Gjesteblogg: Søk Teknologilinja!

Dette er en gjesteblogg fra elevene Celina Corazon Wernersen Araya, Sander Marki-Pleym og Jacob Fjørstad Hansson, fra Teknologilinja Vg2 (2STT). De har valgt å fortelle om sitt valg av videregående utdanning. Det er så kjekt når elevene ønsker å bidra på bloggen min!

Teknologilinja er et spennende og annerledes studietilbud for oss unge som ønsker fordypning i produktutvikling, entreprenørskap og forskning. Teknologilinja handler mest om å være nyskapende, utvikle ting og man lærer mye nytt og spennende hele tiden. Du får en helt annen hverdag med ekstra fokus på teknologi. På teknologilinja er vi opptatt av tverrfaglighet og vi gjennomfører en rekke prosjekter som kombinerer teknologi med andre fag. Spesielt fokuseres det på realfagene som jo er høyst viktige innenfor det meste av teknologi. Det å gå teknologilinja gir studiekompetanse på lik linje med vanlig studiespesialiserende, noe som gjør at man holder alle dører åpne med hensyn til studievalg videre.

Miljøet i teknologiklassen er veldig bra. Vi er en sammensveiset gjeng med felles interesser, og siden linja kun består av en klasse på hvert trinn, gjør det at vi får et fantastisk samhold. Skolen har arrangert kjempefine skoleturer for oss, og allerede første uka av skolestart var vi på en liten fin hytte hvor vi ble godt kjent med hverandre. Det var en utrolig koselig tur med leker og mye sosialt. I vår klasse er det både variasjon når det gjelder bakgrunn og interesser, men teknologilinja definerer en felles tilhørighet og noe som skaper fellesskap oss imellom. Vi skal også på klassetur til Sverige som vi gleder oss veldig til.

Alle førsteklassinger vil ta del i en ungdomsbedrift hvor de selv vil kunne styre utviklingen fra oppstart til avvikling av bedriften. Prosjektet varer ut hele første klasse og er elevstyrt med veiledning fra faglærer. I fjor drev vi små bedrifter i grupper på fire-fem stykker og måtte selv fordele arbeidsroller. Disse var for eksempel daglig leder, økonomiansvarlig, designansvarlig og mer.

I tillegg til å drive ungdomsbedrift i første klasse, hadde vi et prosjekt som gikk ut på å lage en brusboks-satellitt. Brusboksen ble sluppet fra en drone rundt 100 meter over bakken. Planen var at elevene skulle kunne få informasjon fra satellitten mens den falt. Vi hadde sensorer som målte trykk, temperatur og akselerasjon.

I andre klasse ble entreprenørskapsfaget byttet ut med teknologi og forskningslære. Teknologi og forskningslære er fag som fokuserer mye på hvordan teknologien utvikler seg og det gir oss generell kunnskap innenfor mange felt. Vi har hatt morsomme prosjekter som å lage lego-roboter og musikk ved hjelp av kode og kretser. Vi har også designet et pepperkakehus med hjelp av 3D-modeller og matematikk. Det å gå på teknologilinja innebærer at vi får prøve mye innenfor relevant og moderne teknologi. Vi samarbeider med flere teknologibedrifter hvor vi elever blir gitt reelle problemstillinger vi skal løse. Vi tror dette er med på å forberede oss på det stadig utviklende arbeidslivet.

Et tips for jentene som skal starte på linja: Vi får fine tilbud om jentelunsjer hvor vi blir kjent med hverandre, og hvert år får vi gå på teknologidagen for jenter der vi får lunsj og møter jenter over hele Oslo som går på linjer med få jenter på!

Lykke til – håper du søker på teknologilinja!

_ _ _

Tusen takk Celina og Jacob!

Teknologilinja er en del av Teknologiskolen Kuben

Jeg har også tidligere skrevet en bloggpost med OSS om Teknologilinja

Sees snart
Kjell Ove

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi». 

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!