Author Archives: Kjell Ove

Å lede digital utvikling i skolen

Rett før sommeren kom Ann Sørum Michaelsen med sin andre utgave av «Det digitale klasserommet – Utnytt mulighetene!» Hun er skoleleder ved Sandvika videregående skole. Som lærer og leder har Ann evnet å ligge langt fremme i arbeid med digitale verktøy i undervisning. Som forfatter deler hun sine erfaringer på en spennende og oversiktlig måte i boken. Gjennom praktiske eksempler viser hun hvordan man med forholdsvis enkle grep kan utnytte mulighetene som ligger i kjente og mindre kjente verktøy. Ann har også en spennende blogg som kan være av interesse å ta en titt på: https://annmichaelsen.com/.

I forbindelse med utgivelsen ble jeg forespurt av Ann om jeg kunne skrive et avsnitt om hvordan jeg tenker ledelse av digital utvikling på min skole – Kuben.

I denne bloggposten ønsker jeg å presentere jeg mitt innlegg i boken, «Å lede digital utvikling». Boken kan bestilles her hos Cappelen Damm

Å lede digital utvikling

Jeg har reflektert en del over rektors rolle som leder av digital-didaktisk utvikling av skolen. Det er snart 10 år siden jeg selv stod i klasserommet og jeg har for lenge siden innsett at jeg ikke kan vise lærerne hva de skal gjøre. Jeg kan heller ikke forvente at alle lærere henger med på den stadig akselererende teknologiske utviklingen. På den andre siden har jeg ansatte som er helt i forkant innen både teknologisk og digital-didaktisk kompetanse. Som leder er mitt oppdrag å skape en organisasjon hvor alle kan utvikle seg og styrke egen kompetanse uansett ståsted.

Min skole, Kuben, har mange yrkesfaglige studieretninger, og vi har i tillegg satt sammen flere spennende teknologirettede tilbud som løfter hverandre, blant annet teknologilinja – studiespesialisering med forskning, innovasjon og produktutvikling, og robotikklinja – 3-årig praksisrettet studiespesialisering i elektrofag med fordypning i automatisering.

I helsefagene har vi fått på plass egne rom med det siste innen velferdsteknologi. Vi har samlet ansatte med høy teknologisk og digital kompetanse. Skolen vil likevel aldri klare å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, men vi må ha en plan for arbeidet med å ligge så langt fremme som mulig. Jeg støtter meg til følgende fem hovedområder i mitt arbeid med å lede digital utvikling:

  • Digitalisering av undervisning er ikke et mål i seg selv. Dersom teknologi ikke brukes for å effektivisere en operasjon, skal hensikten være teknologisk kompetanseheving. Vi må alltid ha blikk på formål og læringsutbytte.
  • Vi må sikre grunnleggende kompetanse for alle ansatte til å håndtere de plattformer og verktøy vi er forventet å bruke med trygghet og effektivitet.
  • De ansatte må oppleve å ha handlingsrom. Med det mener vi at de opplever oppmuntring og tillit til å prøve, feile og leke med teknologiske løsninger. Med dette følger tid og arenaer til å reflektere over erfaringer og utvikle pedagogiske løsninger i fellesskap. Med handlingsrom kommer også tilgang på ressurser. Ressurser er tilgang på programvare og teknologisk utstyr, men også kompetanseheving, deltakelse på messer og arenaer for synliggjøring av god praksis på ulike nivåer.
  • Vi bruker fellestid planmessig til å dele erfaringer, arbeidsformer, prosjekter og tverrfaglighet. Formålet er å løfte frem gode eksempler fra undervisning, vise muligheter, skape nysgjerrighet og inspirere til økt aktivitet.
  • Intern kompetanseheving gjennomføres som workshops. Vi utarbeider et sett av kurs i samarbeid med de ansatte, med ulike nivåer og ulike temaer som gjennomføres flere ganger i løpet av skoleåret. De ansatte melder seg på etter behov. Vi vektlegger kompetanseheving i fellesskap med kort vei fra workshop til praktisk utprøving i undervisning.

På Kuben foregår elevenes læring på en rekke arenaer utover klasserommet: I verksteder, i laboratorier, på teknologisenteret, under praksis på arbeidsplasser, under gruppearbeid på biblioteket og mer til. Elevene skal oppleve at digitale verktøy er sentrale og relevante på alle arenaer.

_ _ _ _ _

 

Jeg har noen flere betraktninger jeg ønsker å legge til.

Digital transformasjon på Kuben dreier seg først om å styrke kompetansen blant personalet. Dernest skal denne kompetansen føre til elevenes læring og utvikling. Elevene skal også mestre plattformer og digitale verktøy for å sikre helhetlig kvalitet i undervisning. Skolens oppdrag er videre å forberede elevene på studier og arbeidsliv. Innen mangfoldet av utdanninger og studier vil det stilles krav ulike til digital kompetanse som vi må kjenne til, og forberede elevene på.

Digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene. I dette ligger et bredt felt av egenskaper utover evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Digital kompetanse består av både digital dannelse, kildekritikk, navigering og samarbeid, samt gjenbruk og bearbeidelse av nettmateriale. Definisjonen er i løpende utvikling. Programmering og nettsidedesign og -utvikling og er for mange allerede inkludert. Vi må også planlegge for styrket kompetanse innen arbeid med databaser, mediedesign og spill, bilder og video som del av opplæringen.

Jeg ser ikke for meg at skolen kan ikke ligge i forkant av utviklingen, men vi må raskt tilpasse oss nye teknologiske løsninger. Hvordan skal vi forholde oss til AR, VR, AI, Big Data, Blockchain og ny teknologi som trolig vil dukke opp? Jeg ser likevel ingen grunn til å være urolig for utviklingen. Jeg velger heller å være nysgjerrig, lyttende og utprøvende.

 

Sees snart 🙂
Kjell Ove

Reklamer
Categories: 2019 Utdanning, Digitalisering, Kuben videregående skole, Kunnskap, teknologi, Utdanning | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

Vinnerne av Kubenprisen 2019!

Jeg fortsetter tradisjonen med å presentere vinnerne av Kubenprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets brobygger, Årets entreprenør og Årets rakett. Mandag 17. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med stor jubel og applaus til vinnerne.

Det er viktig for oss å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Derfor deler vi ut Kubenprisen hvert år. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Vinner av Kubens fagpris 2019: Cathrine Helmen Svendsen, 3HYSK

Cathrine har utmerket seg med et eksepsjonelt skolefaglig og yrkesfaglig fokus. Hun har en unik tilegnelse av ferdigheter i et komprimert utdannelsesløp. Hun har evnen til å holde helhetlig oversikt, som sammen med hennes trygge, rolige fremtoning, smitter over på medelever og løfter læringsmiljøet i klassen. Cathrine har hatt en sentral rolle i ungdomsbedriftene AidLadies og KubenStrikk, og besitter høy kompetanse innen velferdsteknologi. Hun har vært en aktiv ambassadør for både Kuben og arbeidsgiver, bydel Vestre Aker, sist under Helsedirektoratets konferanse.

Kubens brobygger 2019: Isha Yassir, 3PBA

Isha har vært en inkluderende elevrådsleder som har løftet frem elevstemmen fra yrkesfagperspektivet. På denne måten fremstår Isha som en brobygger etter Kubens hjerte. Hun har representert skolen i en rekke eksterne oppdrag og utmerket seg spesielt i forbindelse med tildelingen av Benjaminprisen. Isha er god til å lytte og har vært dyktig på å gi medlemmene i styret ansvar og innflytelse. Samtidig har hun stått i sine avgjørelser og vist utholdenhet i sitt arbeid for elevaktivitet og elevarrangement.

Kubenprisen 2019

Vinnerne av Kubenprisen 2019: Cathrine, Halvor, Isha og Oliver

Vinner av Kubens entreprenør 2019: Halvor Lunde, 4BYSK.

Halvor vant sølv i betongfaget som Oslos representant under NM for yrkesfag i oktober. Han er en sterk faglig elev som har ledet vei i både praktisk og teoretisk undervisning. Halvor ble ansatt hos entreprenøren Implenia som spesialiserer seg på komplekse infrastrukturprosjekter i Norge. Hos sin arbeidsgiver har han utmerket seg med sin positive personlighet, målrettet innsats og solid faglig kompetanse, noe som har gitt tillit og oppgaver langt utover det som er forventet av en ung lærling

Vinner av Kubens rakett 2019: Oliver Breines, 1HOA

Oliver flyttet til Oslo sommeren 2018 og søkte seg til Kuben med fortrinnsrettighet. Han hadde spesialundervisning i grunnskolen og fritak fra vurdering i flere fag. I løpet av skoleåret på Kuben har Oliver vist en formidabel innsats og faglig utvikling. I klassemiljøet bidrar han med positiv stemning og har stor omsorg for medelever. Han står i alle fag og får topp karakter i YFF. Han har et sitat som han har skrevet til medelevene; «tenk med hjertet!» Det ble godt tatt imot og brukt som klassens motto.

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, Osloskolen, priser, Uncategorized, Yrkesfag | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Kuben leder an i rekordsøkning til yrkesfagene!

De siste årene har det vært en sann glede å presentere søkertallene her på bloggen. For tredje år på rad kan jeg presentere rekordtall til yrkesfagene – og Kuben leder an i disse flotte søkertallene!

26,7 % har søkt yrkesfaglig utdanning i Oslo fra høsten 2019. Dette er opp 1,7 prosentpoeng fra 2018 og et godt steg nærmere målet om 30 %. Vi er altså på rett vei, men ikke i mål, med å fremsnakke yrkesfag – behov og muligheter! Kubens rolle i arbeidet blir en videreføring av det arbeidet vi har lagt ned for å utdanne morgendagens beste fagarbeidere. Vi skal levere fremtidsrettet kvalitet i veiledning, opplæring og utdanning. Det er på sin plass å takke bransjer og næringsliv med større og mindre bedrifter for flott samarbeid og god tilrettelegging for elever og lærlinger.

I denne artikkelen trekkes politiske virkemidler frem som et forklaringspunkt for de økte søkertallene.

Læreplassgarantien som gis innen bygg- og anleggsteknikk, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, er jeg trygg på har gitt effekt. Jeg håper våre politikere fortsetter med målrettede tiltak for å styrke yrkesfaglig utdanning. Det er tverrpolitisk enighet om behovet for flere fagarbeidere i årene som kommer – det er et godt utgangspunkt.

Kuben med knallgode søkertall også i 2019

For Kubens del er årets søkertall fantastiske. Studiespesialisering har styrket seg med 14 flere primærsøkere enn i 2018. Yrkesfagene våre har totalt 85 flere søkere og fortsatt setter ca 40 % av Oslos søkere til yrkesfag Kuben som førstevalg. Dette er en herlig anerkjennelse for det arbeidet skolens ansatte legger ned hver dag for å skape trygg og aktiv læring for alle våre elever. Kuben har i løpet av våre seks år etablert en solid utdanningsarena for studiespesialiserende, studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Vi er trygge på vårt bidrag i å løfte frem yrkesfaglig utdanning blant Osloskolens elever og foresatte. Det vises godt i oversikten over primærsøkere per skoleplass, der Kuben ligger som nummer 2! Og vi er en kombinert skole med 65 % yrkesfaglige elevplasser.

2019-03 - 10 mest søkte skoler

*Kubens elevplasstall teller ikke 240 minoritetsspråklige og 250 voksne som ikke er søkbare elevplasser i VIGO

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. En del elever vil ikke få innfridd sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eventuelt neste ønske.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2019

 Endringer i Kubens søkertall til Vg1 fra 2018 til 2019

Jeg viser her et par grafer som viser endringene i søkertallene til Vg1 på Kuben fra rekordåret 2018 til i år. Det har økt på så å si alle områder. La meg gi en kort gjennomgang innen de ulike programmene.

2019-03 endring søkertall

Grafen viser endring i antall søkere fra 2018 og total antall søkere 2019

Byggfag (BA) er fortsatt i positiv utvikling i Oslo fra 119 til 153 søkere. Kuben øker med 18 søkere til 107. Nær 70% av søkerne i Oslo har Kuben som førstevalg. Andelen er noe ned fra 75 % i 2018 og altså en liten utjevning mellom skolene, der spesielt Hellerud er i gledelig utvikling. Dobbelkompetanseløpet BYSK har i tillegg 22 søkere, så byggfag har totalt 175 søkere i Oslo.

Helse- og oppvekstfag (HO) øker i Oslo med totalt 71 søkere til 588. Ved Kuben har HO vokst seg til å bli det mest søkte tilbudet vårt med 239 primærsøkere. Vi har 48 flere søkere enn i 2018, fordelt på 35 søkere til ordinært Vg1 og 13 flere til HYSK. Dobbelkompetanse innen helsefag er nå så populært at vi har 56 søkere til våre 17 elevplasser. Vi er spesielt glade for at vi stadig trekker flere gutter til helsefagene. Hver tredje søker til HO i år er gutt!

2019-03 endring søkertall spes

Elektrofag (EL) har vært vårt best søkte tilbud så langt. Vi har i år 218 primærsøkere mot 212 i fjor. Ordinært løp har flatet ut med 179 mot 181 i fjor. Robotikklinja vår øker derimot med 8 til 39 søkere til 16 plasser. Dette nye tilbudet har virkelig truffet et ønske blant søkerne. I motsetning til den positive kjønnsfordelingen på HO er jenteandelen dessverre altfor lav til elektrofagene, så også til robotikklinja. Vi har en viktig jobb å gjøre fremover med å rekrutterer flere jenter til elektrofagene.

Teknikk og industriell produksjon (TIP) opplever en økning på 20 søkere til 118 i Oslo. Ved Kuben har vi nå 79 % av primærsøkerne i Oslo, og søkningen vår øker med 22 til 93. Her må jeg legge til at Kuben tar imot en god andel elever med fortrinnsrettigheter til elevplass.

Design og håndverk (DH) går noe tilbake på Kuben, ned fra 44 til 36 primærsøkere. Det er akkurat nok primærsøkere til våre to klasser. I Oslo er søkertallene i 2018 og 2019 helt jevne. Kubens andel av søkerne til fagområdet faller dermed fra 50 % til 41 %. Det gir en noe jevnere fordeling mellom skolene.

Studiespesialiserende fikk et flott løft i søkertall til Kuben i år. Etter en nedgang i fjor er vi glade for at vårt gode elevmiljø bidrar til at flere er kjent med at Kuben har er flott ST-tilbud. Vi får en økning på 14 til 151 primærsøkere til 138 elevplasser. Teknologilinja vår opplever en liten nedgang. Vi tror vår egen robotikklinje trekker noen av disse søkerne.

Søkertallene til Kubens Vg2-tilbud

Hovedinntrykket for søkning til Vg2 yrkesfag i 2019 er noe bedre utjevning mellom skolene. Jeg er trygg på at mye av grunnen for denne utviklingen er godt samarbeid i fagnettverkene i Oslo. I nettverkene samarbeider skolene blant annet om faglig utvikling, gjennomføring av tverrfaglige prøver og vurdering. Vi har de siste årene blitt flinkere til å interesserette opplæringen på Vg1, og vi sender da elever på hospitering til de skolene som har fagkompetansen på Vg2. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke karriereveiledning og rådgiving til elevene.

Jeg gir en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer som jeg tenker er av interesse:

  • Både byggteknikk, og klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) har så å si samme tall som i 2018, men Hellerud har styrket sine tall noe innen byggteknikk.
  • Frisør går frem fra 16 til 20 primærsøkere.
  • Elenergi faller med 13 søkere til 191 i Oslo. Nedgangen kan være gunstig innen et fagområde hvor vi har en utfordring med praksisplasser og læreplasser. Med 71 søkere til Kuben holder vi posisjonen på 37 % av søkerne i Oslo.
  • Data og elektronikk faller dra 46 til 38 i Oslo. Kuben styrker derimot sin posisjon med 20 søkere, 52 % av søkerne i Oslo. I 2018 hadde Kuben 32 % av søkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag er i vinden og øker fra 154 til 192 søkere i Oslo. Kuben går opp med 14 søkere til 84. Andelen av søkere til Kuben faller likevel fra 45 til 43 % siden både Holtet og Ulsrud går frem med hhv 7 og 16 søkere.
  • Helsearbeiderfag styrker seg i Oslo fra 94 til 111. Ved Kuben faller søkertallet med 8 til 37. Stovner og Holtet dobler sine søkertall til hhv 17 og 13 søkere.

Her er status for Vg2-tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering har en liten nedgang i år, fra 22 til 14 primærsøkere. Med sekundærsøkere regner vi likevel med full klasse.
  • Frisørfaget går opp fra 16 til 20 søkere. Det er litt som forventet etter søkertallene til Vg1 i 2018.
  • Kulde- varmepumpeteknikk dobler seg fra i fjor til 9 søkere. Vi er glade fro denne fremgangen for dette faget har gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er tilbake til tallene fra 2017, 15 søkere, etter er svakt år i fjor.
  • IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene, men opplever i år en kraftig tilbakegang. Trolig vil vi gå ned en klasse og kun starte med 3 grupper denne høsten. Dette kan være en naturlig justering i forhold til fagfornyelsen som kommer med store endringer for dette fagområdet fra 2020.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. For to år siden fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Med 10 søkere i 2018 og 7 i år, er tilbudet tilbake. Med sekundærsøkerne får vi en flott elevgruppe. Etterspørsel i bransjen tilsier at vi burde hatt en del flere søkere.

Vi arbeider hardt for å fortelle Oslos ungdomsskoleelever om våre tilbud. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om tilbudsmangfoldet i Osloskolen. Profilering handler mest om å informere om tilbudene som finnes. Søkertallene til Kubens spesialtilbud, men også de andre skolenes søkertall, tilsier at det er et behov og ønske for nye veier gjennom videregående skole for mange elever. Elevmangfoldet er stort. På Kuben mener vi at det må gjenspeiles i tilbudsmangfoldet.

Uavhengig av hvilket tilbud du kommer inn på hos oss vil vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning være viktigst. Trygg, aktiv læring vil være ryggraden i arbeidet vårt uansett program eller klasse.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben!

Vi sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Søkertall, Uncategorized, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Rektors blikk på fraværsgrensens dødvinkler

«En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få».

Dette skrev jeg i en bloggpost 3. april 2016, der jeg ytret min bekymring for fraværsgrensen. I slutten av januar kom FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel». Rapporten bekrefter at fraværsgrensen har redusert uønsket elevfravær, men samtidig forteller den at elever som sliter med å finne seg til rette i fellesskolen er rammet av den noe rigide forskriften.

I Aftenposten 25. januar hadde forskerne en kronikk der de gikk gjennom funnene

2016-08 Skolestart

Elevnærvær er viktig

Høy grad av elevnærvær er viktig for undervisningens kontinuitet og forutsigbarhet. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de lærer viktighet av pliktoppfyllelse og tilstedeværelse på skole og i fremtidig arbeid. Fraværsgrensen har utvilsomt bidratt til at elever har gitt skoleoppmøte høyere prioritet. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene og for skolen å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensen tydeliggjør forventning om at elever som takker ja til videregående opplæring må følge opp med oppmøte, eller dokumentert fravær. Konsekvensen av å ha for mye fravær er heftig; ikke vurdert i det faget det gjelder. Det svir kraftig for en elev som må ta faget på nytt. Noe på grunn av kostnader ved privatisteksamen, mer på grunn av tapt tid.

Elev- og lærlingeombud Melinda Jørgensen foreslår at staten betaler privatistavgiften.

Rapporten bekrefter flere av de bekymringene jeg hadde i 2016. Elever som sliter, eller ikke finner seg til rette på skolen, havner i fraværsgrensens dødvinkel. 10 % -regelen rammer altså de få. Det tenker jeg vi ikke skal sitte å se på uten å ta noen grep som kan bidra til å redusere skadene vi utsetter disse elevene for. Mine forslag til justeringer er svært like de jeg presenterte i min bloggpost, Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?, 8. september 2017:

2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Vi får nok mer innsikt i dette i den tredje FAFO-rapporten som kommer neste år. Mine erfaringer så langt tilsier at det bør vurderes å heve fraværsgrensen for fagene med mindre timetall til 15 %.

Kravet om dokumentasjon må revurderes

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, ta inn og registrere disse. I 10 år har foresatte kunne melde om elevenes fravær. Fra Vg1 krever vi legeerklæring. For meg skurrer dette av manglende tillit.

Det er viktig å minne om at elevfravær kan være mye mer enn sykdom eller skulk. Vi har elever som må bistå familien av en rekke grunner: Rus i familien. Far er syk, mor må arbeide. Syke søsken og aleneforeldre. Familiemedlem må ha tolk i møtet med offentlig kontor. Skolevegring, sosial angst og andre uavklarte psykososiale diagnoser eller forklaringer. Slike situasjoner er krevende for eleven. Stolthet eller følelse av skam kan stå i veien for at skolen oppdager problemet. Vi må i følge forskriften møte disse elevene  trussel om ikke vurdert, der vi gjerne burde møte eleven med forståelse, veiledning og tilrettelegging.

Helsesykepleier skal ikke dokumentere sykdom

Det har vært foreslått at helsesøster/helsesykepleier skal kunne bistå med dokumentasjon for syke elever. Det er ikke en god løsning. Helsetjenesten ved skolene må ikke bli en kontrollfunksjon. De skal samtale, støtte, veilede og drive opplæring om sentrale helserelaterte temaer.

Rektors vedtak om bortvisning må være dokumentert fravær

Ikke uventet er det gjerne de elevene som sliter med å finne seg til rette på skolen som også havner i situasjoner som gjør at jeg må reagere med bortvisning. 1 til 5 dager bortvisning fra skolen kan jeg gi. Bortvisning er det sterkeste virkemiddel jeg har i møtet med elever som ikke responderer som forventet med bedring i oppførsel. Etter forskriften skal bortvisning fra skolen loggføres som udokumentert fravær. Det sitter alltid langt inne å sende en elev hjem. Jeg må da forklare at noen dager hjemme for å tenke seg om er mitt valgte tiltak. Slik dette er i dag kan bortvisningen også medføre bortfall av karakter i ett eller flere tilfeldige fag. Fraværsgrensen gjør dermed at bortvisning kan gi effekt av dobbel straff. Jeg kjenner ikke til fravær fra skolen som er klarere dokumentert enn rektors vedtak om bortvisning. Bortvisning må kunne bokføres som dokumentert fravær!

 

Jeg avslutter med et par betraktninger som jeg håper og tror vil bli belyst i FAFOs tredje rapport. De vil da ta for seg ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Det blir spennende å se hvordan mine bekymringer fremkommer.

Jeg mener fortsatt at yrkesfagene rammes for hardt

Jeg har i mine tidligere innlegg skrevet om hvorfor jeg mener at elever på yrkesfag (YF) kommer dårligere ut med fraværsforskriften enn elever på studiespesialiserende (ST). Her er noen eksempler:

  • Yrkesfagene har flere av 2- og 3-timersfagene.
  • Jeg har tidligere løftet frem engelskfaget som en eksempel på ulikhet. 140 timer engelsk er et Vg1-fag på ST. På yrkesfag er det samme faget (og læreplan) splittet på 84 timer på Vg1 og 56 på Vg2. ST-eleven kan ha 13 timer fravær i faget før 10 %. YF-eleven kan ha 0 fravær på Vg1 og likevel miste karakteren med 6 timer fravær på Vg2.
  • Ryker ett av programfagene på YF, mister eleven også mulighet for tverrfaglig eksamen.
  • Mange YF-elever søker seg til læreplass med vurderingene etter 1. termin. Det betyr at de er sårbare for fravær i de små fagene og konsekvens for IV i et fag kan bety tapt læreplass.

Fraværsgrensen har redusert skolenes bruk av fagdager

For skoler som organiserer undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk. Jeg har fått kjennskap til at skoler har redusert bruk av fagdager nettopp på grunn av fraværsgrensen. Det er uheldig om fagdager velges bort på grunn av fraværsforskriften. Fagdager kan legge til rette for tverrfaglige prosjekter, større grad av helhetlig læring og dybdelæring. Mulighet til å fordype seg i et tema, legge inn ekskursjoner eller andre arbeidsformer som krever sammenhengende arbeidstid, er lettere med fagdager.

 

Dette er mine meninger, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2019 Utdanning, Fravær, Kuben videregående skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | 4 kommentarer

Tilbudsmangfoldet i Osloskolen

Det nærmer seg valg av utdanningsprogram og videregående skole for over 6000 10-klassinger i Oslo. Jeg har i det siste publisert to blogginnlegg om noen av mulighetene i Osloskolen for å bistå til dette viktige valget av utdanning.

Det ene innlegget handler om overgang fra Vg1 ST til Vg2 YF

Det andre handler om kombinasjon toppidrett og yrkesfaglig utdanning

Denne gangen tenkte jeg å gi en oversikt over Osloskolens tilbud utover de ordinære 2+2 år yrkesfag og de 3-årige studiespesialiserende eller studieforberedende tilbudene som er mest kjent.

Mangfoldet i tilbudene kan gjøre det krevende å orientere seg, men samtidig vil de som bruker litt tid på å bli kjent med Osloskolens tilbudsmangfold ha gode muligheter for å finne et spennende tilbud som bidrar til økt motivasjon innenfor eget interessefelt. Denne bloggposten er ment som en hjelp til å få bedre oversikt.

Det er 23 ordinære offentlige videregående skoler å velge mellom i Oslo. De 8 yrkesfaglige (YF) utdanningsprogrammene er i dag fordelt på 13 skoler. Av disse er Holtet og Etterstad de eneste skolene som ikke kombinerer med treårige studieforberedende tilbud. Da ser dere samtidig at det er 11 skoler som er kombinerte yrkesfag- og studiespesialiserende skoler og 10 skoler som kun har studieforberedende tilbud (ST). Jeg begynner med å se nærmere på yrkesfagene.

Yrkesfag – alternative tilbud

Det arbeides hardt og målrettet for å få flere elever til å velge yrkesfaglige løp i Oslo. I fjor søkte fjerde elev YF. Byrådet har satt som mål at hver tredje elev skal velge YF. Bakgrunnen for dette er at beregninger viser at vi vil mangle fagarbeidere i en rekke sektorer i årene som kommer.

2017-11-23 Tidji 01

Tigist Alemu valgte YSK – helsefag

I tillegg til å fremsnakke behovet for flere fagarbeidere har vi utviklet en del kombinasjonsløp for elever som er interessert i yrkesfag, men som samtidig ønsker å stå studieforberedt etter endt videregående opplæring.

Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Kuben har som eneste skole i Oslo to tilbud med full dobbelkompetanse, både yrkeskompetanse og studiekompetanse (YSK). Dette er 4-årige løp som gir både fag- / svennebrev og full studiekompetanse, samt lærlinglønn under utdannelsen. Kombinasjonen med dobling av praktisk og teoretisk kompetanse er svært etterspurt i arbeidslivet.

Her er mer om de to tilbudene:

VIGO: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Les om Ragni som valgte YSK byggfag

VIGO: HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

Les om Tigist som valgte YSK helsefag

 

3-årig yrkesfag med studiekompetanse = Praksisrettet studiekompetanse

2018-08 praktisk hverdag skolestart

Praksisrettet studiekompetanse

Mange elever velger Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag. Det er derfor utviklet en del 3-årige tilbud der kombinasjonen yrkesfag og studiekompetanse er flettet sammen. Disse tilbudene kalles praksisrettet studiekompetanse. Etter 3 år står elevene kvalifisert til høyskole og universitetsstudier, eller elevene kan velge læretid mot fagbrev eller svennebrev.

Vi har seks praksisrettede kombinasjonsløp i Oslo:

Les mer om den unike Robotikklinja på Kuben

VIGO: ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

 

Spesialiserte studiespesialiserende løp

75 % av Oslos ungdomsskoleelever velger ST. De vanligste retningsvalgene kommer etter Vg1, da enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Det finnes en rekke spesialiserte tilbud laget for å treffe interessefeltet til elevene allerede fra Vg1. Disse tilbudene er samtidig utformet for å møte behovet i morgendagens arbeidsmarked. De fleste har full realfagsfordypning.

Jeg lister de spesielle ST-tilbudene her med lenker til de ulike tilbudene på skolenes hjemmesider:

 

VIGO: STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag

 

Veien mot endelig valg av tilbud og skole

De som har mulighet for det bør ha familieråd der utdanningsvalg tas opp. Sett opp en for- og imot-liste for de aktuelle tilbudene og skolene. Jeg anbefaler at utdanningsprogram og tilbud velges før skole. Mitt råd er å velge ut tre-fire tilbud som frister mest. Sett så av tid til å besøke disse under Åpen dag i januar. Det kan være lurt å forberede en liste med spørsmål du vil ha svar på hos skolene. Ta med listen til Åpen dag. Alle videregående skoler i Oslo inviterer til Åpen dag i januar.

Kuben har Åpen dag 29. januar fra 16.00 til 20.00 – dere er alle hjertelig velkommen!

Jeg håper dette var en nyttig samling av informasjon. Lykke til med utdanningsvalget!

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, 2019 Utdanning, Dobbelkompetanse, Entreprenørskap, Forskning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Robotikk, teknologi, Teknologilinja, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Toppidrettssatsing og yrkesfag

Vi får jevnlig spørsmål fra elever og foresatte om mulighet til å kombinere satsing på toppidrett med yrkesfaglig utdanning. Vi svarer ja – og så finner vi tilpassede løsninger som ligger innenfor forskrifter og regelverk.

Kubens tilbud baserer seg på individuell tilrettelegging per elev/utøver. Uansett hvilket av våre yrkesfaglige tilbud du ønsker å kombinere med toppidrettssatsing, klarer vi å finne en ordning for deg. Det er viktig å være klar på at det kan krever høy grad av egendisiplin, motivasjon og målbevissthet å kombinere utdanning og satsing på toppidrett.

I Kubens lederteam har vi flere med toppidrettserfaring. Avdelingsleder Bjørnar Valstad er flere ganger verdensmester i orientering. Avdelingsleder Maria Grodås har bakgrunn fra både riding og fotball. Assisterende rektor Camilla Leirvik har spilt håndball for Nordstrand IF og rektor har selv toppidrettsbakgrunn fra friidrett. Vi kjenner dermed godt til hvor viktig det kan være for den enkelte elev og få tilrettelagt for sin satsing. For at den enkelte skal få mulighet til å strekke seg maksimalt etter egne drømmer og mål, må vi legge til rette for støtte fra skole, familie og klubb/landslag i samarbeid. Dette er også avgjørende for motivasjon for skoleprestasjoner.

Mulige tilretteleggingsløsninger

Normalt forventes det nasjonalt nivå eller landslagsnivå for at en utøver kan forvente mer omfattende utdanningsløp. Regelverket for idrettspermisjoner legger noen føringer: Innenfor en ramme på 10 skoledager kan eleven kreve at dokumentert fravær for representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå ikke føres på vitnemålet. For mange toppidrettsutøvere vil ikke disse 10 dagene være nok. Da ser vi etter andre løsninger.

En mulig tilrettelegging kan være å redusere faget yrkesfaglig fordypning (YFF) for å gjøre rom for en tidlig treningsøkt på morgenen. Denne løsningen vil gi noe mindre praktisk opplæring som igjen kan medføre en noe forlenget læreperiode. Mange elever som satser på idrett på det nivået vi sikter til vil gjerne være villige til å ta en slik løsning.

Et annet alternativ er å redusere skoledelen så mye at det kan det være nødvendig å forlenge skoletiden utover normalordningen på 2 år i skole pluss 2 år i lære.

For noen elever er behovet en ordning med toppidrettspermisjon utover 10 dager i forbindelse med landslagssamlinger og treningsleirer eller landskamper/konkurranser som krever reising og fravær. Også i slike tilfeller finner vi gode løsninger med fjernundervisning og egenstudier i samarbeid med elev, foresatte og klubb/landslag.

Vi har mange eksempler for elever som vi tilrettelegger for på ulike måter og som nå er på vei mot yrkesfaglig utdanning samtidig som idretten prioriteres. Her er noen av idrettselevene våre:

  • Nicolai Eliesen går Vg2 elenergi og kombinerer dette med satsing på ishockey for Vålerenga og Norges landslag, både U18 og U21.
  • Espen Eidem Stømner går Vg2 byggteknikk og kombinerer dette med satsing på ishockey for Manglerud Star og Norges landslag, U18.
  • Jens Martin Bakke går Vg2 byggteknikk og kombinerer dette med satsing på cheerleading for Viqueens Force.
  • Henrik Bøyum Webjørnsen går Vg1 bygg- og anleggsteknikk og kombinerer dette med satsing på langrenn for Rustad IL.
  • Eirik Nydal går Vg1 bygg- og anleggsteknikk og kombinerer dette med satsing på langrenn for Høybråten og Stovner IL
  • Andy Hang, går Vg1 bygg- og anleggsteknikk og kombinerer dette med satsing på badminton for Haugerud IL

 

Helleruds tilbud for ishockey med svennebrev

Jeg ønsker å nevne spesielt dette spennende tilbudet på Hellerud vgs. Skolen har inngått en avtale med flere av klubbene i området for kombinasjon av utdanning innen byggfag med satsing innen ishockey. Kuben anbefaler at alle unge hockeytalenter som også ønsker utdanning innen bygg- og anleggsteknikk vurderer tilbudet på Hellerud.

Les mer om tilbudet til Hellerud vgs her

 

Planer om samarbeid med idrettsfag

Det er pågående planer om å få til et samarbeid mellom flere videregående skoler i området vårt der elever kan ta yrkesfaglig utdannelse og kombinere dette med det valgfrie programfaget Toppidrett, fra idrettsfag. Forskjellen fra opplegget jeg har omtalt over, er at dette tilbudet vil ha egen vurdering med karakter i faget, som er et 5-timers fag. Undervisningen er da praktisk trening og idrettsutøvelse, og vil være i regi av en skole med utdanningsprogrammet idrettsfag, med tilhørende fagkompetanse blant lærerne. Dere vil få lese mer om dette så snart det blir formalisert.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ny overgangsmulighet: Vg2 yrkesfag etter Vg1 studiespesialisering

Fra 2018 er det innført en ny nasjonal ordning der elever fra Vg1 studiespesialisering kan gå over til Vg2 yrkesfag, og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Elevene vil få tilbud om et alternativt år med både Vg1 og Vg2 yrkesfag på ett år, slik at de slipper å bruke lengre tid selv om de har byttet utdanningsprogram.

Dette er et tilbud som Kuben har hatt innen barne- og ungdomsarbeiderfaget de to siste årene, men vi har ikke fått nok søkere til ordningen. Nå er det rullet ut på fire skoler, og jeg ønsker å vise frem Oslos tilbud.

Det er frivillig for fylkeskommunene å tilby dette og dermed ingen rettighet for søkeren.

Osloskolen har for skoleåret 2019/2020 valgt å legge til rette for overgang fra studiespesialisering (ST) til følgende yrkesfaglige programområder og skoler. Kode og programområde skal stemme med kodene du vil finne i VIGO: 

Kode Programområde Skole
BABYG2SY Vg2 byggteknikk, overgang fra ST til yrkesfag Hellerud
BAOFT2SY Vg2 overflateteknikk, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
DHFRI2SY Vg2 frisør, overgang fra stud.spes. til yrkesfag Kuben
HSBUA2SY Vg2 barne- og ungdomsarb.fag, overgang fra ST til yrkesfag Kuben
HSHEA2SY Vg2 helsearbeiderfag, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
HSHUD2SY Vg2 hudpleier, overgang fra ST til yrkesfag Stovner
RMKOS2SY Vg2 kokk- og servitørfag, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad
RMMFG2SY Vg2 matfag, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad
TPPIN2SY Vg2 industriteknologi, overgang fra ST til yrkesfag Etterstad

 Faginnhold Vg2

  • Faget «yrkesfaglig opphenting», 196 årstimer (lokal læreplan)
  • Programfag
  • Yrkesfaglig fordypning
  • Kroppsøving

Inntakskrav, innsøkning, organisering

  • Søkerne må ha ungdomsrett.
  • Søkerne må ha tilbudet som førsteønske (primærønske) på søknaden for å være aktuelle for inntak.
  • Søkerne må ha fullført Vg1 studiespesialisering (kode STUSP1—-).
    • Fagene norsk, engelsk og samfunnsfag må være bestått (karakteren 2 eller bedre).
    • Fagene matematikk, naturfag og geografi må være fullført (hvis faget ikke er bestått må eleven ta privatisteksamen, evt. ny/utsatt/særskilt prøve).
    • Fremmedspråk må være fullført med karakteren 1 eller bedre.
  • Tilbudene er søkbare på vigo.no, med egne koder.
  • Det er innsøkning og inntak på egen kode, men elevene går sammen med øvrige elever på programområdet.
  • Hvis det er flere kvalifiserte søkere enn plasser i denne ordningen, skjer inntaket etter vanlig poengkonkurranse.

 Informasjon til aktuelle søkere

Dersom dette er et tilbud du vil vite mer om må du ta kontakt med rådgiver på din skole. Ordningen er også omtalt på vilbli.no i artikkelen «Spesielle tilbud i fylket» (velg Oslo). I brosjyren «Videregående skoler i Oslo. Under opplæringstilbudet skoleåret 2019/2020» vil det være en egen tekstboks med informasjon om ordningen.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Helsefag, Kuben videregående skole, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Vinnerne av Kubenprisen 2018!

Jeg har gjort en tradisjon av å presentere vinnerne av Kubensprisen her på bloggen. Vi deler ut fire priser der hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. Mandag 18. juni hadde vi prisutdeling i skolens foajé med flere hundre elever til stede.

Med Kubenprisen ønsker vi å løfte frem elever som fremstår som rollemodeller og ledestjerner for medelevene. Vi har et mangfold av elever og tilbud og vi ønsker å synliggjøre dette mangfoldet. Det er grunnen til at vi har fire priser med god spredning i kriterier.

Les om prisene og kriteriene på skolens hjemmesider.

 

Her er de fire prisvinnerne, med juryens begrunnelse:

Kubens fagpris: Stefan Spanic, 2IKB
Stefan er målrettet i sitt arbeid for en fremtid som fagarbeider innen IKT-servicefaget. Han har vist en utrettelig stå-på vilje og fikk tidlig tilbud om læreplass hos sin praksisbedrift, men fant selv en bedrift han mente traff bedre med de utfordringer han søker. Stefan omtales som en høflig, hyggelig og sosial elev som er hjelpsom ovenfor både medelever og lærere, og har bidratt til styrket læringsmiljø i hele avdelingen. Han er vurdert med topp karakterer i alle fag.

Kubens brobygger: Hanan Mahnin, 2BUB
Hanan har hatt en fabelaktig utvikling som elev ved Kuben. Hun er med sitt humør og sin tilstedeværelse et positivt samlingspunkt både på avdeling og i skolens fellesområder. Hanan var sentral i Kubenfestivalen og bidro både i kontakt med artister og på scenen som konferansier. Da elevrådets fotballturnering brått stod uten dommer til finalen, stod hun frem og loset kampen i mål på en god og trygg måte. Hanan signerte tidlig lærekontrakt med aktivitetsskolen på Linderud skole.

2018-06 Kubenprisvinnerne

Vinnerne av Kubenprisen 2018: Maximillian, Stefan, Kantharaja og Hanan

Kubens entreprenør: Kantharaja Vamathevan, 2STT
Kantharaja har teft for business, teambygging og markedsstrategi. Han er blant annet drivkraften bak Wring UB, som har vunnet en rekke nominasjoner og priser. Han har en energisk presentasjonsstil og ble premiert da han pitchet sine ideer for Ung Gründer. Wring UB satser internasjonalt og ble nr 4 blant 102 bedrifter under International Student Company Festival 2018 i Riga. Han en nå invitert til Innovasjon Norges arrangement for unge gründertalenter, Emax Norge.

Kubens rakett: Maximillian Fröslin Bredal-Thorsen, 2KTB
Maximilian forteller om en skolebakgrunn med strevsomt arbeid, men lite mestringsfølelse og læringsutbytte. Møtet med TIP og bilfagene har snudd skoleopplevelsen og han har lært gjennom spennende, praktiske oppgaver. Skoletrivsel er styrket og skoleresultatene er blitt gode med en karaktersnitt på 5. Han er målrettet og arbeider alltid for å gjøre sitt beste og ble nummer to i Oslomesterskapet i bilfag. Maximillian har 100% tilstedeværelse.

2017-10 Kubens stjerner

 

Prisene settes opp av Kuben yrkesarena og ble delt ut av direktør Remi Pettersen. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, Osloskolen, Uncategorized, Utdanning | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Ressursfordelingsmodellen i videregående skole i Oslo

Ved Kuben har vi brukt godt med tid på å gå gjennom Deloittes rapport om ny ressursfordelingsmodell for videregående skoler i Oslo. Vårt svar er sirkulert for innspill fra MBU, elevråd og skolens ledelse. Hele høringssvaret er ikke egnet for publisering her, men jeg ønsker å synliggjøre hovedpoengene våre. Vi har tydelige innvendinger til Deloittes konklusjoner og vi har klare forslag til hvilke grep Byråd for oppvekst og utdanning bør ta i sine prioriteringer.

Her finner du Deloittes rapport

Ressursfordelingsmodellen som er foreslått fra Deloitte er basert på et øyeblikksbilde av hva elevene i Osloskolen valgte i 2017, og hvordan elevene presterte i forhold til grunnskolepoeng i 2017. Vi mener dette gir et mangelfullt grunnlag for å konkludere for en god fremtidig ressursfordelingsmodell. Dersom Deloittes forslag til satsingsområder på enkelte elevgrupper skal følges opp, må det komme fra friske midler. Vi kan ikke støtte en modell som nedprioriterer andre minst like viktige elevgrupper. Forslaget til fordeling av midler som er foreslått mener vi vil være kritisk for Osloskolens arbeid med yrkesfag og for flere av våre mest sårbare elevgrupper.

Jeg velger å begynne med seks områder i kortversjon. Disse seks områdene mener vi er sentrale i utforming av ny ressursfordelingsmodell. Utdypende svar kan leses punkt for punkt nedover i bloggposten.

  1. En ny modell må prioritere yrkesfag

Det bryter fullstendig med tverrpolitiske føringer å foreslå store kutt i tildeling til yrkesfagene, slik Deloittes forslag gjør. En modell som kutter tildeling til yrkesfagene vil slå beina under flere års rekrutteringsarbeid for yrkesfaglig opplæring og kvalitetsheving av utdanningen. En stor andel av Osloskolens elever med opplæringsbehov går nettopp på yrkesfag. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til yrkesfagenes plass i Osloskolen.

  1. En ny modell må vurdere gruppetildeling

Vi har påpekt at dersom deler av modellen tas inn, må smågruppetillegg for små grupper økes og innslaget for disse heves til minste gruppetall. Det må kompenseres for spesielle Vg2-tilbud som ikke har nok søkere til fulle grupper, men som har behov i markedet. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til at en del smågrupper er en viktig del av tilbudsstrukturen.

  1. En ny modell må gi forutsigbar økonomi

Deloitte foreslår justering av individrettede midler etter elevtellinger. Dette vil gi økt insentiv for å ta imot elever fra andre skolen underveis i skoleåret. Det er ikke hensiktsmessig for den eleven det gjelder, eller for klassemiljøet til elevene som havner i klasser med større utskiftninger. Disse elevene er de elevene som trolig takler endringer og manglende kontinuitet/forutsigbarhet dårligst. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til behovet for forutsigbarhet.

  1. En ny modell må prioritere sårbare elevgrupper

Modellen er lagt opp slik at den trekker midler fra allerede sårbare elevgrupper som Oppfølgingstjenesten og forberedende Vg1. Dette er elever som trenger helhetlig tilrettelegging, støtte og oppfølging og som vil koste samfunnet mye mer dersom vi må redusere kvaliteten i vårt tilbud. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til mindre sårbare elevgrupper.

  1. En ny modell må ta høyde for omfordeling allerede gjennomført

Vi har i vårt svar påpekt at de 8 mest utsatte skolene allerede er forfordelt med tildelinger på individrettede midler uten at denne tildelingen har fått tid til på gi effekt og tid til evaluering av effekt. Vi mener at økt tildeling til disse skolene er ivaretatt i den endringen som allerede er gjort gjennom individbasert tildeling; Kuben får i 2018 over 6 millioner kroner mindre (!) enn vi fikk i 2014. Det bør i større grad settes inn veiledning og oppfølging i bruken av de midlene som allerede er omfordelt fremfor å omfordele enda mer. Alternativt, og aller helst, må skolene tilføres friske midler. Vi mener Deloittes forslag ikke tar hensyn til gjennomført omfordeling.

  1. En ny modell må være basert på kunnskap og erfaring

Kuben foreslår at det iverksettes forsøk med økt satsing på elevgruppen med 30 til 36 grunnskolepoeng på studieforberedende program. Forsøket må være finansiert av friske midler. Utvalget for deltakerskoler og innsatsområder må gjerne basere seg på Deloittes rapport. Vi mener Deloittes forslag i for liten grad er erfaringsbasert og pedagogisk forankret.

 

Her følger en utdypning av de seks områdene:

  1. Er satsingen på yrkesfagene glemt?

Deliottes rapport tar utgangspunkt i Bystyrets 5 prinsipper og 6 mål for ressursfordelingsmodell fra 2004. Et av de seks målene er formulert med det vi mener er manglende forståelse for de yrkesfaglige løpene: Inntaket til videregående opplæring skal gi elevene en positiv start på et 3-årig skoleløp. De fleste yrkesfaglige skoleløp er basert på den normerte 2+2-modellen.

Det 1-årige tilbudet forberedende Vg1, for elever som trenger et år ekstra opplæring i norsk og grunnleggende fagrettede språkferdigheter, gir grunnlag for å gå videre på både studieforberedende 3-årig løp og et av de yrkesfaglige løpene.

Grunnen til at vi trekker frem dette er at vi mener yrkesfaglige løp og forberedende Vg1 rammes hardt av Deliottes forslag. Det er ikke akseptabelt å ta ned satsingen på yrkesfag i Oslo. Den bør styrkes.

Les også Utdanningsforbundet sitt høringssvar. De har flere gode innspill, men diskuterer ikke hvordan yrkesfagene rammes.

Oppdraget til Deloitte tar ikke for seg politiske føringer og målsetning om flere søkere til yrkesfagene i Osloskolen. Forslaget kutter kraftig i nær alle yrkesfaglige tilbud noe vi mener er kritisk i en situasjon der behovet for fagarbeidere er økende. Spesielt kritisk er dette i Oslo hvor kun 25% av elevene velger yrkesfag. Både politisk ledelse, UDA og ikke minst skolene, med sine samarbeidspartnere i næringslivet, bruker mye ressurser på å øke søkningen til yrkesfag. Forslaget fra Deloitte gir en uheldig dobbeltkommunikasjon der vi samtidig som vi oppfordrer flere elever til å søke yrkesfag reduserer tildeling og dermed legger opp å svekke kvaliteten i tilbudene.

Vi opplever forutsetningen for oppdraget til Deloitte, eller Deloittes tolkning av oppdraget, som mangelfullt og ikke i tråd med politiske føringer og samfunnsbehov.

 

Kuben, Oslo kommunes storsatsing på yrkesfag, rammes hardt

De foreslåtte endringene løfter elevsats for underfinansierte bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH). Forslaget vil gi Kuben drøyt 0,57 mill mer for BA, mens behovet for økning ved Kuben for at tilbudet skal være egenfinansiert er beregnet av oss til ca 1,6 mill. Reduksjonen på 2% i elevsats for de andre yrkesfagene reduserer Kubens tildeling på over 1,7 mill for elektrofag alene og ytterligere 2,2 mill for de øvrige yrkesfaglige programmene ved skolen, inkludert Oppfølgingstjenestens (OT) yrkesfaglige tilbud. Den samlede effekten resulterer dermed i en reduksjon av finansieringen av de yrkesfaglige tilbudene på Kuben på nær 3,2 mill kroner per år.

2018-06 Ressurstildeling Kuben

Slik vil Deloittes forslag ramme Kubens avdelinger

Kuben organiserer yrkesfagene i hovedsak med elevgrupper på 16-18 elever, avhengig av program. Verkstedenes størrelse og HMS tilsier at skolen ikke kan justere for redusert tildeling med økt elevinntak per klasse. Vi utnytter per i dag potensialet i gruppestørrelse for yrkesfagene.

Hvem tør satse på utvikling av nye tilbud?

En så sterkt redusert sats for yrkesfagene vil gjøre det svært risikabelt å utvikle nye, praksisrettede studieforberedende tilbud som eksempelvis Kubens robotikklinje. Vårt unike dobbelkompetansetilbud, yrkes- og studiekompetanse (YSK) innen helsefag og byggfag er også ressurskrevende både å organisere og gjennomføre, og må revurderes med de kuttene som er foreslått. Alternativt må tilbudene sikres nødvendig grunnfinansiering uavhengig av gruppestørrelse.

 

  1. Innføring av gruppesatser

Deloitte legger til grunn at gruppesatser, i forhold til dagens elevsatser, reduserer pedagogisk frihet. Det er en konklusjon som vi ikke finner støttet av forskning. Vi er usikre på om det er belegg for å si at insentivene blir borte med gruppesatser. Gruppesatser kan derimot åpne for nye insentiver, eksempelvis for tilbud med lav søkning. Vi har ikke regnet på konsekvenser av en eventuell innføring av gruppesatser. Vi savner en økonomisk vurdering av gruppesatser i Deloittes rapport.

Sentrale tilbud med forholdsvis få søkere må være prioritert

Kuben har flere tilbud som ikke har søkere nok til fulle grupper, men som er en viktig del av Osloskolens helhetlige fagtilbud. Dette er Vg2-tilbudene bilskade, lakk og karosseri, kulde- og varmepumpeteknikk, frisørfag, samt klima, energi og miljø. Innen disse fagområdene etterspør bransjen kompetanse og lærlinger. Med Deloittes forslag til ressursfordeling er dette fagområder som må vurderes lagt ned, alternativt må de sikres økonomisk gjennom oppjusterte smågruppetillegg. Smågruppetillegget må i en slik modell justeres til å slå inn ved igangsatte tilbud for alle grupper med færre elever enn normert gruppestørrelse på 16 elever.

 

  1. God planlegging krever økonomisk forutsigbarhet

Det er en utfordring for skolene at skoleår og budsjettår (kalenderår) overlapper. Aktivitet etablert for høstsemesteret planlegges for hele skoleåret. Rundt termin i januar kommer tildeling for kommende års budsjett.  Aktiviteten for vårsemesteret er i stor grad låst i etablerte timeplaner og undervisningstilbud. Et eventuelt budsjettkutt må dermed i hovedsak hentes inn på høsthalvåret. Det er lagt opp til tre telledatoer for antall elever som får direkte påvirkning på budsjettet. 1. oktober, 1. februar og 1. mai. Deloitte foreslår å opprettholde de tre telledatoene. Vi mener at 1 telledato for våren er nok.

Deloitte foreslår videre å justere individrettede midler likhet med elevsatsene i forhold til de tre telledatoene. Elevfrafall vil med en slik ordning få enda større utslag enn i dag. Ved å legge midler tiltenkt de mest utsatte elevene også under justering i forhold til telledato vil det kunne gi insentiv for skolene til å, for det ene å holde på elever som av psykososiale grunner burde bytte miljø, og for den andre ta imot elever som ikke burde endre miljø.

Økonomisk forutsigbarhet bør være en sentral føring for ressursfordelingsmodellen. Det er ikke minst viktig for planlegging av individuelt tilpasset opplæring.

 

  1. Tildeling til våre mest sårbare elever må ikke kuttes

Kubens OT-tilbud får med Deloittes modell en reduksjon på over 0,5 mill. OT-tilbudet ved Kuben brukes som modell for satsingen Fundament, 11. skoleår. Det er kritisk at det foreslås å redusere tildelingen til disse elevene som er blant de mest sårbare i Osloskolen. Kubens OT-tilbud rekrutterer elever hele høsten. Vi har vanligvis drøyt 50 elever på OT ved juletider. Den nye fordelingen tar dermed kroner 10 000,- per elev fra dette tilbudet. Dette er elever som er på vei ut av skolen, «drop-outs». Vi finner de og henter de tilbake til skolen. Vi arbeider med helhetlig læring og bygger et støtteteam til den enkelte elev.  Dette er en elevgruppe som Kuben med dagens ordning og ressurstildeling i stor grad lykkes med å løfte gjennom Vg1 med fullført og bestått.

Tilbudet forberedende Vg1 kuttes også i Deloittes forslag, med over 285 000,-. Dette er elever i overgang mellom norskopplæring og inngang til ordinært Vg1. Det er en utsatt elevgruppe med behov for økt ressurstilgang for en mer tilpasset opplæring for den enkelte. Det kuttet som er foreslått vil redusere tilbudet med direkte konsekvens for videre skolegang for disse elevene.

 

  1. Omfordeling av individrettede midler er allerede gjennomført

Deloitte anbefaler en markant økning i rammer til individrettet tildeling, og henter disse ressursene i hovedsak fra yrkesfag. De siste årene har det allerede vært gjennomført en markant omfordeling av individrettede midler. Tildelingen til Kuben er redusert med over 6 mill på grunn av en omprioriteringer i fordelingsnøkkelen (se oversikt under). Denne omfordelingen av midler er kanalisert til de samme skolene som kommer ut med styrket tildeling etter Deloittes forslag.

2018-06 Individrettede midler historikk Kuben

Oversikten viser reduksjon av individrettede midler til Kuben siden oppstart i 2013

Kuben opplevde de første to årene et kutt på 2 mill i individrettede midler. Dette var et direkte resultat av endringer i søkermønsteret i Oslo og Kubens posisjon. I 2015 ble det besluttet en endring i tildelingsmodellen fra tildeling basert på andel med minoritetsspråklig bakgrunn til basert på grunnskolepoeng. Dette medførte en ny reduksjon på 2. mill til Kuben. Fra 2016 har Kuben hatt tilnærmet lik søkertilgang og jevnt antall elever med rettigheter til individuell tilrettelagt opplæringsplan, på ca 80 elever. Det er disse elevene hovedvekten av individrettede midler er ment å kompensere for. Likevel har Kuben opplevd en reduksjon i tildeling på ytterligere 2 mill i perioden siden 2016. En total reduksjon på 6,3 mill på 5 år.

Reduksjonen i individrettet tildeling har medført at Kuben har økt elevtallet i ordinære grupper. Skolen har likevel hatt positiv utvikling på andel fullført og bestått, men skolens lærere påpeker at de opplever situasjonen krevende. Flere lærere sier at størrelsen på elevgruppene gjør at tiden ikke strekker til med tanke på å følge opp elevene på en slik måte de mener det er behov for.

Vi mener omfordelingen av individrettede ressurser som allerede er gjennomført har styrket økonomien ved de mest utsatte skolene betydelig, men det har ikke fått nok tid til å gi effekt. Det tar tid for disse skolene å omstrukturere og få på plass egnede rutiner og personell for systematisk elevoppfølging. Vår mening er at det er for tidlig å omfordele ytterligere store summer uten at dagens endrede midler til de utsatte skolene har fått tid til å virke. Deloittes forslag forutsetter at foreslått ressursfordelingsmodell i seg selv vil gi ønsket effekt. Dette er ikke støttet med konkrete forslag om organisering eller didaktisk-metodiske tilnærminger.

Den økte satsingen på elever fra 30 til 36 grunnskolepoeng vil ramme andre grupper i altfor stor grad, både elever med behov over 36 poeng, og ikke minst elever på yrkesfag, som i Deloittes forslag rammes hardt. Vi hadde heller sett en styrking av yrkesfagsatsingen i Oslo. På Kuben, og de fleste skolene med yrkesfaglige tilbud, er det kraftig overvekt av elever med krav om tilrettelegging av opplæringen innen yrkesfagene. Det kuttet som dette forslaget innebærer vil ramme skolens oppfølging av disse elevene.

 

  1. Vi anbefaler forsøk og erfaring før store innsatser

Deloitte mener i sitt forslag at midler i større grad bør kanaliseres mot elever på studieforberedende utdanningsprogram med mellom 30 og 36,5 grunnskolepoeng. De mener at denne elevgruppen har størst potensiale for å øke andel elever med fullført og bestått videregående skole. De vil styrke tildelingen for denne elevgruppen. Forslaget henter midler fra yrkesfag og skoler med elever på studieforberedende program med over 36,5 grunnskolepoeng.

Her må vi påpeke at det ikke er slik at alle elever med mer enn 36,5 grunnskolepoeng er uten behov for individrettede tiltak. Med de foreslåtte kuttene vil skolene ikke kunne opprettholde den grad av tilpasset opplæring og individrettet oppfølging som vi gjør i dag. Vi frykter at en konsekvens av en så stor reduksjon i tildeling en elever over 36,5 poeng vil svekke tilbudet ved de offentlige skolene og føre til at flere velger private tilbud. Jeg mener vi skal være stolte av at 92 % av Oslos elever velger offentlige tilbud for videregående opplæring, og vi skal vokte oss for å gjennomføre tiltak som kan lede flere søkere bort fra de offentlige tilbudene.

En endring av kategorien lave inntakspoeng til 36,5 er et forslag Kuben kun kan støtte dersom det tilføres friske midler. Vi anbefaler at det iverksettes forsøk med økt ressurstildeling til et utvalg skoler. Utvalget av skoler og elever må gjerne være basert på Deloittes prioriteringer. Hensikten med forsøket vil være å identifisere hvordan økt ressurstildeling best gir ønsket effekt.

 

Har du lest helt ned hit, kan du gå tilbake til toppen og se over kortsvarene igjen. Kanskje de gir mer mening nå. 🙂

sees snart

Kjell Ove

Categories: 2018 Utdanning, Økonomi, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket

Tittelen på dette innlegget kan tilsi at det er noe spesielt med ytringsfrihet i skoleverket i forhold til andre arbeidsplasser. Til det er det bare å si at ansatte i skoleverket har stor frihet til å ytre seg, i hovedsak bare begrenset av taushetsplikten. Likevel har byråd Inga Marte Thorkildsen sett behov for å arrangere erfaringsseminar om ytringsfrihet i Osloskolen. Dette er et klokt valg av byråden etter den siste tidens debatt.

Når det så tydelig stilles spørsmål om praksis av friheten til å ytre seg, er det riktig å reagere med gjennomgang av rutiner og involvering av partene. Jeg ønsker å dele noen av mine tanker rundt temaet. Ytringsplikten, eller varsling, kommer jeg ikke inn på.

Ytringsfrihet henger tett sammen med informasjonsrettighet eller rettighet til innsyn i dokumenter og notater fra blant annet beslutningsprosesser. Totalen i dette utgjør en viktig del av åpenhetskulturen vi må hegne om, selv om det kan oppleves både plagsomt og støyende. Jeg skal ikke gå inn på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt på innsynsbegjæringer i år, men det er mange. En viktig del av ytringsfriheten er også friheten til å frastå fra å uttale seg – retten til å forholde seg taus. Dette siste skal jeg berøre mot slutten av denne bloggposten.

Det er lov å bruke hodet

Frihet til å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass skal kunne anvendes med forventning om å bli lyttet til uten frykt for etterspill. Samtidig tenker jeg at friheten skal brukes med klokskap. Eksempler på slik klokskap har jeg møtt fra mine elever og ansatte en rekke ganger. Det har vært leserinnlegg, brev til politikere og invitasjoner av politikere. Så langt jeg kjenner til har mine ansatte hver gang gått via sin nærmeste leder, eller meg direkte, med informasjon om hvordan de tenker å anvende sin ytringsfrihet om egen arbeidsplass. Noen ganger bare til informasjon, andre ganger med ønske om innspill. Dette gir meg mulighet til å være forberedt, for som rektor kan jeg fort bli berørt på en eller annen måte. Dette mener jeg er en klok handling. Det er ikke påkrevd, men det er et tegn på tillit og det er forebyggende for mistolkede intensjoner.

Selve intensjonen med en ytring er viktig. Det er ikke alltid vi klarer å formidle og bli tolket slik vi ønsker. Gjennom media kan en sak ta uventede vendinger. For eksempel hvordan media velger å vinkle, eller formulere overskriften og ikke minst hvordan leserne tolker innholdet. I slike tilfeller vil jeg som leder stå bedre rustet til å støtte og bidra til å forsterke intensjonen til min ansatte, dersom jeg har vært med i en informasjonsloop i forkant.

Det bringer meg til leders rolle og hvordan jeg bør møte en ansatts anvendelse av ytringsfriheten. Vi trenger ikke være enige, men jeg skal støtte handlingen. I noen tilfeller når en ansatt bruker sin ytringsfrihet offentlig kan det være krevende å gi den støtten man kanskje burde. Personangrep og brudd på taushetsplikt er soleklare avvik, men her er andre tre eksempler: 1. Dersom ytringen oppleves som personlig kritikk av kollega eller leder. 2. Dersom ytringen rammer skolens omdømme på en urimelig måte. 3. Dersom ytringen rammer elever på en måte som gjør at det skaper reaksjoner. La meg gi en kort gjennomgang av hvordan jeg ser på disse tre områdene.

Når ytringen oppleves som kritikk av kollega eller leder

Kritikk av kolleger eller ledere ønsker vi primært løst på lavest mulig nivå, mellom partene. Dersom det er behov for å ytre seg til media på en måte som oppleves som kritikk av kollega eller leder, tenker jeg at vi ikke har fått rutinene for tjenestevei og intern håndtering til å fungere. Dette er med mindre det er kritikk av rektor. Selv om jeg har et ønske om at kritikk av meg også bør løses mellom partene, mener jeg at jeg må tåle en offentlig debatt om min rolle eller lederstil. Jeg nevner likevel; jeg håper veldig at jeg slipper det..

Når ytringen oppleves som kritikk av egen arbeidsplass

Vi har på Kuben brukt mye energi på å bygge en solid kompetansearena for både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. En viktig del av dette er omdømme. Jeg vet ikke om noen arbeidsplasser som ikke ønsker å bygge et godt omdømme. Det gode omdømmet er viktig for trivsel og yrkesstolthet til de ansatte. Det øker mulighet for å få gode søkere til utlyste stillinger og for at elever skal ønske å gå på Kuben og være stolte av skolen vår. Vi ønsker også at foresatte skal oppleve at Kuben leverer trygg, aktiv læring, og at bedrifter har tillit til at Kubens elever er yrkesforberedt og vil bli gode lærlinger. Vi kommer ikke rundt at omdømme er viktig.

Flere vil huske tidligere lærer på Kuben, Max Hermansen, som var aktiv med kontroversielle uttalelser. Det var krevende å ha en lærer med slike uttalte holdninger på Kuben. I tillegg til de åpenbare uenighetene og uroen blant en del elever var jeg bekymret for Kubens renommé. Likevel var det viktig for meg å være tydelig på ytringsfriheten han hadde. Til og med elever som opplevde holdninger og uttalelser som krenkende, støttet hans rettighet til å si og mene, men de bad om at han holdt det utenfor skolen.

I artikkelen jeg lenker til over finner vi forresten et godt eksempel på hvordan media kan fremstille en sak som de velger. Overskriften sier: «Elever med klar melding til Max Hermansen: – Hold hatefulle meninger for deg selv!» I selve artikkelen kan vi derimot lese at 18 år gamle Aisam Abarkan, sier følgende: «Det er selvfølgelig ikke hyggelig at noen mener sånt, men han har sin fulle rett til å mene det han vil om hvem han vil. Det er hans rett i Norge.» Den imponerende uttalelsen ville etter min mening vært en mer treffende overskrift enn den Aftenposten valgte.

Tilbake til min bekymring for at Hermansen-saken kunne skade skolens gode anseelse. Etter et TV-intervju med mer kontroversielle ytringer gjennomført med skolens inngangsparti og logo synlig, var jeg ikke fornøyd. Min mening, og hvorvidt jeg er fornøyd, er derimot ikke avgjørende i slike saker. Til det har Utdanningsetaten en avdeling med flotte, kompetente jurister, som igjen støtter seg til kommuneadvokaten. Min oppgave var å melde saken videre til juridisk vurdering. Denne saken ble ikke vurdert som brudd på ytringsfriheten. Det forholdt jeg meg til.

Daværende leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, skrev et innlegg i Aftenposten der hun påpekte at Hermansen-saken ikke handlet så mye om ytringsfrihet som den handlet som ytringsvett. Hun sa videre at «når en lærer er på jobb, har læreren plikt til å være tro mot det som er nedfalt i lovverk og læreplaner».

Ytringsvett, som Lied sa, og bruk av klokskap og sunn fornuft, samt tydelighet i formidling av mål og intensjon, er gode råd.

Når ytringen gjør at elever reagerer

Det kan være tilfeller der en ansatt har behov for å beskrive konkrete observasjoner eller opplevelser fra egen arbeidsplass. La oss så si at elever reagerer på en slik beskrivelse med å melde fra at ytringen har medvirket til at skolemiljøet for en eller flere elever er forringet. Som rektor har jeg da etter loven plikt til å se nærmere på saken og vurdere iverksetting av tiltak. Tiltakene skal ha som mål å gjenopprette elevens trivsel. Slik jeg tolker forskriften er det kun eleven, og eventuelt foresatte, som kan vurdere om tiltakene er tilstrekkelige, og om skolemiljøet for den enkelte er forbedret til den grad at tiltak kan avsluttes.

Det er viktig at opplæringsloven ikke tolkes som en begrensning av ytringsfriheten selv om rektor kan bli nødt til å gå inn i saken som en konsekvens av ytringen. Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig at vedkommende sin anvendelse av ytringsfriheten skal medføre møter, samtaler og eventuelt mekling. Det er viktig å avklare at det er tredjeparts opplevelse av, eller tolkning av ytringen som ligger til grunn for oppfølgingen. God, tillitsbasert kommunikasjon mellom leder og ansatt, gjerne med støtte av tillitsvalgt, er et godt utgangspunkt.

Mobbeombud i Oslo, Kjersti Owren, hadde et godt innlegg i Aftenposten der hun også påpekte at ytringsfriheten ikke påvirkes, men hun presiserer; «skoleledelsen har ikke noe valg – signaler om krenkelse skal undersøkes grundig».

Ytringsvett kan komme til sin rett også i slike saker. Tidlig kommunikasjon mellom den som ytrer og de som kan oppleve seg rammet av ytringen vil etter min erfaring være god kutyme. Det kan styrke ytringens intensjon, gi forståelse og dermed forebygge uønskede tolkninger. Jeg tenker at dette også kan åpne for en læringsmulighet for elevene.

Frihet til å ikke ytre seg

En bieffekt av ytringsfriheten kan være at andre indirekte blir involvert uten eget initiativ, og kan bli avkrevd sin mening om saken. Frihet til å avstå fra å ytre seg er en like viktig del av ytringsfriheten som selve ytringen. Det er ikke greit å presse noen til uttalelse. Det gjelder både for de som velger å avstå fra å ytre seg og de som ønsker være anonyme.

 

Jeg håper byrådens erfaringsseminar får en generell innfallsvinkling, blir saklig, ryddig og med mål om at organisasjonen vår skal få innspill om konkrete justeringsbehov. En god gjennomgang tenker jeg vil gi økt bevissthet om både frihet til å ytre seg, frihet til å frastå fra å ytre seg, og en dose klokskap og ytringsvett.

 

Sees snart,

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Osloskolen, Politikk, Utdanning, Ytringsfrihet | Stikkord: , , , , , , | 2 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.