Skolene har endelig åpnet for elevene som trenger tilgang på verksteder. Det er et viktig løft for at vi skal forberede elevene til arbeidslivet. Elevene må få øve praktisk med håndverket sitt under veiledning så mye som mulig.
Jeg tenker at det er enda viktigere å få elever ut i praksis i bedriftene. Mine lærere på Kuben har arbeidet hardt for å få elevene tilbake til praksisplassene. Jeg må også skryte av bedriftene som tar imot elevene. De vil ha elever i praksis for å forberede de på en mulig lærekontrakt til høsten. For elevene er god innsats i praksisperiodene den beste søknad til læreplass de kan levere. Dette vet elevene våre.
Elevene våre er tilbake i verkstedene!
Vi hører om bedrifter som sliter. De må permittere ansatte. Og de permitterer lærlinger. Dette mener jeg vi ikke har råd til. Vi kan ikke permittere lærlingene våre. De står midt i en utdannelse som de må få fullføre. Og like viktig; lærlingene er de som skal ta over som fagarbeidere om kort tid. Behovet for arbeidskraft kommer tilbake og da må vi ha kompetente arbeidere stående klar.
Vi har for mange eksempler på elever som nå melder at bedriften har trukket intensjonsavtalen om læreplass, eller at de må redusere antall lærlinger fra høsten. Det er krevende å argumentere med å beholde en lærling samtidig som andre ansatte permitteres. Eller kanskje bedriften ikke kan prioritere å ha en ansatt som skal veilede en lærling nå som all tid må gå til verdiskapning.
Aftenposten forteller også om elever som er bekymret.
Samtidig får vi telefoner fra bedrifter som tilbyr lærekontrakter til elever som de ikke har hatt i praksis siden februar. Med fare for å generalisere opplever vi at mindre bedrifter gjerne er flinkest i klassen på å satse på lærlinger selv om vi har havnet i en brå nedgangskonjunktur. Dette synes å være tradisjonsbedrifter som vet at de må ha tilgang på lærlinger og aller helst lære de opp innen bedriftens arbeidsform og kultur. De vet at etter nedgang kommer en ny oppgang. Vi trenger mange bedrifter som tenker slik og vi må følge opp med støtte til lærebedriftene for å sette de i posisjon for å ta imot flere lærlinger.
Den beste støtte vi kan gi bedriftene er oppdrag. Bedrifter som prioriterer utdanning av lærlinger må prioriteres med tildeling av kontrakter og oppdrag. Offentlige anskaffelser må foran i dette.
Byggmester Åsmund Østvold sier dette godt i et intervju med «Byggmesteren»
Vi forbereder oss på flere elever i Vg3 i skole til høsten. Vi klarer å gi elevene god opplæring i fagene på skolen. Det blir lite av den delen som kalles verdiskapning, men vi er gode på å yrkesforberede elevene og forberede elevene på fag-/svenneprøver. Disse elevene vil bli gode fagarbeidere for bedriftene fremover. Det er likevel ikke tvil om at vi ikke kan konkurrere med faktisk læretid i en bedrift. Vi må derfor fremover prioritere lærlingene våre så langt det lar seg gjøre. De som er i gang må ikke stoppes i sin utdannelse, og de som nå søker læreplass må få oppleve at de er ønsket.
Vi sees snart,
Kjell Ove
Kjell Ove Hauge 
Jeg var opplæringsleder i en Akerbedrift (som senere ble Kværner). Vi hadde et tett samarbeid med de videregående skolene, særlig yrkesfagslinjene. Faglærerne fikk hospitere hos oss, og noen av linjene hadde undervisningslokaler i bedriften, der gode ansatte hos oss bidro i undervisningen. Vi tilbød praksisplasser, og visste at disse elevene kunne bli de mest motiverte lærlingene.
For en prosjektbedrift i verkstedindustrien kan oppdragsmengden svinge dramatisk. Permitteringer ble nødvendig. Men vi visste at vi måtte være rustet til nye oppdrag, og lærlinger var definert som strategisk viktig. De ble de beste fagarbeiderne, og gode ambassadører for bedriften. At vi satset så sterkt på lærlinger og gjorde det vi kunne for å sikre kvalitet i lærlingetiden, ga oss også god standing i lokalmiljøet. Det bidro igjen til at mange ansatte følte en stolthet over å jobbe i bedriften.
Hvert år hadde vi rundt 70 lærlinger. Lærlinger er viktig!
LikerLikt av 1 person