Author Archives: Kjell Ove

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

2017-09 OXLO-konferansen

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

  • 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
  • 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Advertisements
Categories: Utdanning, Kunnskap, 2017 Education, Yrkesfag, Kuben videregående skole | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Skole, Utdanning, Politikk, 2017 Education, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Skole, Politikk, 2017 Education, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Sara El-Hasan

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

  1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
  2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
  3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

2016-08 Skolestart

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

René valgte fagbrev over høyskoleutdanning

Bloggen denne gang er en herlig historie om vinneren av Kubenprisen «Årets Entreprenør 2017», René Ullrich.

Kubenprisen 2017 kan du lese om her2017-06 Rene Ullrich 01

René er den skoleflinke alpinisten som ble rådet til å ta studieforberedende linje med idrett til tross for sine anlegg og interesse for praktisk arbeid. Han er studenten som hoppet av Teknologidesign og ledelse ved høyskolen i Gjøvik og valgte å følge drømmen om å bli fagarbeider. René er eleven som fant veien til drømmejobben gjennom egendisiplin, stå-på-vilje og møtet med engasjerte faglærere ved Kuben videregående skole.

Våren 2017 står René med pris for sine entreprenørielle bragder, fullført Vg3 Automatiseringsfaget og med læreplass ved automasjon- og robotikkbedriften, Intek Engineering AS på Raufoss.

Her er historien om hans reise fra alpinbakken i Hafjell, til Kuben i Oslo og videre til læreplass ved bedriften Intek på Raufoss.

Elev, yrkessoldat og høyskole drop-out

Først må vi gå litt bakover i tid. Alpinist? René forklarer at han vokste opp med gangavstand fra Hafjell Alpinsenter, og at han gikk på Øyer ungdomsskole. Han konkurrerte meget aktivt innen alpint, og valgte en studieforberedende linje med idrett på Lillehammer videregående skole etter at rådgiver mente det var hans beste valg.

René forteller videre: «Jeg var flink på skolen og ble derfor frarådet yrkesfaglig utdannelse fra min rådgiver, dette til tross for at jeg elsket å jobbe med hendene og var allerede da meget praktisk anlagt.» Under de praktiske jobbukene i ungdomsskolen var René utplassert på maskinverkstedet i Hafjell, hvor han mekket på alt fra snøkanoner til preppemaskiner.

Han var russ i 2011 og kastet seg deretter over den største utfordringen han kunne tenker seg: En karriere i Forsvaret: «Jeg ble værende i Forsvaret de neste tre årene. Etter fullført førstegangstjeneste, og to år som yrkessoldat i Telemark bataljon, ønsket jeg å fortsette utdannelsen min.»

I 2015 flyttet René til Oslo, og høsten 2014 startet han på Teknologidesign og ledelse ved høyskolen i Gjøvik: «Jeg valgte å hoppe av grunnet meget lang reisevei mellom Oslo og Gjøvik, og jeg fullførte i stedet en høyskoleutdannelse som personlig trener.»

Endelig tilbud om yrkesfag

René hadde lenge etterspurt muligheten for å påbegynne en yrkesfaglig utdannelse, men svaret fra rådgivere var at dette ikke var mulig ettersom han ikke hadde ungdomsrett.

Så kom et nytt veiskille. René møtte Kubenlærer Egil-Yngvar Fossum gjennom alpinmijøet: «Egil inviterte meg til å utforske TIP-verkstedet på Kuben. Vi skjønte fort at dette var noe for meg og vipps var jeg meldt opp som privatist, og Egil lot meg fortsette å lære på verkstedet.» Rene setter stor pris på støtten han fikk fra Kubenlæreren: «Jeg ønsker å rette en stor takk til faglærer Egil-Yngvar Fossum for tålmodighet og engasjement gjennom uker med lange arbeidsdager som resulterte i nesten perfekte karakterer på privatisteksamen!»

Ved en ren tilfeldighet ble René kjent med Automasjonsavdelingen under sitt opphold på Kuben. Etter noen samtaler og en introduksjon til AU-avdelingen var han fast bestemt på at dette var spotet han ønsket seg videre. Siden han hadde brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring måtte han vente til 1. september og krysse fingrene for at det ville bli ledige plasser.

Automasjon Kuben

Automasjon / automatiker har i Oslo hatt lave søkertall i en årrekke. Etter at programmet ble flyttet til Kuben i 2014 har søkertallene gått oppover og i 2017 er det flere søkere enn skolen har plasser. Det betyr at René ikke ville fått plass høsten 2017, siden elever med ungdomsrett har prioritet. Høsten 2015 var det derimot ledige plasser og Kuben kunne ta inn hele tre elever uten ungdomsrett. René var en av disse.

«Det må sies at det til tider føltes litt rart å være 6 år eldre enn mine klassekamerater», forklarer han. «Men jeg tror det har slått positivt ut for alle parter og etter fullført Vg3 automatikerfaget må jeg si at jeg aldri tidligere har vært mer sikker på hva jeg ønsker å gjøre resten av livet. Jeg ønsker å gi en stor takk til alle de dyktige lærerne på automasjonsavdelingen!»

Entreprenørskap og ungdomsbedrift

Kuben er en solid entreprenørskapsskole og ble kåret til årets entreprenørskapsskole i Oslo i 2016. Noen avdelinger velger ungdomsbedrift (UB) som metode for undervisningen.

På automasjon ble det valgt å etablere en UB. René forklarer: «Mek & Automasjon UB ble startet våren 2016 som et resultat av Kuben sitt initiativ for å fremme ny teknologi. Vi bestemte oss for at vi kunne tilby langt bedre produkt enn hva som fantes på markedet, og samtidig utkonkurrere alle på pris.» UB-en utviklet seg raskt og fikk mange prosjekter fra bedriftskunder. «Det kuleste med UB-en var at vi hele tiden måtte tenke utenfor boksen og utvikle riktig løsning basert på problemstillingen og kravspesifikasjonen fra kundene.»

Det var ekstra utfordrende at kundene ofte kom i siste liten for å finne en løsning på et gitt problem. «Vi ble vant med korte frister og lange kvelder», minnes han, og forteller at dette er viktig lærdom: «Når man jobber med bedriftskunder, og spesielt hvis de fortsatt er i oppstartsfasen, er det særdeles lite rom for feil. Her må løsningen vår fungere, problemer og nedetid betyr økonomisk tap for kunden.»

UB-en fungerte godt og kundene etterspurte flere tjenester enn UB-en kunne tilby innenfor rammeverket til en ungdomsbedrift. René gikk derfor sammen med en klassekamerat, Vetle Solicki, for å videreføre arbeidet gjennom egne bedrifter.

«Siden har ting bare vokst større og større, sier René . «Vi håper på å kunne omsette for mer enn en halv million kroner før utgangen av 2017.» Han presiserer: «Med tanke på arbeidsinnsatsen er ikke avkastningen spesielt høy, men du verden så mye spennende vi får være med på.»

2017-06 Rene Ullrich 02

Vinner av Kubenprisen 2017

 

Ved skoleslutt ble René altså tildelt Kuben yrkesarena sin pris som Årets entreprenør 2017. Det er en utmerkelse han setter høyt: «Det er fint å få anerkjennelse og bli satt pris på», sier han takknemlig.

Den største utfordringen i bedriften Mek og Automasjon har vært å skaffe produkter og etablere kontakt med store grossister og produsenter, spesielt for en liten bedrift med ansatte fortsatt under utdannelse. «Her har Einar Bråten ved Beckhoff Automation produsent av automasjonsutstyr, vært helt enestående.» René sier at daglig leder i Norge fortsatt ringer en gang i blant bare for å høre hvordan det går med prosjektene. Dette er enestående service fra en stor, internasjonal bedrift.

Bitraf makerspace i Oslo

2017-06 Bitraf

Bitraf holder til i flotte lokaler ved Youngstorget (Pløens gate 4)

René er blant elevene på Kuben som har fått erfare det kreative og inkluderende miljøet ved Bitraf: «Bitraf har vært utrolig viktig for dyrke mine interesser og for å møte likesinnede. Du skal lete lenge etter et mer åpent, kreativt og hjelpevillig miljø som Bitraf. Det er her jeg har tilegnet og finpusset mine praktiske og kreative ferdigheter som har dannet grunnlaget for å drive egen bedrift.»

Les mer om Kubens samarbeidspartner, Bitraf, her

Intek Engineering AS

René ble først kjent med bedriften Intek Engineering på fagmessen Eliaden i 2016. Der fant han Intek i en stor stand sammen med robotprodusenten Kuka og automasjonsprodusenten Beckhoff. «Min lærer, James Fox, har tidligere arbeidet sammen med Intek og mente at dette kunne være rett sted for meg.» Siden høstferien 2016 har René hatt praksis i bedrift to dager i uken hos Intek på Raufoss og i juni signerte de lærekontrakt.

Les mer om Intek, bedriften innen industriell automasjon som spesialiserer seg på robotikk og automatisering

Forventet læretid er ca 18 måneder frem til fagprøven i Automasjonsfaget. René ser frem til perioden: «Jeg ønsker å jobbe «hands on» med roboter og utvikling av nye produkter og løsninger som holder følge med den teknologiske utviklingen innen fagfeltet.» Det ser ut som Intek Engineering er rett sted for å nå disse målene.

Rene om yrkesfag og rådgiving

René brenner for at yrkesfagene må bli løftet frem som prioritert yrkesvei fra grunnskolen. Han tenker tilbake til sin egen erfaring fra ungdomsskolen og mener at for mange møter en generell holdning at flinke elever ikke vil passe inn på de yrkesfaglige linjene og blir derfor rådet til å velge høyere utdannelse. Han forklarer: «Yrkesfagene har enormt behov for dyktige fagarbeidere. Innen mange industrielle miljøer er det et uskrevet krav at de kun ønsker ingeniører med praktisk erfaring eller fagbrev i bunn.»

Innen automasjon blir det sett på som en stor fordel å ha gjennomført fagbrev og deretter eventuelt velge å utdanne seg videre innen ytterligere teknologisk spesialisering eller ingeniørfag. «Vi får en meget god praktisk utdannelse som man ikke kan lese seg frem til», sier René.

Han engasjerer seg også for manglende rekruttering av jenter til de teknologirettede yrkesfagene, og gir et eksempel: «Fjorårets kull hadde en meget dyktig kvinnelig medelev som kunne fortelle at hun rett ut ble frarådet å begynne på elektrofag fordi det nesten ikke går andre jenter der. Her er det en del holdninger som må endres blant de som rekrutterer til videregående opplæring», avslutter René.

 

Stolt rektor

Historien til René er så interessant at jeg spurte om å få lage denne presentasjonen på rektors blogg. Ved siden av å være et forbilde som målrettet og faglig fokusert elev, har René et naturlig gen for å ta ledersporet, søke løsninger på utfordringer og få andre til å bidra. Grunnen til at han ikke var til stede på utdelingen av Kubenprisen den 12. juni var at han da holdt kurs i 3-D skriving for sine fremtidige kolleger på Intek og samme ettermiddag, Arduino-kurs på Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.

Tross sin unge alder René reflektert over utfordringene vi ser innen yrkesfagene. Han viser til behovet for økt rekruttering til yrkesfagene, fremsnakk av yrkesfaglig utdannelse og flere jenter inn i teknologiyrkene. Han prater også engasjert om behovet for arbeidere med kloke hoder, som også er glade i å arbeide med hendene.

Kuben har flere spennende elever med unike historier og viktige budskap. Jeg er stolt av elevene på Kuben, de som strekker seg etter drømmene sine, og holder blikket på målet også i motgang. Jeg håper å kunne gi flere presentasjoner av elevprofiler, nåværende eller tidligere elever.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | 1 kommentar

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.SPISS tidssktift

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi»

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

2017 - forskning

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Categories: 2017 Education, Forskning, Gjesteblogg, Kuben yrkesarena, Prosjekter, teknologi, Teknologilinja | Legg igjen en kommentar

Vinnerne av Kubenprisen 2017!

Jeg har to ganger tidligere presentert vinnerne av den årlige Kubenprisen her på bloggen. Mandag 12 juni delte vi den ut for tredje gang og jeg presenterer de stolte vinnerne også denne gang.

Les om etableringen av Kubenprisen i 2015

Vi deler ut fire priser. Hovedprisen er Fagprisen og de tre andre er Årets entreprenør, Årets Brobygger og Årets rakett. I år fikk vi inn rekordmange nominasjoner – 2017 - Kubens stjernerfra elever, lærere og ledere kom det inn 45 nominasjoner! De nominerte kjennetegnes for å ha etterlevd Kubens elevstandarder på en utmerket måte og fremstår som gode rollemodeller for medelevene og som gode ambassadører for Kuben. Alle nominerte er vinnere på hver sin måte og alle fylte kriteriene for prisene de var nominerte til. De fire som ble tildelt prisene må derfor sies å være de beste av de beste.

Kriteriene for prisen er postet på skolens hjemmesider.

Formålet med prisen er at vi ønsker å løfte frem forbilder i elevgruppen. Vi vil synliggjøre rollemodeller og ledestjerner – de som kan viser andre at det er mulig. Vi arbeider målrettet med elevrollen på Kuben og vi forbereder elevene på livet etter videregående skole. Der skal elevene videre i læretid og studier. Ved siden av de ferdigheter og kompetanser som kreves der ute, har vi som skole en viktig rolle i å identifisere og forsterke andre egenskaper hos elevene. Jeg liker å prate om begrepet Caracter – karakter – og jeg spør elevene – Hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre?

Vi skal altså ikke bare bidra til å styrke elevenes karakterer, men også elevenes karakter. Holdninger og verdier. Kubens verdier er respekt, ansvar og omsorg. Det fremstår som viktig og riktig å sette litt ekstra pris på elever som gjennom sin innsats og væremåte har levd opp til våre verdier og bidratt positivt til læringsmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen, egen avdeling eller klasse. Her kommer Kubenprisen til sin rett – som ett av flere tiltak. Ved å løfte frem noen elever som har utmerket seg litt ekstra håper vi at de vil stå som inspirasjon for medelever og ansatte på Kuben.

Prisene ble presentert av meg og delt ut av direktør Remi Pettersen fra scenen i skolens foajé. To av vinnerne var dessverre fraværende under tildelingen. Begge skal få sine priser under årsavslutningene neste uke. Vinnerne får diplom, blomster og utdanningsstipend. Diplomene kommer snart på veggen i foajéen under banneret Kubens stjerner.

Så til prisvinnerne for 2017 med juryens begrunnelse:

2017 Kubenprisen 01b.JPG

Direktør og rektor med to av prisvinnerne; Årets rakett, Karen Bruun Rønholt og Årets brobygger, Mathias Meyer

 

Kubens fagpris: Tigist Berhanemeskel, 4HYSKT2017-06 Tigi B 01

Tigist har vist en eksepsjonell målrettethet i sin skolefaglige og yrkesfaglige utdanning. Hun har deltatt i Kubens første kull for dobbeltkompetanseløpet innen helsefag og fullfører med utmerkede resultater. Hun er inkluderende og samarbeider faglig godt med alle. «Tigi» var med å starte og utvikle 1Hjelp UB og har vært Kubens representant utad ved flere anledninger på messer og konferanser, og har fremstått som en eksemplarisk ambassadør og formidler.

Tigi var dessverre ikke til stede fordi hun tok fagprøven i helsearbeiderfaget.

Årets brobygger: Mathias Meyer, 3STT

Mathias har ledet Kubens elevråd i 2,5 år. Elevrådet fikk under hans ledelse prisen som årets nykommer i 2015 og andreplass for årets prosjekt 2016. Han innførte begrepet «Kuben er kvalitet» i sitt gjesteinnlegg på rektors blogg. Mathias tok initiativ til elevklubbene Amnesty Kuben, Kuben natur og ungdom og Kuben koder. Han har løftet frem elevstemmen på skolen som elevrepresentant i Kubens driftsstyre.

Les Mathias sin gjesteblogg her

Årets rakett: Karen Bruun Rønholt, 3PBA.

Karen valgte Vg3 påbygning til generell studiekompetanse etter to år på DH. Det er et valg som statistisk er krevende, men hun har knekt «skolekoden» ved å være pliktoppfyllende, målrettet og strukturert. Som eneste elev i klassen valgte hun faget informasjonsteknologi, og har siden markert seg både faglig og sosialt. Karen har gått fra nybegynner til å bli svært habil på både databaser og PHP. Sterk egendisiplin og målrettethet er beskrivende for hennes prestasjon.

Årets entreprenør: Rene Ullrich, 3AUA

Rene har vært primus motor for, og daglig leder av, UB-en Kuben Mek & Automasjon. Det er en av Kubens mest suksessfulle og imponerende elevbedrifter, som siden er opprettet som enkeltmannsforetak for å kunne fortsette entrepenørskapsreisen. Rene organiserte innkjøpet av Arduino-sett til avdelingen og til elevklubben Kuben koder. Bedriften hans har levert innovative løsninger til store bedrifter som Moonwalk og Brødboksen.

2017-06 Rene Ullrich 03

Rene var dessverre ikke til stede fordi han holdt kurs i 3D-printing hos lærebedriften sin på Raufoss, og deretter på Raufoss bibliotek for barna.

Her kan du lese om vinnerne i 2016

Sees snart

Kjell Ove

 

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Kubenprisen, priser, Skole, Vår | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Yrkesfag må få en tydeligere plass i ny generell del av læreplanverket

I forslaget til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen har dokumentet fått tittelen Overordnet del – verdier og prinsipper. Denne skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringen på forslaget er pågående med svarfrist 12. juni. Alle som brenner for norsk skole og utdanning bør lese og mene. Om man velger å svare individuelt eller via et fellesskap er opp til den enkelte. Høringssvar gis via denne lenken: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2542076/

Nok en spennende høring åpnet 4. mai. Det er høringen av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Eksamenstid løper parallelt med høringsperioden for den overordnede delen og skolestart for yrkesfagsmeldingen, men vi må ta oss tid. På Kuben er vi opptatt av innholdet i dokumentene og vil forsøke å påvirke. Vi har bidratt til høringssvaret til overordnet del fra UDA, og vi sender et eget svar rettet mer mot yrkesfagenes plass i opplæringen. I dette innlegget vil jeg se litt på yrkesfagenes plass i forslaget til Overordnet del, og kommentere litt på bakgrunn av Kubens høringssvar.

Vi er alle kjent med behovene for, eller skal vi si mangelen på fagarbeidere, både håndverkere og helsefagarbeidere, i årene som kommer. I avsnitt 1.4 står følgende: «Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer.» Dette er en formulering vi stiller oss bak. Jeg skulle ønske at setningen ble fulgt opp av en beskrivelse av behovet for å bryte ned barrierer mellom det akademiske og det yrkesfaglige. Innovasjon, nye løsninger, utvikling og effektivisering har de beste vekstforhold i samspillet mellom kloke, bevisste hoder og kloke, erfarne hender.

Så la oss se litt nærmere på hvordan høringsforslaget håndterer dette videre. Yrkesfag nevnes ikke én gang, men praktisk yrkesutøvelse er omtalt i avsnitt 1.3: «Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger.» Den andre setningen tar tak i den første, men glemmer helt det praktiske. Her ønsker jeg formuleringen: «Kritisk tenkning, etisk bevissthet og praktisk erfaring er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger». Jeg skal komme tilbake til elevenes ulike veier til læring siden det ikke kommer godt nok frem i dokumentet, slik jeg ser det.

I slutten av avsnitt 1.4 står følgende: «Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.» Når den overordnede delen tar for seg skapende områder er det ikke bare rom for å trekke inn praktisk håndverk, det er helt nødvendig. Dette er for øvrig den eneste gangen entreprenørskap nevnes i dokumentet. Morgendagens arbeidsmarked trenger entreprenører og elevene trenger å tilegne seg entreprenørielle ferdigheter for å kunne møte arbeidslivets krav.

Er fem grunnleggende ferdigheter nok?

I avsnitt 2.4 Grunnleggende ferdigheter definerer læreplanverket fem grunnleggende ferdigheter. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Det er nok stor enighet om at dette er fem sentrale ferdigheter. Følgende setning kommer tidlig: «Disse ferdighetene er nødvendige redskaper for læring i alle fag og er avgjørende for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.» Ferdighetene beskrives som redskaper, eller verktøy, som elevene bruker for å lære i alle fag. Etter dette leser vi ikke mer om redskaper eller verktøy. Jeg mener at noen mer praktiske ferdigheter også er grunnleggende. Det er lett å trekke frem svømming og sykling, men jeg tenker på erfaring med tradisjonelle verktøy. Det hører nok ikke hjemme blant de fem nevnte, men de bør ikke utelates.

Jeg spurte en klok ingeniør om hva hun tenker på når jeg nevner grunnleggende ferdigheter. Hun kom fort til flere av de fem nevnte, men stilte spørsmålet hva om en krise gjør at vi blir uten elektrisitet over tid. Hvilke grunnleggende ferdigheter vil da være viktigst? Den videre diskusjonen vi hadde ble en spennende øvelse. Et tips til samtaletema rundt middagsbordet til dere som leser dette.

Hammer cutTrearbeid vinkel

Grunnleggende ferdigheter?

Som yrkesfaglig utdanningsinstitusjon opplever vi for mange elever med lite utviklede ferdigheter med selv de mest tradisjonelle verktøyene som hammer, skrujern eller sag. Det gjelder også erfaring med arbeid med trevirke, metall, tekstil eller elektronikk. Skal vi få flere elever til å velge yrkesfag er det ikke nok med mer målrettet rådgiving og veiledning, elevene i grunnskolen må få mer praktisk erfaring, oppleve mestring og utvikle noen grunnleggende ferdigheter innen ulike yrkesfag. Kan vi forvente at elever skal velge en yrkesvei de ikke har fått erfart med prøving og feiling under faglig veiledning? To dager med utdanningsvalg for 9. og 10. trinn er en teaser og er selvsagt ikke nok.

Jeg tar en loop tilbake til avsnitt 1.4 om Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Her kan vi lese, «Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. Skolen skal verdsette, stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis.» Også her savner jeg mer praktisk rettede beskrivelser som erfare, bygge, lage, sette sammen.

Fremtidsrettet nok?

Kompetanser elevene skal utvikle i morgendagens skole bør gjenspeiles og tydeliggjøres i større grad i den overordnede delen enn det jeg klarer å lese. Teknologisk kompetanse blir i liten grad fremhevet i dokumentet. I forordet til Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (s. 5) kan vi lese at World Economic Forum har anslått at 65% av dagens skolestartere vil arbeide i næringer og yrker som ennå ikke finnes. At digitale ferdigheter er omtalt som en av de fem grunnleggende ferdighetene er ikke dekkende nok med tanke på morgendagens krav til teknologisk kompetanse.

Selv om det vil være store behov for grunnleggende håndverksferdigheter også i årene som kommer, vil teknologisk kompetanse stadig bli mer sentralt. Skolens ansvar for å utdanne morgendagens yrkesutøvere og samfunnsborgere i stadig skiftende omgivelser, blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dokumentet. Jeg er derfor usikker på om dette er fremtidsrettet nok.

Elevers ulike forutsetninger

Jeg nevnte at jeg skulle komme tilbake til temaet elever har ulik vei til læring. Skolen skal legge til rette for alle elever med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. I dokumentet kommer hensynet til minoriteter og kulturelle forskjeller tydelig frem. I beskrivelsen av elevmangfold savner jeg mer om ulikheter innen både fysiske forutsetninger og elever med større og mindre kognitive utfordringer. Dysleksi er en krevende utfordring for mange elever, men nevnes ikke i dokumentet.

Ulike veier til læring kan innebære at noen elever vil ha godt av å erfare og praktisere først, og deretter tolke teorien med styrket referansegrunnlag. Andre elever har evnen til å lese og tolke først for så å se overføringer til praktiske løsninger. Skal vi nå alle, må undervisningen være variert slik at elever kan finne sin vei til ny kunnskap og kompetanse, teori og praksis. Hender som har fått skape og lage, enten det er etter tegninger og oppskrifter eller etter mer fri, kreativ utfoldelse bidrar til motorisk hukommelse og aktiviteten gir lærerne mulighet for å utvikle gode, rike, tverrfaglige oppgaver.

Dokumentet beskriver behovet for variasjon og individuell tilrettelegging på en god måte i avsnitt 3.1. Avsnittet er i det hele godt formulert, men i slutten av innledningen i dette avsnittet står følgende: «Når elevene møter respekt og anerkjennelse, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet.» I mitt hode skurrer bruken av respekt i denne setningen. Nå er jeg på detaljer, men ordet respekt tolkes ulikt og bør her byttes med forståelse. Elevene skal møte forståelse og anerkjennelse. Vi vet også at elevene opplever økt trygghet om de blir møter forutsigbarhet og grensesetting med vennlig tydelighet fra lærere og ledere.

Min oppsummering

Mitt innlegg kan kanskje leses som at jeg er ensidig kritisk til innholdet i Overordnet plan – verdier og prinsipper. Det er jeg ikke. Men et høringssvar bør understreke endringsønskene og det jeg påpekt mener jeg er avgjørende viktig. Jeg ønsker at den nye generelle delen av læreplanverket blir mer fremtidsrettet og jeg ønsker at den i større grad legger føringer for styrking av yrkesfaglig utdanning. Skal dokumentet oppleves relevant og forpliktende blant mine ansatte på Kuben, og våre samarbeidspartnere i bransjer og lærebedrifter, bør formuleringer være mer praksisnære og tydeligere rettet mot behovene i morgendagens arbeidsmarked.

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Bygg, Entreprenørskap, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kubens søkertall når nye høyder!

I fjor hadde jeg to innlegg om søkertallene. Det første innlegget omhandlet Kubens fantastiske søkertall det året. I påfølgende blogginnlegg skrev jeg om at det gjenstår mer arbeid for yrkesfagene i Oslo, siden de totale søkertallene for yrkesfag var lavere enn ønskelig. Et år har gått og vi sitter med søkertallene for Kuben og for Oslo for 2017. De når nye høyder i Oslo og slår alle rekorder på Kuben!

Yrkesfagene har som kjent fått et etterlengtet løft i Oslo og har snudd en 10-årig negativ trend. Jeg skal ta en gjennomgang av søkertallene for 2017/18, men la oss begynne med Kubens flotte avdeling for studiespesialiserende tilbud. Vi har 4 paralleller med ordinære ST-klasser i tillegg til den unike Teknologilinja. Vi har arbeidet hardt og målrettet for å bygge opp ST-tilbudene til den kvaliteten det nå har fått, og vi har hatt en strategi for å gjøre Teknologilinja kjent i Oslo.

 

Teknologilinja treffer hos søkerne!

I 2016 fikk vi for første gang søkere nok til full klasse på Teknologilinja. I år fikk vi 49 søkere til 32 plasser. En økning på 15 primærsøkere! Til ordinært ST Vg1 har vi 18 færre søkere enn i fjor. Den ene nuller dermed nesten ut den andre. I et år der ordinært ST Vg1 i Oslo fikk 430 færre søkere er vi svært fornøyde med 178 søkere til våre 132 plasser.

 

Dobbeltkompetanseløpene YSK

Så skal vi se på yrkesfagenes første år, Vg1. Jeg begynner med de 4-årige dobbeltkompetanseløpene våre (YSK-tilbudene). De retter seg mot en forholdsvis smal målgruppe med plass til 16 ambisiøse elever på hvert av tilbudene helsefag og byggfag. Likevel når vi mange. Til helsefag har vi opprettholdt det gode tallet fra i fjor med 34 søkere, minus en. For YSK for byggfag har søkertallet i år doblet seg fra 13 til 27. Det er et viktig signal om tiltro til byggebransjens meldte behov for arbeidsplasser og oppfølging av læreplassgarantien.

2017-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Stolpene mot høyre viser at 7 av 9 områder har økte søkertall

 

Etterlengtet løft for byggfagene

  • Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 økte med 13 søkere også for det ordinære løpet, til 68 for Kubens 48 elevplasser. Det betyr samtidig at 65% av søkerne til Vg1 byggfag i Oslo har Kuben som førstevalg. BA i Oslo øker med 22 søkere til 105. Dette er gode nyheter, men vi må fortsette det gode arbeidet som er lagt ned i synliggjøring av byggfagenes muligheter og behov.
  • Design og håndverk (DH) Vg1 på Kuben fikk 2 flere søkere i år. Vi har 39 søkere til 35 plasser og har med det 45% av primærsøkerne i Oslo. Søkertallene for DH i Oslo fikk et løft i 2016, og står uendret i år.

Elektrofag får flest nye søkere

  • Elektrofag (EL) Vg1 øker mest i antall nye søkere på Kuben i år. Vi fikk 38 flere søkere enn i fjor, og har 171 søkere til våre 102 elevplasser. 45% av søkerne har Kuben som primærvalg. EL i Oslo øker med 20 søkere til 384.
  • Helse- og oppvekstfag (HO) Vg1 på Kuben fikk 23 flere søkere i år. Vi står med 117 søkere til våre 90 elevplasser. Her fordeler elevene seg jevnere på de seks HO-skolene, Kuben har 29% av disse. I Oslo har søkertallene til HO gått fra 492 i 2015, 415 i 2016 og 505 søkere i år. Jeg merker meg at Hersleb har gjort en flott jobb og har 81 søkere til sine 74 plasser. Her har rektor Anja Teig og hennes stab klart å skape et godt tilbud og et godt renommé på få år!
  • Teknikk og industriell produksjon (TIP) øker med 8 søkere til 64 for Kubens 51 plasser. Vi trekker 70% av de 91 primærsøkerne til TIP i Oslo. Søkningen til TIP i Oslo er uforandret fra i fjor.

 

Søkertrender på yrkesfag Vg2

Jeg vil også ta dere med på en statusrunde med søkertall for Vg2-tilbudene på yrkesfag. Noen områder på Kuben står med samme antall søkere som i 2016. Disse tilbudene som har nærmest samme søkertall som i fjor er følgende 3 programområder:

  • Klima, energi- og miljøteknologi. På Kuben er dette i hovedsak rørleggere og blikkenslagere, og 61% av Oslos 41 søkere har Kuben som førstevalg.
  • Elenergi, som også er fordelt mellom skolene i Oslo nesten likt fordelingen i 2016, der Kuben trekker ca 1/3 av de 210 primærsøkerne.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag står uforandret på Kuben med 66 søkere til våre 34 plasser, mens området har en nedgang på 31 søkere til 133 i Oslo som helhet.

 

Noen programområder opplever nedgang

Vi ser noe nedgang i antall søkere også, denne nedgangen treffer både på Kuben og i Oslo for øvrig på fire områder:

  • Byggteknikk opplever en halvering på Kuben til 19 søkere til våre 16 plasser. Her ser vi at Hellerud øker tilsvarende og får 26 søkere, nok til å etablere to grupper. Totalbildet er en nedgang på 16 søkere i Oslo. Det er et tall vi kan regne med stiger neste år når de nye Vg1-elevene skal ett trin opp.
  • Data og elektronikk får 8 færre søkere på Kuben og står med 18 søkere til 16 plasser. I Oslo faller søkertallet med 26 til 36. Det betyr at det fra høsten må vurderes om Oslos fire klasser fordelt på 4 skoler skal bestå. Tross nedgangen ser vi på tallene at 50% av søkerne i Oslo velger Kuben.
  • IKT-servicefag er det bare Kuben som har i Oslo. Her faller søkertallet med 18 søkere og det er 74 søkere til våre 68 plasser. Nedgangen kan være en naturlig justering til den store oppgangen i fjor.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. Vi sliter med å få nok søkere til dette området. Vi hadde 8 primærsøkere i 2016 og kun 3 i år. Det betyr at tilbudet blir fylt opp av elever som ikke får sitt førstevalg, som i hovedsak er kjøretøy. Vi planlegger tett oppfølging av denne gruppen fra skolestart der bransjen skal få møte elevene og fortelle om yrket og arbeidsmuligheter.

 

Dobling i søkertallene til helsearbeiderfag og kjøretøy

Den siste gjennom gangen jeg skal gi er noen områder som opplever økte søkertall. Først to områder vi deler med andre skoler i Oslo:

  • Helsearbeiderfag har en sterk økning på Kuben med 31 til 52 søkere. Vi planlegger med 36 elevplasser. Økningen i Oslo er på 32 elever der utslage
    577A3581_HR

    Kjøretøy fra 25 til 50 søkere!

    t er nesten i sin helhet mot Kuben. Vi trekker 43% av primærsøkerne.

  • Kjøretøy dobler søkertallene til Kuben, fra 25 til 50. Noe av økningen kommer nok av at vi har avsluttet forsøket med vekslingsmodell på TIP. Søkertallene i Oslo øker med totalt 19 primærsøkere, til 75. Da ser vi at 2/3 av søkerne har satt Kuben som førstevalg.

 

Disse siste fire tilbudene er Kuben alene om å tilby i Oslo:

  • Frisørfaget har vi heldigvis klart å snu til økte søkertall fra i fjor, og vi er tilbake på 2015-nivå med 25 søkere, mer enn en dobling med 14 flere søkere.
  • Automatisering har Kuben investert mye ressurser i å utvikle og løfte siden vi fikk tilbudet i 2014. Nå er vi der vi ønsker å være med en dobling til 24 søkere til våre 16 elevplasser. Det er første gang på mange år i Oslo at Automasjon vil gå med full elevgruppe.
  • Kulde- og varmepumpeteknikk går fra 7 til 12 søkere, noe som er det høyeste antall elever siden Kuben ble etablert.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England har en økning på 4 søkere til 20 elever som skal forsøke å få de 16 plassene som tilbys.

 

Oppsummering

Vi har jobbet målrettet med kvalitet i undervisning på Kuben over tid. Vi har en felles tro på at summen av elevenes positive læringsopplevelser, mestringsopplevelser og relasjonelle opplevelser er avgjørende for elevenes trivsel og resultater. En skolehverdag fylt med gode opplevelser og personlig utvikling er viktig for å sikre at elevene trives, fullfører og består og er yrkes- og studieforberedt etter endt utdanning hos oss. Det igjen bidrar til at flere ønsker å legge sin videregående opplæring hos oss.

Vi takker for tilliten til alle elever som har søkt Kuben i år. Vi gir vårt løfte til elever og foresatte at vi skal ta god imot dere, og legge til rette for at skolegangen på Kuben skal bli full av gode, lærerike og utviklende opplevelser.

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skolestart, Teknologilinja, Utdanning | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Vårens vakreste eventyr – jakten på læreplass!

jakten-pa-laereplassDet er en skikkelig milepæl i livet for en elev som signerer lærekontrakten. Det markerer skillet mellom skolelivet og arbeidslivet. For elever på Vg2 er tiden inne for å begynne jakten på læreplass. Jeg ønsker å fortelle litt om hvordan Kuben arbeider med dette, men jeg begynner med en kort punktliste.

Min 5-punktliste for elever som søker læreplass:

  1. Vær førstemann til mølla! Bedriftene liker proaktive søkere. Begynn nå.

  2. Ta kontakt selv og vis interesse. Gi et ansikt og en stemme til søknaden.

  3. Vær den beste utgave av deg selv i praksisperiodene. Skaff deg tilbud fra praksisbedriften, eller en god referanse.

  4. Ikke la et nei stoppe deg. Løft hodet, rett ryggen og møt neste bedrift på listen.

  5. Vær ærlig i søknad, CV og intervju, men vektlegg dine sterkeste egenskaper og ferdigheter.

Fra en elev begynner på Kuben starter arbeidet med å forberede læretiden. Noen elever er veldig bevisste på hva de vil, andre er mer nysgjerrige på de ulike fagområdene innen faget. Vi møter elevene med praktiske og teoretiske utfordringer fra fagene og kartlegger ferdigheter og interesser.

I løpet av våren Vg1 er valget tatt, spesialiseringen begynner, og fra høsten Vg2 handler opplæringen og danningen om yrkesforberedelse. Praksisperiodene i bedrift er blitt mer målrettede de siste årene. I samarbeid med opplæringskontorene jobber skolene hardt for å matche elevene med mulige lærebedrifter. Det er en stor fordel å koble elev og fremtidig bedrift så tidlig som mulig. Vi treffer selvsagt langt fra alle ved første forsøk, men vi ser stadig flere som finner sin lærebedrift allerede i praksisperiodene.

Markedet for læreplasser i Oslo er krevende. Våre elever møter sultne søkere fra andre fylker, i hovedsak Akershus, men alle fylker er representert blant søkerne til Oslo. I tillegg kommer de voksne søkerne. I et slikt marked må vi forberede våre elever godt og vi må koble elev med bedrift så tidlig som mulig, før konkurransen spisser seg til høsten. Dette gjør vi.

I tillegg til å forberede elevene godt faglig, både praktisk og teoretisk, samt at vi finner gode praksisplasser, er det andre utviklingsområder vi arbeider med på Kuben. Skolens verdier, respekt, ansvar og omsorg, står som et grunnlag for det verdiarbeidet vi legger ned i utviklingen av elevene. Våre lærere i verksteder og klasserom vektlegger utvikling av hele mennesket, en balanse i faglighet, ferdighet og verdigrunnlag. Våre samarbeidsbedrifter er klare på at de ser etter disse egenskapene, eller kvalitetene, hos elevene.

character

Hva menes med Character?

I mine samtaler med elevene bruker vi tid på å diskutere begrepet Character. Hvordan du fremstår i møtet med andre? Ikke minst din fremtidige arbeidsgiver. Vi arbeider med å gjøre elevene bevisste på egen verbal kommunikasjon og nonverbal kommunikasjon. Gi et godt og fast håndtrykk, møt et blikk, smil, lytt. En arbeidsgiver ser etter egenskaper som evne til å ta initiativ og vise kreativitet, egendisiplin og punktlighet, lærevillighet og utholdenhet.

Selv om vi anbefaler personlig initiativ og oppmøte, er skolen og faglærer til stede for eleven i jakten på læreplass. Faglærer kan bistå i valg av praksisbedrift til yrkesfaglig fordypning og finne gode løsninger for matching av elev og bedrift. Det er viktig å merke seg hvor mye lettere det er for en lærer å anbefale en elev som er presis og pliktoppfyllende. I motsatt fall kan relasjonene mellom skole og bedrift og mellom lærer og bedrift bli svekket.

Elever som likevel står uten læreplass blir fanget opp av systemet. Avdeling for fagopplæring i Osloskolen følger opp disse søkerne med informasjonsmøter, speeddating, veiledning på CV-skriving og intervjuteknikk. Avdelingen har også opprettet en flott facebookside som kan være verdt å følge.

UngInfo i Oslo er et senter for ungdom som tilbyr hjelp med både CV, søknad og intervjutrening. Dyktige folk med høy kompetanse – senteret anbefales.

Andre nyttige lenker:

 

Lykke til med vårjakten – vårens vakreste og viktigste eventyr!

Vi sees snart 🙂

Kjell Ove

Categories: Kuben yrkesarena, Uncategorized, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.