Bekymringer ved ny fraværsgrense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er «å forhindre skulk» blant elever på videregående skole.

Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.

Skulk vs. skolevegring

I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:

Det bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense for å forsterke viktigheten av å møte opp, delta og bidra til opplæringen og læringsmiljøet. Elevgrunnlaget er derimot mangfoldig med ulik bakgrunn og individuelle utfordringer som kan påvirke evne til å fullføre og å bestå videregående opplæring. Derfor mener vi at det bør være åpning for flere grunner til unntak enn helsemessige grunner. Utfordringene kan i større grad være psykososiale enn bare det som kan beskrives som helsemessige. Elevene kan være enslige, komme fra familier med lite ressurser og må bidra til / sørge for bolig og økonomi på egen hånd. Skolevegring kan sees på både som en helseutfordring og som mestringsproblematikk.

I svaret omtaler vi ikke utfordringene som skulk, men som skolevegring. Selvsagt er det elever som velger bort skoledager eller enkelttimer på en måte som kan omtales som skulk, men ved å trekke inn begrepet skolevegring, tvinges vi til å tenke over hva som ligger bak elevers valg om å ikke møte. Det er mange grunner til at elever velger bort skole.

Forskriftsteksten som er presentert fra statsråden er en rigid, stram grense på 10 %. Jeg tror de fleste elever vil finne seg til rette med denne regelen. De vil tilpasse egen tilstedeværelse slik at de kommer under grense og får sine karakterer. Men jeg er bekymret for de andre elevene. En forskrift som er laget for de fleste kan ramme de få. Og denne forskriften er jeg redd kan ramme hardt.

Ved Kuben er vi godt i gang med planlegging av skoleåret 2016/17. Det hviler mye usikkerhet rundt den nye fraværsgrensen. Vi venter på retningslinjer som forteller oss mye mer om hvordan det er tenkt at loven skal tolkes og praktiseres. Det haster å få dette på plass. Jeg vil i dette innlegget dele noen tanker og gi noen eksempler som forklarer min bekymring, og vise til noen av områdene som krever avklaring.

Jeg velger her å vektlegge tre områder som bekymrer meg mest:

  • Spesielt utsatte elever
  • Elever på yrkesfag
  • Økt byråkrati og papirarbeid

(jeg fortsetter under bildet)

2014-05 Statsrådomvisning5

Har statsråd Røe Isaksen lyttet nok til elever og skolefolk i denne saken?

Spesielt utsatte elever

Jeg er, som Elevorganisasjonen, bekymret for at fraværsgrensen på 10 % vil ramme de elevene som trenger mest oppfølging. De elevene som trenger støtte, forståelse og fleksibilitet for å løse livets utfordringer. Utsatte elever vil til høsten møte en rigid fraværsgrense som ikke tar hensyn til eksempelvis negative sosiokulturelle forhold i hjemmet. Slike forhold kan være utfordringer som rus i hjemmet, vold i hjemmet, midlertidig bostedsløse, foresatte som trenger hjelp, søsken som trenger hjelp, eller foresatte som ikke er til stede. Foresatte kan bo i utlandet, være syke, prioritere jobb, reiser, eller rett og slett ikke ha kapasitet til å engasjere seg. Noen vil si at flere av disse områdene vil falle under unntakene for regelen, men det tar ofte tid å kartlegge og få frem disse årsaksforklaringene. Da er det ikke langt til 10 %.

Den fleksibiliteten vi har til elevoppfølging ved skolene i dag er jeg redd blir kraftig innskrenket med den nye fraværsgrensen.

Kuben har et flott tilbud for elever som ikke har funnet seg til rette i ordinære skoleklasser i Osloskolen. Vi kaller dette OT-tiltaket, eller tiltak for elever i oppfølgingstjenestens målgruppe. Per i dag har vi 52 elever i dette tilbudet. Disse elevene har individuelt ulike utfordringer. Fellesnevneren er at de har pådratt seg mye fravær og er på vei ut av videregående skole. Vi arbeider hardt og målrettet for å få de tilbake på utdanningssporet gjennom å gi de en alternativ skolehverdag. Tiltaket vil falle dersom vi ikke kan gi et tilbud føre til vurdering med karakter.

Jeg ønsker også å nevne tilbudet ved Abildsø gård. Det er et spennende, praktisk alternativ for elevene i oppfølgingstjenestens målgruppe. Hellerud vgs, Bjørnholt skole og Kuben har til sammen 9 elever fra bygg- og anleggsteknikk på Abildsø gård. Også disse hadde høyt fravær før de fikk tilbudet om en ny og annerledes vei mot utdanning. Tilbudet ble i fjor nominert til Årets sosiale entreprenør under Ferds SosEntKonferanse. Vil den nye fraværsgrensen være kroken på døra for tilbudet ved Abildsø gård?

Elever på yrkesfag

Fraværet blant elever på yrkesfag er generelt høyere enn for elever på studieforberedende program. Jeg vil ikke være med på at disse elevene «skulker» mer enn andre. Derimot må vi forsøke å finne ut hva som ligger bak at den enkelte elev velger bort skole.

Elever på yrkesfag får i større grad ikke få innfridd sitt første valg til utdanningsprogram og skole. Kanskje kommer de heller ikke inn på sitt 2. valg. Vi opplever også at mange elever kommer inn på et program de ikke kjenner så godt. På Kuben bruker vi mye tid på å synliggjøre programmets bredde og muligheter, og matche dette med elevenes talent, evner og motivasjon. Noen av disse elevene trenger vi en del tid for å nå inn til, og vi knekker motivasjonskoden først litt ute i skoleåret.

I Roy Jacobsens poetiske fremstilling av yrkesfagene kan dere lese om eleven Felix som bestemte seg for å bli blikkenslager etter møtet med «den kuleste læreren». Han viste til faglærer Mads Lyngås. Mads er en av de mange flotte lærerne vi har på Kuben. Det er ikke uvanlig at lærer og elev på Vg1 bruker høsten på å finne hvilket fagområde den enkelte elev vil spesialisere seg i. Tømrer, murer, betongfagarbeider, rørlegger, taktekker, maler eller blikkenslager er bare noe av bredden innen bygg- og anleggsteknikk. I møtet med Mads fant Felix sin interesse. Det gav retning og motivasjon for videre skolegang. Med 10 %-regelen kunne skoleåret vært over før møtet med Mads.

Jeg vil også fortelle om Kubenprisen som vi etablerte i fjor. En av prisene kaller vi «Årets rakett». Prisen går til en elev som har vist særdeles sterk utvikling i løpet av skoleåret. Vi ønsker å sette pris på de elevene som sammen med læreren knekker skolekoden og finne veien inn til mestring og flytsone hos den enkelte. Vi hadde en flott vinner i 2015. Med en rigid fraværsregel kunne vi ha risikert at årets rakett måtte ta hele Vg1 på nytt.

Etter hva jeg har forstått skal ikke fravær telles fra et år til det neste for gjennomgående fag som begynner på Vg1 og ender med standpunkt på Vg2 eller Vg3. Eksempler på slike fag er kroppsøving, norsk på ST, eller engelsk på yrkesfag. La oss dvele kort ved engelsk og gi et eksempel; elever på Vg1 ST gjennomfører det samme 140-timers faget i engelsk som elever på YF gjør over to år. Det betyr at en elev på ST kan være borte i 13 timer uten at det påvirker karakter. En elev på YF har faget fordelt på 84 timer Vg1 og 56 timer på Vg2. En tenkt elev kan dermed ha 0 fravær i engelsk på Vg1 og miste karakter i faget med bare 6 – seks – timers fravær på Vg2. Er det noen andre som ser at dette kan oppleves som urimelig?

Sist vi hadde fraværsgrense på 15 %, var det mer fleksibilitet i forskriften. Dessuten var grensen 20 % for fagene med bare 2 og 3 timer per uke. Disse fagene med få årstimer er vanligere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Som dere forstår er jeg urolig for at fraværsgrensen vil ramme yrkesfagene hardt. Vi kan risikere å utsette utdannelsen til en markant del av årskullet på yrkesfag med minst 1 år.

Økt byråkrati og papirarbeid

Konsekvensen ved elevfravær vil fra høsten bli så alvorlig at kravet til skriftlighet og rapportering nødvendigvis vil øke. Frist for utsending av varsel bør trolig være på rundt 5 %. Eleven skal varsles uten ugrunnet opphold, og ha mulighet til å rette opp situasjonen etter at varsel er gitt. 5 % i et 2-timersfag betyr varsel etter 3. fraværstime siden det har 56 årstimer. Kroppsøvingslærere vil få en spennende høst. Det er ikke uvanlig med karakteransvar for opp mot 200 elever for en kroppsøvingslærer. Lærer skal ha oversikt over, og sende skriftlig varsel til alle, per halvår. Dette blir fort en god del mer kontortid.

Når varsel er sendt skal de returneres i signert tilstand. Eleven vil ha 3 ukers klagefrist. Klager må behandles og besvares skriftlig. Hva skjer om en elev passerer 10 % uten at varsel er sendt i det eleven opplever som rimelig tid? Jeg antar at rektor må foreta vurderinger fra sak til sak. Med over 1000 elever kan det bli en ny rektorhverdag.

Jeg nevner også forventet merarbeid med innhenting av legeerklæringer, arkivering av disse og spredning av informasjon til alle involverte lærere.

 

Før jeg avslutter tar jeg med et siste punkt som står til avklaring. Hvor mye for sent kan en elev komme før det telles som en times fravær? Det bør komme en nasjonal standard for dette. I dag varierer praksis fra 5 til 20 min mellom skoler jeg har pratet med. Konsekvensene av fravær blir nå så alvorlige at jeg tenker det ikke kan være opp til den enkelte skoleeier eller rektor å avgjøre. Det må praktiseres likt i Oslo, Sandnes og på Hamar.

 

Jeg håper at Kunnskapsdepartementet har tatt høyde for dette i sine forarbeider til forskriften og at mine bekymringer er grunnløse. 4 måneder før forskriften skal tre i kraft har jeg dessverre ikke sett noen tolkninger som tilsier at dette er grunnløst.

 

Vi sees snart!

Kjell Ove

 

Advertisements
Categories: 2016 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , , , , | 15 kommentarer

Innleggsnavigasjon

15 thoughts on “Bekymringer ved ny fraværsgrense

  1. Reblogged this on Mattesnakk and commented:
    Kloke ord fra rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben VGS.

  2. Vedr. 10%: Det er jo fullt mulig at den reelle fraværsgrensen i vgs. fra høsten av (for noen skoler) fort kan komme opp mot både 15 og 20% – avhengig av «løst» eller «strengt» regime – når man inkluderer unntakene fra regelen. For slik er det formulert:

    Ǥ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

    I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i § 3-47 femte ledd bokstav a til f og åttande ledd.»

    Dvs.:

    «For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:
    a) helse- og velferdsgrunnar
    b) arbeid som tillitsvald
    c) politisk arbeid
    d) hjelpearbeid
    e) lovpålagt oppmøte
    f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.»

    I tillegg kommer dette – for de som ønsker å tøye «strikken» litt ekstra:

    «Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær.»

    https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-02-07-107

    • Hei, Det er riktig, Knut, og det vil løse problemer for mange, men ikke alle – som jeg beskriver. Jeg håper at Udirs kommende retningslinjer til forskriften løser opp enda mer, og gir rektor mulighet til å foreta enkeltvedtak for elever som ikke kommer under §3-47.

      Hva tenker du om at elever på yrkesfag kan se ut til å bli rammet hardere med denne fraværsgrensen?

      • larsrzj

        Det tenker JEG er typisk for utd.pol som er kjørt siste 20 år: stadig undergraving av yrkesfagene!

  3. Tilbaketråkk: Hvordan knuse en profesjon – Skolevegen

  4. Det skulle vel ikke være mer komplisert enn at man oppretter en ordning med «å jobbe inn». Hvis en elev for eksempel mangler 2 x 2 timer i et to timers fag, så møter vedkommende opp på en fridag og «jobber inn» 4 timer. For eleven så blir dette en «mild straff» og samtidig en ny mulighet. Det koster vel litt men ikke særlig mye i forhold til hva man kan oppnå.

    • Hei Arne, beklager sent svar.
      Det finnes noen skoler som har praktisert en løsning på linje med det du beskriver. Det står derimot ganske klart i den nye forskriften at det ikke er anledning til dette:

      «Skoleeier/skolen kan også gi elevene ekstra undervisning, for eksempel intensivopplæring, leksehjelp eller lignende. Slik ekstraopplæring vil være et tillegg til det fastsatte timetallet i faget, og vil ikke spille inn på fraværsprosenten. Timeantallet som grensen vurderes opp mot skal være det samme for alle elevene på en skole. Et frivillig tilbud om ekstraopplæring i et fag vil altså ikke vil medføre at det totale timetallet i faget vil variere. Det må være klart for elevene hvilke timer som er ordinære timer, og hvilke timer som er ekstra.» (http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/vitnemal/fravarsgrense—udir-3-2016/hva-omfattes-av-fravarsgrensen/#a1.1 )

  5. Knut Michelsen

    KOH: Kdept la opp til strengt regime her, men Udir ser ut til å ha lagt ut en rekke snubletråder i regelverket. For det er ikke noe tak på antall dager eller timer som gjelder unntakene. Med det ulne begrepet «velferdsgrunner» – har fx myndige elever rett til egenmelding, yngre elever kan ha med melding hjemmefra. Merk ubegrenset «gyldig» fravær. «Kreative» ledere og elever og deres foreldre ser nok mulighetene her. Merk også punktet under «oppfølging». Følg opp elever, og alle muligheter byr seg fram.

  6. Knut Michelsen

    Da får hun skrive det – hun skriver «Fylkeskommunene mangler dessuten et IT-system for registrering av fravær i fag, og i praksis er det derfor ikke mulig…» Det er rett og slett feil. Unntakene i regelverket er også mange og rause. De aller fleste som har tatt seg tid til å lese dette og som nå deltar i debatten på Facebook, er enige om dette.

  7. Jeg vet ikke hvor mange fylker som har gode systemer for dette. Det blir uansett en del byråkrati for å følge opp dette. Det må skilles mellom dokumentert og udokumentert. Eleven har krav på vurdering i faget selv om 10 % er passert, men da uten karakter.

    Kan vi sette en minuttgrense for når elever får hel time fravær? Vil en elev akseptere at skolen fører fravær når hun faktisk er til stede? Skal vi holde på en 15 min regel? Da vil en elev som kommer 14 min for sent 8 ganger kun få varsel i orden, mens en elev som kommer 16 min for sent 4 ganger i et 2-timers fag står i fare for å ikke få karakter.

    Hva med programfagsundervisning som går på tvers av flere fag? Det er vanlig i yrkesfagene der eleven forberedes til tverrfaglig prøve. Hvilket fag skal fraværet «ramme»?

    Det bekymrer meg at dette ikke er avklart kun 3 mnd før innføring..

  8. Petetr Hagen (Rådgiver Skien VGS)

    Jeg tror alle er enige om at noe må gjøres med fraværet i videregående skole. På mange måter kan man snakke om en skole i krise når fravær i en del klasser rundt i landet ligger på 10-15% og høyere! Spørsmålet er imidlertid om en for rigid regel er den rette løsningen! Det er delte meninger om en fraværsgrense på 10% burde ha livets rett, eller om den burde vært høyere. Dette kan selvsagt diskuteres. Blir en slik grense for høy blir det ikke lenger en rettesnor men en hvilepute. Da faller hele poenget med tiltaket bort, nemlig å redusere det udokumenterte og urettmessige fraværet. Ser man på tall fra NAV knyttet til sykefravær i arbeidslivet vil selv en fraværsgrense på 10 prosent være over det som er en politisk målsetting. I følge NAV er et sykefravær på 5-7 prosent i arbeidslivet en målsetning. Da er det ikke så urimelig at grensen for fravær for elever i skolen er på 10 prosent. Grensen for akseptabelt fravær blir derfor lav, og ligger i prinsippet nær det som oppfattes som «normalt» sykefravær i arbeidslivet.

    Hvis vi ser til Danmark som vi bør gjøre i denne debatten ble det i 2005 bestemt at regelen på 10% fravær skulle fjernes. Det interessante her var at argumentet den gangen var at mange elever oppfattet det som en rett å kunne være borte i en tiendedel av timene, og derfor skulket! I dag er det så langt jeg har forstått slik at det er rektorene i dansk skole som bestemmer hvor grensen går, og om et høyt fravær medfører advarsel eller bortvisning.

    Enda mer interessant er kanskje at hensikten til politikerne i Danmark med å fjerne fraværsgrensen var å få fraværet ned. Fakta er at fraværet økte! Derfor var det i 2011 snakk om å gjeninnføre en grensen på 10 prosent!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: