Robotikklinja – spørsmål og svar

Det unike tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i 2018. Vi får mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

I denne bloggposten får du svar på ofte stilte spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette Larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk kombinert med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller læretid innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektronikk, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha 16-18 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til å låne verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende yrkesfaglig kompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse som dette tilbudet gir er svært etterspurt arbeidsmarkedet.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette Larsen)

Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen bærekraf, produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip og Equinor. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har i tillegg inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Sees snart

Kjell Ove

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

(Oppdatert november 2019)

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Oppdatert med kort EPILOG:

Historien til Tidji fikk et nytt lykkelig kapittel høsten 2019. Endelig fikk hun bekreftet sin oppholdstillatelse i Norge! Dette måtte vi feire på Kuben sammen med tidligere lærere. Hun kombinerer nå medisinstudier med arbeid som helsefagarbeider i helger.

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

• 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
• 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

Også bransjeorganisasjonen IKT Norge mener noe om dette.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

• 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

• Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi». 

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Vinnerne av Kubenprisen 2017!

Jeg har to ganger tidligere presentert vinnerne av den årlige Kubenprisen her på bloggen. Mandag 12 juni delte vi den ut for tredje gang og jeg presenterer de stolte vinnerne også denne gang.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. I år fikk vi inn rekordmange nominasjoner – fra elever, lærere og ledere kom det inn 45 nominasjoner! De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Alle nominerte er vinnere på hver sin måte og alle fylte kriteriene for prisene de var nominerte til. De fire som ble tildelt prisene må derfor sies å være de beste av de beste.

Kriteriene for prisen er postet på skolens hjemmesider.

Formålet med prisen er at vi ønsker å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi vil synliggjøre rollemodeller og ledestjerner – de som kan viser andre at det er mulig. Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole. Der skal elevene videre i læretid og studier. Ved siden av de ferdigheter og kompetanser som kreves der ute, har vi som skole en viktig rolle i å identifisere og forsterke andre egenskaper hos elevene. Jeg liker å prate om begrepet Caracter – karakter – og jeg spør elevene – Hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre?

Vi skal altså ikke bare bidra til å styrke elevenes karakterer, men også elevenes karakter. Holdninger og verdier. Kubens verdier er respekt, ansvar og omsorg. Det fremstår som viktig og riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse. Her kommer Kubenprisen til sin rett – som ett av flere tiltak. Ved å løfte frem noen elever som har utmerket seg litt ekstra håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

Prisene ble presentert av meg og delt ut av direktør Remi Pettersen fra scenen i skolens foajé. To av vinnerne var dessverre fraværende under tildelingen. Begge skal få sine priser under årsavslutningene neste uke. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Så til prisvinnerne for 2017 med juryens begrunnelse:

Direktør og rektor med to av prisvinnerne; Årets rakett, Karen Bruun Rønholt og Årets brobygger, Mathias Meyer

 

Kubens fagpris: Tigist Berhanemeskel, 4HYSKT

Tigist har vist en eksepsjonell målrettethet i sin skolefaglige og yrkesfaglige utdanning. Hun har deltatt i Kubens første kull for dobbeltkompetanseløpet innen helsefag og fullfører med utmerkede resultater. Hun er inkluderende og samarbeider faglig godt med alle. «Tigi» var med å starte og utvikle 1Hjelp UB og har vært Kubens representant utad ved flere anledninger på messer og konferanser, og har fremstått som en eksemplarisk ambassadør og formidler.

Tigi var dessverre ikke til stede fordi hun tok fagprøven i helsearbeiderfaget.

Årets brobygger: Mathias Meyer, 3STT

Mathias har ledet Kubens elevråd i 2,5 år. Elevrådet fikk under hans ledelse prisen som årets nykommer i 2015 og andreplass for årets prosjekt 2016. Han innførte begrepet «Kuben er kvalitet» i sitt gjesteinnlegg på rektors blogg. Mathias tok initiativ til elevklubbene Amnesty Kuben, Kuben natur og ungdom og Kuben koder. Han har løftet frem elevstemmen på skolen som elevrepresentant i Kubens driftsstyre.

Les Mathias sin gjesteblogg her

Årets rakett: Karen Bruun Rønholt, 3PBA.

Karen valgte Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på DH. Det er et valg som statistisk er krevende, men hun har knekt «skolekoden» ved å være pliktoppfyllende, målrettet og strukturert. Som eneste elev i klassen valgte hun faget informasjonsteknologi, og har siden markert seg både faglig og sosialt. Karen har gått fra nybegynner til å bli svært habil på både databaser og PHP. Sterk egendisiplin og målrettethet er beskrivende for hennes prestasjon.

Årets entreprenør: Rene Ullrich, 3AUA

Rene har vært primus motor for, og daglig leder av, UB-en Kuben Mek & Automasjon. Det er en av Kubens mest suksessfulle og imponerende elevbedrifter, som siden er opprettet som enkeltmannsforetak for å kunne fortsette entrepenørskapsreisen. Rene organiserte innkjøpet av Arduino-sett til avdelingen og til elevklubben Kuben koder. Bedriften hans har levert innovative løsninger til store bedrifter som Moonwalk og Brødboksen.

Rene var dessverre ikke til stede fordi han holdt kurs i 3D-printing hos lærebedriften sin på Raufoss, og deretter på Raufoss bibliotek for barna.

Her kan du lese om vinnerne i 2016

Sees snart

Kjell Ove

 

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

• Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
• Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

• Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
• Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
• Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

• Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
• Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
• Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

• Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
• Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
• IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
• Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

• Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
  

  Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

  t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

• Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

• Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
• Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
• Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
• Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove