Teknologiskolen Kuben

I arbeidet med utvikling av nye utdanningstilbud til Oslos elever har vi sammen med våre samarbeidspartnere i næringslivet etablert en rekke nye spesielle tilbud. Til sammen har vi utviklet 5 unike utdanningsløp. De er bygget på behov i arbeidslivet og ønsker fra elever. Felles for alle løpene er de er fremtidsrettede, gir både teknologisk og digital kompetanse og de kombinerer teori og praktisk arbeid. Utviklingen ved Kuben gjør at vi med rette kan kalle oss..

Kubens visjon er at vi skal utdanne morgendagens beste fagarbeidere og sikre at elevene fullfører og består med bred kompetanse for arbeidsliv og videre studier. I tett samarbeid med bransjer og næringsliv skal vi også være en spydspiss innen skoleutvikling. Vi har siden oppstarten i 2013 holdt på vår ambisiøse visjon. I denne bloggposten gir jeg en kort oversikt over Teknologiskolen Kuben 🙂

Våre tre 3-årige tilbud har vi valgt å samle i en felles informasjonsbrosjyre. Vi tror det på denne måten blir lettere for elever og foresatte å bli kjent med de ulike tilbudene og samtidig tydeligere se forskjellene.

Her er de tre 3-årige tilbudene vi har utviklet, med lenker til mer informasjon:

• Teknologilinja – Studiespesialisering for elever som er interessert i forskning, innovasjon og bærekraftig produktutvikling
• Informatikklinja – 3-årig informasjonsteknologi og medieproduksjon med fordypning innen programmering, design og utvikling av IT-systemer, kombinasjon med studiekompetanse 
• Robotikklinja – 3-årig elektrofag med fordypning innen elektronikk, automatisering og robotikk, kombinert med studiekompetanse

I brosjyren vår har vi også tatt med toppidrettstilbudet vårt innen E-sport. Et 5-timers valgfag som er blitt svært populært på kort tid.

To av tilbudene våre er dobbelkompetanseløpene som gir både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag eller helsefag. Disse tilbudene er 4-årige og gir lærlinglønn under utdanningen.

• YSK byggfag – Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, tømrer– og betongfaget kombinert med studiespesialiserende kompetanse
• YSK helsefag – Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, helsearbeiderfaget kombinert med studiespesialiserende kompetanse.

 

Det er de 5 unike tilbudene våre – de har alle kombinasjon av både praktisk og teoretisk opplæring, i noe ulik grad. Det er en kombinasjon er etterspurt av arbeidsgivere!

Kuben har de tre utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det gjør at vi har verksteder, utstyr og ikke minst kompetanse blant våre ansatte som gir oss det beste utgangspunktet!

Fra høsten 2020 introduserer vi i tillegg det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon. Det vil styrke og utvikle Teknologiskolen Kuben.

Jeg har i en tidligere bloggpost reflektert rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen.

Teknologiskolen Kuben – vi har tilbudene, vi har fagkompetansen, vi har partnere i næringslivet og vi har fasilitetene!

 

Jeg tar med enda et eksempel:

Tidligere i høst åpnet vi Osloskolens læringsverksted for velferdsteknologi på Kuben.

 

Kuben etablerer Informatikklinja!

Kuben har hatt suksess med utvikling av nye utdanningstilbud til eleven i Osloskolen. Teknologilinja, Robotikklinja, dobbelkompetanseløpene YSK innen både helsefag og byggfag er alle populære og godt søkte tilbud. Vi ønsker å treffe med interessefeltet til Osloskolens elever og samtidig med behovet i fremtidens arbeidsmarked. Dette begynner vi å bli gode på.

I forbindelse med opprettelsen av det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon har vi derfor etablert et nytt 3-årig praksisrettet studieforberedende løp: Informatikklinja. For mange er dette fagområdet også kjent som Computer Science.

Vi er trygge på at vi kommer til å treffe et ønske blant elevene og et behov i arbeidsmarkedet med dette tilbudet. I denne bloggposten skal jeg går gjennom noen ofte stilte spørsmål om Informatikklinja.

Informatikklinja – nytt 3-årig dobbelkompetanseløp fra Kuben

Er Informatikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Informatikklinja er 3-årig dobbelkompetanseløp innen informasjonsteknologi og medieproduksjon med fordypning innen Informatikk  – programmering, design og utvikling av IT-systemer – i kombinasjon med studieforberedende fag. Dette er et dobbelkompetanseløp som kvalifiserer elevene for studier ved høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak som lærling innen IT-driftsfaget eller IT-utviklerfaget.

Hvilke fag og fagområder inngår i Informatikklinja?

Både bedrifter og elever etterspør tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på Informatikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen arbeid med brukerstøtte, nettverk, IT-sikkerhet og programmering, men også ideutvikling og kreativ problemløsning. Videre vil informasjonsformidling og historiefortelling, kommunikasjon og markedsføring være sentrale temaer. Innen medieproduksjon vil foto, film og grafisk design være sentralt.

Fag- og timefordeling vises i bildet under:

Hvordan blir skolehverdagen på Informatikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha 16-18 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen informasjonsteknologi og medieproduksjon. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi,

Hva kan jeg bli etter tre år på Informatikklinja?

Informatikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende yrkesfagskompetanse. Dersom du ønsker å studere videre mot en bachelor eller mastergrad innen informatikk eller dataingeniør vil Informatikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgendagens arbeidsmarked.

Hvordan søker jeg på Informatikklinja?

I VIGO vil det dukke opp en egen kode for tilbudet. Vi skal informere om søkerkoden på våre hjemmesider med det første.

 

Hva skiller Informatikklinja og Robotikklinja fra Teknologilinja?

Informatikklinja vil bli bygget på samme mal som Robotikklinja. Les mer om Robotikklinja på skolens hjemmesider.

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen forskning og innovasjon og bærekraftig produktutvikling. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Equinor og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har i tillegg inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits  som del av opplæringen.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

Hva skiller Informatikklinja og Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

Les mer: Ragni, den kreative, skoleflinke jenta som valgte en karrière innen byggfag

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 28. januar 2020 – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

 

Å lede digital utvikling i skolen

Rett før sommeren kom Ann Sørum Michaelsen med sin andre utgave av «Det digitale klasserommet – Utnytt mulighetene!» Hun er skoleleder ved Sandvika videregående skole. Som lærer og leder har Ann evnet å ligge langt fremme i arbeid med digitale verktøy i undervisning. Som forfatter deler hun sine erfaringer på en spennende og oversiktlig måte i boken. Gjennom praktiske eksempler viser hun hvordan man med forholdsvis enkle grep kan utnytte mulighetene som ligger i kjente og mindre kjente verktøy. Ann har også en spennende blogg som kan være av interesse å ta en titt på: https://annmichaelsen.com/.

I forbindelse med utgivelsen ble jeg forespurt av Ann om jeg kunne skrive et avsnitt om hvordan jeg tenker ledelse av digital utvikling på min skole – Kuben.

I denne bloggposten ønsker jeg å presentere jeg mitt innlegg i boken, «Å lede digital utvikling». Boken kan bestilles her hos Cappelen Damm

Faksimile av boken

Å lede digital utvikling

Jeg har reflektert en del over rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen. Det er snart 10 år siden jeg selv stod i klasserommet og jeg har for lenge siden innsett at jeg ikke kan vise lærerne hva de skal gjøre. Jeg kan heller ikke forvente at alle lærere henger med på den stadig akselererende teknologiske utviklingen. På den andre siden har jeg ansatte som er helt i forkant innen både teknologisk og digital-didaktisk kompetanse. Som leder er mitt oppdrag å skape en organisasjon hvor alle kan utvikle seg og styrke egen kompetanse uansett ståsted.

Min skole, Kuben, har mange yrkesfaglige studieretninger, og vi har i tillegg satt sammen flere spennende teknologirettede tilbud som løfter hverandre, blant annet teknologilinja – studiespesialisering med forskning, innovasjon og produktutvikling, og robotikklinja – 3-årig praksisrettet studiespesialisering i elektrofag med fordypning i automatisering.

I helsefagene har vi fått på plass egne rom med det siste innen velferdsteknologi. Vi har samlet ansatte med høy teknologisk og digital kompetanse. Skolen vil likevel aldri klare å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, men vi må ha en plan for arbeidet med å ligge så langt fremme som mulig. Jeg støtter meg til følgende fem hovedområder i mitt arbeid med å lede digital utvikling:

• Digitalisering av undervisning er ikke et mål i seg selv. Dersom teknologi ikke brukes for å effektivisere en operasjon, skal hensikten være teknologisk kompetanseheving. Vi må alltid ha blikk på formål og læringsutbytte.
• Vi må sikre grunnleggende kompetanse for alle ansatte til å håndtere de plattformer og verktøy vi er forventet å bruke med trygghet og effektivitet.
• De ansatte må oppleve å ha handlingsrom. Med det mener vi at de opplever oppmuntring og tillit til å prøve, feile og leke med teknologiske løsninger. Med dette følger tid og arenaer til å reflektere over erfaringer og utvikle pedagogiske løsninger i fellesskap. Med handlingsrom kommer også tilgang på ressurser. Ressurser er tilgang på programvare og teknologisk utstyr, men også kompetanseheving, deltakelse på messer og arenaer for synliggjøring av god praksis på ulike nivåer.
• Vi bruker fellestid planmessig til å dele erfaringer, arbeidsformer, prosjekter og tverrfaglighet. Formålet er å løfte frem gode eksempler fra undervisning, vise muligheter, skape nysgjerrighet og inspirere til økt aktivitet.
• Intern kompetanseheving gjennomføres som workshops. Vi utarbeider et sett av kurs i samarbeid med de ansatte, med ulike nivåer og ulike temaer som gjennomføres flere ganger i løpet av skoleåret. De ansatte melder seg på etter behov. Vi vektlegger kompetanseheving i fellesskap med kort vei fra workshop til praktisk utprøving i undervisning.

På Kuben foregår elevenes læring på en rekke arenaer utover klasserommet: I verksteder, i laboratorier, på teknologisenteret, under praksis på arbeidsplasser, under gruppearbeid på biblioteket og mer til. Elevene skal oppleve at digitale verktøy er sentrale og relevante på alle arenaer.

_ _ _ _ _

 

Jeg har noen flere betraktninger jeg ønsker å legge til.

Digital transformasjon på Kuben dreier seg først om å styrke kompetansen blant personalet. Dernest skal denne kompetansen føre til elevenes læring og utvikling. Elevene skal også mestre plattformer og digitale verktøy for å sikre helhetlig kvalitet i undervisning. Skolens oppdrag er videre å forberede elevene på studier og arbeidsliv. Innen mangfoldet av utdanninger og studier vil det stilles krav ulike til digital kompetanse som vi må kjenne til, og forberede elevene på.

Digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene. I dette ligger et bredt felt av egenskaper utover evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Digital kompetanse består av både digital dannelse, kildekritikk, navigering og samarbeid, samt gjenbruk og bearbeidelse av nettmateriale. Definisjonen er i løpende utvikling. Programmering og nettsidedesign og -utvikling og er for mange allerede inkludert. Vi må også planlegge for styrket kompetanse innen arbeid med databaser, mediedesign og spill, samt bilder og video som del av opplæringen.

Jeg ser ikke for meg at skolen kan ligge i forkant av utviklingen, men vi må raskt tilpasse oss nye teknologiske løsninger. Hvordan skal vi forholde oss til AR, VR, AI, Big Data, Blockchain og ny teknologi som trolig vil dukke opp? Jeg ser likevel ingen grunn til å være urolig for utviklingen. Jeg velger heller å være nysgjerrig, lyttende og utprøvende.

 

Sees snart 🙂
Kjell Ove

Vinnerne av Kubenprisen 2019!

Jeg fortsetter tradisjonen med å presentere vinnerne av Kubenprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets brobygger, Årets entreprenør og Årets rakett. Mandag 17. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med stor jubel og applaus til vinnerne.

Det er viktig for oss å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Derfor deler vi ut Kubenprisen hvert år. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Vinner av Kubens fagpris 2019: Cathrine Helmen Svendsen, 3HYSK

Cathrine har utmerket seg med et eksepsjonelt skolefaglig og yrkesfaglig fokus. Hun har en unik tilegnelse av ferdigheter i et komprimert utdannelsesløp. Hun har evnen til å holde helhetlig oversikt, som sammen med hennes trygge, rolige fremtoning, smitter over på medelever og løfter læringsmiljøet i klassen. Cathrine har hatt en sentral rolle i ungdomsbedriftene AidLadies og KubenStrikk, og besitter høy kompetanse innen velferdsteknologi. Hun har vært en aktiv ambassadør for både Kuben og arbeidsgiver, bydel Vestre Aker, sist under Helsedirektoratets konferanse.

Kubens brobygger 2019: Isha Yassir, 3PBA

Isha har vært en inkluderende elevrådsleder som har løftet frem elevstemmen fra yrkesfagperspektivet. På denne måten fremstår Isha som en brobygger etter Kubens hjerte. Hun har representert skolen i en rekke eksterne oppdrag og utmerket seg spesielt i forbindelse med tildelingen av Benjaminprisen. Isha er god til å lytte og har vært dyktig på å gi medlemmene i styret ansvar og innflytelse. Samtidig har hun stått i sine avgjørelser og vist utholdenhet i sitt arbeid for elevaktivitet og elevarrangement.

Vinnerne av Kubenprisen 2019: Cathrine, Halvor, Isha og Oliver

Vinner av Kubens entreprenør 2019: Halvor Lunde, 4BYSK.

Halvor vant sølv i betongfaget som Oslos representant under NM for yrkesfag i oktober. Han er en sterk faglig elev som har ledet vei i både praktisk og teoretisk undervisning. Halvor ble ansatt hos entreprenøren Implenia som spesialiserer seg på komplekse infrastrukturprosjekter i Norge. Hos sin arbeidsgiver har han utmerket seg med sin positive personlighet, målrettet innsats og solid faglig kompetanse, noe som har gitt tillit og oppgaver langt utover det som er forventet av en ung lærling

Vinner av Kubens rakett 2019: Oliver Breines, 1HOA

Oliver flyttet til Oslo sommeren 2018 og søkte seg til Kuben med fortrinnsrettighet. Han hadde spesialundervisning i grunnskolen og fritak fra vurdering i flere fag. I løpet av skoleåret på Kuben har Oliver vist en formidabel innsats og faglig utvikling. I klassemiljøet bidrar han med positiv stemning og har stor omsorg for medelever. Han står i alle fag og får topp karakter i YFF. Han har et sitat som han har skrevet til medelevene; «tenk med hjertet!» Det ble godt tatt imot og brukt som klassens motto.

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Kuben leder an i rekordsøkning til yrkesfagene!

De siste årene har det vært en sann glede å presentere søkertallene her på bloggen. For tredje år på rad kan jeg presentere rekordtall til yrkesfagene – og Kuben leder an i disse flotte søkertallene!

26,7 % har søkt yrkesfaglig utdanning i Oslo fra høsten 2019. Dette er opp 1,7 prosentpoeng fra 2018 og et godt steg nærmere målet om 30 %. Vi er altså på rett vei, men ikke i mål, med å fremsnakke yrkesfag – behov og muligheter! Kubens rolle i arbeidet blir en videreføring av det arbeidet vi har lagt ned for å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi skal levere fremtidsrettet kvalitet i veiledning, opplæring og utdanning. Det er på sin plass å takke bransjer og næringsliv med større og mindre bedrifter for flott samarbeid og god tilrettelegging for elever og lærlinger.

I denne artikkelen trekkes politiske virkemidler frem som et forklaringspunkt for de økte søkertallene.

Læreplassgarantien som gis innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er jeg trygg på har gitt effekt. Jeg håper våre politikere fortsetter med målrettede tiltak for å styrke yrkesfaglig utdanning. Det er tverrpolitisk enighet om behovet for flere fagarbeidere i årene som kommer – det er et godt utgangspunkt.

Kuben med knallgode søkertall også i 2019

For Kubens del er årets søkertall fantastiske. Studiespesialisering har styrket seg med 14 flere primærsøkere enn i 2018. Yrkesfagene våre har totalt 85 flere søkere og fortsatt setter ca 40 % av Oslos søkere til yrkesfag Kuben som førstevalg. Dette er en herlig anerkjennelse for det arbeidet skolens ansatte legger ned hver dag for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever. Kuben har i løpet av våre seks år etablert en solid utdanningsarena for studiespesialiserende, studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Vi er trygge på vårt bidrag i å løfte frem yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det vises godt i oversikten over primærsøkere per skoleplass, der Kuben ligger som nummer 2! Og vi er en kombinert skole med 65 % yrkesfaglige elevplasser.

*Kubens elevplasstall teller ikke 240 minoritetsspråklige og 250 voksne som ikke er søkbare elevplasser i VIGO

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. En del elever vil ikke få innfridd sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eventuelt neste ønske.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2019

 Endringer i Kubens søkertall til Vg1 fra 2018 til 2019

Jeg viser her et par grafer som viser endringene i søkertallene til Vg1 på Kuben fra rekordåret 2018 til i år. Det har økt på så å si alle områder. La meg gi en kort gjennomgang innen de ulike programmene.

Grafen viser endring i antall søkere fra 2018 og total antall søkere 2019

Byggfag (BA) er fortsatt i positiv utvikling i Oslo fra 119 til 153 søkere. Kuben øker med 18 søkere til 107. Nær 70% av søkerne i Oslo har Kuben som førstevalg. Andelen er noe ned fra 75 % i 2018 og altså en liten utjevning mellom skolene, der spesielt Hellerud er i gledelig utvikling. Dobbelkompetanseløpet BYSK har i tillegg 22 søkere, så byggfag har totalt 175 søkere i Oslo.

Helse- og oppvekstfag (HO) øker i Oslo med totalt 71 søkere til 588. Ved Kuben har HO vokst seg til å bli det mest søkte tilbudet vårt med 239 primærsøkere. Vi har 48 flere søkere enn i 2018, fordelt på 35 søkere til ordinært Vg1 og 13 flere til HYSK. Dobbelkompetanse innen helsefag er nå så populært at vi har 56 søkere til våre 17 elevplasser. Vi er spesielt glade for at vi stadig trekker flere gutter til helsefagene. Hver tredje søker til HO i år er gutt!

Elektrofag (EL) har vært vårt best søkte tilbud så langt. Vi har i år 218 primærsøkere mot 212 i fjor. Ordinært løp har flatet ut med 179 mot 181 i fjor. Robotikklinja vår øker derimot med 8 til 39 søkere til 16 plasser. Dette nye tilbudet har virkelig truffet et ønske blant søkerne. I motsetning til den positive kjønnsfordelingen på HO er jenteandelen dessverre altfor lav til elektrofagene, så også til robotikklinja. Vi har en viktig jobb å gjøre fremover med å rekrutterer flere jenter til elektrofagene.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) opplever en økning på 20 søkere til 118 i Oslo. Ved Kuben har vi nå 79 % av primærsøkerne i Oslo, og søkningen vår øker med 22 til 93. Her må jeg legge til at Kuben tar imot en god andel elever med fortrinnsrettigheter til elevplass.

Design og håndverk (DH) går noe tilbake på Kuben, ned fra 44 til 36 primærsøkere. Det er akkurat nok primærsøkere til våre to klasser. I Oslo er søkertallene i 2018 og 2019 helt jevne. Kubens andel av søkerne til fagområdet faller dermed fra 50 % til 41 %. Det gir en noe jevnere fordeling mellom skolene.

Studiespesialiserende fikk et flott løft i søkertall til Kuben i år. Etter en nedgang i fjor er vi glade for at vårt gode elevmiljø bidrar til at flere er kjent med at Kuben har er flott ST-tilbud. Vi får en økning på 14 til 151 primærsøkere til 138 elevplasser. Teknologilinja vår opplever en liten nedgang. Vi tror vår egen robotikklinje trekker noen av disse søkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolene blant annet om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke karriereveiledning og rådgiving til elevene.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

• Både byggteknikk, og klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) har så å si samme tall som i 2018, men Hellerud har styrket sine tall noe innen byggteknikk.
• Frisør går frem fra 16 til 20 primærsøkere.
• Elenergi faller med 13 søkere til 191 i Oslo. Nedgangen kan være gunstig innen et fagområde hvor vi har en utfordring med praksisplasser og læreplasser. Med 71 søkere til Kuben holder vi posisjonen på 37 % av søkerne i Oslo.
• Data og elektronikk faller dra 46 til 38 i Oslo. Kuben styrker derimot sin posisjon med 20 søkere, 52 % av søkerne i Oslo. I 2018 hadde Kuben 32 % av søkerne.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag er i vinden og øker fra 154 til 192 søkere i Oslo. Kuben går opp med 14 søkere til 84. Andelen av søkere til Kuben faller likevel fra 45 til 43 % siden både Holtet og Ulsrud går frem med hhv 7 og 16 søkere.
• Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 94 til 111. Ved Kuben faller søkertallet med 8 til 37. Stovner og Holtet dobler sine søkertall til hhv 17 og 13 søkere.

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

• Automatisering har en liten nedgang i år, fra 22 til 14 primærsøkere. Med sekundærsøkere regner vi likevel med full klasse.
• Frisørfaget går opp fra 16 til 20 søkere. Det er litt som forventet etter søkertallene til Vg1 i 2018.
• Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade fro denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er tilbake til tallene fra 2017, 15 søkere, etter er svakt år i fjor.
• IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i år en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.
• Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. For to år siden fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Med 10 søkere i 2018 og 7 i år, er tilbudet tilbake. Med sekundærsøkerne får vi en flott elevgruppe. Etterspørsel i bransjen tilsier at vi burde hatt en del flere søkere.

Vi arbeider hardt for å fortelle Oslos ungdomsskoleelever om våre tilbud. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Profilering handler mest om å informere om tilbudene som finnes. Søkertallene til Kubens spesialtilbud, men også de andre skolenes søkertall, tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Uavhengig av hvilket tilbud du kommer inn på hos oss vil vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning være viktigst. Trygg, aktiv læring vil være ryggraden i arbeidet vårt uansett program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Rektors blikk på fraværsgrensens dødvinkler

«En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få».

Dette skrev jeg i en bloggpost 3. april 2016, der jeg ytret min bekymring for fraværsgrensen. I slutten av januar kom FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel». Rapporten bekrefter at fraværsgrensen har redusert uønsket elevfravær, men samtidig forteller den at elever som sliter med å finne seg til rette i fellesskolen er rammet av den noe rigide forskriften.

I Aftenposten 25. januar hadde forskerne en kronikk der de gikk gjennom funnene

Elevnærvær er viktig

Høy grad av elevnærvær er viktig for undervisningens kontinuitet og forutsigbarhet. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de lærer viktighet av pliktoppfyllelse og tilstedeværelse på skole og i fremtidig arbeid. Fraværsgrensen har utvilsomt bidratt til at elever har gitt skoleoppmøte høyere prioritet. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene og for skolen å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensen tydeliggjør forventning om at elever som takker ja til videregående opplæring må følge opp med oppmøte, eller dokumentert fravær. Konsekvensen av å ha for mye fravær er heftig; ikke vurdert i det faget det gjelder. Det svir kraftig for en elev som må ta faget på nytt. Noe på grunn av kostnader ved privatisteksamen, mer på grunn av tapt tid.

Elev- og lærlingeombud Melinda Jørgensen foreslår at staten betaler privatistavgiften.

Rapporten bekrefter flere av de bekymringene jeg hadde i 2016. Elever som sliter, eller ikke finner seg til rette på skolen, havner i fraværsgrensens dødvinkel. 10 % -regelen rammer altså de få. Det tenker jeg vi ikke skal sitte å se på uten å ta noen grep som kan bidra til å redusere skadene vi utsetter disse elevene for. Mine forslag til justeringer er svært like de jeg presenterte i min bloggpost, Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?, 8. september 2017:

2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Vi får nok mer innsikt i dette i den tredje FAFO-rapporten som kommer neste år. Mine erfaringer så langt tilsier at det bør vurderes å heve fraværsgrensen for fagene med mindre timetall til 15 %.

Kravet om dokumentasjon må revurderes

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, ta inn og registrere disse. I 10 år har foresatte kunne melde om elevenes fravær. Fra Vg1 krever vi legeerklæring. For meg skurrer dette av manglende tillit.

Det er viktig å minne om at elevfravær kan være mye mer enn sykdom eller skulk. Vi har elever som må bistå familien av en rekke grunner: Rus i familien. Far er syk, mor må arbeide. Syke søsken og aleneforeldre. Familiemedlem må ha tolk i møtet med offentlig kontor. Skolevegring, sosial angst og andre uavklarte psykososiale diagnoser eller forklaringer. Slike situasjoner er krevende for eleven. Stolthet eller følelse av skam kan stå i veien for at skolen oppdager problemet. Vi må i følge forskriften møte disse elevene  trussel om ikke vurdert, der vi gjerne burde møte eleven med forståelse, veiledning og tilrettelegging.

Helsesykepleier skal ikke dokumentere sykdom

Det har vært foreslått at helsesøster/helsesykepleier skal kunne bistå med dokumentasjon for syke elever. Det er ikke en god løsning. Helsetjenesten ved skolene må ikke bli en kontrollfunksjon. De skal samtale, støtte, veilede og drive opplæring om sentrale helserelaterte temaer.

Rektors vedtak om bortvisning må være dokumentert fravær

Ikke uventet er det gjerne de elevene som sliter med å finne seg til rette på skolen som også havner i situasjoner som gjør at jeg må reagere med bortvisning. 1 til 5 dager bortvisning fra skolen kan jeg gi. Bortvisning er det sterkeste virkemiddel jeg har i møtet med elever som ikke responderer som forventet med bedring i oppførsel. Etter forskriften skal bortvisning fra skolen loggføres som udokumentert fravær. Det sitter alltid langt inne å sende en elev hjem. Jeg må da forklare at noen dager hjemme for å tenke seg om er mitt valgte tiltak. Slik dette er i dag kan bortvisningen også medføre bortfall av karakter i ett eller flere tilfeldige fag. Fraværsgrensen gjør dermed at bortvisning kan gi effekt av dobbel straff. Jeg kjenner ikke til fravær fra skolen som er klarere dokumentert enn rektors vedtak om bortvisning. Bortvisning må kunne bokføres som dokumentert fravær!

 

Jeg avslutter med et par betraktninger som jeg håper og tror vil bli belyst i FAFOs tredje rapport. De vil da ta for seg ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Det blir spennende å se hvordan mine bekymringer fremkommer.

Jeg mener fortsatt at yrkesfagene rammes for hardt

Jeg har i mine tidligere innlegg skrevet om hvorfor jeg mener at elever på yrkesfag (YF) kommer dårligere ut med fraværsforskriften enn elever på studiespesialiserende (ST). Her er noen eksempler:

• Yrkesfagene har flere av 2- og 3-timersfagene.
• Jeg har tidligere løftet frem engelskfaget som en eksempel på ulikhet. 140 timer engelsk er et Vg1-fag på ST. På yrkesfag er det samme faget (og læreplan) splittet på 84 timer på Vg1 og 56 på Vg2. ST-eleven kan ha 13 timer fravær i faget før 10 %. YF-eleven kan ha 0 fravær på Vg1 og likevel miste karakteren med 6 timer fravær på Vg2.
• Ryker ett av programfagene på YF, mister eleven også mulighet for tverrfaglig eksamen.
• Mange YF-elever søker seg til læreplass med vurderingene etter 1. termin. Det betyr at de er sårbare for fravær i de små fagene og konsekvens for IV i et fag kan bety tapt læreplass.

Fraværsgrensen har redusert skolenes bruk av fagdager

For skoler som organiserer undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk. Jeg har fått kjennskap til at skoler har redusert bruk av fagdager nettopp på grunn av fraværsgrensen. Det er uheldig om fagdager velges bort på grunn av fraværsforskriften. Fagdager kan legge til rette for tverrfaglige prosjekter, større grad av helhetlig læring og dybdelæring. Mulighet til å fordype seg i et tema, legge inn ekskursjoner eller andre arbeidsformer som krever sammenhengende arbeidstid, er lettere med fagdager.

 

Dette er mine meninger, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

 

Sees snart

Kjell Ove

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Bygg- og anleggsteknikk, Tømrer –og betongfaget

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

• Yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen Helse- og oppvekstfag, Helsearbeiderfaget.

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

• Design og tekstil ved Edvard Munch
• Robotikklinja – automatisering og robotikk, Kuben
• Elenergi og miljø, Elvebakken
• Barne- og ungdomsarbeiderfag, Ulsrud
• Helsearbeiderfag, Ullern
• Ambulansefag, Holtet

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

• 2-årig studiespesialisering med realfagsfordypning – Hersleb
• Businesslinja – Bjerke
• Future science-linja – Bjerke
• IB – International Baccalaureate – Bjørnholt
• IB – International Baccalaureate – Blindern
• Middle Years Programme – Blindern
• Teknologilinja, med forskning, innovasjon og produktutvikling – Kuben
• Studiespesialisering med toppidrett – Nydalen
• Studiespesialisering med toppidrett – Persbråten
• Forskerlinje – Ullern
• Studiespesialisering med toppidrett fotball – Valle Hovin
• Forskerklassen – Elvebakken (ikke søkbart alternativ i VIGO, men et valg blant elevene som kommer inn på Vg1)

 

Les også: Hvorfor velge Teknologilinja på Kuben

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove