Vi setter lærernes praksis i sentrum – kommer lærerutdanningen etter?

SentralenInspirert av kronikken i Aftenposten 30. jan. der Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen reflekterte over erfaringer og lærdom etter halvannet år som statsråd har jeg sett tilbake på mine 20 måneder som rektor på Kuben.

Vi ble etablert bare uker før Røe Isaksen ble statsråd høsten 2013. Der han nevner fem punkter velger jeg her å sette fokus på ett punkt, lærernes praksis. Mandatet til Kuben er å utdanne morgensdagens beste fag- og yrkesarbeidere og være en spydspiss innen skoleutvikling og faglig samarbeid med næringslivet. Med denne ambisiøse visjonen har alle sentrale tiltak og initiativ vi har iverksatt ved Kuben vært rettet mot at elevene skal lære mer, og at flere skal fullføre og bestå sin utdanning.

Målet om å være morgendagens beste innebærer at vi må være i kontinuerlig utvikling. Fellesnevneren for alle tiltak vi setter i gang, er læreren. Den engasjerende, samhandlende, nyskapende og fleksible læreren. Ved Kuben har vi høyt kvalifiserte og dyktige lærere. Hvordan sikrer vi at lærernes praksis er i konstant utvikling i tråd med skolens mål? Røe Isaksen bruker fotball som en analogi. I fotball er spillerne er avgjørende for resultatet. I skolen tenker jeg at spillerne er lærerne. Fotballklubber som satser på et profesjonelt nivå har gjerne egne spillerutviklere. Disse observerer og veileder spillerne, og setter inn planmessige tiltak for å perfeksjonere de beste ferdighetene, og styrke deler av spillet som de sammen blir enige om at det bør jobbes med.

Jeg tenker at skolen også har behov for spillerutviklere. Læreryrket er i høyeste grad et praktisk yrke. I et praktisk yrke må det øves. Og det må reflekteres, evalueres, justeres og prøves på nytt – helst under en form for veiledning. Det er for meg underlig at lærerutdanningen ikke tar mer høyde for dette og er lagt opp med et turnusår. Turnus burde etter min mening være del av den nye masterutdanningen for lærere. Turnusår burde også i stor grad erstattet dagens praktiskpedagogisk utdannelse eller yrkespedagogisk utdannelse. De få praksisukene som er lagt inn i studiet i dag gir ikke reel erfaring med en lærers hverdag.

En lærers første arbeidsår vil mange beskrive som et yrkessjokk: Gjennomføre skolestart, lage periodeplaner, etablere relasjoner med elevene, utforme felles forventninger og retningslinjer for undervisning, og ikke minst finne improviserte, men effektive løsninger når arbeidsdagen ikke går som planlagt. En lærers første arbeidsår er et krevende år med en meget bratt læringskurve. Dette året kan være avgjørende for hvilke arbeidsvaner læreren tilegner seg.

Mange skoler har derfor etablert en form for mentorordning for nyansatte. I Osloskolen tilbys det i tillegg 50-timers kurs for nyansatte lærere. For øvrig er den enkelte skole overlatt til seg selv med tanke på å sikre kvalitet i opplæring og veiledning gjennom nyansatte læreres første, viktige arbeidsår. Ved å innføre et turnusår i utdanningen må skolene ha profesjonelle pedagogiske veiledere, som i samarbeid med lærerutdanningen følger opp turnuskandidaten. Dette kan åpne for en ny pedagogisk karrierevei for lærere. Dette er etterspurt fra både lærere og politikere.

Rollen som pedagogisk veileder for turnuskandidater gjennom et helt skoleår vil være en spennende karrierevei. Universitet og høyskoler må ha ansvaret for turnusårets faglighet og må samarbeide med skolene for å sikre kvalifiserte veiledere, samt avklare ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Kompetansen til disse profesjonelle veilederne kan nyttes i oppfølging av nyutdannede og utvikling av lærernes praksis ved skolen. Ønsker vi et løft i norsk skole vil effekten være best om den enkelte lærer løftes i sitt daglige virke.

Vi planlegger nå for Kubens tredje skoleår. Uavhengig av turnusåret for lærerstudenter tar vi grep på egen skole. Kuben videregående skole spiller i eliteserien av norske skoler og vi vil ha spillerutviklere. Vi vil i samarbeid med andre Osloskoler som har erfaringer med pedagogisk veiledning bygge en modell for utvikling av lærernes praksis. Morgendagens beste fagarbeidere og studenter må ha dagens beste undervisning. Det skal Kuben videregående skole levere på. Jeg håper lærerutdanningen også vil sette praksisfeltet i sentrum.

Vi sees snart

Kjell Ove

Les om statsrådens fem lærte punkter her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html

Categories: 2015 Education, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Utdanning | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: