Rekordhøye søkertall til Kuben!

Jeg har de siste årene presentert søkertallene på bloggen. I fjor kunne jeg fortelle at Kubens søkertall nådde nye høyder. Når jeg i år igjen kan presentere rekordtall er det en stor oppmuntring for skolens ansatte og vi er stolte av å ha denne tilliten blant Osloskolens elever og foresatte. Omtrent annenhver søker til yrkesfag i Oslo har Kuben som førstevalg.

Det er viktig å presisere at jeg i dette innlegget omtaler primærsøkere – altså søkernes førstevalg. Mange elever vil ikke få sitt første ønske. De vil da gjerne komme inn på sekundærønske, eller neste ønske. Det er elevens skolepoeng i forhold til fagområdets og skolens etterspørsel som avgjør hvor eleven kommer inn.

Yrkesfagene fikk et etterlengtet løft i Oslo da en 10-årig negativ trend snudde i fjor. Vi er glade for at denne trenden har fortsatt og vi har nå passert 25 % andel søkere til yrkesfagene. Elektrofag, helse- og oppvekstfag og byggfagene øker mest. Vi må fortsette arbeidet med å styrke yrkesfagenes posisjon i Oslo. Målet er 30% søkerandel innen få år.

Les meldingen om søkertall til videregående skole og læreplass 2018

Søkertall til Vg1 yrkesfag på Kuben

Denne grafen viser hvordan søkertallene har økt til Vg1 yrkesfag på Kuben fra rekordåret 2017 til i år. Det har økt på så å si alle områder. Yrkes- og studiekompetanse innen byggfagene fikk 5 færre primærsøkere, men vi har fortsatt 22 søkere til våre 16 elevplasser.

2018-03 Søkertall Kuben Vg1 graf

Som dere ser går byggfagene frem også denne gang. Vi har 21 flere søkere og når 89. Det er totalt 119 søkere til BA i Oslo. For design og håndverk er det en liten nedgang i søkertallene i Oslo, mens Kuben øker til 44 og får med det 50% av de 88 primærsøkere i Oslo. Elektrofag vokser mye på Kuben. I tillegg til de 181 primærsøkerne har vi 31 søkere til det nye kombinerte tilbudet, Robotikklinja, som fra høsten tar over for en av våre 6 Vg1-klasser. Til sammenligning har Elvebakken 121 primærsøkere, pluss 25 søkere til sitt kombinerte tilbud innen elenergi.

Helse og oppvekstfag vokser mest på Kuben, og øker med 32 elever til 149 av Osloskolens 392 primærsøkere. Nydalen er like bak, med 136 primærsøkere. I tillegg har vi hele 43 søkere til våre 16 plasser på HYSK. Her vil jeg nevne at de tre andre kombinerte tilbudene innen helsefag i Oslo, som vi gjerne kaller praksisrettet 3-årig studiekompetanse, også har gode søkertall: Ambulansefag ved Holtet, Barne- og ungdomsarbeider ved Ulsrud og Helsefagarbeider ved Ullern, har alle flere søkere enn elevplasser.

Ved Vg1 Teknikk og industriell produksjon får Kuben 71 av Osloskolens 88 søkere.

Søkertall til Kubens Vg2-tilbud

La meg også gi en punktvis gjennomgang av noen Vg2-programmer:

  • Innen byggteknikk trekker Kuben 34 av 66 primærsøkere i Oslo. I 2017 hadde vi 19 søkere til Kuben av 50 søkere i Oslo.
  • Klima, energi- og miljøteknologi (på Kuben er dette primært rørleggere og blikkenslagere og taktekkere) faller med 6 søkere i Oslo til 35, men vokser med 4 søkere på Kuben til 29.
  • Elenergi har de siste årene være forholdsvis likt fordelt mellom fem skoler. I år får Kuben 38 % av de 204 søkerne. Med så mange søkere til dette faget har vi en utfordring med praksisplasser og læreplasser.
  • Barne- og ungdomsarbeiderfag har hatt jevne søkertall til Kuben de tre siste årene. Vi går i år opp med 4 til 70 primærsøkere.

 

Status for tilbudene Kuben er alene om å tilby i Oslo

  • Automatisering har for andre år på rad flere søkere enn elevplasser. 22 i år mot 24 i fjor. Vi er glade for at dette fagområdet som i så mange år har hatt lave søkertall i Oslo, har styrket seg etter at tilbudet ble lagt til Kuben i 2014.
  • Frisørfaget gikk ned til én klasse for to år siden, opp til to i fjor og tilbake til kun én klasse i år, med 16 søkere. Søkertallene til Kubens Vg1 DH tilsier at vi kan få en ny opptur i 2019.
  • Kulde- varmepumpeteknikk får bare 4 primærsøkere. Tilbakegangen er litt underlig for her er det gode muligheter for læreplasser og fremtidig arbeid. Det er likevel såpass mange sekundærsøkere at vi håper tilbudet blir startet opp til høsten.
  • Data og elektronikk med studiested Bournemouth and Pool College, England er halvert til kun 8 primærsøkere etter svært god søkning i fjor. Her har vi nok ikke klart å nå ut til potensielle søkere godt nok, men vi regner med at tilbudet går som planlagt.
  • IKT-servicefag har hatt jevnt god søkning de siste årene. Vi går i år ned med kun 4 til 70 søkere til de 65 elevplassene vi har.
  • Bilskade, lakk og karosseri tilbys også bare på Kuben. I fjor fikk vi ikke nok søkere til å starte opp tilbudet. Det får vi i år. Med 10 primærsøkere og trolig noen andrevalgsøkere vil dette bli en flott elevgruppe fra høsten.

 

Søkertall til Kubens studiespesialiserende tilbud

Det er studiespesialisering som vektlegges når media skal gå gjennom søkertallene. Yrkesfag i Oslo er krevende å presentere i tilsvarende statistikk.

Søkertallene til Kubens studiespesialisering går litt ned. Det er for andre år på rad. Vi har fortsatt primærsøkere nok til antall elevplasser. Det er vi glade for. Det samme gjelder Teknologilinja med 31 søkere til 30 plasser. Her har nok søkertallene falt litt på grunn av Robotikklinja. Vi merker oss at mange elever har disse to tilbudene som første og andre valg, begge veier. Det blir viktig at vi er flinke til å forklare forskjellen på disse to flotte tilbudene fremover, slik jeg gjorde i en bloggpost tidligere i år.

Det er krevende å profilere hele bredden på Kubens tilbud, men søkertallene tilsier at vi får det til. Vårt målrettede arbeid med kvalitet i undervisning på Kuben vil fortsette. Trygg, aktiv læring vil fortsatt vært ryggraden i arbeidet vårt.

Jeg sier tusen takk for tilliten til alle elever som har søkt Kuben – vi skal ta godt vare på dere som kommer inn hos oss til høsten!

Sees snart,

Kjell Ove

 

Reklamer
Categories: 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Søkertall, Skolestart, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse | Stikkord: , , , , , , , | 4 kommentarer

Ragni valgte dobbelkompetanse innen byggfag

Ragni Flagstad hadde nesten ikke noe erfaring med trearbeid eller bygging. Likevel valgte hun dobbelkompetanseløpet YSK – yrkes- og studiekompetanse innen byggfag. Gjennom hennes historie ønsker jeg å presentere det fireårige tilbudet, Bygg- og anleggsteknikk yrkes- og studiekompetanse – BYSK. Samtidig håper jeg at Ragnis historie kan inspirere flere jenter velger en karriere innen byggfagene, inkludert BYSK.

2018-01 Ragni Flagstad BYSK

Flotte, engasjerte Ragni valgte dobbelkompetanse med fagbrev som tømrer og studiekompetanse.

BYSK var det beste valget
«-På ungdomsskolen var jeg litt lei av det teoretiske, selv om det gikk bra faglig. Jeg hadde lyst på et mer praktisk opplegg på videregående. Samtidig ønsket jeg å holde mulighetene åpne ved å ta studiespesialisering. Da ble BYSK det beste valget.»

Les om BYSK på Kubens hjemmsider

Ragni går nå det fjerde og siste året på BYSK. Klassen hennes er det andre kullet på BYSK Kuben. Tilbudet var fortsatt lite kjent i Oslo når Ragni begynte i 2014. «-Vi fikk ikke informasjon om tilbudet ved Stasjonsfjellet skole, men jeg var heldig at pappa holdt øynene åpne. En dag kom han hjem og fortalte at han hadde hørt om et tilbud som han mente ville falle i smak for meg.»

Etter å ha lest om mulighetene innen YSK, med både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år ble Ragni sikker på at det var dette hun ville velge. En mer praktisk skolehverdag var viktig for Ragni. Hun satte design og håndverk som andrevalg, siden hun hadde drevet en del med håndarbeid tidligere. «-Hadde det vært en linje med design og håndverk kombinert med studiespesialisering hadde jeg nok valgt det», sier hun.

Kuben anbefaler minst 4 i matematikk siden tilbudet er planlagt med full realfagsfordypning. Videre kreves det intervjurunde med Kubens samarbeidsbedrifter som skal ansette elevene som lærlinger. Bedriftene ser blant annet etter modenhet, pålitelighet og ærlighet. Ragni fikk plass på BYSK. Av søkerne i 2014 var det 14 som kom gjennom nåløyet, hvorav to var jenter.

«-Etter hvert har 6 elever byttet til ordinært byggfag, eller studiespesialisering. Vi er dermed bare 8 elever igjen. Jeg synes klassen er veldig hyggelig og jeg er glad for at vi er så få, spesielt med tanke på tett oppfølging av lærer i realfagene.»

Noen elever opplever de første arbeidsdagene hos entreprenørene som tøffe. Ragni har sin praksis hos den svenskeide byggentreprenøren JM, et firma med 70 års historie; «-Det er en stor bedrift som har det meste på stell. Jeg syns det var litt hardt i starten å skulle være ute på byggeplassen. Jeg var jo bare 16 år og hadde aldri bygget noe som helst før, men det har gått seg til og jeg er mye tryggere nå.»

Les også om Tidji som valgte HYSK – dobbelkompetanse innen helsefag

Jente på byggeplassen
Som jente på byggeplassen har Ragni stort sett bare positive erfaringer. «-Jeg har møtt mange hyggelige kolleger, der de aller fleste synes det er spennende og hyggelig at jeg er jente. Det er selvfølgelig noen jeg har måttet sette meg mer i respekt for enn andre.»

Det er et par utfordringer hun trekker frem: «-Det har vært noen utfordringer med å få på plass skiftebrakker og sånne helt praktiske ting, uten at det har vært et stort problem. Det er også litt slitsomt at så mange føler de må tulle med uttalelser som ‘gutta er vel greie med deg, hehe’. Hvorfor skulle de ikke være det? Jeg er jo bare en ansatt og en elev, på lik linje med de, selv om jeg er kvinne.»

Ragni konkluderer slik: «-Utover det, syns jeg møtet med Kuben, lærere, klassen og bedriften har vært veldig bra!»

Jeg utfordret Ragni på å si litt om hva som må til for å få flere jenter til å velge byggfag, og hva hun tenker Kuben kan bidra med. Ragni svarer slik:

«-Jeg tror det må endringer til langt utover hva Kuben kan få til. Et av de viktigste tiltakene tror jeg er å begynne med faktisk seriøs sløyd og kunst og håndverksopplæring i grunnskolen. Det må til for at elever som ikke har foreldre med håndverkerbakgrunn skal vite litt mer om hva de går til. I dag mener jeg at byggfagene er et nedprioritert område, og det synes jeg er synd. Jeg tror også vi må ha en generell holdningsendring i hele folket som gjør at tanken på at menn kan bli sykepleiere og kvinner bli tømrere ikke er rar eller uvant lenger. Skal det skje må flere jenter vise vei ved å ta valget og blir fagarbeidere innen bygg- og anleggsteknikk.» Her opplever vi den engasjerte og politisk bevisste Ragni.

Politisk engasjert
Ragni har vært engasjert i ungdomsrådet i bydel Stovner og i det sentrale ungdomsrådet (SUR) i Oslo. Hun forklarer: «-Jeg har alltid engasjert meg fordi jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gjøre det beste ut av det samfunnet vi lever i. Dessuten har jeg mye engasjement inni meg som bare er naturlig at kommer ut i form av at jeg organiserer meg politisk og jobber for det jeg synes er viktig.»

2017-06-16 Aftenposten Minister og Kubenelever

Ragni og Kuben-elever i samtale med Kunnskapsministeren, våren 2017

Hun har noen kampsaker: «-Etter å ha jobbet i byggebransjen i flere år merker jeg at engasjementet i forhold til arbeidsvilkår har vokst veldig. Jeg tenker at det er utrolig viktig at vi ser hvilken vei det går i det jeg mener er blitt ‘lavstatusyrker’, som byggebransjen og helsesektoren, spesielt i forhold til innleie av utenlandsk arbeidskraft og arbeidskriminalitet. Det må bli satt en stopper for at gode, tradisjonelle yrker fortsetter å bli presset både på lønn og arbeidsvilkår!»

«-En annen helt naturlig kampsak for meg er at forskjellene i samfunnet burde jevnes ut og at alle skal nyte godt av en sterk velferdsstat. Det mener jeg alle vil tjene på i det lange løp.»

Veien videre
Ragni er litt usikker på egen arbeidskarriere videre; «-Jeg føler jeg fortsatt har alle dører åpne og er spent på hvor jeg ender opp. Uansett så ser jeg på det som en fin erfaring og trygghet at jeg etter sommeren har et fagbrev som tømrer som jeg alltid kan falle tilbake på. Tømreryrket er likevel ikke et yrke jeg ser for meg å ha hele livet, men noe jeg gjerne kan holde på med i noen år. Mye av grunnen til at jeg ikke ser for langt frem er fordi jeg tror det blir slitsomt for kroppen å være tømrer i mange år.»

Avslutningsvis har Ragni følgende råd til elever som vurderer BYSK: «-Jeg hadde aldri bygd noe som helst seriøst før jeg begynte på BYSK, og syns det er viktig å si til alle, særlig jentene, at du mest sannsynlig klarer dette! Det er motiverende å være med å skape og bygge. Det du ikke kan, lærer du. Bare ha litt trua!»

Velkommen til Åpen dag på Kuben 23. januar!

I VIGO finner du BYSK under følgende kode: BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Sees snart!

Kjell Ove

Categories: 2018 Education, 2018 Utdanning, Bygg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Kunnskap, Oslo, Osloskolen, Skole, Utdanning, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Robotikklinja – spørsmål og svar

Det nye tilbudet vårt, Robotikklinja, har fått mye oppmerksomhet siden lanseringen i høst. Vi fått mange henvendelser og spørsmål. Det er gjerne slik at når noen spør er det flere som lurer på det samme. Jeg ønsker i denne bloggposten å dele svarene på noen av de vanligste spørsmålene.

2017-12 Robotikk 01

I denne bloggposten får du svar på vanlige spørsmål om Robotikklinja (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)

Er Robotikklinja et yrkesfaglig løp, eller et studieforberedende løp?

Robotikklinja er 3-årig elektrofag innen automatisering og robotikk med studiekompetanse. Dette er dermed et yrkesfaglig utdanningsløp som har mye til felles med dobbelkompetanseløpene: Det kvalifiserer elevene for høyskole og universitet, samtidig som det kvalifiserer for opptak til Vg3 automatisering eller lærling innen automatiseringsfaget.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

 

Hvilke fag og fagområder inngår i Robotikklinja?

Vi har utviklet dette tilbudet for elever som ønsker en utdanning innen fremtidens teknologier. Både bedrifter og elever har etterspurt et tilbud rettet mot morgendagens teknologi og kompetansebehov. Som elev på robotikklinja vil du få både praktisk og teoretisk yrkesrettet kompetanse innen elektro, automatisering og robotikk. Du vil lære om ulike automasjon- og robotsystemer, koding og programmering, datakommunikasjon, servoteknikk og pneumatikksystemer. I tillegg får elevene studiespesialiserende kompetanse med realfagsfordypning.

Les mer om tilbudet på Kubens nettsider.

Fag- og timefordeling finner du her

Hvordan blir skolehverdagen på Robotikklinja?

Vi kommer til å etablere et trygt, aktivt og inkluderende elevmiljø fra oppstart. Tilbudet vil ha kun 16 elevplasser der elevene i stor grad har sammenfallende interesser. Første året vil bestå av en del grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen elektrofagene. Deler av studiet vil være prosjektbasert, der elevene kan bruke skolens verksteder og teknologi, men vi vil også kunne tilby elevarbeid hos våre venner ved Bitraf, et makerspace hvor Kuben har tilgang til 2 kontorplasser, verksteder og utstyr.

Les mer om Bitraf her.

Hva kan jeg bli etter tre år på Robotikklinja?

Robotikklinja kvalifiserer til studier på høgskole og universitet. Utdanningen gir også grunnleggende handverkskompetanse. Dersom du velger å studere videre mot en bachelor eller mastergrad i kybernetikk og robotikk vil Robotikklinja gi deg et solid utgangspunkt. Med kombinasjonen av praktisk kompetanse og studiekompetanse vil du stå godt rustet og være ettertraktet i morgensdagens arbeidsmarked.

Elever som etter tre år ønsker å gå videre mot fagbrev kan søke seg til Vg3 Automatisering og deretter bli lærling, eller søke seg direkte til læreplass etter de tre årene. 

Hvordan søker jeg på Robotikklinja?

I VIGO finner du tilbudet under følgende kode:

ELELE1N–AU Vg1 Elektrofag med automatisering (robotikk), studiekompetanse, 3-årig

2017-12 Robotikk 02

Interessen for Robotikklinja er stor – vi er spente på søkertallene. (foto: Kuben yrkesarena / Annette larsen)


Hva skiller Robotikklinja fra Teknologilinja?

Jeg har tidligere skrevet om Teknologilinja, men la meg forklare kort her:

Teknologilinja er et studieforberedende realfagsløp med fordypning innen produktutvikling, forskning og innovasjon. Tilbudet er mer praktisk rettet enn ordinært studieforberedende, men også faglig krevende. Elevene på teknologilinja vil i stor grad ta de samme fagene alle tre årene. De vil dermed være mye sammen og knytte tette bånd med medelever som har felles interesser og fremtidsmål.

Våre samarbeidspartnere har så langt vært rettet mot oljebransjen med Aibel, Technip, Statoil og Aker Solutions. Tilbudet er under konstant utvikling og vi har denne høsten inngått samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på Andøya Space Center. Dette vil styrke Teknologilinja.

Vi viderefører den unike og lærerike studieturen til CERN, i Geneve, Sveits på Vg2.

I VIGO finner du Teknologilinja under følgende kode:

STUSP1–K- Vg1 Studiespesialisering med teknologifag


Hva skiller Robotikklinja fra YSK-løpene?

Yrkes- og studiekompetanse (YSK) er dobbeltkompetanseløp som gir både studiespesialiserende kompetanse og fagbrev i løpet av fire år.

YSK innen helsefag gir unik kompetanse for elever som ønsker seg inn i helsesektoren og gjerne videre mot sykepleier eller medisinstudier. Historien til Tigist kan gi en del svar.

YSK innen byggfagene passer for deg som ønsker å bli håndverker, men samtidig ønsker å være direkte kvalifisert for videre studier, eksempelvis byggingeniør. Du finner mer om YSK innen bygg og anleggsfag på Kubens hjemmesider.

I VIGO finner du YSK-løpene våre under følgende koder:

HSHSF1P— Helse- og oppvekstfag,YSK, 4-årig

BABAT1P— Bygg og anleggsteknikk,YSK, 4-årig

Jeg håper dette var nyttig. Har du spørsmål så bruk gjerne e-post (dere finner adresser på hjemmesidene våre) eller via messenger på Kubens Facebookside.

Aller helst kom til Åpen dag på Kuben den 23. januar – alle er velkommen!

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, 2018 Education, 2018 Utdanning, Kuben videregående skole, Robotikk, Skole, teknologi, Teknologilinja, Utdanning, Yrkesfag | Legg igjen en kommentar

Tigist hedret i Rådhuset – en fantastisk suksesshistorie

Tigist Berhanemeskel Alemu, eller bare «Tidji», har hatt en imponerende reise fra hun kom alene til Norge som 16-åring i august 2011.

På disse 6 årene har hun hatt en utrolig utvikling: Tigist plukket opp språket på kort tid og kom inn på et av Osloskolens mest krevende utdanningsløp; dobbelkompetanseløpet (YSK) på Kuben med fagbrev innen helsearbeiderfaget og samtidig full studiekompetanse. Våren 2017 ble Tigist tildelt Fagprisen ved Kuben og kom deretter inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Torsdag kveld, 23. november, nådde hun nok et høydepunkt da hun fikk den prestisjefulle fagprøvemedaljen under fag- og svennebrevutdelingen i Oslo Rådhus.

Bloggposten denne gang er en presentasjon av denne spennende, unge damen.

 

2017-11-23 Tidji 01

«Tidji» med fagbrev og fagprøvemedaljen

 

Den første tiden i Norge

Tigist hadde fullført grunnskolen i Etiopia og tok nasjonaleksamen bare noen dager før hun la ut på reisen til Norge. Tigist ble bosatt på Hvalstad transittmottak i Asker i august 2011. På Hvalstad møtte hun flere av de som skulle bli hennes bestevenner, og som hun fortsatt har god kontakt med. Etter en krevende reise med mye ensomhet og savn etter familie og venner, husker hun tiden ved Hvalstad som en fin tid med hyggelige og morsomme ansatte. «Jeg delte et soverom med hun som ble min beste venninne og som bor i Stavanger nå», forteller hun.

«På Hvalstad gikk jeg på norskopplæring de første 3 ukene, men sluttet etter hvert fordi vi lærte det samme hver gang. Det kom stadig nye ungdommer til mottaket, og vi måtte starte med æ, ø og å på nytt igjen.»

Etter 2 måneder ble hun flyttet til et mottak på Stord i Hordaland. Hun bodde der gjennom sin første norske vinter.

«Norges vær er veldig annerledes sammenlignet med Etiopia. Da jeg kom til Norge var det sommer og jeg var fornøyd med alt i Norge helt til vinteren kom. Da begynte jeg å skjønne at jeg måtte gå med hele klesskapet mitt i 6 måneder.»

Etter 5 måneder på Stord fikk hun endelig sin oppholdstillatelse og flyttet til Oslo tidlig på våren 2012.

 

Rask vei gjennom norskopplæring

I Oslo flyttet Tigist inn i Byggeveien bofelleskap. I bofelleskapet var livet enklere: «Vi hadde ansatte som hjalp meg og fem andre ungdommer med alt vi trengte.» På kort tid ble hun mye bedre i norsk.

«Jeg leste mye. Motivasjonen min var høy for å komme i gang med utdanning så fort så mulig. Det føltes som jeg allerede hadde mistet et helt år på mottakene.»

Ungdommene på bofelleskapet kom fra forskjellige land, og snakket forskjellige språk. Det gjorde at de ble nødt til å snakke norsk sammen: «De ansatte som jobbet der var også kjempeflinke til å passe på at vi snakket norsk sammen.»

Tigist fikk plass på norskkurs ved avdeling for minoritetsspråklig opplæring Sogn vgs.

«Siden jeg begynte så sent på våren ble det sagt at jeg skulle gå på norskkurs et år til fordi 2 måneder ikke var nok.» Det gikk derimot så bra på inntaksprøvene at Tigist likevel ble kvalifisert for å gå videre.

«Dette hadde jeg ikke klart uten lærerens gode oppfølging. Norsklæreren min så at jeg var dårligere i norsk enn mange av de andre i klassen. Jeg husker at hun ga meg ekstra lekser, som for eksempel å skrive tekster om hvordan dagen min hadde gått.»

Høsten 2012 fikk Tigist plass på forberedende Vg1 for minoritetsspråklige, også det på Sogn.

 

Dobbeltkompetanseløpet YSK på Kuben

Tigist forteller om sitt mål med utdanningen: «Siden jeg var barn har jeg hatt et ønske om å bli lege. Da jeg fikk høre at Kuben skulle tilby dobbeltkompetanseløpet YSK, bestemte jeg å ta den utdanningen i stedet for vanlig studiespesialisering. Jeg tenkte at dette var en mulighet til å teste meg selv. Jeg ønsket å se om dette er det jeg vil drive med i hele livet. Dessuten skjønte jeg at det er kjempebra å ha et fagbrev og god erfaring i helsetjenesten før jeg begynte på medisinstudier.»

Les mer om dobbelkompetanseløpet HYSK – helsefag yrkes- og studiekompetanse

Første året ved Kuben fikk Tigist lærlingplass på Langerud sykehjem. Hun jobbet der i et år. Hun likte å få jobbe med mennesker. Hun var forsiktig og sjenert, og turte nesten ikke å snakke med pasientene. Det var mye å lære, men hun sier det gikk fint på grunn av de gode og snille kollegaene hun hadde der.

«Samarbeidet mellom bedriftene og skolen var tett i de to første årene. I tillegg var programfagslærerne så flinke til å samarbeide med fellesfagslærerne. Det gjorde undervisningen bedre og mer samkjørt, slik at det ble lettere for oss elevene å henge med.» Hun mener dette er grunnen til at det første året gikk så bra.

«Jeg ble veldig godt tatt imot i bedriftene i det andre og tredje året da jeg jobbet i bydel Gamle Oslo. Der jobbet jeg på dagsenter, omsorgsbolig, hjemmetjeneste og tverrfaglig rehabiliteringsteam.»

Siste året jobbet Tigist som lærling på Oslo Universitetssykehus, Aker. Der trivdes hun svært godt og lære mye og fort. Hun fikk urologhjelpepleier Annika som veileder og leverte en solid fagprøve 12.-14. juli:

«Den første eksamensdagen var litt stressede. Man må planlegge og samtidig skrive en god tiltaksplan med utdypet fagligbegrunnelse, og levere den før klokken 16. Jeg var i litt usikker på om planen var godt nok tilpasset pasientene mine fordi det er umulig å kjenne pasientene godt nok når man jobber på et sykehus. Den andre dagen da jeg skulle gjennomføre planen gikk det ikke som planlagt. I løpet av kveldsvakten hadde avdelingen funnet ut at primærpasienten min var smittebærer. Dag tre måtte jeg derfor gjennomføre smittevernrutiner. Selv om dette ikke var forventet, gikk det bra.»

Torsdag kveld, 23. november ble Tigist tildelt fagprøvemedaljen. Utmerkelsen betyr mye for Tigist: «Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært av både skolen og bedriftene. Jeg hadde ikke klart å få det til uten den gode oppfølgingen og veiledingen jeg har fått.»

2017-11-23 Tidji 03.jpg

«Tidji» sammen med veileder ved Aker sykehus, Annika og Kubenlærer Grethe.

 

Veien videre

Tigist er nå medisinstudent ved Universitetet i Oslo. «Jeg er jo fortsatt en helsefagarbeider. Jeg kommer til å jobbe ved siden av studiet. Nå er jeg ekstravakt på Langerud sykehjem. Jeg har hatt en del vakter der helt siden det første praksisåret. I tillegg regner jeg med å jobbe litt på Aker sykehus, der jeg hadde praksis siste året. Medisinstudiet er spennende. Det er mye stoff på en gang men det går greit. Jeg jobber bare helger, men når eksamen nærmer seg, tenker jeg å trappe jeg ned jobbingen.»

Drømmen om å bli lege ser ut til å bli en realitet om noen år: «Å bli lege har alltid vært drømmen, og å starte fra bunnen er en måte å bli en god lege på. Om 10 år tenker at jeg spesialiserer meg innenfor noe. Jeg har ikke bestemt i hva. Det skal jeg finne ut etter hvert.»

 

Minner fra tiden på Kuben

Tigist savner tiden på Kuben: «Kuben er en kjempefin skole. Det er mange elever som går på skolen og det er alltid liv der. Det var aktiviteter i fritiden og gode plasser å sitte med venner både ute og inne. Jeg trivdes så godt på skolen og jeg kommer til å savne den.»

«Alle i klassen har vært kjempeflinke og hyggelige. Man kan se på resultatene fra fagprøvene der hele HYSK-klassen fikk bestått meget godt at læringsmiljøet var godt. Når man har motiverte, målbevisste elever i klassen, så blir det vanskelig å falle fra.»

På veggen på skolen, under tittelen «Kubens stjerner» henger diplomet Tigist fikk som vinner av Kubens fagpris 2017. Hun syntes det var ærefullt å vinne den prisen, og hun er stolt over at hennes navn henger på den veggen på skolen.

2017-10 Kubens stjerner

 

Lest denne? I sommer ble Tigist presentert på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.

Categories: 2017 Education, Dobbelkompetanse, Helsefag, Intervju, Kuben videregående skole, Kubenprisen, Yrkes- og studiekompetanse, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan skape like muligheter for inkludering i arbeid og utdanning?

2017-09 OXLO-konferansen

Fra OXLO-konferansen på Nobels Fredssenter

 

Overraskende mange har sett innslaget fra OXLO-konferansen 2017 på Nobels fredssenter, og jeg har fått en rekke hyggelige tilbakemeldinger på mitt innlegg til temaet.

Spørsmålet jeg fikk til økten var følgende: – Hva må til for at ungdom skal få like muligheter, og bli inkludert i arbeid og utdanning?

Jeg tok med meg 4 punkter til konferansen på Nobels fredssenter. Disse fire innsatsområdene har i stor grad har bidratt til at Kuben i løpet av kun 4 år har bedret gjennomføring for elevene våre fra 65% til nær 80% fullført og bestått. Her er de:

 

1.  Skoletilbudene må ha en bredde som fanger opp så mange som mulig

Kuben er en spydspiss i utvikling av nye veier til studieforberedelse og yrkesforberedelse. Vi tilbyr dobbelkompetanseløp som fører til både yrkes- og studiekompetanse innen byggfag og helsefag. Vi tilbyr studieforberedende retning med fordypning innen teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Disse to tilbudene er spesielt rettet for skolemotiverte elever med en forholdsvis klar yrkesrettet målsetning.

Vi har også tilbud innen oppfølgingstjenesten (OT) for elever som ikke har funnet seg til rette i de ordinære tilbudene. Elever med behov for veiledning og trening på livsmestring i samspill med faglig læring kan finne veien til fullført og bestått gjennom OT.

Vi arbeider nå med to nye tilbud vi håper å kunne lansere for oppstart høsten 2018:

  • 3-årig elektro, automatisering og robotikk med studiekompetanse.
  • 1-årig yrkesfaglig påbygning innen barne- og ungdomsarbeiderfaget for elever med fullført Vg1 studiespesialisering.

 

2.  Utdanningen må være tilrettelagt for den enkelte og ta hensyn til at elevene har ulikt startsted, ulik vei til læring og ulikt tempo i progresjon.

I utgangspunktet tenker jeg at like muligheter må balanseres med muligheter tilpasset den enkelte elevs behov. Elever er ulike, og vi må forvente at det er like stor forskjell på to elever med opphav fra Syria som det er på to elever med etnisk norsk opphav. Vi må bli kjent med hver elev og sammen sette mål, kortsiktige og langsiktige, med påfølgende plan for hvordan målene skal nås.

Noen elever trenger mer veiledning enn andre. Vi har god erfaring med vennlig tydelighet i denne veiledningen. Alle elever må møtes der de er og veiledningen må bygge på det utgangspunktet. Samtidig må vi finne enighet om noen forventninger for hvordan samspillet skal være. På Kuben har vi sammen med elevene utarbeidet et sett med elevstandarder som vi holder elevene til. 16-19-åringer må selvsagt få mulighet til å gjøre feil, men vi må sammen forvente læring og evne til å rette opp egne feiltrinn etter beste evne.

Elevstandardene kan dere lese i Kubens elevbok side 10 og 11.

 

3.  God dialog med hjemmene øker elevenes mulighet for bedre skoleresultater og holde fokus på eget fremtidsmål 

Ved Kuben arbeider vi ut fra at all undervisning skal kjennetegnes av trygg, aktiv læring. Samtidig vet vi at elever fra hjem som involverer seg i elevenes opplæring kan ha stor betydning for elevens motivasjon og forpliktelse til skolen. Vi søker å gjøre elevene bevisste aktører i egen skolehverdag, med et uttalt mål for sin utdanning. I våre samtaler med foresatte er dette et sentralt tema.

 

4.  God karriereveiledning som tar hensyn til interesse, talent og behov for fremtidig arbeid.

Vi arbeider systematisk med karriereveiledning fra elevene kommer til Kuben. I vårt arbeid med å studieforberede og yrkesforberede elevene våre er samtalene om fremtidsmål sentralt.

For Kuben er det viktig å kommunisere mulighetene som ligger i en yrkesfaglig utdanning til så mange som mulig. En viktig del av vårt oppdrag er å identifisere talentene, og foredle og utvikle disse til å bli morgendagens beste fagarbeidere. Vi har løpende kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor for å kvalitetssikre at vi veileder elevene til en utdannelse som øker mulighetene for læreplass og fremtidig arbeid.

 

På Kuben vektlegger vi dannelse på linje med utdannelse. Mange av elevene trenger trening i livsmestring og veiledning i yrkeslivets krav til egenskaper og ferdigheter. Vi prater mye med elevene om begrepet karakter – hvordan ønsker du å fremstå i møtet med andre? Bevissthet om egen karakter er spesielt viktig i møtet med en potensiell arbeidsgiver.

Takk til Enhet for mangfold og integrering – OXLO for en flott konferanse om viktige temaer!

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Kuben videregående skole, Kunnskap, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innspill til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Yrkesfagene og arbeidslivet er i stadig endring. Skolene gjør sitt beste i holde seg oppdatert på nye kompetansebehov og krav til fremtidens fagarbeidere. Ved Kuben har vi tett samarbeid med næringsliv og bedrifter for å sikre at vår utdannelse treffer med behovene. Samtidig legger strukturer, læreplaner og kompetansemål føringer for det arbeidet vi utfører. Dette gjør at vi må ha jevnlige justeringer fra utdanningsmyndighetene våre.

Vi setter pris på å få ta del i Kunnskapsdepartementets høring på områder som vil berøre vår egen hverdag, og vi ønsker velkommen denne høringen av endringer.

Kuben har i løpet av sin fireårige historie bygget opp et bredt kompetansegrunnlag for å mene mye om tilbudsstrukturen innen yrkesfagene. Skolens ansatte har erfaring og kompetanse som strekker seg godt utover Kubens fire år. Vi har levert vårt innspill og ser nå med spenning frem til resultatene.

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke innspill Kuben gav til høringen om endringer i den yrkesfaglig tilbudsstrukturen. Denne bloggposten vi gi et sammendrag av våre viktigste innspill.

 Generelt

Overordnet mener vi at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over deg den teknologiske endringen vi er på vei inn i. Utdanningsdirektoratet beskriver behov for økt kompetanse innen IKT i yrkesfaglig utdanning. Vi mener dette ikke gjenspeiles tilstrekkelig i forslaget til ny tilbudsstruktur.

Vi etterlyser også forslaget om at regionale kompetansesentra kan ivareta mindre håndverksfag.

Høringsforslaget har i seg en rekke gode innspill med nødvendige justeringer. I Kuben høringssvar har vi vektlagt tre områder som er mest aktuelle for skolen vår, og som jeg skal gå gjennom her:

  1. Endringer med deling av programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk.
  2. Deling av utdanningsprogrammet design og håndverk
  3. Plassering av IKT-servicefag

Delinger innen bygg- og anleggsteknikk

Kuben støtter forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur og likeens deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Delingene mener vi vil styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Kuben vgs praktiserer allerede i dag en interessedifferensiert opplæring med tolærersystem og tidlig spesialisering.

Kravet om tidligere spesialisering til fagområder som er i rask utvikling er hovedargumentet vårt. Skolen ser dette som et godt grep for å legge til rette for rekrutering av elever til de mindre fagene. Delingene ble også omtalt i Stortingsmelding nr. 20 På rett vei.

Høringen trekker frem at en mulig risiko ved deling av Vg2 byggteknikk og vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby de mindre tilbudene Vg2 betong og mur og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Vi tenker dette løses ved økt profilering av tilbudene i samarbeid med bransje og bedrifter. Viktigste målgruppen blir elevene på Vg1, men tilbudene må også gjøres kjent hos ungdomsskoleelever og foresatte. Behovet for, eller utsiktene for, læreplass og fremtidig arbeid innen disse fagfeltene må kommuniseres tydelig. Det viser seg å være det viktigste rekrutteringsgrunnlaget.

Et alternativ vil være å legge til rette for 1+3-løp i samarbeid med bedrifter.

Deling av design og håndverk

Kuben ser det som nødvendig at programområdet design og håndverk deles opp og gis en tydeligere profil. Det nye utdanningsprogrammet må gjerne få betegnelsen design. Dagens løsning er for vid, og gjør det vanskelig å rekruttere til bredden i programområdet. Ved Kuben driver vi i dag interessedifferensiert opplæring på Vg1 med en deling mellom design og frisør som fordypning. Denne løsningen fungerer godt, og vi ser derfor at det å konsentrere inngangen til programområdet slik høringen foreslår vil være gunstig. Samtidig ser vi at for de fagområdene som er tenkt lagt under betegnelsen tradisjonshåndverk, kan dette være en krevende profil å få ungdom til å velge. Navnet bør kommunisere til søkerne og si noe om innholdet. Ved å opprette regionale sentra for flere av de mindre håndverksfagene tror vi det bedre vil kunne styrke og synliggjøre fagene og fagmiljøene.

De overnevnte Vg2 har alle korte arbeidsprosesser som utgangspunkt. Særlig gjelder dette for frisør og blomst. Dette utgjør en fellesnevner der det vil være mulig å planlegge og gjennomføre interessedifferensiertopplæring. Veksling mellom opplæring i skole og i bedrift innen programområdet design vil være enklere med en slik fellesnevner.

I vårt høringssvar trekker vi frem vi at Vg2 hudpleie er et programområde som yrkesmessig passer godt til frisørfaget og fremtidens salonger. Samtidig ser vi at veien trolig er lang for å flytte faget fra helse- og oppvekstfagene til utdanningsprogrammet design.

2017-06 IKT-s

Vi mener: IKT-servicefag bør ikke legges under utdanningsprogram for elektro

 

Plassering av IKT-servicefag

Fagområdet knyttet til medier, data og IKT er et stort fagfelt. Vi støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram som samler IKT-servicefag, medieproduksjon, medier og kommunikasjonsfag, fotograffaget og mediegrafikerfaget/mediedesign, gjerne under programbetegnelsen medier og data. Kuben støtter dermed ikke at Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag flyttes til utdanningsprogram for elektrofag, slik det fremgår av høringsforslaget.

Kuben lytter til faglig råd og støtter opprettelse av nytt lærefag under betegnelsen film- og videoteknikerfaget. Dette faget passer godt inn i det nye utdanningsprogrammet.

Digitale ferdigheter og IKT er i høringen lite ivaretatt. I Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet blir digitale ferdigheter vektlagt. Kubens forslag ivaretar Utdanningsdirektoratets anbefalinger. En samling av medier, kommunikasjon og datafag under et nytt utdanningsprogram har bred støtte i fagkretser og bransje, inkludert mange av våre samarbeidspartnere.

I en modell med utdanningsprogram for medier og data kan det utformes et målrettet Vg1-tilbud som danner grunnlag for et styrket Vg2 IKT-servicefag, og de andre Vg2-tilbudene i utdanningsprogrammet.

Vi tror plasseringen av IKT-servicefag i utdanningsprogram for medier og data vil styrke fagets attraktivitet blant jenter. Etter vår erfaring har arbeidslivet stor etterspørsel for jenter innen IKT-servicefag.

I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart som kryssløp fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på IKT-servicefag varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende nok. I vårt forslag til nytt utdanningsprogram tenker vi at mulighet for å krysse fra andre Vg1-løp opphører.

Kuben mener på den andre siden at en flytting av et servicefag til elektro vil gjøre et allerede stort utdanningsprogram enda større. Det vil etter vår mening kreve en tilpasning av læreplan og kompetansemål på Vg1 som vi ikke kan se at det er plass til. I høringen er det ikke lagt opp til noen justeringer av Vg1 elektro i forhold til IKT-servicefag.  Videre vil flyttingen vanne ut fagområdet IKT-servicefag og sette det i direkte konkurranse med Vg2 data og elektronikk. Dette kan vi ikke se er ønskelig.

I høringen skriver Kunnskapsdepartementet at de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag kommer fra Vg1 Elektro. I Oslo stemmer ikke dette. Halvparten av søkerne våre kommer fra Vg1 service og samferdsel.

Videre står det i høringen: «en fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet». Og videre, «Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse«.

Vi har innvendinger til begge disse punktene. Vi mener IKT-servicefag er godt forankret i arbeidslivet. Kuben har en rekker gode samarbeidsbedrifter som er aktive bidragsytere til at utdanningen vi gir elevene er høyst relevant og yrkesrettet. Elektrikeren fremtidige IKT-kompetansen blir nok stadig viktigere, men dersom tverrfaglighet i utdanningsprogrammet er tenkt å bidra til kompetanseheving mener vi det kan ivaretas i Vg2-tilbudet data og elektronikk.

Selv om høringsfristen er ute tar jeg gjerne imot innspill. Vi er like spente som alle andre på hvilke løsninger som blir valgt.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Utdanning, Yrkesfag | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Fraværsgrensen – fortsatt bekymret?

I fjor kom den nye fraværsforskriften litt brått på oss. Jeg har ytret mine bekymringer på denne bloggen tidligere. Nå er det mange som etterspør hvor jeg står i inngangen til år nummer to med den nye forskriften.

Det er ingen grunn til å betvile at elevens tilstedeværelse er bedret etter innføringen av fraværsgrensen. Høy grad av elevnærvær er viktig for forutsigbarhet og kontinuitet i undervisningen. Det er også sentralt i dannelsen av våre unge at de øves i forpliktelse og punktlighet.

Hovedoppdraget vårt er at elevene skal lære mer, fullføre og bestå sin utdanning, slik at de står rustet til å møte videre studier og arbeidsliv. De tiltakene vi setter inn må derfor ha dette for øye. Utdanningsdirektoratet sier riktig nok at det er for tidlig å konkludere på andre områder enn at registrert oppmøte er forbedret, og at det ser ut til at andel drop-out ikke er påvirket. Det er gledelig. Jeg er spent på å se om forskningen vil vise bedre læringsutbytte av økt tilstedeværelse. Vi må vente til høsten 2019 når rapportene fra følgeforskningen skal foreligge.

Ved Kuben er vi i positiv utvikling innen læringsresultater og fullført og bestått. Jeg tror fraværsgrensen kan ha bidratt til at elever har gitt skole høyere prioritet i sine liv. Økt tilstedeværelse gjør det lettere for lærer å bygge relasjoner til elevene, og lettere å tilrettelegge for relasjonsbygging på tvers av skolen. Vi vet hvor viktig relasjoner er med tanke på trivsel og opplevelse av tilhørighet, noe som igjen er positivt for læring.

Fraværsgrensens harde konsekvenser gjør at vi følger elevene tett, om mulig enda tettere enn tidligere. Det sier litt, for ved Kuben hadde vårt målrettede fraværsarbeid gitt markant økt tilstedeværelse blant elevene i året før den nye forskriften.

I dette arbeidet merker vi at det går med for mye tid til arbeid med dokumentasjon. Det er tid som nødvendigvis tas fra arbeid med elevene.

2014-05 Statsrådomvisning5

Vil statsråd Røe Isaksen lytte til innspill og justere fraværsforskriften mens følgeforskningen pågår?

Svaret til de som undrer på om jeg fortsatt er bekymret for fraværsgrensen er ja, jeg har en bekymring jeg fortsatt sitter med, og to klare anbefalinger.

La meg begynne med mine to anbefalinger, som jeg neppe er alene om:

  • 2- og 3-timersfagene bør ha en høyere grense.

Vi vet at 10 % kan slå uheldig ut for fagene med lavest timetall. Sykdom oppstår vanligvis tilfeldig og kan gjerne ramme samme dag. Da er veien til 10 % altfor kort i de små fagene. Dersom skolen i tillegg har organisert undervisningen med fagdager, kan fravær en slik dag være kritisk.

  • Gi tillit til foresatte og voksne elever over 18 år

Kravet om dokumentasjon er krevende å følge opp for både elever, skole og andre instanser. Skolen bruker for mye tid på å purre opp bekreftelser, samle inn og registrere disse. Vi har ikke kompetanse til å vurdere en sykmelding eller bekreftelse fra medisinsk personell. Vi registrerer og endrer kodene i fraværsføringen vår. Jeg tenker at dette arbeidet kunne vært unngått. Økt byråkrati er en av de mer kritiserte sidene av fraværsgrensen. Melding fra foresatte har vært akseptert i 10 skoleår for elevene våre. Det bør holde også for videregående skole.

Her ønsker jeg å legge til at gjennomsnittseleven ikke aksepterer ha udokumentert fravær hengende over seg. Argumentet at eleven kan ha 19 dager udokumentert fravær, stemmer ikke med hverdagen i skolene. Elevene skaffer stort sett dokumentasjon fra første dag. De blir utrygge av å ha udokumentert fravær hengende over seg.

Fotnote: 19 dager er forenklet beregnet ut fra skoleårets 190 dager, og brukes av utenforstående som forklaring på hvor mye en elev kan være borte. I skolene teller vi altså ikke dager, men timer mot hvert enkelt fag.

 

Jeg er fortsatt bekymret for at yrkesfagene rammes hardest

Etter min mening kommer elever på yrkesfag (YF) dårligere ut med fraværsforskriften, enn elever på studiespesialiserende (ST). Det er nærmest umulig for bransje og bedrifter å si annet enn at de støtter et tydelig krav om tilstedeværelse. Vi som arbeider med disse ungdommene kjenner til at andel elever som synes skolebenken er hard og lite innbydende er noe høyere på yrkesfag. Mange av disse elevene opplever den praktiske hverdagen i verksteder og utplassering i bedrift mye mer motiverende. Vi har flere eksempler på elever som aldri ville gått glipp av en dag i verksted eller på praksis i bedrift, men som vegrer seg for ordinær klasseromsundervisning i norsk, matematikk eller engelsk. Jeg er altså bekymret for at fraværsgrensen kan føre til at vi forsinker, eller hindrer, gode håndverkere som ikke har positive erfaringer med skolesystemet, i å nå et fagbrev eller en yrkesdeltakelse.

Dette er elever vi arbeider tett på for å tilrettelegge skolehverdagen og gi en bedre skoleopplevelse enn de har opplevd så langt som grunnskoleelever. Det kan ta litt tid. Vi må arbeide med relasjoner, mestring, tillit og tilhørighet. En «trussel» om å ikke få karakter i faget er ikke en pedagogisk løsning som er empirisk forankret. Vi foretrekker å utarbeide klare forventninger for atferd sammen med eleven. Det er en arbeidsform som har støtte i forskning.

Yrkesfagene er ofte organisert tverrfaglig innen programfagene. Fraværsføringen tilsier at fraværet skal treffe med det faget som undervises. Hva gjør vi når tre fag undervises samtidig? Forskriften sier følg timeplanen. Er du en elev som sliter med å komme deg opp, vil det faget som står først i timeplanen blir rammet, selv om verkstedsøkten gjerne består av en blanding av kompetansemål fra flere fag. Ryker karakteren i ett av programfagene på Vg2, mister du også tverrfaglig eksamen.

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at delingen av engelskfaget over Vg1 og Vg2 gir mindre rom for fravær for YF-elever enn for ST-elever, som har det samme faget kun på Vg1. I tillegg til dette er de nevnte 2- og 3-timers «småfagene» som det er flere av på yrkesfag.

Dersom min bekymring er grunnløs er det fint med tilbakemeldinger på det, og dersom det er flere som har vurdert de samme punktene som bekymringsfulle, er det viktig at det meldes videre slik at nødvendige justeringer kan tas. Det er ikke nødvendig å vente på forskningsrapporten høsten 2019 dersom vi ser underveis at enkle justeringer vil ha ønsket effekt.

Det er min mening, men la det ikke være tvil: Kuben håndhever fraværsgrensen i tråd med forskriften, med vennlig tydelighet og med sunn fornuft.

Sees snart

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Politikk, Skole, Yrkesfag | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Gjesteblogg: Kuben er et hjem alle kan tilhøre

Om få dager skal vi ønske velkommen drøyt 550 nye elever på Vg1 studiespesialisering, yrkesfag og forberedende, og over 200 elever på minoritetsspråklig opplæring på avdeling Bredtvet. Vi gleder oss til å møte alle de nye elevene og jeg tror mange er spente på hvordan hverdagen vil bli på den store, flotte skolen vår. Elevrådsleder Sara El-Hasan har skrevet denne gjestebloggen som jeg synes passer fint nå før skolestart. Hun beskriver sitt møte med Kuben og forteller om elevmiljøet på en måte som jeg tenker kan være interessant for alle nåværende, nye og fremtidige elever og foresatte.

Sara El-Hasan

Elevrådsleder Sara El-Hasan

 

Høsten 2015 søkte jeg Kuben som mitt førstevalg til videregående skole. Snittet mitt var høyt fra ungdomsskolen og jeg kunne velge mellom mange skoler, men jeg valgte å søke Kuben. Det var ikke tilfeldig at jeg søkte Kuben. Jeg er en person som ser etter miljøet på skolen, og av den grunn søkte jeg Kuben med sitt rykte om et godt og inkluderende miljø. Nå er jeg nesten ferdig med andre klasse ST og jeg skal uten tvil også fullføre tredje året på Kuben. For Kuben er ikke bare en skole – Kuben er et hjem alle kan tilhøre!

Som de fleste vet er Kuben Oslos største videregående skole og jeg har gleden av å lede Oslos største elevråd. Skolen har over 1800 elever. Dette er ikke bare et stort tall, men 1800 individer som vi ser på som Norges fremtid. Under taket på Kuben har vi et stort mangfold, men nesten alle nasjonaliteter og etnisiteter. Det kan være fort gjort å se på det som en stor utfordring, men vi ser på det som et gode. Dette mener jeg er Kubens sterke side. Uansett hvem du er som elev, kommer du nok til å finne andre som er like deg, deler dine interesser, og du kommer nok til å finne folk som søker vennskap med deg, og muligens finne venner for livet.

Miljøet her på Kuben er godt også på tvers av forskjellige linjer. Vi har yrkesfaglinjene, men vi har også studiespesialisering. I tillegg har vi Teknologilinja som er et utrolig tilbud til de mer skoleflinke elevene. Vi har også HYSK som er dobbeltkompetanse innen både helsefag og studiespesialisering, og vi har BYSK som kombinerer bygg og studiespesialisering. Kuben er den eneste skolen i Oslo som tilbyr disse unike tilbudene. Skolens unike mangfold i kombinasjon med våre verdier gjør at vi har et sterkt samhold mellom elever, lærere, avdelingsledere og rådgivere.

Elevrådet på Kuben er også unikt. Elevrådet har tett kontakt med avdelingsledere, lærere og med rektor som er en god støtte for oss. Elevrådet er delt inn i flere grupper og mellom disse gruppene samarbeider vi godt. Elevrådet arrangerer hvert år forskjellige arrangementer som Kuben Liga fotballcup, Kubenfestivalen og Vennskapsuka. Vi har også verneombudgruppa som tar vare på alle elevene våre og følger opp helse, miljø og sikkerhet. Vi har Amnestygruppa som jeg også har ledet i to år og som har blomstret fra fire medlemmer til over 20. Vi har nådd langt og gjennomført mye frivillig, og viktig arbeid. I tillegg har vi skolens spennende kodeklubb, «Kuben koder».

Så ikke vær bekymret for å søke Kuben – du kommer til å trives. Og vi kan love deg at du aldri kommer til å føle deg fremmed! Om du er ny elev så kommer du etter hvert til å innse at Kuben ikke bare er en skole, men også et hjem som alle kan tilhøre.

Her kommer 3 aktiviteter jeg som elevrådsleder vil utfordre rektor til å hjelpe oss med:

  1. støtte oss med å arrangere Kubens første jule/nyttårsball.
  2. støtte oss med å få til et prosjekt som heter Kuben politisk arena, som går ut på å arrangere politiske debatter.
  3. støtte oss med å få til mer gratis frokost til elevene etter avtalt tid.

#KubenErEtHjemAlleKanTilhøre

Elevrådsleder Sara El-Hasan

2016-08 Skolestart

Velkommen som ny elev og foresatt til Kuben – Elevene på Kuben skal oppleve trygg, aktiv læring. 

 

Jeg tar selvsagt med meg utfordringene fra elevrådslederen og ser frem til å videreføre det flotte samarbeidet vi har.

De to neste årene skal lærer Therese Høstad være skolens skolemiljøkoordinator. Hun vil koordinere innsatsene til elevrådet, elevverneombudene, skolemiljøutvalget og skolens miljøteam. Dette er et spennende toårig prosjekt der vi ønsker å knytte skolemiljø, læringsmiljø og pedagogikk tettere sammen. Det er viktig for oss at alle elever trives, utfordres, bidrar og strekker seg mot sine fremtidsmål. På Kuben holder du mulighetene åpne.

Sees snart.

Kjell Ove

Categories: 2017 Education, Gjesteblogg, Kuben videregående skole, Kuben yrkesarena, Osloskolen, Skole, Utdanning | Legg igjen en kommentar

René valgte fagbrev over høyskoleutdanning

Bloggen denne gang er en herlig historie om vinneren av Kubenprisen «Årets Entreprenør 2017», René Ullrich.

Kubenprisen 2017 kan du lese om her2017-06 Rene Ullrich 01

René er den skoleflinke alpinisten som ble rådet til å ta studieforberedende linje med idrett til tross for sine anlegg og interesse for praktisk arbeid. Han er studenten som hoppet av Teknologidesign og ledelse ved høyskolen i Gjøvik og valgte å følge drømmen om å bli fagarbeider. René er eleven som fant veien til drømmejobben gjennom egendisiplin, stå-på-vilje og møtet med engasjerte faglærere ved Kuben videregående skole.

Våren 2017 står René med pris for sine entreprenørielle bragder, fullført Vg3 Automatiseringsfaget og med læreplass ved automasjon- og robotikkbedriften, Intek Engineering AS på Raufoss.

Her er historien om hans reise fra alpinbakken i Hafjell, til Kuben i Oslo og videre til læreplass ved bedriften Intek på Raufoss.

Elev, yrkessoldat og høyskole drop-out

Først må vi gå litt bakover i tid. Alpinist? René forklarer at han vokste opp med gangavstand fra Hafjell Alpinsenter, og at han gikk på Øyer ungdomsskole. Han konkurrerte meget aktivt innen alpint, og valgte en studieforberedende linje med idrett på Lillehammer videregående skole etter at rådgiver mente det var hans beste valg.

René forteller videre: «Jeg var flink på skolen og ble derfor frarådet yrkesfaglig utdannelse fra min rådgiver, dette til tross for at jeg elsket å jobbe med hendene og var allerede da meget praktisk anlagt.» Under de praktiske jobbukene i ungdomsskolen var René utplassert på maskinverkstedet i Hafjell, hvor han mekket på alt fra snøkanoner til preppemaskiner.

Han var russ i 2011 og kastet seg deretter over den største utfordringen han kunne tenker seg: En karriere i Forsvaret: «Jeg ble værende i Forsvaret de neste tre årene. Etter fullført førstegangstjeneste, og to år som yrkessoldat i Telemark bataljon, ønsket jeg å fortsette utdannelsen min.»

I 2015 flyttet René til Oslo, og høsten 2014 startet han på Teknologidesign og ledelse ved høyskolen i Gjøvik: «Jeg valgte å hoppe av grunnet meget lang reisevei mellom Oslo og Gjøvik, og jeg fullførte i stedet en høyskoleutdannelse som personlig trener.»

Endelig tilbud om yrkesfag

René hadde lenge etterspurt muligheten for å påbegynne en yrkesfaglig utdannelse, men svaret fra rådgivere var at dette ikke var mulig ettersom han ikke hadde ungdomsrett.

Så kom et nytt veiskille. René møtte Kubenlærer Egil-Yngvar Fossum gjennom alpinmijøet: «Egil inviterte meg til å utforske TIP-verkstedet på Kuben. Vi skjønte fort at dette var noe for meg og vipps var jeg meldt opp som privatist, og Egil lot meg fortsette å lære på verkstedet.» Rene setter stor pris på støtten han fikk fra Kubenlæreren: «Jeg ønsker å rette en stor takk til faglærer Egil-Yngvar Fossum for tålmodighet og engasjement gjennom uker med lange arbeidsdager som resulterte i nesten perfekte karakterer på privatisteksamen!»

Ved en ren tilfeldighet ble René kjent med Automasjonsavdelingen under sitt opphold på Kuben. Etter noen samtaler og en introduksjon til AU-avdelingen var han fast bestemt på at dette var spotet han ønsket seg videre. Siden han hadde brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring måtte han vente til 1. september og krysse fingrene for at det ville bli ledige plasser.

Automasjon Kuben

Automasjon / automatiker har i Oslo hatt lave søkertall i en årrekke. Etter at programmet ble flyttet til Kuben i 2014 har søkertallene gått oppover og i 2017 er det flere søkere enn skolen har plasser. Det betyr at René ikke ville fått plass høsten 2017, siden elever med ungdomsrett har prioritet. Høsten 2015 var det derimot ledige plasser og Kuben kunne ta inn hele tre elever uten ungdomsrett. René var en av disse.

«Det må sies at det til tider føltes litt rart å være 6 år eldre enn mine klassekamerater», forklarer han. «Men jeg tror det har slått positivt ut for alle parter og etter fullført Vg3 automatikerfaget må jeg si at jeg aldri tidligere har vært mer sikker på hva jeg ønsker å gjøre resten av livet. Jeg ønsker å gi en stor takk til alle de dyktige lærerne på automasjonsavdelingen!»

Entreprenørskap og ungdomsbedrift

Kuben er en solid entreprenørskapsskole og ble kåret til årets entreprenørskapsskole i Oslo i 2016. Noen avdelinger velger ungdomsbedrift (UB) som metode for undervisningen.

På automasjon ble det valgt å etablere en UB. René forklarer: «Mek & Automasjon UB ble startet våren 2016 som et resultat av Kuben sitt initiativ for å fremme ny teknologi. Vi bestemte oss for at vi kunne tilby langt bedre produkt enn hva som fantes på markedet, og samtidig utkonkurrere alle på pris.» UB-en utviklet seg raskt og fikk mange prosjekter fra bedriftskunder. «Det kuleste med UB-en var at vi hele tiden måtte tenke utenfor boksen og utvikle riktig løsning basert på problemstillingen og kravspesifikasjonen fra kundene.»

Det var ekstra utfordrende at kundene ofte kom i siste liten for å finne en løsning på et gitt problem. «Vi ble vant med korte frister og lange kvelder», minnes han, og forteller at dette er viktig lærdom: «Når man jobber med bedriftskunder, og spesielt hvis de fortsatt er i oppstartsfasen, er det særdeles lite rom for feil. Her må løsningen vår fungere, problemer og nedetid betyr økonomisk tap for kunden.»

UB-en fungerte godt og kundene etterspurte flere tjenester enn UB-en kunne tilby innenfor rammeverket til en ungdomsbedrift. René gikk derfor sammen med en klassekamerat, Vetle Solicki, for å videreføre arbeidet gjennom egne bedrifter.

«Siden har ting bare vokst større og større, sier René . «Vi håper på å kunne omsette for mer enn en halv million kroner før utgangen av 2017.» Han presiserer: «Med tanke på arbeidsinnsatsen er ikke avkastningen spesielt høy, men du verden så mye spennende vi får være med på.»

2017-06 Rene Ullrich 02

Vinner av Kubenprisen 2017

 

Ved skoleslutt ble René altså tildelt Kuben yrkesarena sin pris som Årets entreprenør 2017. Det er en utmerkelse han setter høyt: «Det er fint å få anerkjennelse og bli satt pris på», sier han takknemlig.

Den største utfordringen i bedriften Mek og Automasjon har vært å skaffe produkter og etablere kontakt med store grossister og produsenter, spesielt for en liten bedrift med ansatte fortsatt under utdannelse. «Her har Einar Bråten ved Beckhoff Automation produsent av automasjonsutstyr, vært helt enestående.» René sier at daglig leder i Norge fortsatt ringer en gang i blant bare for å høre hvordan det går med prosjektene. Dette er enestående service fra en stor, internasjonal bedrift.

Bitraf makerspace i Oslo

2017-06 Bitraf

Bitraf holder til i flotte lokaler ved Youngstorget (Pløens gate 4)

René er blant elevene på Kuben som har fått erfare det kreative og inkluderende miljøet ved Bitraf: «Bitraf har vært utrolig viktig for dyrke mine interesser og for å møte likesinnede. Du skal lete lenge etter et mer åpent, kreativt og hjelpevillig miljø som Bitraf. Det er her jeg har tilegnet og finpusset mine praktiske og kreative ferdigheter som har dannet grunnlaget for å drive egen bedrift.»

Les mer om Kubens samarbeidspartner, Bitraf, her

Intek Engineering AS

René ble først kjent med bedriften Intek Engineering på fagmessen Eliaden i 2016. Der fant han Intek i en stor stand sammen med robotprodusenten Kuka og automasjonsprodusenten Beckhoff. «Min lærer, James Fox, har tidligere arbeidet sammen med Intek og mente at dette kunne være rett sted for meg.» Siden høstferien 2016 har René hatt praksis i bedrift to dager i uken hos Intek på Raufoss og i juni signerte de lærekontrakt.

Les mer om Intek, bedriften innen industriell automasjon som spesialiserer seg på robotikk og automatisering

Forventet læretid er ca 18 måneder frem til fagprøven i Automasjonsfaget. René ser frem til perioden: «Jeg ønsker å jobbe «hands on» med roboter og utvikling av nye produkter og løsninger som holder følge med den teknologiske utviklingen innen fagfeltet.» Det ser ut som Intek Engineering er rett sted for å nå disse målene.

Rene om yrkesfag og rådgiving

René brenner for at yrkesfagene må bli løftet frem som prioritert yrkesvei fra grunnskolen. Han tenker tilbake til sin egen erfaring fra ungdomsskolen og mener at for mange møter en generell holdning at flinke elever ikke vil passe inn på de yrkesfaglige linjene og blir derfor rådet til å velge høyere utdannelse. Han forklarer: «Yrkesfagene har enormt behov for dyktige fagarbeidere. Innen mange industrielle miljøer er det et uskrevet krav at de kun ønsker ingeniører med praktisk erfaring eller fagbrev i bunn.»

Innen automasjon blir det sett på som en stor fordel å ha gjennomført fagbrev og deretter eventuelt velge å utdanne seg videre innen ytterligere teknologisk spesialisering eller ingeniørfag. «Vi får en meget god praktisk utdannelse som man ikke kan lese seg frem til», sier René.

Han engasjerer seg også for manglende rekruttering av jenter til de teknologirettede yrkesfagene, og gir et eksempel: «Fjorårets kull hadde en meget dyktig kvinnelig medelev som kunne fortelle at hun rett ut ble frarådet å begynne på elektrofag fordi det nesten ikke går andre jenter der. Her er det en del holdninger som må endres blant de som rekrutterer til videregående opplæring», avslutter René.

 

Stolt rektor

Historien til René er så interessant at jeg spurte om å få lage denne presentasjonen på rektors blogg. Ved siden av å være et forbilde som målrettet og faglig fokusert elev, har René et naturlig gen for å ta ledersporet, søke løsninger på utfordringer og få andre til å bidra. Grunnen til at han ikke var til stede på utdelingen av Kubenprisen den 12. juni var at han da holdt kurs i 3-D skriving for sine fremtidige kolleger på Intek og samme ettermiddag, Arduino-kurs på Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.

Tross sin unge alder René reflektert over utfordringene vi ser innen yrkesfagene. Han viser til behovet for økt rekruttering til yrkesfagene, fremsnakk av yrkesfaglig utdannelse og flere jenter inn i teknologiyrkene. Han prater også engasjert om behovet for arbeidere med kloke hoder, som også er glade i å arbeide med hendene.

Kuben har flere spennende elever med unike historier og viktige budskap. Jeg er stolt av elevene på Kuben, de som strekker seg etter drømmene sine, og holder blikket på målet også i motgang. Jeg håper å kunne gi flere presentasjoner av elevprofiler, nåværende eller tidligere elever.

 

Sees snart

Kjell Ove

Categories: Uncategorized | 1 kommentar

Gjesteblogg: Kubenelever med publiserte forskningsartikler!

Andreas Johansson

Andreas Johansson har skrevet denne gjestebloggen om egen forskning (bilde fra Facebook)

Jeg har mottatt en spennende gjesteblogg fra elev Andreas Johansson fra klasse 3STT. Han gir oss et blikk inn i den kvalitet og kompetanse Kubens elever på teknologilinja får ta del i.

 

Andreas begynner sitt innlegg slik:

I løpet av skoleåret har flere av avgangselevene på teknologilinja i faget «teknologi og forskningslære 2» fått i oppgave å planlegge, og gjennomføre et naturvitenskapelig forskningsprosjekt. Som en del av forskningsprosessen fikk elevene prøve å publisere sin forskningsartikkel i tidsskriftet SPISS. Her fikk også elevene prøve seg som fagkonsulenter for andre elevers forskningsartikler. Utenom at forskningen måtte være naturvitenskapelig var prosjektet ellers svært åpent. Selve forskningsspørsmålet, hypotesen og benyttede forskningsmetoder var selvvalgt.

Under ledelse av faglærer Ragnhild Aurlien har Andreas og tre andre elever fra teknologiklassen gjennomført naturvitenskaplige forskningsprosjekt og fått sine artikler publiserte i tidsskriftet SPISS – et tidsskrift av og for ToF-elever (ToF = teknologi og forskningslære). SPISS utgis av Naturfagssenteret.

Nettsiden til tidsskriftet SPISS finner du her.SPISS tidssktift

Det er oppsiktsvekkende bra at 4 elever fra samme klasse får sine forskningsartikler publiserte i dette tidsskriftet. Her er artiklene – følg lenkene for å nå den enkelte.

Andreas Johansson fikk publisert følgende artikkel: «Tordenværets påvirkning på melkens PH-verdi»

Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune forsket sammen på temaet «Inneklima på soverom».

Jonas Blårud er også publisert med sin artikkel om  «Bakterier under UV-stråler».

Andras fortsetter med en beskrivelse av sin forskning:

Tilknyttet dette prosjektet valgte jeg å forske på hvorvidt den elektriske punktutladningen i et tordenvær kunne påvirke melkens surhetsgrad. Dette forskningsspørsmålet ble hovedsakelig utledet grunnet et gammelt ordtak, «Tordenkaffe». Opprinnelsen for dette ordtaket var at man mente tordenværet ville surne melken. For å holde seg våken i tilfelle et lynnedslag, og samtidig drikke opp melken, hadde man melk i kaffen. Selv om ordtaket inspirerte forskningsspørsmålet, sees den gjorte forskningen på som høyst aktuell fordi det årlig kastes store mengder mat og drikke som blant annet skyldes forråtnelse. Hypotesen for forskningen var at tordenstormen ikke ville ha noen innvirkning på surhetsgraden i melken. Resoneringen bak dette var at jeg fant det lite trolig at den elektriske strømmen ville påvirke de forringende bakteriene i melken slik at forråtnelsesprosessen ville fremskyndes, eller at elektrisiteten alene ville spalte melkesukkeret og koagulere fettet i melken.

2017 - forskning

Andreas og medelever under forskningsperioden

 

Siden tordenvær er et ukontrollerbart naturfenomen ble to ulike lab-forsøk utgangspunktet for forskningen. Ved å benytte en Van der Graaff generator ble en gitt mengde lettmelk eksponert for et svakere elektrisk felt. Dette feltet skulle simulere det elektriske feltet mellom skyen og bakken i en tordenstorm. Videre ble det satt elektrolyse på en lik mengde lettmelk som ikke tidligere var blitt eksponert for det elektriske feltet. Hensikten med dette var å undersøke hvorvidt strøm alene kunne surne melken, og da gi en indikasjon på hvorvidt direkte elektriske punktutladninger kunne endre melkens surhet. Ved begge undersøkelsene ble det gjort målinger av melkens surhet før og etter forsøkene.

Ved den første forsøksmetoden omhandlende det genererte elektriske feltet viste verken de gjorte målingene, eller observasjoner noen antydning til at melken hadde surnet. Ved den andre forsøksmetoden omhandlende elektrolyse ble det derimot gjort interessante observasjoner angående melkens lukt og form. Målingene indikerte fortsatt ingen syrning.

Årsaken til de gjorte observasjonene ble ikke avklart, og jeg var også usikre på om et for unøyaktig måleapparat kunne stå ansvarlig for lite troverdige testresultater. Grunnet dette kunne det ikke gjøres noen direkte konklusjoner om hvorvidt tordenvær kan påvirke melk sin surhet.

Gjennomføringen av denne forsknings- og publikasjonsprosessen har både gitt kunnskaper om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et naturvitenskapelig prosjekt, samt gitt innsikt i strukturen i en vitenskapelig publikasjon.

Jeg blir så imponert over hva elever på 18 – 19 år kan få til! Vi forstår at dette er noe elevene har jobbet mye med. Lærer Ragnhild har vært en inspirator og veileder som med sin faglige tyngde og engasjement har løftet elevene inn i forskningen – imponerende. Jeg ønsker Andreas, Simon Magnus, Vilde og Jonas lykke til videre med utdanning og arbeidsliv! Jeg er stolt av dere alle!

Sees snart!

Categories: 2017 Education, Forskning, Gjesteblogg, Kuben yrkesarena, Prosjekter, teknologi, Teknologilinja | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.