninger, skjemaer, samtaler og vurderinger fra sak til sak.

Se regjerningen.no: FoU-rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren (PDF)

Alternativ?

Når jeg nok en gang kommer med kritikk av fraværsgrensen, og da i hovedsak praktiseringen av denne, fikk jeg et behov for å være litt konstruktiv og bidra med hvordan det alternativt kunne ha vært. Jeg er nemlig helt for at setter klare forventninger til elevene, til oppmøte, egenarbeid.

Jeg tenker at vi burde innført en generell 15 % fraværsgrense (20 % for småfagene) per fag. Jeg ville da ikke skilt mellom dokumentert og ikke dokumentert fravær. Kronisk sykdom, lengre sykdomsforløp og andre individuelle hensyn ville vi behandlet fra sak til sak som i dag. Det ville vært lettere å forstå, gitt mindre krav til dokumentasjon og det ville ikke rammet så skjevt som jeg er redd for at dagens løsning vil gjøre.

Vi ville være tilbake til at melding fra foresatte, eller egenmelding ved fylte 18 år var akseptert. Manglende beskjed så tidlig som mulig, med påfølgende skriftlig melding, ville gå på adferdskarakter, og i værste fall tap av skoleplass.

Vel, nå som fraværsgrensen er innført skal vi på Kuben gjøre vårt beste i å håndheve den med vennlig tydelighet og sunn fornuft.

Informasjon om fraværsgrensen er tilgjengelig på skolens nettsider.

Vi sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Ledelse, Osloskolen, Skolestart | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 15 kommentarer

Åpen dag på Kuben, 26. januar!

åpen dag bildeDen 26. januar inviterer vi til Åpen dag på Kuben.

Åpen dag på Kuben er som en yrkes og utdanningsmesse. Alle avdelingene er representert på mer enn 10 stands over hele foajéen og i glassgata. Hvilke avdelinger har vi? La meg presentere yrkesfagene først:

  • Bygg- og anleggsteknikk. Hos oss kan du spesialisere deg på tømrerfag, rørfag, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, betongfag og murerfag på Vg2. På Vg1 underviser vi i fagfeltets bredde.
  • Elektrofag. Vi er størst på elektrofag i Oslo. På Vg1 tilbyr vi både P og T matematikk og koding. Du kan spesialisere deg innen automasjon med robotteknikk, kulde og varmepumpeteknikk, elenergi eller dataelektronikk. Vg2 dataelektronikk tilbyr vi også gjennom et år i Bounemouth, England.
  • Helse- og oppvekstfag. Vi tilbyr fordypning innen barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider fa Vg2.

    IMG_0703

    Kuben har egen elevdrevet frisørsalong på gateplan

  • Teknikk og industriell produksjon. Vi tilbyr spesialisering innen bilfagene lette kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri i helt nye, moderne verksteder.
  • Design og håndverk. I 6. etasje har vi Norges flotteste frisørsalonger.
  • IKT-servicefag. Dette er et rent Vg2-tilbud, men du kan krysse fra alle Vg1-progam, inkludert studiespesialisering.

På Kuben har vi også et bredt tilbud innen studiespesialisering:

  • Studiespesialisering. Vi har fire paralleller og tilbyr et spekter av spennende programfag.
  • Teknologilinja. Studiespesialisering med full realfagsfordypning. Dette tilbudet har jeg presentert i et tidligere innlegg på bloggen.
  • Dobbeltkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse. Vi tilbyr YSK innen både helsefag og byggfag. Tilbudet er krevende, men utdanningen er etterspurt av bransjene og er veldig populært blant elevene.
  • Forberedende videregående opplæring. Ettårig tilbud for elever med kort botid i Norge som trenger mer språkopplæring før de er klare til å begynne i ordinært vgs.

Disse tilbudene er noe av det dere vil kunne lære mer om under Åpen dag. Elevrettede tjenester som rådgivning, helsetjenester og oppfølgningstjenesten vil også være til stede.

Søkertallene til Kuben i fjor var rekordhøye. For mer fakta om kvaliteten i det vi leverer, oppsummerte jeg Kubens andre år i min sommerhilsen i fjor – Kuben leverer! Våre elever trives på skolen og de elevene som ønsker det, får seg læreplasser.

Glassgata3

«Glassgata» vil på Åpen dag være fylt med spennende infostands. Vekommen til flotte Kuben!

Kubens elevråd er aktive og har utført mye på kort tid. De fikk i november pris som årets nykommer blant elevrådene i Osloskolen. Dere vil møte Kubens elevrådsstyre den 26. januar sammen med en rekke andre elever og elevguider som kan svare på spørsmål og ta dere med på omvisninger på de avdelingene dere ønsker å se nærmere på. Disse er de beste å spørre om skolemiljø, læringsmiljø og om de anbefaler deg å søke Kuben.

Hver stands vil være godt bemannet. Noen er interaktive med mulighet for å bli utfordret og bli bedre kjent med fagfeltet.

Jeg vil gi rektors presentasjoner av skolen hver hele time i det store auditoriet vårt, Sentralen, kl. 16.00, 17.00, 18.00 og 19.00.

I auditoriet Kjettingen vil vi gi tre ulike presentasjoner:

  • Kl. 16:30: YSK (yrkes- og studiekompetanse) og vekslingløpene
  • Kl. 17:30 Teknologilinja, vår egen realfagslinje som er unik i Oslo!
  • Kl. 18:30 Kubens internasjonale prosjekter, blant annet tilbudet i Bournemouth

Med denne presentasjonen av Åpen dag på Kuben ønsker jeg alle velkommen den 26. januar. Som jeg begynte innlegget med vil Kuben se ut som et messeområde denne ettermiddagen. Vi vil gi informasjon om Kuben og våre utdanningstilbud – og det dere måtte ønske å få vite mer om. Vi åpner dørene klokken 16.00 og stenger for kvelden klokken 20.00.

I 2015 hadde vi ca 2000 besøkende. Vi har plass til det, og mange flere. Du kan melde din interesse for dagen på Facebook – men du er velkommen uansett!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

 

Categories: Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, teknologi, Utdanning, Vår | Legg igjen en kommentar

Hvorfor velge teknologilinja?

Jeg har denne høsten fått mange henvendelser fra elever og foresatte som har spørsmål om Teknologilinja. Jeg er veldig glad for at så mange er interessert i Kuben – og ikke minst dette unike utdanningstilbudet. Spørsmålene kan oppsummeres i dette overordnede spørsmålet:

Hvorfor velge teknologilinja?

Teknologilinja er Kubens tilbud til elever som er interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi. Elever som ønsker å begynne på dette tilbudet må være glade i realfagene, like å jobbe med skolefag og ha høye ambisjoner for skolegang og fremtid.

På teknologilinja velges matematikkfagene 1T og R1, samt fysikk 1, som obligatoriske fag. Videre tilbys fagene teknologi og forskningslære og entreprenørskap og bedriftsutvikling. Gjennom disse fagene gis det muligheter til å utvikle teknologiske produkter og starte elevbedrift. Vi legger til 5 timer per uke på Vg1. Det øves på kreativitet, nytenkning, problemløsning og samhandling. Dette er ferdigheter næringslivet etterspør, også kalt entreprenøriell kompetanse.

Sterke samarbeidsbedrifter

Vi har etablert tett samarbeid med sentrale aktører innen olje- og gassnæringen i Oslo; Statoil, Aker Solutions, Technip og Aibel. Bedriftsbesøk hos disse er en del av skolehverdagen. Vi ønsker å gjøre tilbudet praksisnært. Vi inviterer derfor samarbeidsbedriftene til Kuben med reelle teknologiske problemstillinger til tverrfaglig prosjekt for elevene våre. Bedriftene stiller da med ingeniører som bidrar med foredrag og elevveiledning. Prosjektet med Technip og Aibel ble bemerket som et eksempel til etterfølgelse under NHOs realfagskonferanse, høsten 2015.

Spennende studieturer

Vi har lagt opp til flere studieturer for elevene. Vi drar på en uforglemmelig tur til forskningssenteret CERN i Genève i Sveits. På Vg3 legger vi studieturen til NTNU i Trondheim. NTNU vil være et naturlig valg for videre studier for mange av elevene som fullfører teknologilinja. Elevene sier at disse turene er lærerike opplevelser som bygger sterke sosiale bånd.

Godt miljø og faglig sterke lærere

På teknologilinja møtes elever med felles interesser. Klassene kjennetegnes på høy sosial trivsel og faglig engasjement, noe som skaper et positivt og effektivt læringsmiljø. Klassen vil i stor grad holde sammen gjennom de tre årene. Det gir et unikt klassemiljø og vennskap for livet.

I april 2015 kom næringsminister Monica Mæland til Kuben for å få innspill fra teknologielevene våre til arbeidet med den nye nasjonale gründerplanen.

Vi har satt sammen et sterkt lærerteam til teknologilinja, bestående av ingeniører og høyt utdannede realister. Tidligere i høst skrev lærer Eivind Berstad denne gjestebloggen: Teknolæreren om teknologilinja

Følg teknologidrømmen

Teknologilinja gir deg mulighet til å følge teknologidrømmen. Tre år på Kuben er en spennende, praktisk og utfordrende vei til videre studier og karriere innen teknologi, entreprenørskap og ingeniørstudier.

Velkommen som søker og velkommen til åpen dag på Kuben 24. januar 2017.

Vi sees snart

Kjell Ove

Categories: 2016 Education, 2017 Education, Kuben yrkesarena, Teknologilinja, Uncategorized | Stikkord: , , | 11 kommentarer

Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Faglærer Eivind Berstad

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

  1. Strøkne lokaler.
  2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
  3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

  • Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.
  • Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.
  • Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!
  •  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.

    Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

    Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

  • Lærerne er veldig flinke.
  • Bra klassemiljø.
  • Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.
  • Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.
  • Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.
  • Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.
  • Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.
  • Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.
  • Kuben, hæ? 

    Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

    Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Categories: 2015 Education, Entreprenørskap, Forskning, innovasjon, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, teknologi, Utdanning | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Blogg på WordPress.com.