(dette innlegget ble først publisert på min Facebookside på 20-årsdagen for drapet på Holmlia, 26. januar 2021)
20 år siden.. Gutten som aldri må glemmes, Benjamin Hermansen, ble drept fordi han var brun i huden. Han ble drept fordi han ikke var hvit. Hendelsen sjokkerte oss alle. Hendelsen som aldri må glemmes.
Vi må ikke glemme.. Vi må fortsette arbeidet for mangfold, inkludering og fellesskap. Arbeidet. Ikke bare talene og ordene. Vi må bringe mennesker sammen – og la de lære, skape og bygge sammen!
Skolen vår har to Benjaminpriser. En tok vi med oss fra Sogn og en ble vi tildelt med stolthet i 2018. Prisene henger godt synlig på Kuben og BiKuben – til påminnelse og til forpliktelse. Vi forplikter oss til å arbeide videre. Oppdraget er å forberede våre elever på studier og yrkesliv – men også til å bli positive bidragsytere til samfunnet og den offentlige debatten.
Vi har for mange eksempler på at arbeidet ikke kan eller må slutte. Det er bare knapt 3 måneder siden 15 år gamle Gustav tok sitt liv. På Gustavs minneside ble de etterlatte møtt med rasistiske meldinger.
Hjerterått og ondskapsfullt.. og en iskald påminnelse om hva Gustav trolig har stått i.
Vi møter rasismen med samhold, nærhet, kjærlighet. Det er krevende å møte hat med kjærlighet, men det virker. Det betyr ikke stille kjærlighet – jeg tenker at vi skal rope – si høyt og tydelig ifra! Og vi skal lytte til de som erfarer. Og vi skal tenke over hva vi kan bidra med. Hva jeg kan bidra med!
På 20-årsdagen klokken 11.59 hadde vi 1 minutts stillhet til minne om Benjamin. Til minne om hendelsen på Holmlia. Samtidig kunne vi sende varme tanker til de etterlatte etter flere: Beheim Karlsen.. – Obiora.. – og familien Tjøstheim på Karmøy. 
De kommer ikke til å glemme. Det må ikke vi heller.
Les mer på Benjaminprisen.no
Les om lysmarkseringen for Gustav
Kjell Ove Hauge 