Gjesteblogg:Teknolæreren om teknologilinja

Jeg har tidligere skrevet mye om Kubens unike utdanningstilbud. Jeg gir meg ikke. Jeg er så stolt over hvor langt Kuben har kommet nå som vi er i gang med vårt tredje år. Vår visjon er blant annet å være en spydspiss innen skoleutvikling i tett samspill med næringslivet. Teknologilinja vår – Kubens realfagssatsing for elever interessert i innovasjon, entreprenørskap, ingeniørfag, forskning og selvsagt, teknologi – er en av spydspissene vi ønsker å vise frem.

Sivilingeniør og faglærer Eivind Berstad

Hva er bedre enn å presentere dette tilbudet fra de som er tettest på. Jeg spurte Eivind Berstad, en av de mange flotte lærerne våre, om han kunne sette ned noen ord fra et lærerperspektiv. Han svarte «så gøy», og her er det:

Norges beste vgs-linje?

Kuben er en spesiell skole, og for store og små er mulighetene større enn ved mange andre skoler i Oslo. Se bare her.

Kuben er en ny skole som utvikler seg raskt. Vi trekker til oss flinke elever, og det er vanlig med 200 søkere når det lyses ut nye lærerstillinger. Og det er ikke rart. Da jeg begynte på Kuben ble jeg fort glad i tre ting.

1. Strøkne lokaler.
2. En ledelse som sitter vegg-i-vegg med lærerne og gir mye tillit og ansvar. –Ja, hvis du har lyst til dette, Eivind, så kjører du på.
3. Digg mat i kantina. Direktøren var tidligere kokk og legger stolthet i kantina.

Sammen med en liten gjeng lærere fikk jeg ansvar for teknologilinja, realfagssatsningen til Kuben. Teknologilinja skiller seg fra andre linjer ved at elevene må ta full realfagsfordypning, motta mer undervisning og delta i et spesielt samarbeid med store bedrifter.

På teknologilinja må elevene også studere entreprenørskap og teknologi. Årsaken er at ferdigheter som samarbeid, innovasjon og teknologiforståelse er viktige for morgendagens jobber. Vi ble fort flinke på dette, og næringsministeren startet arbeidet med den nasjonale gründerplanen med å komme til Kuben og få innspill fra elevene våre.

Bedriftsbesøk

Å være lærer på en ny linje på en ny skole er krevende og gøy. Vi har nå forhandlet frem gode samarbeidsavtaler med bedriftene Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions som gir elevene realistiske oppgaver som de selv står ovenfor. Det er stor stas for elevene å presentere løsninger på problemer i Nordsjøen for en delegasjon ingeniører i fancy kontorbygg. Vi opplever også å få støtte til de fleste halvsprø ideene våre, og drar med klassen til CERN (Genève, Sveits) , NTNU og Andøya for å oppleve naturvitenskap i praksis.

Å rekruttere elever til en realfagslinje på Økern har vært utfordrende. Kuben er størst på yrkesfag, og osloelever som vil studere realfag søker seg mot sentrumsskolene. Eller? Dette sa våre elever om hvorfor de søkte teknologilinja:

• Det er vanlig studiespes, bare med noe ekstra. Passer for folk som ikke vil gjøre det samme de har gjort i 10 år allerede.

• Kuben var den eneste skolen som hadde teknologilinje i Oslo, og den skulle jeg gå på.

• Rådgiveren min sa teknologilinja ikke var noe for meg. Da ble jeg sur, og søkte likevel. Det er midt i blinken for meg!

•  Å jobbe så tett med bedrifter er en mulighet du ikke får andre steder.
  

  Godt miljø og høy trivsel på Teknologilinja

• Lærerne er veldig flinke.

• Bra klassemiljø.

• Jeg kom ikke inn på Lambert, så jeg begynte her. Etter hvert fikk jeg plass der, men da ville jeg ikke bytte.

• Mamma sa at Kuben har en ny linje som kunne være noe for deg.

• Jeg visste jeg ville gå realfag, men ikke hvor. Så fortalte ei venninne meg om teknologilinja og jeg syntes det hørtes bra ut.

• Jeg visste jeg ville gå på Kuben, og Teknologilinja var den linja som hørtes kulest ut der.

• Jeg er interessert i teknologi og fikk en brosjyre fra rådgiver. Det var perfekt! Jeg trives godt her.

• Jeg hadde ikke lyst til å gå vanlig studiespes. Jeg anbefaler de som liker realfag og store prosjekter til å søke.

• Kuben, hæ? 
  

  Unike teknologiske utfordringer, bla robotics.

Alle elevene har altså hver sin historie om hvorfor de valgte teknologilinja, og de ble informert om linja gjennom svært ulike kanaler. Det gjør markedsføringen av linja utfordrende, men den viktigste jobben vi gjør for å øke rekrutteringen er å fortsette å lage bra skole sammen.

Kuben er en god skole der både elever og lærere får mulighet til å realisere store drømmer.

Entusiastisk hilsen Eivind, lærer på teknologilinja.

Sommerhilsen med tilbakeblikk – Kuben leverer!

Elevmeklerne Natasa og Malene med sine kursbevis.

Kubens andre år har vært et begivenhetsrikt skoleår med jevnlige elevaktiviteter, tidenes besøkstall under åpen dag i januar, mye internasjonal aktivitet og ikke minst etablering av Kubenprisen som et høydepunkt nå i juni. Det viktigste er likevel at vi har levert historisk gode eksamensresultater. Jeg hilser sommeren med et kort tilbakeblikk, samt oppsummerer noen av resultatene og forteller litt om planene vi har for Kubens år nummer tre.

Først vil jeg takke alle mine flotte medarbeidere. Dette skoleåret vært et herlig år med mye arbeid og gode resultater som belønning. Hver og en av de ansatte har hatt en viktig rolle i dette.

Vi begynte året med fantastiske søkertall. Mange elever ønsker seg til Kuben, og de som kommer inn trives godt og er med å skape et godt miljø for læring. Spesielt glad er jeg for at så mange elever har oppdaget Kubens kvalitet innen studiespesialisering. Søkertallene til høsten 2015 viser at Kuben er valg nummer 1 for svært mange. (Her kan du lese mer om inntak og karaktergrenser i Osloskolen). Teknologilinja er et spennende og populært tilbud som vi må bli enda bedre på å vise frem til fremtidige søkere.

Andre høydepunkt fra året er åpen dag i januar med 2000 besøkende. Utdanningsbyrådet fra Seoul Sør-Korea som var her og ble svært imponert over skolearkitektur, verksteder og hvordan vi driver skolen vår. Oslokonkurransen i bilfag ble arrangert for første gang, i våre verksteder. Elevmeklerne våre var i Skopje som del av sitt arbeid for skolemiljøet. 250 søkere til 7 stillinger på studiespesialisering. Mitt hjertebarn, Kubenprisen, ble utdelt for første gang til fem Kubenstjerner. Til sist må jeg nevne artikkelen «Nasjonens nye hender» av forfatter Roy Jacobsen, publisert i VG Helg nå rett før sommeren. Jacobsen løfter frem håndverkerne, Kuben og Kubens lærere og elever.

 «På Økern i Oslo ligger Kuben, landets fremste akademi for kloke hender.» – Roy Jacobsen i VG Helg

En slik påstand må vi underbygge. Og det kan vi. La oss se på noen av resultatene fra tverrfaglig eksamen i vår: På byggfag Vg2 bestod 91 % av elevene med 4,1 i karaktersnitt. På elektro bestod 92 % med 3,9 i snitt. Alle på HO, 100 %, bestod tverrfaglig eksamen med 4,0 i snittkarakter. Dette er historisk gode resultater for våre elever. Totalt bestod 80 % av elevene på Kuben alle fag de hadde sluttvurdering i. Skoleåret 2014/15 gir all grunn til å glede seg til et nytt skoleår på Kuben.

I disse dager går det brev fra oss til nær 450 elever som har fått plass på Kuben til høsten. Vi ønsker alle velkommen til skolestart mandag 17. august. Foresatte til de nye elevene inviteres allerede 13. august til en kveldsøkt med presentasjon av Kuben. Se våre nye nettsider for mer informasjon.

Vi har noen nyheter til kommende skoleår; Kubens nye elevbok blir delt ut til alle elever ved skolestart. Elevrådet skal presentere og iverksette Kubens bistandsprosjekt. Til Kubens internasjonale uke kommer en kjent poet, og vi skal introdusere Kubendagen som del av vårt arbeid for et godt skolemiljø. Ved siden av god undervisning og veiledning har elevene som begynner på Kuben til høsten mye spennende å se frem til.

Med ønsker om en flott sommer til dere alle!

Vi sees snart.

Kjell Ove

Her følger et lite galleri fra Kubens andre år:

I høst hadde vi besøk av Jonas Gahr Støre.

Påtroppende elevrådsleder Mathias Mayer lanserte «Kuben er kvalitet» i gjestebloggen

Kubens åpen dag er som en yrkes- og utdanningsmesse. Vi hadde nær 2000 gjester.

Roy Jacobsens poetiske artikkel om yrkesfagene, håndverksfag og Kuben ble publisert i VG Helg i juni.

Oslokonkurransen i bilfag var svært vellykket. Kubenstjernen Tora Kuvås vant.

Kubenprisen ble delt ut for første gang i juni

Vinnerne av Kubenprisen 2015!

Fra venstre: Aleksander M Munkejord, Håkon Heier (Motorola), Rodwal Noorolhadi, Kjell Ove Hauge (rektor), Anusa Chandrakumar, Remi Pettersen (direktør), Anders Larsen

Kubenprisen ble utdelt for første gang, 16. juni 2015. Prisen har som mål å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi ønsker å sette pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har hevet læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse.

Målet har også vært å synliggjøre elevene som har etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben.

Vi har fått inn hele 47 nominasjoner. Dette har vært seriøse og godt argumenterte nominasjoner. Vinnerne må derfor sies å være de beste av de beste. Jeg tenker at alle som er nominert er vinnere og gode forbilder hver på sin måte.

De som var til stede i skolens foajé fikk oppleve en nærmest magisk positiv stemning. Flere hundre elever var helt stille mens adm.dir. ved Motorola Solutions Norge, Håkon Heier, las opp juryens begrunnelser og navnet på elevene. Deretter tok det løst med en spontan og ektefølt jubel for vinnerne mens de kom frem og klateret opp på scenen. Der fikk de diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene skal vi henge på en av veggene på Kuben under banneret Kubens stjerner.

Jeg er trygg på at vi med dette har etablert en ny tradisjon ved Kuben – en tradisjon som elevene, ansatte og våre samarbeidspartnere vil sette stor pris på, og som vi alle vil glede oss til og være stolte over.

De fem prisvinnerne for 2015 presenteres her med juryens begrunnelse:

Kubens Fagpris: Aleksander Mæland Munkejord 2STD

Aleksander har 100 % tilstedeværelse og bidrar i stor grad i undervisningen gjen­nom sin faglige interesse. Han er nysgjerrig, lærevillig og pusher seg selv for å bli stadig bedre. Han har svært gode skoleresultater og hans innsats bidrar også til klassens læring og motivasjon.

Årets rakett: Anders Larsen 1ELD

Anders har funnet sin egen læ­restrategi med bruk av elektroniske lærebøker og hatt stor faglig utvikling. Han har tilegnet seg gode muntlige og skriftlige fremstillingsmåter, og hans logiske løsninger og fremfø­ring av konklusjoner er beundringsverdige. Anders har 100 % tilstedeværelse.

Elevmiljø: Rodwal Noorolhadi 2STA

Rodwal tok vervet som Kubens elevrådsleder. Har holdt et sterkt foredrag under Dignity Day og har representert skolen på en positiv måte gjennom året. Han har vært del av Kubens elevmeklere og har bidratt til et inkluderende og trygt elevmiljø på Kuben.

Brobygger: Anusa Chandrakumar 2BU

Tora med Programkoordinator Øivind Bache

Anusa er usedvanlig ansvarsfull, empatisk og sympatisk. Hun er engasjert i arbeid med sosiale aktiviteter, bl.a. vennskapsuka. Som elevmekler i 2 år har hun i år vært medinstruktør for både interne og eksterne kurs. Anusa er et godt faglig forbilde med gode karakterer og uten fravær.

Entreprenørskap: Tora Kuvås 2KTC

Tora fremstår som et faglig forbilde som bilmekaniker og ble tidlig tilbudt læreplass. Hun har gode resultater i alle fag, og hun vant årets Oslokonkurranse i bilfag. Tora er en god rollemodell som viser stor omsorg for sine medelever.

Stolt rektor gratulerer de fem flotte vinnerne. Dette er Kubens stjerner!

Akers Avis hadde en flott artikkel på prisutdelingen.

Balansert bruk av forskningsbasert kunnskap

I lys av debatten rundt Hatties Visible learning har jeg fått en rekke henvendelser fra engasjerte og interesserte. Jeg tenker at flere kan ha interesse av å høre hvordan jeg som rektor tenker rundt dette.

Jeg vil påstå at jeg har forholdsvis bred lærererfaring. Jeg har arbeidet med små elevgrupper og større elevgrupper, lærevillige og motiverte elever, og elever som ikke føler inspirasjon og mening med sin utdannelse. Når jeg tenker tilbake på mine år som underviser er jeg trygg på at jeg hadde bidratt til bedre og mer effektiv læring blant elevene dersom jeg hadde justert min metodebruk og tilnærming til undervisning i retning av funnene i Visible learning. Det ville likevel ikke endret på min viktigste erfaring; det finnes ikke quick-fix i å levere god undervisning. God undervisning er systematisk og hardt arbeid. Det kreves målrettethet, forutsigbarhet og tett oppfølging av den enkelte elev.

Det finnes forskning som viser at redusert størrelse på klasser/elevgrupper kan ha positiv betydning for læringsutbyttet. Hatties forskning viser derimot til minimal effekt av økt lærertetthet. Thomas Nordahl og Hans Bonesrønning viser også til at det meste av forskning tilsier lite utbytte av færre elever per lærer.

Jeg har til gode å finne lærere som mener at færre elever ikke vil være gunstig. Hatties forskning tilsier at dette ikke skal gi signifikant betydning for elevenes læring, på makronivå. Vurderingen til lærerne jeg sikter til er basert på den enkeltes erfaring i forhold til en tenkt elevgruppe, altså på mikronivå. Det er her kompleksiteten blir synlig. Det er ikke alltid samsvar mellom kvantitativ forskning og erfaringer fra praksisfeltet. Vil økt tidsressurs som kommer av redusert elevgruppe tilkomme elevene på en måte som gir notabelt mer læring, eller vi lærer nytte deler av tidsressursen til andre oppgaver? Det er rikelig av oppgaver i en lærers hverdag. La meg forklare litt mer om praksisfeltet sett fra skoleleders perspektiv.

I skolen må flere variabler vurderes før gruppestørrelse og elevsammensetning bestemmes. Hvordan skal en gruppe settes sammen? Homogent vs. heterogent? Min erfaring tilsier at lærere mener at stort spenn i nivå og arbeidsinnsats i en elevgruppe er mer krevende å legge til rette for. Forskning tilsier at nivådifferensiering over tid ikke er gunstig. Det kan også være i strid med opplæringsloven. Hvilken lærer passer best til hvilken type elevgruppe? Den tradisjonelle trygge formidleren. Den kreative og nytenkende. Den inkluderende og dialogskapende. Den eksepsjonelle læreren vil trolig være levere gode resultater både på de store elevgruppene og på de mindre elevgruppene. Som leder har jeg kanskje ikke råd til å plassere en slik lærer på få elever.

Av andre variabler kan jeg nevne timeplanmessige føringer og ressursbruk innenfor budsjett.

Funnene presentert av Hattie skaper debatt. Jeg forstår at mange har behov for å balansere funnene i Hatties forskning. Norske forskere har meldt seg på med kritikk av funnene og ikke minst hvordan disse nyttes i stying av norsk skole. Professor Svein Sjøberg mener at Hattie er skolepolitisk farlig.

Professor Johan From svarte Sjøberg ved å påpeke at «angrepene må stoppes». Sjøbergs kritikk er for meg litt vanskelig å få grep om siden han ikke viser direkte til annen forskning. Han velger heller å kritisere nedslagsfeltet til studiene bak Visible learning og sier blant annet at de ikke inneholder nordisk forskning. Dette bestrider Hattie. Hvem har rett? Er det viktig?

Tarjei Helland fra HIOA og skoleforsker Nils Vibe (NIFU) er også kritiske til ukritisk bruk av Hatties funn. Thomas Nordahl mener derimot at vi har mye å lære av Visible learning. Han mener at metodefrihet blant lærere bør tones ned og erstattes med metodefrihet innenfor evidensbasert kunnskap. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied publiserte da et innlegg på temaet metodefrihet. Lied tåkelegger dessverre et ellers bra innlegg med å karakterisere Nordahl som «våpendrager for Osloskolen». Det er visst ikke ønskelig at noen prater opp Osloskolens positive utvikling.

I sitt innlegg viser Lied til professor Anthony S. Bryk som mener metodisk handlefrihet for lærerne er viktig siden det er så situasjonsavhengig. Kultur, lærers personlighet og kvaliteter, elevgruppens sammensetning, relasjoner, fagets egenart, tema innen faget og så videre krever at lærer selv kan velge, tilpasse og improvisere. Dette stemmer godt overens med mine erfaringer, men jeg ville i større grad benyttet metoder støttet av forskning enn det jeg gjorde selv som lærer. Hatties liste over effektive tiltak hadde jeg forholdt meg positivt til som lærer. Jeg ville prøv ut og forsket på hva som gir best læringseffekt i mine grupper. Mye tyder på at ulike grupper og fag vil kreve ulik tilnærming.

Egenvurdering av eget arbeid kan ha stort læringsutbytte blant elever. Det er en arbeidsform som kan ha positiv effekt også for lærere og andre arbeidstakere. Hvordan gikk økten i forhold til plan og forventning? Har jeg er bilde av elevenes læringsutbytte? Nådde jeg målet for økten? – Ja? Hva kunne vært enda bedre? La jeg listen for lavt? – Nei? Hva gikk ikke etter planen? Hvilke grep kan jeg ta for å ikke havne i en lignende situasjon igjen? Egenevaluering og refleksjon på denne typen spørsmål mener jeg kan bli bedre i samspill med en kollega. En kollega som har til oppgave å støtte og utfordre med de gode spørsmålene og bidra med innspill og egenerfaring.

På toppen av Hatties liste ligger en arbeidsform han omtaler som self reported grades (lenke til video av Hatties forklaring av metoden). Den tilsier at en elev setter egen mål for en kommende prøve eller vurderingssituasjon, med påfølgende veiledning fra lærer. Lærers oppgave er å skape læringsinspirasjon hos den enkelte elev på en måte som utfordrer eleven til en høyere mestringsgrad enn målsetningen. En lærer som velger å prøve ut denne arbeidsformen, eller en av de andre evidensbaserte metodene fra Visible learning, må øve, trene, evaluere, justere og prøve på nytt.

Veien fra forskning til klasserom er ikke direkte. Arbeidsformer og metoder som skårer høyt på Hatties liste vil ikke nødvendigvis gi samme effekt i alle klasserom. Hver enkelt lærer må få rom til å finne sin vei til best mulig undervisning. Som skoleleder er det min oppgave å bistå lærerne i søket etter stadig økt kvalitet og mer effektive arbeidsformer. Dette er grunnen til at vi ved Kuben vil sette lærernes praksis i sentrum (se tidligere blogginnlegg).

Vi sees snart

Kjell Ove

 

Høy aktivitet på Kubens teknologisenter

Foto: Annette Larsen / Kuben yrkesarena

Med opprettelsen av Kuben yrkesarena, fagskolen og Kuben videregående skole etablerte vi også Kuben kurs- og teknologisenter – vi kaller det KKT. Senteret har Ingunn Marie Eide som prosjektleder. Hun har målrettet arbeidet for å bygge opp teknologisenteret bit for bit, samtidig som hun har arbeidet med å bygge nettverk og gjøre tilbudene kjent hos våre samarbeidspartnere og aktuelle bransjer for øvrig.

Kuben yrkesarena er et kompetansesenter for yrkesfagene i Oslo, vi er størst på yrkesfag og vi har bredest tilbud innen yrkesfagene i Osloskolen. Vi har som visjon å være ledende innen utvikling av skolens tilbud i tett samarbeid med næringslivet. For å sikre styrket kompetanse på fremtidsrettet teknologi har yrkesarenaen brukt et drøyt år på å bygge opp innholdet i det topp moderne teknologisenteret, KKT. I samarbeid med bransje og opplæringskontor arrangerer og utvikler vi kurs og etter- og videreutdanning.

KKT har som mål å dekke kompetansebehov i offentlig og privat sektor som bygger på praktisk øvelse, i kombinasjon med teoretisk kunnskap. Den siste tidens utvikling tilsier at vi er i ferd å på plass et ettertraktet kurs- og konferansesenter. KKT disponerer også Kubens auditorier som rommer 90 (Kjettingen), 120 (Kabelen) og 300 (Sentralen) personer. I tillegg består kursfasilitetene av godt utstyrte klasserom og møterom. Alt ligger til rette for kurs og utdanning ved KKT.

Kuben videregående skole har sammenfallende mål og interesser med KKT. Vi skal utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere. Da må vi ha kunnskap og kompetanse om morgendagens løsninger og forventninger. Vi ønsker at KKT skal være et vindu inn i morgendagens teknologi. Våre lærere bidrar i utviklingen av kurstilbudene og de bidrar som undervisere og kursholdere. I andre tilfeller vil de kunne være deltakere. De kan også ta med seg elever til teknologisenteret som en del av opplæringen. KKT legger til rette for økt samarbeid mellom skole, bransje og næringsliv. Etter halvannet år står KKT nå klart til å være en sentral aktør i å gjøre Kuben yrkesarena til et ressurssenter for yrkesfag.

Den siste tiden har KKT i samarbeid med Norske Låsesmeder etablert sveisekurs for låsesmeder. På trappene er oppbygging av en våtrommodul som skal brukes til fremtidige våtromkurs. KKT har opprettet en egen blogg som forteller mer om aktivitetene: http://kubtek.no/

Den 16. april arrangerer KKT Kubens frokostseminar 2015. Temaet er Fremtidens samarbeidsformer skole – arbeidsliv. Anna Hagen Tønder fra FAFO skal innlede. Jeg har fått æren av å lede paneldebatten som skal følge. Vi har fortsatt ledige plasser. For påmelding eller mer info, se Kubens frokostseminar.

Med den invitasjonen ønsker jeg alle God påske!

Sees snart!

Kjell Ove

Vi setter lærernes praksis i sentrum – kommer lærerutdanningen etter?

Inspirert av kronikken i Aftenposten 30. jan. der Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reflekterte over erfaringer og lærdom etter halvannet år som statsråd har jeg sett tilbake på mine 20 måneder som rektor på Kuben.

Vi ble etablert bare uker før Røe Isaksen ble statsråd høsten 2013. Der han nevner fem punkter velger jeg her å sette fokus på ett punkt, lærernes praksis. Mandatet til Kuben er å utdanne morgensdagens beste fag- og yrkesarbeidere og være en spydspiss innen skoleutvikling og faglig samarbeid med næringslivet. Med denne ambisiøse visjonen har alle sentrale tiltak og initiativ vi har iverksatt ved Kuben vært rettet mot at elevene skal lære mer, og at flere skal fullføre og bestå sin utdanning.

Målet om å være morgendagens beste innebærer at vi må være i kontinuerlig utvikling. Fellesnevneren for alle tiltak vi setter i gang, er læreren. Den engasjerende, samhandlende, nyskapende og fleksible læreren. Ved Kuben har vi høyt kvalifiserte og dyktige lærere. Hvordan sikrer vi at lærernes praksis er i konstant utvikling i tråd med skolens mål? Røe Isaksen bruker fotball som en analogi. I fotball er spillerne er avgjørende for resultatet. I skolen tenker jeg at spillerne er lærerne. Fotballklubber som satser på et profesjonelt nivå har gjerne egne spillerutviklere. Disse observerer og veileder spillerne, og setter inn planmessige tiltak for å perfeksjonere de beste ferdighetene, og styrke deler av spillet som de sammen blir enige om at det bør jobbes med.

Jeg tenker at skolen også har behov for spillerutviklere. Læreryrket er i høyeste grad et praktisk yrke. I et praktisk yrke må det øves. Og det må reflekteres, evalueres, justeres og prøves på nytt – helst under en form for veiledning. Det er for meg underlig at lærerutdanningen ikke tar mer høyde for dette og er lagt opp med et turnusår. Turnus burde etter min mening være del av den nye masterutdanningen for lærere. Turnusår burde også i stor grad erstattet dagens praktiskpedagogisk utdannelse eller yrkespedagogisk utdannelse. De få praksisukene som er lagt inn i studiet i dag gir ikke reel erfaring med en lærers hverdag.

En lærers første arbeidsår vil mange beskrive som et yrkessjokk: Gjennomføre skolestart, lage periodeplaner, etablere relasjoner med elevene, utforme felles forventninger og retningslinjer for undervisning, og ikke minst finne improviserte, men effektive løsninger når arbeidsdagen ikke går som planlagt. En lærers første arbeidsår er et krevende år med en meget bratt læringskurve. Dette året kan være avgjørende for hvilke arbeidsvaner læreren tilegner seg.

Mange skoler har derfor etablert en form for mentorordning for nyansatte. I Osloskolen tilbys det i tillegg 50-timers kurs for nyansatte lærere. For øvrig er den enkelte skole overlatt til seg selv med tanke på å sikre kvalitet i opplæring og veiledning gjennom nyansatte læreres første, viktige arbeidsår. Ved å innføre et turnusår i utdanningen må skolene ha profesjonelle pedagogiske veiledere, som i samarbeid med lærerutdanningen følger opp turnuskandidaten. Dette kan åpne for en ny pedagogisk karrierevei for lærere. Dette er etterspurt fra både lærere og politikere.

Rollen som pedagogisk veileder for turnuskandidater gjennom et helt skoleår vil være en spennende karrierevei. Universitet og høyskoler må ha ansvaret for turnusårets faglighet og må samarbeide med skolene for å sikre kvalifiserte veiledere, samt avklare ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Kompetansen til disse profesjonelle veilederne kan nyttes i oppfølging av nyutdannede og utvikling av lærernes praksis ved skolen. Ønsker vi et løft i norsk skole vil effekten være best om den enkelte lærer løftes i sitt daglige virke.

Vi planlegger nå for Kubens tredje skoleår. Uavhengig av turnusåret for lærerstudenter tar vi grep på egen skole. Kuben videregående skole spiller i eliteserien av norske skoler og vi vil ha spillerutviklere. Vi vil i samarbeid med andre Osloskoler som har erfaringer med pedagogisk veiledning bygge en modell for utvikling av lærernes praksis. Morgendagens beste fagarbeidere og studenter må ha dagens beste undervisning. Det skal Kuben videregående skole levere på. Jeg håper lærerutdanningen også vil sette praksisfeltet i sentrum.

Vi sees snart

Kjell Ove

Les om statsrådens fem lærte punkter her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html

Kubenprisen 2015

Elever som bidrar til skoens gode miljø kvalifiserer til nominasjon

Kuben yrkesarena introduserer Kubenprisen 2015.

 

Mitt innlegg denne gangen er en presentasjon av Kubenprisen og kriterier for tildeling. Rektors blogg syntes å være godt egnet for dette. Opprettelsen av denne prisen er noe jeg har sett frem til siden jeg tok over skolen, og jeg gleder meg til å lese gjennom nominasjonene fra skolens klasser når våren kommer.

Kubenprisen vil bli en høythengende utmerkelse. Formålet er å motivere, inspirere og engasjere. Vi ønsker at Kubens elever skal strekke seg mot egne drømmer og mål og ta bevisste valg de kan stå for. I mine møter med elever, foresatte, lærere og flere av våre besøkende denne høsten har jeg gjentatte ganger referert til et sitat fra Dr Martin Luther King der han påpeker at formålet med utdanning er både «intelligence and character«. Hva ligger i begrepet character? En refleksjon rundt dette vil fort berøre sentrale deler av Læreplanens generelle del og de ulike mennesketypene, som det allmendannede mennesket, det arbeidende, samarbeidende, miljøbevisste og det integrerte mennesket. Kubenprisen har som formål å fremheve skolens arbeid etter læreplanenes generelle del.

Ved Kuben har vi etablert standarder for ledelse, undervisning, og for elevdeltakelse – elevstandarder. Kubenprisen har også som mål å fremme elevstandardene, og elever som representerer skolen internt og eksternt i tråd med våre standarder.

De fem prisene har fått følgende titler:
•Kubens fagpris (hovedprisen)
•Kubens innsats for elevmiljøet
•Kubens årets brobygger
•Kubens årets entreprenør
•Kubens årets rakett

Vi har utarbeidet et sett med kriterier som beskriver hva som ligger i hver av prisene. Det er en forutsetning at eleven har minimalt udokumentert fravær og karakter god i orden og atferd. Elever som favner bredt under kriteriene vil naturlig stå sterkt.

Kubens fagpris

Prisen skal gå til en elev som har utmerket seg spesielt med faglig innsats og kompetanse. Det kan være jevnt over sterke karakterer, en eller flere utmerkede eksamensresultat, spesielt bidrag innen elevarbeid /større gruppearbeid og spesielt bidrag til styrket læringsmiljø, eller oppnådd resultat fra fagkonkurranser, eksempelvis yrkes-NM.

Kubens innsats for elevmiljøet

Prisen skal gå til en elev som har bidratt med stort sosialt engasjement og innsats for å styrke skolens elevmiljø. Det kan være vellykkede arrangement, spesiell innsats innen elevmegling, sentral rolle og innsats for elevmiljøet gjennom elevrådet eller som elevverneombud.

Denne prisen ble bare utdelt en gang siden de nominerte også kvalifiserte for Årets brobygger. Vi valgte derfor å samle alle miljøinnsatser under brobyggerprisen fra 2016.

Kubens årets brobygger

Årets brobygger er en elev som har tatt på seg oppgaver på tvers av fag/område, bransjer, eller bidratt i prosjekter på tvers av skolens avdelinger eller mot eksterne samarbeidspartnere. Spesiell innsats i forbindelse med YOU-messe, åpen dag eller annen profilering av skolen som helhet kan også gi grunnlag for nominasjon.

Kubens årets entreprenør

Årets entreprenør er en elev som har utmerket seg spesielt gjennom en vellykket ungdomsbedrift, UB-konkurranser eller gjennom skolens gründercamper. Prisen kan i særskilte tilfeller tildeles en elevgruppe.

Kubens årets rakett

Årets rakett er en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Det kan være både personlig, faglig, eller som bidragsyter – eller aller helst en kombinasjon. Til denne prisen kan også elever med udokumentert fravær og nedsatt karakter i orden og atferd fra 1. termin være kvalifisert, så lenge situasjonen er rettet opp i 2. termin og frem mot standpunkt.

Nominasjonsprosess

Tillitselever i hver klasse skal organisere en nominasjonsprosess der en elev innenfor hver kategori kan bli nominert. Nominasjonen skal gå via kontaktlærer som legger til sin uttalelse. Kontaktlærer står fritt til å utforme egne nominasjoner i tillegg til klassens prioritering. Nominasjoner legges frem for lærernes teammøte som skal prioritere to elever innenfor hver kategori. Hovedkomitéen står for den endelige utvelgelsen. Prisene tildeles ved skoleavslutningen i juni.

Jeg håper mange elever ser på Kubenprisen som en spennende utfordring, og en pris som de gjerne vil legge til på egen CV. Et diplom med hovedkomitéens uttalelse vil være et utmerket tillegg til skolens vitnemål, på linje med et anbefalingsbrev.

Kjell Ove