Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Bildeblogg – omvisning på Kuben

Elevrådet får eget rom sentralt plassert i skolens vrimlearealer.

Mange viser interesse for Kuben og er nysgjerrige på skolens utforming og innhold. Dette er vi svært glade for. Allerede 4 uker før skolestart har vi over 1700 følgere på Facebook. Jeg har fått en rekke forespørsler om omvisninger i bygget vårt, men vi kan dessverre ikke sette av tid til det.

Derimot kan jeg gi en omvisning gjennom rektors egne bilder fra skolen.

På skolens nettsider har vi lenke til flere flotte bilder av Kuben, presentert på nettsidene til Byggenytt.no. De er absolutt verdt en titt.

Denne flotte takterrassen er skolegården vår.

Stilfulle lamper henger i foajéen. Merk kantinen i speilbildet.

Et glimt fra biblioteket. Bak de fargesterke lesestolene går vindeltrappen til lesesalen på mesaninen.

Kuben idrettshall med parkettgulv og egen tribune.

Kampsport- og speilrom.

Et av skolens topp moderne møterom.

Nabobygget skal huse studiespesialisering, Vg3 påbygning og IKT servicefag. Det 12-kantede bygget omtales som Bikuben.

Kuben videregående skole har god utsikt – og gode utsikter.

Vi forbereder oss – med høye ambisjoner

Kuben – et majestetisk bygg (fra Byggenytt.no)

Den 19. august tar Kuben videregående skole for første gang i mot ungdommer som ønsker veiledning og undervisning på veien til å skape sitt eget liv. Søkertallene til skolen er svært gode. Det betyr at elevene som søker til Kuben kommer med med høye forventninger, og forhåpentligvis høye ambisjoner. Jeg gjør meg noen tanker når jeg ser på søkertallene, og leser om elevene som har søkt seg til oss. På skolens Facebookside har jeg fulgt innspill og spørsmål fra søkere, foresatte og andre som følger oss. Mange har kommet inn på sitt første skolevalg, Kuben, og forteller stolt om det på våre sider. Vi skal anstrenge oss for å leve opp til de forventningene dere har. Vi skal også være tydelige på våre ambisjoner og forventninger. Kuben videregående skole vil ha høye ambisjoner på vegne av elevene, og vil vil arbeide for å få frem det beste i hver elev.

Ambisjoner og forventninger

Høye søkertall og høyt nivå på elevene som kommer inn hos oss gjør at vi kan være krystallklare på våre ambisjoner og forventninger. Jeg ønsker å presisere følgende: Elevene som begynner hos oss bør ha klare målsetninger med sin skolegang ved Kuben videregående skole. De fleste som søker til oss har gjort et retningsvalg for fremtidig yrke og vi skal vise mulighetene som ligger innenfor den retningen som er valgt. Sammen skal vi legge grunnlaget for større valgfrihet for den enkeltes elevs karrière.

Med høye ambisjoner følger klare forventninger. Vi har forventninger om stabilt høy tilstedeværelse blant våre elever. En god arbeidstaker møter presis og står arbeidsdagen ut. En skolehverdag på Kuben skal forberede elevene på kommende arbeidsdager, med tilsvarende forventninger. Vi skal sammen, skoleledelse, lærere og elever, arbeide for et godt læringsmiljø preget av tilstedeværelse, ro, orden og høyt faglig fokus. Listen for hvordan vi vil ha det legges fra første møte med skolen, klassen og faglærerne, og det er kun gjennom felles, målrettet innsats at vi kan få det læringsmiljøet vi alle ønsker. Inspirerende lærere og et godt læringsmiljø skaper motivasjon for innsats, og terskelen for ugrunnet fravær vil bli høyere.

Majestetisk bygg

Det nye bygget i Kabelgaten 10-12 er enestående i Norge. 43 000 kvadratmeter med topp moderne verksteder, klasserom, bibliotek, treningssenter, kantine og kafe (og da har jeg bare nevnt noen av godbitene). Vrimleområdene våre finnes det ikke maken til: store, lyse, rommelige, med aktivitetsmuligheter ved våre fussballbord, bordtennisbord – eller kanskje airhockey? Bygget er i seg selv en stor inspirasjon.

Mens sommeren varmer ute holder vi på, spesielt våre driftsmedarbeidere og ansatte i avdeling for IKT service, med god hjelp av leverandører. Alle står på for å gjøre den siste viktige finish på yrkesarenaen slik at alle detaljer skal være installert og testet før storinnrykket av elever og studenter den 19. august. Vi forbereder oss – med høye ambisjoner.

Kjell Ove
(rektor)